gk

Ville sjekket litt ut om Kjukkelen viss jeg var dere. Litt lengre å gå men definitivt verdt det.

Lakatjønna i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Kjør til Vera i Verdal og gå inn fra Samfunnshuset. Flott fisk.

Var i Innerdalen sist helg. Selve dalen er snøfri, men fra ca 700 m.o.h lå det snø. Tipper det er litt tidlig for trekanten uten ski.

var i Innerdalen sist helg. Lite snø og flott natur. Anbefales

Planlegger tur opp på Snøhetta 17 mai. Er det noen som vet om veien inn til Snøheim er åpen? Og hvordan er føreforholdene opp mot toppen?

Har nå bruk skia nok for i år og har planer for en fottur 1-mai helga. Noen som har gode forslag på turer i områder der snøen har forsvunnet? Stedet bør ligge i Midt-Norge. Innerdalen er vurdert men det ligger kanskje snø der enda?

Dersom dere kjører bil og ikke er avhengig av å gå fra Tomasvatn har jeg et par alternativ: 1. Gå opp fra Simskaret til Måskardvatnet for neste dag å gå opp på Kvigtinden som er Børgefjells høyeste topp. 2. Gå fra Fiplingdalen og opp til Golvertinden som er blant Børgefjells flotteste topper. Anbefaler å bruke så lang tid som mulig på turene. Golvertinden har jeg ikke vært på men Kvigtinden krever minst 3 dager dersom været klaffer og du ikke skal stresse. God tur.

Hei. Jeg planlegger en tur opp til Mount Kenya i løpet av høsten. Etter fjellturen planlegges det en tur på safari. Har tenkt å kjøpe turen av et lokalt firma (Mount Kenya Expedition/ http://www.mountkenyaexpeditions.com/ ). Er det noen som har prøvd denne typen firma?, er de til å stole på eller risikerer man å stå på flyplassen i Nairobi uten penger og uten guide?. Turen havner på ca 15.000 pr pers (+fly), greit å kunne stole på guiden da.

Slutt for all del ikke å ta med hunden på tur. Tvert om - gå tur så ofte som mulig. Jeg har selv en hund på 10 år og var i sommer 25 dager (nesten i strekk) på tur med hunden. Selvagt blir hunden sliten, men det har den ikke vondt av. Mitt tips er å gå tur så ofte som bare mulig. Men ta ikke alt for lange turer, særlig hvis hunden er i dårlig form. Sjansen for at hunden skader seg øker nok når hunden blir eldre, men er den godt trent reduseres risikoen betraktelig. En godt trent hund vil også leve lengre.

Hvor mange pixler bildet skal være avhenger av hvor stort du vil ha det på nettsiden. Dette vil også avhenge av oppløsning på din dataskjerm. Selv legger jeg ofte ut bilder som er ca 850 pixler i bredden. Dette dekker store deler av de fleste skjermene og er nok til at du får sett bildet på en god måte. Å legge ut bilder på f.eks 2000x1000 pixler har ingenting for seg, skjermene viser ikke så mange pixler og du får dermed ikke vist dem. Filene blir bare unødig store. Det som skjer når du komprimerer bildene med f.eks 60 eller 6 er at du slår sammen pixler. JPEG formatet fungerer på den måten at hver gang du åpner bildet i et redigeringsprogram og lagrer det vil bildet bli komprimert. Komprimering innebærer at pixler med like farvenyanser blir slått sammen, noe som igjen sparer plass. Dette innebærer også at jpeg-bilder vil tape kvalitet dersom de ofte blir brukt/redigert. Kvalitetstapet vil du i første rekke finne i partier med like farver, f.eks en blå himmel. Du kan her se at bildet blir kornete. De fleste bildebyrå ønsker filene som TIFF-filer. Her skjer det ingen slik automatisk komprimering. Skal du vise bildene på web sider bør de også være i sRGB, dersom de er i RGB vil de virke blasse i farvene. sRGB kan du stille inn på kameraet, alternativt konvertere i bildebehandlingsprogrammet. Satser du på å benytte bildene i blader o.lign bør du ta bildene i RGB. Selv tar jeg alle bilder i RGB og konverterer de som skal på nett til sRGB. Motsatt vei går ikke å konvertere.

De fleste bilder som benyttes i blader, bøker osv er en tur innom photoshop (trolig samtlige). Autofix er normalt ikke å anbefale - Gå inn i detaljene. De viktigste å lære seg er kurver, levels, unsharp mask og bekjæring. Da dekker du behovet for 80 % av bildene. OBS! dersom bildene skal benyttes i blader etc så ønsker de fleste redaksjoner bilder som ikke er oppskarpet. (avisene gir nok blaffen, der er ikke trykken god nok til at du ser forskjell). Lykke til med nytt kamera og photoshop.

Vil tro at de ble foret med mer en bare spekket. De fikk nok også en del selkjøtt. Kun spekk høres kraftig ut, selv for en polarhund.

