eaa

Hehe, skikkelig OT ja! Ei baufil er ei metallsag (til å sage metall med altså... men den er jo lagd av metall også da! )

Jeg vil si ryper...

Lækkert ja! Blir bra fjellsjuk av å sjå slikt. Er jo ganske konge å stå der oppe og se solnedgangen. Føler liksom at dagen er vel brukt da! Vi har så smått begynt å tenke på "Svellnosbreen rundt" vi også, sannsyligvis på ski. Og egga på Lindbergstind er kvekere enn den gir inntrykk av nedenfra. Virkelig artig bortover der. Jeg gjorde som deg, og gikk for sikkerhets skyld bortom begge endepunktene, men jeg kom opp fra motsatt retning (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=8286). Men akkurat nå honker jeg rundt med et vridd kne, etter et heller ulekkert C-moment på truger i helga. Håper det retter seg snarlig, for man har jo planer for påsken må vite! Men jeg er redd det er noe leddbånd-greier... Godt å trøste seg med andres suksess da! Takker for en spennende rapport - og ser fram mot nye!

Gikk du opp helt alene også? Og var det Andrews du gikk? Hekter likeså godt på et virkelig godt minne fra de traktene jeg også.

Glem gaupe, de sporene er myyye større enn dette, med en diameter nær telefonens lengde. Dette er nok rødrev. Den sentrale store tredeputen er mye mindre hos rødreven enn hos fjelllreven, og er oftest litt mindre enn tåputene, og ligger (som også vist på bildet) bakenfor alle tåputene. Den typisk lille tredeputen på rødrev er meget klar i dette bildet. Hos fjellrev er denne tredeputen større, mer trekantet, og ligger mer framskutt i poteavtrykket, slik at den overlapper litt imellom de to bakre tåputene. Slike avtrykk vil jo variere med underlaget, dyrets tyngde, gangart, fart og fartsretning (rett fram/sving), og også om dyret går bratt opp eller ned. Så fasiter er umulig å gi. Men utfra ovenstående bilde, er det størrelsen og plasseringen av tredeputen, samt den innbyrdes plassering av tåputene som tilsier at dette er rødrev. På snø vil også rødreven sprike litt ekstra med tærne for å øke bæreflaten, og avtrykkene framstår da normalt litt rundere enn på fx sand eller bløt jord. Merk ellers at hos fjellrev er forpoten tydelig større enn bakfoten, mens rødrevens alle fire poter er mer jamnstore. I fin sporsnø vil man også kunne se at fjellrevfoten er mer pelskledt (bekranset/fylt av hår). Fjellreven er jo også uhyrlig sjelden, mens rødrev finnes overalt i den subalpine sonen. Så all sannsynlighet utfra utbredelse og antall tilsier også rødrev.

På artikkelens andre bilde står de på samme topp som Roger gjør her, altså på Trollsteinseggje S-2/2215: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=8111 Toppene er forøvrig nærmere beskrevet her, en annen tråd hvor man jo også krangler med Svein/essem da... https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9538

Mens vi ødelegger plombene ved å tygge på nøtta til "500fjell", tar vi én til: Hvor er vi her?

Rødrev.

Fra en maidag i fjor. Måtte dere få bedre vær enn dette! https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8628

Gjesp... Kan bare si likseså. Synd å si det, men sjelden å se noe positivt ladet fra deg. Blir liksom den samme kveruleringa mot alt og alle... Å? Hvor kaller jeg dem det? Jeg er ikke imot omtale av fjell (i motsetning til egodyrkelse)! Himmel, hvor tar du slikt fra? Produkter som inspirerer og ansporer til bruk av fjellet er bare av det gode. Men når selvskryt, selvtekt, eller grådighet som medfører unødige inngrep i fjellet tar overhånd, ja da tar jeg til motmæle. Gidder ikke mer av dette, du får finne deg noen andre å hakke på nå. Hvilket jeg vet du klarer. End of story.

