Vestmar

Det kommer an på hva som er bruksområdet: Tur, Bilnavigasjon, Trening (m /pulsklokke), Båtnavigasjon, en kompromissløsning?... Jeg får mitt behov dekket av en Garmin Vista C, litt dyr (3800 på Malfix i Oslo). Liten og lett, men samtidig nok minne til at jeg kan bruke den med topokart for fjellheimen eller bilnavigasjon på østlandet. Battrikapasiteten er ok: varer ca 4 dager ved bruk på fjelltur.

Bruker svettetrøye med tynn fleece under gortexjakka. Det tørker raskt, så jeg har veldig skjelden problem med å være fuktig, selv om jeg svetter mye. På beina har jeg superunderbukse, gortexbukse og gamasjer. Under -10°C bytter jeg superunderbuksa med en ullunderbukse. På henda har jeg normalt tynne windstopperhansker, vindvotter under ca -10°C. På hodet veksler jeg mellom pannebånd, headover, lue og vindlue avhengig av hvor varm jeg føler meg. Har alltid med dunjakke (comfortplagg) i sekken og drar på meg under pauser. Den er også fin som ekstra foring i soveposen hvis det skulle bli ekstra kaldt nattestid. I sekken har jeg også en tynnfleecegenser til, tykke votter og ekstra sokkeskift.

Ifølge DNT's kvistekart så er det merket i påska. http://www.turistforeningen.no/files/DNT/publikasjoner/kvistekart/DNT_kvistekart_2005.pdf

Jeg bruker Haglöfs Mountain Gaiters. Har stålvire under skoa og vanntett glidelås i front. Stropp med borrelås for stramming over skoa, samt krok på glidelåsen. Enkle å få av og på. Holdbarheten er bra.

Opplever at der jeg kommer fra har Statens Kartverk en forkvaklet navnekonsulent som konsekvent mener vi sier tjørn når dialekta er tjenn og vatn når folk sier vann. -svåna når det heter svå (sva). Er inkonsekvent på om det skal være bestemt form eller ikke, f.eks Løyte står som Løytet på kartet. Andre graverende feil er Veslefjell står som Vestlifjell på kartet. Tormoddalen sies Tørmodalen (fordi navnet Tormod uttales sånn), Melkåsen heiter Mjælkåsen og Ekornøya uttales me Ikønnøya - men då vi' vel ingen utenfrå skjønne å stedsnavna betyr? En positiv ting Torskefjell har blitt rettet til det korrekte Toskefjell.

Breheimen er også et tildels bortglemt område. Har fått ett ufortjent rykte om at det er bare for folk med hår på brystet og is i blikket. Mulig det kommer av navnet? Fantastiske Sota Seter er absolutt verd ett besøk. På en langhelg er det fint å gå fra Sota Seter til Nørstedalsseter om Arentzbu til Strongdalshytta og tilbake til Sota Seter. Gjerne kombinere det med en topptur på Tverrådalskyrkja og nyte den flotte utsikten over Jostedalsbreen, Tafjordfjella, Hurrungane og resten av Jotunheimen.

Saltfjellet kan absolutt anbefales. Serlig for de som er lei alt tjas og mas i Jotunheimen. Lite folk og sommerstid er det lyst døgnet rundt. Det er ikke nødvendig å jage avgårde for å få sengeplasser. De få meneskene man treffer er skikkelig hyggelige og tar seg alltid tid til en prat. Saltfjellet er ikke bare høyfjellsletta som E6'en går over, men veldig variert. Det er faktisk Norges mest varierte Nasjonalpark: Svartisen som ligger nesten ned til fjorden og er Norges nest største isbre, Helgelandsbukken som har en av Norges flotteste utsikter, Tåkeheimen hvor en kan nyte solnedgangen fra Norges fineste utedass hvis en er heldig med været,. Mye kalkgrunn gir gode forheld for mange skjeldene og spennende planter, Kalksteinsgrotter og mye mer. Eneste ulempe er at hyttene er ubetjente, så man må slepe med seg mat. Kan anbefale en flott rundtur sommerstid: Parkering på Bjøllånes/Storvollen, deretter opp Tespdalen til over til Bjållådalen og overnatting på Krokkistua. Så videre forbi Saltfjellsua til Bjøllåvasstua. Neste etappe går til Beiarstua. Derfra kan man haike oppover Beiardalen så langt man kommer og gå videre over til Blakkådalshytta. Alternativt er å gå opp Beiardalen og overnatte på Nevernes før man går over til Blakkådalshytta. Deretter gå utenom merkede stier til Nordre Stormdalen. Deretter tilbake til Bjøllånes.

