REs

Sorry, debatanten jeg refererte til var "festrus", og ikke Festus som vel hører hjemme et helt annet sted.

Festus skrev: Som medjem av foreningen Skepsis, http://skepsis.no/ , er jeg ikke så lett å overbevise, men jeg får ta dette som et innspill til den linken jeg startet for en tid siden, http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=22811 og så får jeg håpe at det blir litt lettere å velge ny sekk. Det hadde jo vert veldig fint om Festus hadde rett.

Håra på reinskinn er hule og stive. De faller vanligvis ikke av som håra på et hvilket som helst annet skinn som røter, men de brekker. Alle reinskinn mister en del hår når de brukes, uansett om de er tørket, garvet eller impregnert. De garvede skinna som selges til turistene tåler vanligvis ikke utendørsbruk. De trekker vann og etter hvert, hvis de ikke tørkes og impregneres som en semsket skinnsko, så råtner de. De skinna som bare er skrapt reine på innsida og tørka funker best ute, men etter noen overnattinger, i telt vinterstid, så må du være forberedt på at du finner reinsdyrhår over alt. I suppa, i smøret, i håret, i soveposen og til og med i underbuksa. (Noen av oss husker kanskje disse skinna fra militæret.) Men til å ligge på når du camper på eller i snøen er de helt suverene. (Håra opp selvfølgelig.)

Hva med å demontere og smøre den opp med litt fett? Hvis det er en Omnifuel du har så kan du prøve å skru av den mutteren som sitter på enden av reguleringsrøret, like forran håndtaket som du regulerer med. Så skruer du ut reguleringsstanga (11) og ser på enden. Den er sikkert svart, og kanskje det sitter noen avleiringer etc. på enden hvor den er gjenget. Gjør denne ren med litt stålull og hvis du har litt silikonfett så kan du bruke dette på oringen som sitter i andre enden. (Har du ikke silikonfett så kan du bruke hva slags fett som helst. Lagerfett er bra, vaselin er dårligst.) Sett det hele sammen igjen og skru til. Ikke bruk makt. Den skal kun skrus til den stopper. Hvis ikke dette er nok til å holde tett så kan du prøve med å kjøpe en ny stang. Bruk denne ventilen / kranen kun for å justere flammen på brenneren og når du slipper ut drivstoff for opptenning. Når du skal stenge en brennende primus så snur du bare flaska og lar den brenne til den slukker. Så stenger du med krana som sitter ved pumpa og lar justeringsventilen stå åpen. http://www.base-camp.co.uk/Primus%20Himalaya/expo-fuel.htm

Jeg var en gang på en snøhuletur og der var det også med en politimann. Han hadde med seg en slik sekk med glidelås i som de bruker til å frakte bort "mors" i, eller med andre ord, en liksekk. Denne dro han utenpå soveposen og trakk igjen glidelåsen. Dette funka den første natta, men soveposen ble liggende i plastsekken, i snøhula til neste kveld og da var den stivfrossen. Det jeg synes funker best når du ligger ute er å spenne opp det du har, prsenning, seil eller fjellduk som et tak, 1/2 til 1 meter over soveposen. Da unngår du nattedugg og regn på soveposen og du unngår også kondensproblemer. Du får samme effekten hvis du legger deg under ei stor gran med tette greiner som henger ned mot bakken. Som trekk utenpå soveposen bruker jeg bare pustende trekk. Eks. et gammelt militærtrekk fungerer bra. Har også prøvd en "grevling" fra Ajungilak, men den funket bare om sommeren. Høst og vinter ble det kondens med våt sovepose som resultat.

Jeg har sett på et par modeller av Arcteryx i to forskjellige butikker og ingen tør å garantere dem 100% vanntette, men det er kanskje fordi de er redde for at kunden skal komme tilbake med sekken full av våte klær. Selvfølgelig kan ingen andre enn meg garantere en søppelsekk 100% vanntett, og det er jo bare fordi jeg ikke trenger å stå til rette for mine påstander overfor andre enn debatantene her på forumet. En søppelsekk inne i ryggsekken vil selvfølgelig risikere å revne under bruk, og så hindrer den deg også fra å komme inn i sekken fra andre steder enn toppen. Ulempene er kanskje like mange som fordelene, men en slik sekk holdt i hvertfall klærne mine tørre under et kanovelt i en elv i sirdalsheiene for et par år siden, og har du en dårlig sekk så hjeper det godt hvis turen står i fare for å regne bort. Jeg tror nok at mange av dagens ryggsekker kolder ganske godt i normalt regnvær, og hvis du supplerer med et regntrekk så vil nok det meste holde gjennom en normal fjelltur. Det er nok ikke realistisk å forvente at sekken skal tåle en "dykkertur" selv om muligheten for å falle i bekken jo altid vil være til stedet.