Bruker selv en Optimus Explorer og foretrekker å bruke bensin til fyring og rødsprit til forvarming. Største fordelen med bensin er at du slipper soting med påfølgende rengjøring. Har hatt ett uhell og det skyldtes egen tåpenhet og kanskje det at jeg var svært sliten. Jeg hadde startet forvarmingen da jeg oppdaget at jeg hadde glemt å koble bensinslangen til pumpa/flaska. I det jeg skal presse slangen på plass skjer det ett eller annet som gjør at det spruter bensin ut av ventilen på pumpa og på primusen som jeg var i ferd med å forvarme. Resultat: myggnettingen på teltet brant opp. Det fattet også fyr i buksa som jeg hadde på meg, men det ble raskt slukket uten skader på meg eller buksa. Bikkja som lå inne i teltet var heller ikke fornøyd med tingenes tilstand. En liten opplevelse i forhold til kullos: For noen år siden var jeg en uke i Børgefjell i slutten av februar. Temperaturen lå på 25-30 kuldegrader og det ble fyrt jevnt i teltet så lenge vi var våkne. En kveld skulle jeg tenne et stearinlys, men ikke snakk om det tok fyr, også fyrstikkene sluknet raskt. Det tok noen sekunder før tanken slo meg - oksygensvikt. Opp med lufting og teltdør og inn med frisk luft. Mitt tips er derfor å ha et stearinlys stående å brenne hvis du er i tvil om luftingen er god nok. Dette kan gi deg et varsel. (Som vanlig hadde vi kastet snø på stormmattene, men i løpet av uka hadde denne pakket seg og det kom lite luft gjennom sprekker o.lign. Lufteåpningene i teltet var ikke åpne nok.)

Tror det trengs litt oppklaring om hvilke ørner vi har: Fiskeørn, denne er plassert i en egen gruppe og ikke sammen med de andre. Den lever hovedsakelig av fisk, har aldri hørt at den har tatt noe pattedyr. Havørn, denne lever av åtsler, fisk, en del fugl (spesielt andefugl) og pattedyr opp til hares størrelse. Kongeørn, dette er jegeren blant ørnene. Den lever av fugl og pattedyr, bla.a reinskalv, ser ikke bort fra at den kan angripe små voksne dyr eller voksne dyr som er svekket. I Lierne i Nord-Trøndelag ble det også observert at den tok en bjørneunge. Det må imidlertid sies at dette var en svært liten unge. Binne var blitt presset ut av hiet tidligere enn normalt (tror det kom vann i hiet). Avstanden mellom ungen og binna var for stor til at binna kunne hjelpe ungen.

Det foreligger ikke sikker dokumentasjon av at havørn har tatt lam i Norge. Jeg skal ikke påstå at det ikke kan skje, men siden det ikke foreligger en eneste sikker dokumentasjon så har jeg nok sterke tvil til at det er vanlig. En annen sak er at havørn er en åtseleter som raskt finner døde dyr som enten er tatt av andre rovdyr eller død av andre grunner. Kongeørn er derimot en bedre jeger og kan fint drepe et lam.

Har selv 350D som er en forløper til 450D og en 40D. I valget mellom 40D og 450D ville jeg ikke vært i tvil. 40D er et klart bedre kamera, ikke minst til turbruk. Det er noe tyngre, men du får et mer solid kamera som har ett tettere hus, dette er en stor fordel på tur. Selv ser jeg at 350D kun blir liggende i fotosekken/bilen som reservekamera. Legger ved et par tester: http://www.akam.no/artikler/canon_eos_450d/52202 http://www.akam.no/artikler/akam_tester_canon_eos_40d/43004 For øvrig er Canon er på vei ut med nytt kamera, 50D: http://www.digit.no/wip4/canon_oppgraderer_eos_40d_eos_50d/d.epl?id=155141 De sier selv at dette ikke er en konkurrent til 40D og at salget av 40D vil fortsette som før. Min tipp er at man vil oppleve en prisreduksjon på 40D etter at 50D slippes på markedet. Det vil si snart. Foretrekker selv Canon objektiv, men med budsjett på inntil 10.000,- (inkl. kamera) ville jeg trolig satset på Sigma. Av annet som er kjekt å ha kan jeg anbefale et gradert gråfilter hvis du satser på landskapsfoto. Gradert gråfilter er mørkt i overkant av filteret. Dette kan hindre at du brenner ut himmelen.

Har sjekket fiskekortet og nettstedet Inatur. Finner ikke at det står noe om at fiske ikke er tillatt i denne perioden. I og med at det ikke står på fiskekortet forventer jeg at det er helt greit å fiske.

I september/oktober må du forvente litt av hvert i Børgefjell. Viktig å sjekke værmeldingen. Normalt må det forventes noen frostnetter og litt snø i høyden.