Har vært ute å testet batterikapasiteten på min Garmin Etrex Vista C. Temperaturer fra -20°C til -5°C. Ved bruk ca 8 til 9 t pr dag for logging av spor, skjekking av kompasskurser og kikking på sporloggen etterpå holder den i 4 døgn før nye batterier (2xAA) måtte til. Man trenger ikke å bruke bakgrunnslyset i fullt dagslys. Kuleste dippedutt jeg noen gang har hatt med meg på tur.

Jeg har skaffet meg en Garmin eTrex Vista C. Liten og lett. Veldig fin på fotturer. Har lagringsplass til ett 20-talls N50 kart. Det holder lenge hvis du ikke skal gå Norge på langs. Den er også vanntett. I åpent terreng har jeg nøyaktighet på normalt 3-5 m. Vet ikke om det er nøyaktig nok til ditt bruk, men ved kombinasjon med innlastede kart er det mer nøyaktig enn kart og kompass. Veldig gøy å få plottet ruter, løypeprofiler, lese av avstander og hastigheter. Skal du bruke den til bilnavigasjon er det fordel å koble den til en bærbar PC. Da får du stemmestyring og "uendelig" lagringskapasitet for kart, sammtidig drar GPS'en strøm fra PC'en og du sparer batterier.

Jeg har en Tyin Vinter som er testet ned til 20°C. Det gikk helt greit for meg å ligge kun i lue, t-sjorte og underbukse. Det er veldig individuelt hva man føler er komfortabelt, derfor er det vansklig å si hva du vil oppleve. Det er fordel å ha noe ullundertøy liggende lett tilgjengelig i soveposen, slik at man kan dra på seg ekstra hvis det skulle bli for kaldt. Det hjelper mye medd ett godt tykt liggeunderlag, og unngå selvopplåsende greier i kulda.

Jeg sier at GoreTex er en sterk merkevare. Det er mange klesprodusenter som velger dem av den grunn, ikke fordi det nødvendigvis er det beste stoffet for den bruken folk flest har. Her i Norge er antaglig Dermizax mer passende i forhold til vårt klima. Derfor mener jeg at man må vurdere sitt behov og kanskje gå mer i dybden for å finne det som passer en best, siden det er et hav av muligheter.

Membraner virker også vinterstid, men problemet med GoreTex er at under ca -5°C blir den ganske tett og hvis du da svetter mye dannes det ett islag på innsiden. Poenget er da å justere med annet tøy under, slik at man ikke blir svatt med den aktiviteten man bedriver. En annen ting er at Dermizax'en har bedre egenskaper ved kulde og ved sølete forhold. Den tåler også bedre å vaskes med vanlige vaskepulver (som inneholder zeolitter). Grunnen til det er at Dermizaxen er tøyelig og partikler/is som tetter porene vil lettere løsne og falle ut igjen. GoreTex'en er stiv og ting som tetter porene må derfor "brekkes" løs. Det er mange andre membraner på markedet med varierende egenskaper som: HellyTech, TriplePoint, Durepel, Aquaguard, Celtech, Hytrel, Aquatech og mange fler. Ikke glem: Ut fra hvor mange som bruker hvilken membran, så er det jo lett å se hvilket merke som er best på merkevarebygging.