Det gir en effekt på ca. 1:4,5. Ganske bra hvis tallene er riktige. Det er ca. det samme som er oppgitt på min varmepumpe. Om prisen er så fantastisk vet jeg ikke. Jeg betalte like over 100 000,- for pumpe, tank og installasjon. Jeg har radiatorer rundt i hele huset. 16 stykker fordelt på to etasjer. Grunnflaten på huset mitt er ca. 170kvm så det blir litt å varme opp. Effekten av slike radiatorer er ganske mye mindre enn hvis du kan legge rør i gulvene. Problemet med luft til vann er bare at når temperaturen kryper ned på minussida så er det ikke mye varme å hente lenger og det er jo da du trenger varmen. Det beste i dag er vel enten å legge kabler / rør slynge frostfritt under bakken i hagen eller å bore "brønn". Jeg bor på en fjellknaus og undersøkte muligheten for å bore, men ingen av de jeg snakket med turde å gi meg en pris på grunn av at de ikke kunne garantere å finne vann nok. Prisen pr. hull var ca. 50 000,- Derfor brenner jeg litt ved når det er som kaldest, og det er ikke ofte her på Nordjæren.

Han hadde mye rart. Takk for tipset, men jeg er fremdeles på jakt etter om det f.eks. finnes butikker eller nettsteder som selger slike deler.

Foretok en liten sjekk av "primusbeholdningen" og finner, foruten de som virker, to stk. som trenger litt , eller kanskje litt mer, oppussing. (Hva er vitsen med en primus som ikke virker?) Den ene er en Hipolito nr. 0 som er nesten ubrukt og den andre, en gammel tysker av merket BAT. Det fine med slike gamle brennere er at de stort sett er identiske, uansett hva de heter eller hvem som har laget dem. Nå trenger jeg reservedeler og er på jakt etter et sted hvor det går å få tak i pakninger, dyser etc. til disse. Blir en slik gammel primus demontert så må nok alle pakningene skiftes. Den gamle "tyskeren" fikk jeg ikke fyr på, men Hipolitoen lot seg ikke be to ganger. Den brenner noe ujevnt og med en gul flamme og så lekker den litt under skålen hvor det skal være rødsprit. Denne lekkasjen tar fyr etter en stund og må selvfølgelig fikses. At den brenner ujevnt kan kanskje være dysa. Har testet den med en liter vann og det er helt tydelig at den gule flammen varmer mye dårligere enn min omnifuel som brenner med en jevn blå flamme. Jeg antar at en vanlig primusdyse vil passe. (Mangler nøkkel til å skru ut dysa.) Er det noen som vet om et sted hvor det er enkelt å få tak i reservedeler til slikt gammelt skrammel? Har sjeket litt rundt på nettet uten særlig hell.

Det er vel ingen ryggsekker som er 100% vanntette. I tilfelle de skulle være det så er det bare fra de er nye og en stund fremover. jeg hadde en Carrymor sekk som skulle være vanntett, men etter en tid begynte belegget på innsiden av stoffet å flasse av og så var den ikke så tett lenger. Har nylig vert rundt og sett på en del nye sekker, sekker i 3 - 4000 kroners klassen, og ingen tør å garantere dem helt vanntette. Jeg pakker alltid med en søppelsekk inne i sekken, og ellers bruker jeg mye plastposer på det utstyret som jeg vil holde tørt. En søppelsekk veier nesten ingen ting og er garantert vanntett. Nå er det ikke sikkert at det trenger å regne så veldig på Borneo, men når det først regner i disse områdene, så er det som om alle himmelens sluser er åpne. Regndråpene er store som klinkekuler og kalde som iskumper. Har opplevd dette under en telttur i Thailand midt i regntiden. Alle, til og med innsekter og andre småkryp søkte tilflukt i teltet mitt når det regnet. En annen liten ting er at hvis du er på tur uten telt, i den kalde årstiden, og skulle bli nødt til å tilbringe en natt ute, så kan et par søppelsekker faktisk forhindre at du fryser ihjel hvis det regner og blåser som verst.