Tilter? Tror ikke det gitt. Nå var det vel ikke hva jeg gjør og skriver som var temaet heller, men jeg argumenterer altså imot en del av dine holdninger og standpunkter her. Og det er neppe det samme som å tilte. Blir litt barnslig å komme med slike tomme tilsvar. Hold deg heller til saklige argumenter med litt innhold. Tar seg bedre ut det. Virker som du forsøker å framstå som storsinnet og tolerant ved å si det slik, men du sier jo samtidig at det hele bare er skryt og pr-kåthet. Jeg er bent fram uenig med deg, og det er ikke virkelighetsfjernt i det hele tatt. Den uenigheten må du tåle. Et standpunkt annerledes enn ditt er like gyldig som ditt eget. Å forsøke å sope det hele vekk med anklagelser som "tiltet" og "virkelighetsfjernt" tyder på at du ikke har mer substans å argumentere med. Eller kanskje du ikke ser det? Du, vi snakker kun om noen skarve turrapporter her. Hvorfor drar du fram ord som "tekster" og "verker"? Virker igjen som du litt overlegent vil spre et inntrykk av at dette er pompøst og selvskrytende. Jeg skjønner deg ikke - men ok, jeg vet hvor jeg har deg. Men jeg forbeholder meg fortsatt retten til å være uenig. Og folk som er uenige med deg er i sannhet ikke på vidda! Og hva er "en piller" forresten? Du har kanskje en å gi bort du..?

Nix. Det er nettopp det fjellet ikke handler om. Herregud da mann, hva slags verdinormer er du har? "Store penger... drømmesituasjon..." - my ass! Når store penger er inne i bildet handler det oftest om rasering av et felleseie og en naturarv. Min beveggrunn for å ferdes i fjellet er så definitivt ikke-kommersiell. Det handler om noe helt annet. Det er den urørte naturs sanne opplevelsesverdi det handler om. Om respekt for liv og landskap, uten grådig å skulle tvære alt ut i kapital, selvtekt og ødeleggelse. Det handler om ikke å forsøple/forsimple verdinormeringen av en uskjendet natur og et intakt økosystem, men om virkelig å se verdien av ekthet og opprinnelighet i fjellandskapet. For der inne kjennes det faktisk stort å bare kunne føle seg liten. En følelse de fleste vil ha godt av å oppleve, for å se livet i det sanne perspektiv, for å se egoet i riktig målestokk. Og slike verdier trenger hverken PR eller reklame. Synd du tolker det slik. Men jeg håper (og tror) at dette ikke er regelen for flertallet av andre forumbrukere. Å dele opplevelser med åndsbrødre slik det gjøres på FF klarer jeg ikke å se på som skryt. Kunne ikke falle meg inn engang. Jeg setter selv umåtelig pris på å lese andres turrapporter, slikt gir liv og nytteverdi til forumet, synes jeg. Det gir god info, oppdatering, inspirasjon og fellesfølelse. Kun positivt altså. Og jeg prøver derfor også å bidra litt selv. Hvis du presterer å tolke slikt som skryt, ja da bør du i særdeleshet slutte å referere til Jante-loven slik du pleier. Info er noe man frivillig søker. Vil du ikke ha det, så er det bare å velge det bort. Valget er ditt. Info og dokumentasjon er objektivt, og nyttig for den som mener å trenge det. Så hva har (også) dette med pr-kåthet og skryt å gjøre? "Tekstene mine"? Du snakker som om jeg prediker på vegne av en slags sekt eller noe, for nærmest å indoktrinere en flokk med naive og stupide etterdiltere, som ikke innser at de blir bedratt med kvalmende selvskryt og brautende egodyrkelse. Jeg forteller kun om en og annen fjelltur, om dens innhold og opplevelser, for de som gidder lese slikt. Punktum. Get it? Ta deg en tur ut nå. Lytt litt på fjellsøget - og kjenn hvor liten du egentlig er. Og glem penger og PR for en stakket stund, er du snill...