Er tilbake etter en utrolig tur i det indre av Afrika. Vi var 12 personer fra 30 til nærmere 60 år. Turen startet med bortkommet bagasje. Vi savnet 2/3 av bagasjen etter landing på Entebbe flyplass. Jeg hadde sett en god del ligge i hauger på flyplassen i Nairobi, så vi hadde håp om at neste fly kunne ta det med. Vi slo ihjel tiden med litt sjopping i Kampala. Mye liv og røre og trafikkkaos uten like. Over 90 % av bilene var Toyota! All bagasjen dukket opp med neste fly. Fikk en skrekkopplevelse av en taxitur til Vest-Uganda. Den tok ca 7 timer og gikk i 100 - 140 km/t uansett vegdekke, regn og annen trafikk. Det vil si alt hva den stakkars HiAce'en klarte å dra. Folk gikk og syklet langs vegene overalt. 50 i fartsgrense betød bare at man tuter ekstra... Vi var et par dager i Mitandi underkant av 1 t kjøring sør for Fort Portal hvor jeg og de fleste andre i turfølget har fadderbarn. Deilig med litt akklimatisering og vende seg til det afrikanske tempoet. Fadderbarna imponerte stort med oppvisning og sang. Det ble det sterkeste inntrykket på hele turen. Dette er nordsiden av Rwenzori-fjellene, så man kan egentlig starte å gå herfra om man har tid til det. Vi kjørte 1 t sørover til Kasese og overnattet på Hotel Margherita. Kasese er en skikkelig vill-vest by med masse liv og røre. Bare 10 av oss skulle på toppturen. Morgenen etter kjørte vi taxi til Ibanda. Fulgte samme opplegget som Hvitserk og snilen beskrev: Ibanda 1600 m - Nyabitaba hut 2600 m (overnatting) - John Matte hut 3400 m(overnatting) - Bujuku hut 4000 m(2 overnattinger, akklimatiseringstur til 4300 m) - Elena hut 4600 m(overnatting) - Margherita peak 5109 m - Elena Hut - Kitandara Hut 4000 m(overnatting) - Guy Yeoman hut 3450 m(overnatting) - Nyabitaba Hut - Ibanda. Når man kom over bambusbeltet ble vegitasjonen ubeskrivelig merkelig og spennende. Mest fasinerende var lyng som ble digre som trær og masse flotte blomster. Første dag startet vi litt sent, så vi gikk veldig hardt opp de 1000 høydemetrene. Så spor etter fjellelefanter i stien. Selv om dagsetappene videre var korte brukte vi stort sett hele dagene på veg oppover. Elena hut var veldig trang, men stemningen ar veldig høy kvelden før toppdagen. Frem til da hadde vi greit vær, selv om det kom noen skurer om natten. Etter å ha sovet en stund våknet jeg med dundrende hodepine og var redd jeg ikke skulle klare høyden. Utpå natta kom det tåke og vi hadde stort sett 20 m sikt hele toppdagen. Kjipt, men sånn kan det være. Jeg kom ihvertfall opp på 5109 moh og er fornøyd med meg selv. Nedover var det mye lettere å gå. Tåka lå på 4200 - 4300 moh hele dagen etter. Det ble etterhvert mye gjørme og hopping fra "tussock" til "tussock". Når vi nærmet oss Guy Yeoman hut ble terrenget og vegetasjonen mer variert og spennende igjen. Siste dag begynte toppformen å komme. I fint vær konkurerte vi med bærererne om å komme først ned, samtidig som jeg prøvde å få øye på bra motiver. Kjempeopplevelse. Vi overnattet på Hotel Margherita igjen. Noen av oss testet nattelivet i Kasese. Det var også en opplevelse å ta med seg, men det lønner seg å være litt forsiktig. Deretter hadde safari i Queen Elisabeth National Park og to overnattinger på Mweya Safari Lodge. Var på to kveldssafarier, en morgensafari og en elvesafari. Masse ville dyr å se. Fikk sett løver på under 5 m hold, masse elefanter, uganda kobs (antiloper) i tusentall, vannbukker, bøffler, flodhester, krokodiller, bushbucks, giant forest hogs, mangooser, vortesvin og masse forskjellige fugler. Denne nasjonalparken har flest forskjellige fuglearter i verden. Mest spennende var å se en elefantfamilie på 7 spise opp ett helt tre. Hannen var kjempediger og det var to bittesmå lissomtøffe dumboer. Så ble det en lang kjøretur på 8 timer til Kampala igjen. Denne gangen hadde vi en litt mer forsiktig taxisjåfør, så vi slapp å sitte med hjertet i halsen hele tiden. Dagen etter raftet vi i Nilen fra Jinja. Brukte Adrift slik som snilen beskrev Hvitserk hadde gjort. Så ikke noe til de tvilsomme new zealenderene som snilen hadde problemer med. Opplegget virket tvert imot veldig profft med sikringsflåte og tre elvekajakker som plukket oss opp når vi hadde problemer. På siste og værste stryket fikk hver og en velge om man ville ta en pysetur eller teste "the hard place"... Jeg følte meg nesten som en druknet katt etter den turen. Siste dag ble det tid til litt sjopping på markedet i Kampala. Mitt inntrykk er at Uganda er lite turisifisert og folkene er vennlige og hjelpsomme selv om det kan være vanskelig å få dem til å forstå med en gang. Man må bare finne seg i at tempoet er Afrikansk og at det tar endel ekstra tid å ordne ting.