Nå er det vel også litt forskjell på hvor man bor og hvor mye man bør tette. Difusjon er ikke noe å spøke med og noen hevder faktisk fortsatt at vi bygger for tette hus, men med et godt ballansert ventilasjonssystem, gjerne med en varmeveksler, så kan du bo godt i et "plasthus". I innlansdsstrøkene på østlandet får man vel fremdeles bygge hus uten å lekte ut kledningen, men her vest må man ha gode vindtettingsplater med ekstra papp eller tilsvarende utenpå, utlekta kledning og på taket må det være papp utenpå sutaksplatene før strø lekter og takpanner. Det sies at den stilleste dagen på Jæren blåser det bare bort tre høns. Men dette har jo lite med friluftsliv å gjøre, men kanskje litt med miljø.

G max åpnet nettopp ny butikk på Forus, like sør for Stavanger. mange kjempegode tilbud. Hvis du ikke fikk med deg åpningen, ikke orket å stå i kø eller rett og slett bare glemte det. Fortvil ikke. Mange av varene ligger i dag på WWW.Finn.no med et lite påslag. Eks. The north face prism optimus parka. Solgt på Gmax for 999,- avertert på finn for 1900,- Oppgitt nypris 4999,- Snakket med en som hadde vert innom butikken i går. Ingen kø verken ved døra eller ved kassen. Velfyllt butikk og fremdeles mange gode tilbud.

Hvis du skal etterisolere huset ditt så er det mange feller å gå i. F.eks. hvis du har et uisolert bindingsverkshus så kan du blåse isolasjon inn i veggene, få et varmere hus og i verste fall oppleve at huset råttner og blir kondemnert på mellom 10 og 20 år. Det er mange snekkere og byggefirmaer som påberoper seg å kunne dette med etterisolering, men det viser seg ofte at kunskapene på langt nær er gode nok når det kommer til effekten av det de gjør. Vær skeptisk til informasjon fra de som selger isolasjonsmaterialer. Det blir lett den gamle visa om bukken og havresekken. Det er laget en ny brosjyre / bok som tar for seg hvilke isolasjonsmetoder som egner seg for de forskjellige typer bygg. http://www.sintef.no/Byggforsk/Publikasjoner/Faktaserien-fra-SINTEF-Byggforsk/Etterisolering/ Kanskje lurt å lese litt i denne før du begynner. Selv er jeg utdannet byggningsingeniør og har i mange år stillt spørsmål ved en del av den praksisen som vi ser i dag når det gjelder etterisolering av hus. Lykke til. P.S. Kanskje jeg skulle sjekke om det går å etterisolere fjellteltet mitt. Det var litt kaldt sist vinter.

For snart tre år siden gikk jeg til anskaffelse av en elbil. Den sparte meg for nesten kr. 10 000,- i bensin pr. år. For litt over fire år siden kjøpte vi nytt hus. Dvs. det var bygget i 1979 og i kjelleren stod det et digert "lokomotiv" av en oljefyr. Den brant for ca 20 000,- i fyringsolje hver vinter. Denne ble skiftet ut med en varmepumpe som er koblet til en dobbeltmantlet varmtvannsbereder, og fra denne får jeg både varme i huset og varmt vann i dusjen. En investering på litt over 100 000,-, men jeg håper at det lønner seg siden oljeprisen bare blir høyere og høyere. Effekten til oppvarming av huset er noe mindre enn oljefyren, men da supplerer jeg bare med noen pinner i ovnen så er det varmt nok. (Jeg brenner stort sett bare rivningsved.) I huset ble det også satt inn en vannmåler. Noe som bidrar til at vi tenker litt mer på hvor mye vann vi bruker og så har den redusert de kommunale avgiftene med ca. 4000,- pr år. Vi sorterer avfall. Matavfall, papir, plast, glass og metall. Dette har resultert i at Stavanger kommune er den kommunen i landet som produserer minst restavfall pr. innbygger. (Opplysninger fra i sommer.) Ellers bygget vi om kjøkkenet for et par år siden og da fjernet vi den gamle villaventen som stod og surret og gikk hele døynet og trakk ut kubikkmeter etter kubikkmeter med varmluft fra huset vårt. Nå startes viften kun ved behov og kjøkkenventilatoren går på egen kanal. Alle vinduene i huset er tettet med ekstra tetningslister og dette merkes godt når det blåser. Reise til og fra jobb skjer på sykkel. Ca. 16 km hver vei. Min kone har samme avstand til sin jobb, men hun kjører elbil. Mine sønner sykkler til skolen, dvs. den eldste har en sykkel med elektrisk hjelpemotor i framhjulet. Et hjemmebygget eksperiment fra min side, men den funker veldig bra. Hver vår og høst kjører kommunen ut store biler til boligområdene slik at beboerne, et par kvelder i uken, kan levere hageavfall gratis til kompostering. Så kan vi, hvis vi skulle ha behov, kjøre ut til komposteringsanlegget og hente gratis kompostjord til hagen. Jeg innrømmer at mye av de tingene som her er nevnt ble gjort like mye av hensyn til egen økonomi som av hensyn til miljøet. men jeg tror nok at miljøgevinsten også er ganske stor. Jeg bor like nord for Stavanger og boligprisene her hos oss er veldig høye. Et vanlig husbankhus fra midt på 1970 tallet her i nabolaget kan koste fra ca. 5 mill og oppover, og prisene bare stiger og stiger. 80 - 90 kvm med leilighet i en boligblokk koster mellom 3,5 og 4 mill. Mitt hus er noe større enn et husbankhus og på grunn av dette burde det, både for meg og mine naboer, være av interresse å redusere den enkeltes driftsutgifter både på hus og bil. F.eks. så har en av mine naboer solgt bilen og prøver å klare seg uten. Reduserer man forbruket på grunn av egen økonomi så vil helt sikkert dette også kunne gi en ganske betydelig miljøgevinst.