Noen tips: - Tørr ved. - Sørge for trekk ved at det er åpning under duken. - Sørge for trekk ved å bygge opp bålet. Dette kan f.eks gjøres ved å bruke noen steiner slik at bålet kommer opp fra bakken. - Plassering av lavvoen. Setter du opp lavoen i en grop i terrenget så vil det bli røykfullt. Plasser den litt mer åpent. - Sørg for at du får skikkelig fyr slik at det ikke bare ligger og ulmer. Det er en fordel med en skikkelig glodunge i bunnen av bålet. Var vel det jeg kom på i farta. Lykke til med neste tur.

Støtter Lompa fullt ut. Jeg mener ikke at man hverken skal henge ut noen særgruppe eller andre. Men man må se på hvilken forstyrrelseseffekt den aktuelle aktiviteten har. Etter hva jeg har forstått var det også forslag om å legge om vanlig turløyper som berørte sårbare områder. Å rette debatten kun opp mot kiterne blir jo da feil. Verneområdene dette handler om er opprettet bl.a for å ta vare på villreinen som Norge har et særskilt ansvar for. Debatten handler jo om vi i disse verneområdene faktisk skal innrette vår bruk slik at formålet med vernet opprettholdes. For villreinen har vi et særskilt internasjonalt ansvar. Det snakkes en del om at forvaltningen ikke vil gå i dialog. Et par spm i den forbindelse har kiterne spurt om å få et møte med forvaltningen og blitt avvist? Etter hva jeg har forstått så er det en forvaltningsplan som har vært ute på høring. Dette vil si at hvem som helst har mulighet til å gi innspill på planen. Dette er også en form for dialog, selv om den skjer skriftlig.

Villreinen er presset fra alle kanter, områdene er oppsplittet, randområdene bygges ut og kommunene gir blaffen. Synes fylkesmannen her oppfører seg vettugt. Å legge om stier fra sårbare områder til områder som tåler presset må da være fornuftig. Vi er da glade i naturen og villreinen? Hvorfor tålerer vi ikke da at det tas hensyn til den gjennom å legge om stier eller forby kiting og annen aktivitet i ekstra sårbare områder/tidspunkter. Med dagens utvikling med klimaendring og nedbygging er det et spm om hvordan villreinen fortsatt kan overleve i Norge. Vi har tamreinområder som i dag ligger helt på kanten av at reindrift kan drives - ønsker vi at villreinen skal havne der?

Jeg setter stor pris på alle innspill. Det bidrar stort til at jeg kan treffe riktig valg. I forhold til Nansen-sekken så har jeg fått tilstrekkelig informasjon til at den er blitt uaktuell. Etter min mening bør en sekk tåle litt av hvert. Jeg har tenkt å bruke sekken både under reinsdyrjakt og lange turer. Har ikke råd til at en sekk blir ødelagt som følge av "småting". Har hatt en del turer på reinsjakt der det kun er steinur. Med 50-60 kg i sekken er det kjekt å kunne legge den fra seg en og annen gang uten å forvente at sekken bryter sammen/revner. Har enda ikke kjøpt sekk så setter pris på ytterligere innspill.

Etter min erfaring er det ikke fett man har behov for på tur, det har man mer en nok av på kroppen. Det man trenger er karbohydrater, spesielt gjelder dette for frokost og lunsj. Fett forbrenner sakte og når man skal yte forbrenner det rett og slett for seint. Som middag om kvelden er det derimot bedre egnet. Karbohydratene bør man igjen dele opp i to. Man har de raske karbohydratene som man finner i sjokolade, rosiner, sukker o.lign og man har de treige karbohydratene som man finner i havrekorn, ris, pasta o.lign. De raske karbohydratene vil gi deg et raskt hopp i blodsukkeret og er dermed godt egnet som lunsj eller en liten oppkvikker når man blir sliten. De treige forbrenner senere og vil ikke gi det samme hoppet i blodsukkeret men fordeles over lengre tid. Dette passer bra som frokost. Min opplevelse med havregrynsgrøt kontra risengrynsgrøt er at man går litt lengre på havregryn. Synes imidlertid at risengrynsgrøten smaker bedre og med å øke mengden med 10 gram så er de likeverdige. Smørklatt på toppen er jo kjekt det, men for min del er det mest for smaken sin del. Har gjennomført mange turer med egg og masse bacon. Mett er man jo lenge med slik kost, men for min del blir jeg slapp. Jeg får ikke ut nok energi siden fettet forbrenner for sent.

Sorry, var for rask å legge inn. 1-1,5 dl er en porsjonspakning med grøtris (52 gram ris). du må nok ha en del mer i 3-4 porsjoners pakning. På tørrmelkpakken står blandingsforholdet mellom vann og pulver, det er bare å regne ut. Selv ville jeg nok slumpet til med ca 3 dl tørrmelk.

Jeg bruker ca 1-1,5 dl pulver.