"Etter noen kilometer i dyp løssnø oppover breen var beina mine så sure at selv ikke pH-skalaen kan beskrive det. Det er rimelig frustrerende å synke gang på gang på gang på gang 20-50cm ned med trugene, det er hva man kaller skikkelig lårmat og jeg tror man blir sprek av sånt!" Ja, akkurat som om du ikke er sprek fra før! Men det er noen skikkelige formdrivere, sånne turer. Ei langøkt av dimensjoner, hvor pulsen ligger lovlig høyt i 5-6 timer i strekk. Er 2 fulle birkebeinere på draget det, og til sommers blir det gjerne 3 ganger så langvarig, og minst dobbelt så langt i distanse! For ikke å snakke om høydemeter... Ja det er i sannhet en sunn hobby vi har! Godt at det er mye snø! Vil verne breene litt imot en lang sommer det. Men pinadø, vær føre vár her. Du kan trigge et ras som brister 400m unna der du står, så i dårlig sikt og med djup snø har du liten kontroll på terrenget, og dermed mulige utløsende faktorer, og ikke minst rasbaner. Pr. statistikk er "bulls eye" for ras 38º helning, så i tillegg til prinsippet "følg rygg, vær trygg" kan det i et knipetak faktisk være en løsning å omgå overhengende farer ved å traversere enda brattere lende, simpelthen fordi det normalt ligger mye mindre snø der. Dette såfremt rutevalg samt is- og snøforhold ellers tillater det da. Ingen standardløsning eller anbefaling sjølsagt, men det kan være en nødløsning når det meste annet blir for rasfarlig. Og de digre overhengende toppskavlene er tunge, og kommer med fryktelig fart og dødelig tyngde. Man skal vel helst ikke passere under slike, eller innen rekkevidden for utløp og fallblokker. Men ser man dem ikke, så ser man dem ikke. Da tar man evt. en bevisst risiko, selv om man er helt uvitende om deres eksistens. For man vet jo at de likevel kan være oppi der et sted, men velger altså bevisst å gå videre fram åkke som... Det samme gjelder jo djupsnøbrattene. Det kavet ditt opp Porten kvalifiserer jo greit i den klassen. Moro - modig - eller overmodig? Så går det da gæli, har man kun seg sjøl å takke. Men uten noen form for risiko blir det jo ingen slike turer. Og det er jo litt det som gjør dette så fascinerende også da. Innrømmer jo at det har en viss sjarm, dette kikcet med ytterligere litt puls oppå "birken-pulsen" man har fra før Da blir den "YES!"-følelsen du fikk på Søre Illåbreatinden nærmest komplett. Ååå - da er det herlig! Da er det verdt strevet! Da er det verdt risikoen! Sier jeg lettsindig når jeg sitter her i sofaen, og alt har gått bra, atter en gang... Sier jeg som er gullmedlem av Luftambulansen (fint det, liggende 3m under snøen ) Sier jeg som aldri har vært i nærkontakt med noe ras. Sier jeg som ikke har mistet noen venner eller kjære i noe så meningsløst som et selvutløst snøras. Sier jeg som ikke har skredsøker. Sier jeg som vet at jeg kommer til å ta nye sjanser, men likevel gleder meg yr til neste tur... Paradoksalt? Joda, ser den. Men jeg klarer bare ikke la være. I fjellet føler jeg meg så i live - ihverfall uten ras, ihvertfall enn så lenge... Takker for spennede rapport - igjen! m/ puls og fjellhjerte - Snowman

Ha'kke peiling - men gratulerer m/ Olympus E-1! Og da er du jo medlem av en liten og eksklusiv gruppe bare der..!

Fy f... Nils! Du er "helt frak" som vi sier på Hedmarken - betyr noe sånt som unik, enestående, i overkant... Korrekt igjen, det vettu! Men min gåte fra s.7 still stands! https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3741&postdays=0&postorder=asc&start=167 Eh eh eh..!

Nå presterte jo jeg i forespørselen (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11330) å si søndag 3. mars, hvilket jo var ment å være 2. mars. Og da var det vel dårlig på vestlandet, og vi forsvant oppi skoddeheimen i Jotunheimen istedet (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=11390). Men, det kommer vel dager etter dette, og engang havner vi nok på vestsiden av kjølen, skal du se!