Idag drar vi til Uganda med å bestige Mt Margerita (5109 moh) i Rwenzori som det største målet. Er en glad gjeng med mye tur-/topperfaring fra Norge. Alle har ikke vært like kjent med hverandre, så vi hadde en oppvarmingstur med telting i Østmarka for å trene litt på taulag og se hvodan vi fungerer sammen. Det gikk bra. Har pakket å strevd for å prøve å komme under vektgrensene til flyet, men det er ikke enkelt, siden jeg har satset på å ta med litt Loganbrød og Real Turmat. Må ha med telt, breutstyr og vintertøy også. Ser ut til at jeg må betale litt overvekt. Mt Margerita er Afrika's 3 høyeste fjell og ligger i flåtte Rwnzori nasjonalpark (http://www.visituganda.com/go/parks/rwenzori.htm). Jeg lyst på toppen, men det viktigste er egentlig å se om jeg tåler høyden. Hvis det går bra kan jeg godt tenke meg å prøve fler store topper. Turen skal være mer en bare fjelltur, vi skal også besøke fadderbarne våre i Mitandi og på safari i Queen Elizabeth National Park. Tilsutt blir det kanskje tid til rafting i Nilen. Vi får se. Gleder meg!

Utsiktstopper Jeg liker topper med flott utsikt. Turen til og fra er jo også viktig. Forventningen på vei opp, nytelsen på toppen, ettertenksomheten på vei ned og den gode følelsen på kvelden. Det være seg fra Tindstind på 468 moh i Lofoten til Mugna 2159 og pf ca 25 i Jotunheimen. Hvis alt går som planlagt blir jeg å finne på Mt. Margerita 5109 moh 25.01 for å sjekke utsikten over regnskogen i Kongo. Det blir føste gang jeg er over 2469 moh.

Bergans har lange bukser på noen modeller. Norrøna har jeg ikke sett med korte/lange utgaver, men de varier ofte en god del i lengde og det kan lønne seg å sjekke i butikken.

Lite erfaring med telemark annet enn forsøk under nedfarter på fjellturer. Ønsket egentlig å ha noe annet vanntett enn GoreTex, siden dette stoffet ikke er det beste ved temperaturer under -5°C. Jeg har så lange bein at jeg må ta være fornøyd når jeg finner noe som passer. Har skaffet meg en Haglöfs Core Bib som jeg bruker på skiturer. Fungerer greit for meg og har egenskaper som forventet av GoreTex. Det jeg liker med designet på denne buksa er at jeg slipper å kneppe opp selene for å løsne rompestykket. Det vil si at det er enkelt å gå på do utendørs uten å kle av seg på overkroppen.

Det er vanskelig på forhånd å si hvor den vakreste fjellturen er, for det avhenger av så mye; vær og vind, dagsform og humør, turkamerater, etc. Når jeg ser til bake har det blitt veldig mange flotteste turer: Spontantur til Tåkeheimen og Helgelandsbukken under skikkelig hetebølge i Nord-Norge, Ukestur i Tafjordfjella med sol og kortbukse hver dag, Skitur i Pinsen med basecamp på Krossbu - sol og ni 2000 m topper, Lavvotur til Snøhetta 1. Mai, Dagstur til Veslefjell i Drangedal hvor en 1/2 t ekstra ga 1 kg kantareller, Skitur på Hardangerjøkulen i knall vårvær, Januarskitur i Nordmarka fra Styken og hjem, mm.

Gikk på ski fra Valdresflya for nesten uker siden. Det var greit på flya og veldig bra forhold på Raslet.

Skal være ute mer enn en uke, så vanlig brød går ikke.

Dette er en oppskrift jeg har fått og fått mulighet til å smakte på. Har ikke hatt den med på tur selv. Smaken er bra. Er det andre som har gode oppskrifter på andre ekspedisjonsbrød/"ADHD-kaker". Har samboer med nøttealergi, så det kunne vært griet å høre om noen hadde erfaringer med oppskrifter uten nøtter. TØRT 1,25 kg grov sammalt hvete 0,5 kg fin sammalt hvete 0,5 kg semulegryn 0,25 kg rugmjøl 2 ts salt 250 g hakkede tørkede aprikoser eller rosiner el. lignende 250 g hakkede hasselnøttkjerner 250 g kokosmasse VÅTT 300 g smeltet smør 200 g sirup/honning 250 g sukker 1 liter helmelk Alt det tørre blandes for seg. Alt det våte blandes for seg. Det våte varmes opp (kun lunkent!). Bland tørt/vått. Deigen må eltes godt da den er meget seig. Del deigen i to og kjevl ned til 2 cm tykkelse. Stek i langpanne 1 ca 1 time på 180 C. Fordel å lage rutemønster på deigen før steking. Oppskriften gir totalt 15000 kcal. Brødet er holdbart i 2 måneder i romtemperatur.