Dets om i første omgang er interessant er å høre folks erfaringer med å bruke dette utstyret. Prisen er ikke så viktig så lenge den virker etter hensikten.

Er det noen som har kjenskap til eller erfaring med dette produktet. Den koster over 2000,- her hjemme noe som er ganske dyrt i forhold til prisen på Amazon. http://www.amazon.com/SPOT-Inc-SPOT-1-Personal-Tracker/dp/B000YTZV74

"Kyss en ikkerøyker, nyt forskjellen." Damene har nok sikkert mer makt over oss gutta enn all verdens røykekuttråd. Det er nok enklest hvis tobakken ikke er tilgjengelig der du er. Jeg hadde en periode i livet med pipe, Borkum riff og medlemskap i den lokale jazzklubben, men jeg ble så lei av sår hals og stinkende klær dagen der på at jeg parkerte pipa og kastet tobakken og det er faktisk en av de uvanene dat var lettest å kvitte seg med. Det er stort sett bare et spørsmål om vilje.

Jeg er så gammel at jeg husker vinteren på 1960 tallet og min mor som er 85 år husker godt hvor kaldt det var under krigen. Dette passer bra med NAO kurven nederst på siden du nevner. Nå er det en del andre ting også som kan spille inn. F.eks. stor eller liten solflekkaktivitet, plasseringen av magnetisk nordpol og om golfstrømmen ligger langt vest eller langt øst. G. pendler nemlig en del øst vest og magn. nord har innvirkning på innstråling / nordlys i nordområdene. En gang i løpet av siste vinter var det en meteorolog på tv som forklarte fenomenet med lavtrykkene som ikke beveget seg på samme måte som de hadde gjort de foregående årene og som var årsaken til den kalde og snørike vinteren. Dette var faktisk veldig likt det som skjedde på 60 tallet, og han sa det samme som jeg pleier å si: "Alt har en naturlig forklaring." Jeg er ikke så sterk i troen, men jeg tror faktisk at denne vinteren vil bli ganske lik den forrige, selv om dette kan være med på å sparke bein under noen av de mest ihuga klimapesimistene. Selv om de ikke vil få snø i Toscana i år også så tror nå jeg at vinteren nok blir ganske mye kaldere enn vi er vandt med her vest. Her er et par bilder fra mitt lille ferieparadis, en liten vin- og olivengård i Lamporecchio Toscana . http://www.aziendagrituristicafadanelli.com/home%20inglese.html

På småturer synes jeg at Møllerens havregrøt er bra. Porsjonspakninger som kun tilsettes varmt vann. Vannet kan du ha på en termos så slipper du å ha med kokeutstyr, eller du kan koke vannet om morgenen og bruke termosen ut over dagen. Ellers liker jeg Toro sin havregrøt med eple og kanel. Den må kokes på vanlig måte, men pakken inneholder det du trenger og da slipper du å være kokk og dra med deg flere ingredienser. (Hvis du da ikke vil tilsette noe mer snadder i tillegg til det som er i pakken.) Men selvfølgelig, koker du din egen havregrøt på vann og ikke synes at den smaker så veldig godt så hjelper det med sukker og litt melkepulver.