Hjelp! Jeg er så fjellsjuk... Men jeg har vakt i helga. Og det er meldt dårlig vær. Og det er så altfor stille på Fjellforum. Så jeg trenger litt trøst. Legger derfor ut en teaser fra sist sesong, og håper at flere av dere kan gjøre det samme! Jeg er altetende! Hva som helst, fra hvor som helst, fra når som helst - samma det, bare det er fjell! La dette bli en lang perletråd av gode minner og gyldne øyeblikk, en ren skjær fristelse til gjentakelse og inspirasjon. Som vi kan dukke inn i når dagene blir i overkant grå og pregløse, eller når humøret ligger furtende under sofaen sammen med hybelkaniner og gamle peanøtter, når hverdagskavet tar kvelertak, når du er blakk og lei, når kjerringa er sur (sikkert rettmessig), når bilen streiker, når mandlene er hovne, når snømåkingen eller oppussingen snart tar drepen på deg. Gå da bare hit - og så går alt igjen så meget bedre! Pleeeez??!! Her en god kameratflokk i solsida på Kniven i Smørstabbene en blank og himmelsk maidag i fjor. Sukk - eia var vi der...

Er bare positivt å oppleve en uværstur i ny og ne. Da vet man hva man kan risikere å stå opp imot, og utstyrer seg deretter. Dessuten er det jo tilfredsstillende å gjennomføre under sånne forhold også, vite at man rår med vinterfjellet. Gir trygghet i seg selv det, litt selvtillit faktisk, og man unngår å bli overrumplet og rådløs om man ufrivillig skulle havne i slike forhold en gang. Skal man ferdes også i vinterfjellet, så er det å takle uvær en naturlig del av pakka. Men det er jo litt spennende også da, man vet at man må unngå ras, fonnefall i tåka, bresprekker, forfrysninger, bruddskader v/ fall etc., og ikke minst må man navigere riktig... Og går man bare finværsturer sommerstid, ja da har man bare opplevd en brøkdel av hva fjellet kan være! Hørte forresten fra Turid og Arne at dere var i farta, idet de fortalte at dere hadde treftes nede på Strind Gard u/ overnattinga. Takker for fin rapport, alltid spennende å følge andres bravader!

Vel, smygende og smygende, fru Blom. Pålesset m/ ryggsekker, plaststøvler, bager og bæreposer er det ikke lett å smyge i de trange trappeoppgangene der! Beklager hvis vi vekket dere, men vi prøvde da å være så stille som mulig. Var det dere som kom etter oss inn Visdalen mot Stygghø også kanskje, vi forsto det nemlig slik at dere også mente gå dit på søndag? Men dere må ha snudd i første bratta et sted? Ihvertfall så vi ikke noe mere til de "etterfølgerne" den dagen...

Nei, det blir fort litt snapshotpreg og venstrehåndsarbeid under slike forhold. Bla. vegrer men seg for å skifte objektiv (selv om man kanskje burde), fordi kamerahuset gyver fullt av snø før man får sukk for seg. Og som du sier, man blir valhendt temmelig så tvert, og det kan deretter ta litt tid å bli varm igjen når stiv kuling hyler rundt øra på en stakker. Oops - falt visst ut et 6-tall der. Klipp og lim er skumle saker! Linken skulle være som følger: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286 Er nå også rettet i hovedteksten. Takk skal du ha, greit med en våken korrekturleser iblant!

Bra jobba dette Alexander, både psykisk og fysisk! Du valgte jo ikke akkurat minste motstands vei heller da. Keep up the good spirit - vi trenger noen turrapporter her inne nå...