Som oppvarming og bli-kjent tur til en litt større utenlandstur/ekspedisjon i Januar var vi en gjeng nyskjerringe mennesker fra ca 30 til ca 60 års alder som la ut på tur i Østmarka i helga. Sekkene ble skikkelig tunge, men vi var heldige med været og hadde strålende sol hele tiden. Gikk fra Ellingsrud over Puttjern, Kroktjern og til den fine telplassen på østsiden av Hauktjern. Trolsk lav Novembersol ga spennende lysforhold. Det ble en opplevelse ettersom vi også traff lederen for Østmarkas Venner ved søndre Puttjern. Fikk mye interessant informasjon før vi gikk videre. Vel fremme gikk vi bort til Østlandets beste klatrefelt og øvde oss på litt klyving/enkel klatring og rappelering. Når det begynte å mørkne i 5-tiden gikk vi tilbake til teltplassen og slo opp teltene. Fikk også fyrt opp ett godt varmende bål. Hadde med oss ekpedisjonsmat (Real Turmat, Bixit, ADHD-kake, Rett i koppen, etc) for å få den rette stemningen. Etterhvert ble det historier og turprat. Det endte med at de fleste av oss droppet teltene og lå rundt bålet under åpen himmel. Vakker stjernehimmel, bare forstyrret av diverse fly som kom seilende ganske lavt over oss og så ut som Star Wars romskip i mørket. En munter gjeng labbet tilbake til byen dagen etter. Kommer tilbake til ekspedisjonen utpå nyåret. Nå føler jeg meg skikkelig motivert.

Normalt gir vulkanutbrudd nekjøling pga de store støvskyene de sender ut som reflekterer sollyset ut i verdensommet igjen. Det var store utbrutt på begynnelsen av 90 tallet som førte til at den norlige halvkule ble nesten 0,5 °C kanldere i snitt og mye nedbør. - Reddet kanskje Lillehammer-OL?

Var på Beitostølen i helga og fikk med oss en utrolig toppskitur. Lørdag (30.10) morgen var det litt tåkete og lett snødrev, men vi kjørte opp til Valdresflya, siden Morten og Julia hadde rapportert om godt skiføre forrige helg. Der oppe var tåka enda tettere og diverse verdensmestere sveiv rundt på en 4 km oppkjørt løype ved vandrehjemmet. Det hindret ikke oss, så vi tok ut kompasskurs mot Steindalen og trasket i vei. Det hadde kommet mer snø siden forrige helg, så skisporene til Morten og Julia var vanskelig å se. Jeg gikk først og brøytet løype, men jeg hadde en lei høyredreining som måtte korrigeres med kompasset stadig vekk. Da vi kom opp i Steindalen forlot vi tåka og det ble skyfri himmel! Raslet hadde vi helt for oss selv og vi kunne se på tåka som gjerne ville høyere for å omfavne oss også, men den stoppet på ca 1700 moh. Skuføret var det beste blåswixføret man kan tenke seg. Etter å ha spist lunsj var det ikke tvil om at vi skulle prøve noen topper, så Rasletind og Mugna måtte til pers. Fra toppene kunne vi skue utover det østlandske tåkehav som strakk seg så langt det var mulig å se. Utsikten fra Mugna innover i Jotunheimen er utrolig flott. Det gikk fort nedover og vi rakk akkurat ned til bilen før det begynte å mørkne.

Når det gjelder fjellsko og jaktstøvler med goretex membran har jeg god erfaring med å smøre skinnet med beeswax med gjevne mellomrom. Det holder skinnet mykt samtidig som det ikke tetter porene til goretexen. Mye av problemene med gortexmembraner i sko er at ikke alle produsenter ser ut til å vite hvordan membranen skal plasseres i skoene slik at den ikke blir revet i stykker av hard bruk. Har kommet frem til at Alfa har en lest som passer mine føtter godt samtidig som de syr membranen bra. Det var en periode de brukte dårlig tråd når de sydde læret, slik at sømmene gikk uforholdsmessig fort. Selv med revnede sømmer i læret har disse skoene hold seg vanntette (har de fortsatt til "nødbruk").