Javel? Du har tydelig vis ikke vert i Ryfylkeheiene og sett hvordan det ser ut her etter kraftutbyggingene på 1970 tallet.

Det er vel bare å vente på at NRK lager et innslag om saken og så er hel.... i gang. De har jo god tradisjon for å kun tenke seertall. Vi nevner i fleng: Andejeger som jaktet fra kajak utenfor Stavanger. Anmeldt etter innslag på tv for å ha skutt ærfugl. Ungdom som hadde tatt seg av en gjenværende reveunge etter at hi og foreldre var tatt av jegere. Tre dager etterpå kom viltnemda og konfiskerte dyret. Kvinner på elgjakt hvor det ble filmet og vist skyting på elg stikk i strid med både lovverk og god jaktkultur. Repertasje om turgåer som hadde funnet og tatt med hjem rådyrkje uten å nevne med et eneste ord at dette faktisk både er ulovlig og uetisk og at rådyrmora sikkert stod i et buskas og så det hele. Nei vi får bare vente på et innslag i "Ut i naturen" eller tilsvarende programmer så kommer nok de stedlige bygningsmyndighetene på banen og får ryddet opp.

Det var erfaringene med en Kinetic stang som resulterte i at jeg skaffet meg en Shimano. Denne skal, i følge selgeren, være laget av glassfiberarmert carbon og derfor mente han at den ikke var så sprø. Har ingen erfaring med bruk av fireline, men er ikke den manglende elastisiteten i firelinen en utfordring når storfisken hugger? Da må jo all energien tas opp av stanga og snella.

Det er nok fullt mulig å gjøre dette, men restriksjoner på jakt og fiske vil nok øke behovet for penger til mat og klær.

I dag blir heldigvis mange kraftverk bygget inne i fjellet, men sårene i naturen etter oppdemming og utbygging vil jo stå i hundrevis av år. Hva skjer hvis f.eks. en vanlig person eller for den del en gruppe mennesker mener at de harfor lite penger? Hvis de bare roper på mer og mer lønn vil de bare få beskjed om å se på sitt eget forbruk og skjære ned på utgiftene. Hvis kraftselskapene mener at de trenger mer kraft så er det tydeligvis helt greit å bare produsere mer og mer og trenger de flere utbygginger så er det fritt frem. Kanskje det var en tanke å se litt på forbruket vårt. Vi kan nok ikke forvente at politikkerne skal ta til orde for å redusere strømforbruket for da ville det vel spøke for en ny periode på tinget. Nordmenn er vel blant de menneskene i verden som bruker mest strøm pr. innbygger og en viss reduksjon kunne nok være på sin plass. Det finnes nedlagte småkraftverk tilsvarende flere Altautbygginger i dette landet, men å starte disse opp igjen er det ingen vilje til. Da får jo statkraft konkurranse, og det vil de nok ikke like. Pengene rår og seirer stadig over fornuften.

Når det gjelder kjeledyr så har jo heldigvis vi et ganske godt regelverk, men går vi f.eks. over dammen til USA så er det jo flere steder tillatt å ha hva som helst som kjeledyr. Faktisk både store katter og primater. Noen av de mest groteske eksemplene ble vist på tv for noen år siden. F.eks. så hadde en rik foretningsmann kjøpt seg en gorillaunge som sikkert var kjekk å ha en stund, men så ble den etter hvert ganske stor og uhåndterlig. Den ble da plassert i en glassmonter i mannens butikk for å trekke kunder, og der måtte den sitte resten av livet. Min sønn har mast i mange uker og vil apsolutt ha et lemmenpar som kjeledyr. Han har liten forståelse for at dette ikke er lov, spesielt siden det for en tid tilbake var et oppslag i avisen om en far som hadde fanget to lemmen og tatt med hjem til barna sine. En døde, men det problemet skulle løses ved at far skulle gå til fjells for å finne en ny. Avisen nevnte ingen ting om at dette var et direkte brudd på viltloven. Som jeg tidligere har nevnt, dyr i bur er en uting etter min mening, uansett årsak.