Sesongåpning Vi både gledet og grudde oss. Endelig en mulighet for å starte 2k-sesongen, men etter en vinter i hi mistenkte vi at formen nok var heller skral. Men - come what may - vi må jo engang til pers igjen! Vi hadde egentlig tygd litt på en Møre-tur, Kyrkjetaket kanskje, men distansen, værmeldinga og kun én dag til disp. gjorde at vi droppet dette. Istedet hadde vi bestemt oss for Bakraste og Fremste Storgrovhø fra Ytterdalssetra, da Roger fant ut at det jo var åpent på Spiterstulen! Og siden vi flere ganger har snakket om de fine snøflankene i sørsida på Stygghø/2200, så ble valget enkelt. Målet var altså en skikjøretur, da med kopplamma Lars og Roger i føringen, og med en gammel bortovertraver som meg slengende etter. Kjentfolk Vi innkvarterete oss på et godt og varmt rom på Spiterstulen på lørdagskvelden, litt i overkant varmt for søvn egentlig. Men etter en pils og litt kartstudier tok vi kvelden, for å våkne til lyden av en rypestegg utenfor vinduet i gråningen neste morra . Opp kl. 7, og en time senere ruslet vi av gårdsplassen i -13ºC, og i stille halvt opplett vær. Idet vi går spotter vi to av ranglerne fra Tinderangling.no. Det er Arne og Turid som har tenkt seg en tur til Heillstuggupiggen, en sær liten topp som er nærmerte beskrevet nærmere her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9770 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9697 Etter en meget hyggelig liten prat , jogger jeg etter kopplamma som har tuslet ivegen innover Visdalen. Et blekt lite solstreif stryker et øyeblikk over østspissen på Stygghø, men snart gror det til med skyer nedpå toppene, og ikke lenge etter ryr de første snøkornene ut av frostlufta, men det er temmelig vindstille ennå... Inne i dalen en bit står et gult telt, men skiene står som teltplugger, og det er helt stilt, så der sover de nok fortsatt. Vi tar etterhvert opp i mota innunder foten av Stygghø, for å runde denne mot SV, og så gå til topps standardruta fra Bukkeholsbreen. På motsatt side av Visdalen ser vi Tinderanglerne som små maur på snøen, på veg inn den nå grå og halvdunkle Heillstuggudalen. Tungt ja! Vi tar så rett opp bratta like på nordsiden av Bukkeholsbekken, og går oppå hamrene langs bekkegjelet oppover, til vi omsider kan krysse mot venstre i et bratt snøheng over bekkejuvet, der dette svinger litt mer mot SV og de verste hamrene gir seg. Videre stiger det nå jamt innover mot Bukkeholsbreen. Det ligger 15 cm med fin tørr løssnø oppå snøsåla, så dette lover godt for nedkjøringen ! Vi jabber trottig på, helt til det flater ut et lite stykke mot selve sørflanken på Stygghø. Denne er 35-40º bratt, så vi trenger en 5-minutter før vi gyver løs på de 300 bratteste høydemetrene opp flanken. Her begynner det å blåse en del, noe skiftende retning, men hovedsaklig fra SV. Men vi aner innimellom solskiva gjennom skylaget, selv om snøbyger kommer og går. Bratta var tung . Jeg går først og tråkker spor, eller "medde" som det het på Hedmarken før dagens oppkjørte spor ble vanlig. Vi sikksakker oss opp et større sammenhengende snøfelt. Rasfaren vurderes til liten, ingen særlig skikting kjennes i snømassen, staven synker max 30 cm, og total snødjubde er vel i snitt ca. 70-80 cm, men sikkert med noen litt djupere partier over steinrøysa under. Omsider flater det atter litt ut, men sikten har nå avtatt mye, og alt vi ser er noen magre svarte steinra hist og pist gjennom snøvær og skodde. Gulrot Vinden drar også mer på, og kommer nå fra øst. Lars og Roger ymter frampå om å snu her. Roger er uvanlig sliten, men han hadde nok allerede litt sjukdom i kroppen vil jeg tippe, idet han ble dugelig forkjølet i dagene som fulgte. Men jeg argumenterer med ei fakta-gulrot om at kun 800m og 200hm lenger oppe i skodda venter dagens første varde; Stygghø/2200. Og kun nye 800 m vest for denne ligger Stygghø/2213, altså to 2k så gripende nær... Gulrota funket , og vi labbet så en ensformig marsj videre inn i gråa. Sjøl syntes jeg formen holdt bemerkelsesverdig bra, og følte meg ikke særlig sliten enda. Snart ante jeg et steinra ovenfor oss, som syntes å ligge på tvers av marsjretningen, og antok at dette var røyser liggende langs selve toppegga. Lenger til høyre syntes nå også litt av pynten på høyde 2180 lengst øst på toppegga. Antakelsen viste seg å stemme, og snart svartnet den digre varden på 2200 litt til høyre for oss. Vi pilte så dit, og dagens mål var egentlig nådd! Vinden dreide nå enda mer, og sto nå rett inn fra nord, dundret inn i stupveggen mot Tverrådalen, og rev så med fynd og klem tversover toppegga, der vi svettevåte sto og hutret ved varden . Vinden tiltok kraftig nå. Intet blivende sted med andre ord, så vi hastet bare videre vestover mot 2213. Nå blåste det stiv kuling, og det var godt å ha hetta over hue, og gode lune snøbriller (dessverre hadde Roger glemt sine). Her ble vi alle fort iskalde på henda, så jeg vurderte å dra på stormvotter, men orket ikke stoppe å grave dem opp av sekken. Et sted vagler vi over et avblåst steinra, og i en sideglidning med venstreskia på en sten, så faller fellen av skia mi. Det er kaldt, og fellelimet gyver fullt av snø, så jeg får ikke fellen til å sitte etter dette. Men det er nå kun 300m til toppen, så jeg tar fellen i hånda og klorer meg videre med feste kun på høyreskia. Over laveste bandet før toppen er det i overkant friskt, men brått gir vindkastene seg litt, og vi skimter en lysning mot sola igjen. Under oss mot vest aner vi flekkvis konturene av de NordAustre Bukkeholstindene, og den omdiskuterte PF10/2011 kandidaten nede på vestryggen på Stygghø (diskutert her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286). Noen bilder tas ved varden, før vi river fellene av skia og pakker snippesken, for så å skli ut i sørflanken mot nedkjøringen og det store hvite intet... Lysteppe Nedtur - i dobbel forstand. Alt forsvinner nå i et mjølkehvitt lysteppe . Det blir bare skrensende å føle og famle seg fram nedetter de mjuke flotte snøflatene. Nesten umulig å se bakken, og idet man stopper, fåes en fallende sær følelse som tidvis gjør at man faller på ræva, fordi kropp og syn ikke har referanser å justere balansen etter. Harmelig óg da, når man endelig i Jotunheimen har mjuksnø på nedturen, noe som ikke skjer så altfor ofte ! Det letter ikke før vi er halvveis nedatt i den bratteste delen av sørflanken, på anslagsvis 1850 moh. Lars ryker da ut som en rakett, og er snart nede på flatene mot breen igjen. Roger slipper seg ut i halvstore svinger, mens jeg tar det som vanlig noe mer med ro, og klorer meg med korte svinger i krik og krok nedatt - men moro lell! Derfra går alt radig. Vi suser utover det nå litt slakere lendet, og kaster oss til slutt utover fonnkantene på motsatt side av Bukkeholsbekken enn der vi gikk opp. Artig dette ! Snart krysser vi selve bekkeløpet i en djup bue ned mellom kantskavlene, og så gjenstår kun dalføret tilbake til Spiterstulen. Vi holder høyden litt oppunder sida i Stygghø, for å gli lengst mulig ut langs dalen, før vi følger Visas elveleie til gards. Ikke av de lengste turene dette, men en 7 timers tur og 1100hm føltes akkurat passe for et vinterblekt og utrent legeme. Men jeg vet jo det snart kommer verre utfordringer enn dette...

Sorry Sam, inte Fannaråken, inte!

Ok, vi rusler videre, og står nå på..?

Hehe, litt av en moroklump ja! Kunne liksom ikke dy meg, da sju... Også tenkte jeg at du denne gangen kunne få se utsikten på draget, uten å måtte pese deg videre fra Skoppflyi som i -97! Ante meg faktisk at noen ville kjenne igjen den perlemor/venticularis himmelen fra bildet du fant igjen (disse to bildene er tatt fra samme sted med 29 minutters mellomrom den 15.02.2004). Men når du kjente igjen Visbretind ( ) på Runes bilde fra St. Smørstabb, ja da var ikke ikke dette det verste da! Men joda, tatt fra 2064 tversover Smådalen, mot Glittertind som såvidt kan skimtes inne i snødrevet til høyre. (triks: redusér vinduet til lite bilde, så synes slike váge konturer bedre)