REs

Nå er jeg kommet hjem uten å få med meg noen fotturer, men jeg fikk lånt meg en sykkel som stort sett tok seg frem over alt. Det ble noen ganske fine turer til områder hvor man sansynligvis ville hatt problemer med bil. Jeg tror heller ikke at disse stedene står beskrevet i noen reisehåndbok. Det gikk både under oliventrær og mellom rader av drueplanter. Det var visst ikke så vanlig med turister i på disse stedene, men lokalbefolkningen var svært vennlige og siden det noen plasser verken var pizzeria eller birreria så ble det å fri til vanlige folk når vannflaska skulle fylles, og det måtte den ofte. Dette syntes de tydeligvis bare var hyggelig og selv om jeg nesten ikke snakker italiensk fikk jeg mange hyggelige opplevelser.

Nå fant jeg noen tips om fiske sør for Haukeliseter. Disse fikk jeg av "Skjævis". Du kan jo forsøke å kontakte ham på diskusjonssiden til Friluftsliv på internett. http://www.friluftsliv.no -------- Skjævis skrev: Følger du vinterløype fra Bleskestadmoen til Krossvatn, går du langs tre vann før du kommer ned på Krossvatn. Vet at det er fin fisk i hvertfall et av disse. Mellom Uravatn og Blåsjø ligger Krokavatnet, fin ørret der. Pøylånå er også en liten perle i i NØ enden på Blåsjø, med en solid bekkerøyebestand.

Hei, har nettopp kommet hjem fra et par uker på en liten vingård i Toscana, Italia og nå lengter jeg til fjells. Haukeliseter er et glimrende utgangspunkt for en tur, lang eller kort. Selv driver jeg akuratt og pakker for å gå fra Haukeliseter til Lysebotn. Jeg skal også bruke telt flere steder og har selvfølgelig med fiskestang. Er litt usikker på fiskemulighetene i området, men jeg hadde kontakt med en som var litt bedre kjent enn meg da jeg begynte å planlegge min tur, skal se om jeg finner igen de tipsene om fiskemuligheter som han ga meg. dette var på sørsiden av H. Han hadde egen side på nettet, men det ser ikke ut som denne er aktiv lenger. (Han hette Svein S. Skjæveland.) En liten rundtur sør eller nordover fra Haukeliseter burde ikke by på store problemer. Turistforeningen har flere hytter som det kan være lurt å bruke som sikring hvis man ikke er så veldig erfaren. Jeg har litt liten erfaring nord for H. men har nettopp snakket med en kollega som hadde en rundtur der for en tid siden og han likte dette området bedre enn området på sørsiden. Planlegg turen med turistforeningens hytter som utgangspunkt, gå litt utenom løypene og set opp teltet et passe stykke unna hyttene. Da er det bare å ta frem kartet og begynne planleggingen.

Det blir faktisk nå i mange land innført en ny type utebelysning for å unngå at innsektene samler seg under gatelysene for så å bli spist av flaggermus i stedet for å finne en make og formere seg. Monika var også redd for veps. Veps er faktisl mye farligere enn flaggermus. Veps dreper hvert år like mange mennesker i Norge som huggorm gjør på 10 år. Vepsen er et rovinnsekt som angriper, dreper og spiser andre innsekter. Den må ikke forveksles med bier som er fredelige husdyr. Den stikker for å drepe og for å forsvare seg. Men den spiser også søtsaker, rått kjøtt, kjøttpålegg og andre sukker og proteinrike matvarer. Vepsen har, som de fleste andre innsekter en fantastisk god luktesans og den enkleste måten å holde dem unna på er å unngå alt som lukter. Ungå å la matvarer ligge åpent, unngå alt som lukter søtt eller annen sterk lukt og ikke bruk parfyme eller deodoranter som lukter. Vepsen vil være interessert i alt som lukter sterkt og sterk lukt for en veps kan for oss være nesten ingen lukt i det hele tatt. F.eks. så kan en sommerfugl hann lukte en hunn av samme art på over en kilometers avstand. Vepsens luktesans er antagelig like god og i tillegg så har vepsen et meget godt syn. Blir du oppsøkt av en veps så ikke få panikk og begynn å vifte ukontroller med armer og bein. Veps stikker ikke uten grunn og den spiser ikke mennesker. Prøv å få "øyekontakt" med uvesenet. Dvs. se hvor den er og forsøk å slå den når den er i ferd med å lande eller flyr sakte. På sommeren er det ofte nok å treffe den litt uten at den dør. Den blr da skremt og vil forsvinne ganske raskt. På høsten derimot blir alle arbeidsvepser kastet ut av bolet for å dø. De er da ofte sultne, kalde og i veldig dårlig humør. Da bør du være litt mer forsiktig. Vepsestikk er ikke farlig for normalt friske mennesker som ikke er erlergiske mot innsektstikk.

Pionerene i Turistforeningen gikk i sin tid under navnet "nikkersadelen". Kanskje like mye på grunn av at de ikke kom fra arbeiderklassen som at de gikk i nikkers. Jeg tilhører ikke adelen, men bruker nikkers både sommer og vinter. Meget praktisk plagg. Blir det for varmt så er det bare å rulle ned sokkene og så er leggen bar. Skulle du trø under i myra så er det bare å skifte sokkene og så er du like tørr. Du slipper også å gå hele resten av turen med nedre delen av bukså våt og sorpete. Er det i tillegg sen høst så risikerer du også at nedre del av buksa fryser til is. Jeg bruker også høye gamasjer mellom nikersen og skoa. Disse kan lett skylles rene i en bekk om de skulle bli sorpete. Hvis det er et problem at sokkene siger ned så har jo de fleste bunader i dette landet som har nikkers også noe som vi kaller "Bregdaband" eller sokkebånd. Disse snøres rund sokkene like under kneet og så er problemet løst. Fungerer også bra i fjellet. Mange av dagens turbokser er såkalte "selebukser" og som gammel seiler velger jeg å kalle dem "jollebukser". De har høyt liv og strikk i livet. Akurat som en jollebukse. De har dårlig ventilasjon og ofte må man av med både ytterjakke og genser hvis manskulle trenge å huke seg ned bak en stein eller lignende. Nikkersen min er rommelig rundt livet, har god ventilasjon og selene klikkes lett av både forran og bak hvis behovet skulle melde seg. Ullgenser kontra fleece. Fleece er varmt og lett så lenge det er tørt, akurat som bomull, men kaldt som en finnbullvinter hvis det blir vått. Ullgenseren er noe tyngre, men holder varmen selv om du blir våt til skinnet. Som gammel Hjelpekorpsmedlem og turleder i Turistforeningen har jeg flere ganger opplevd å måtte låne bort klær til folk som ikke har hatt vett nok til å ha fornuftige klær i sekken. (Men dagens turgåere går vel bare på tur i pent vær langs godt merkede løyper og sover på hyttene til turistforeningen så de trenger ikke så mye i sekken.) (Hadde fleece vert bedre enn ull så vil jeg anta at også sauene hadde hatt fleecepels.)

Jeg skal også på tur med telt . En uke alene, sansynligvis også i området Hardangervidda. Jeg har kjøpt et Hilleberg Akto, enmannstelt. På sommeren trenger du stort stort sett bare noe som holder regnet og vinden ute. Stormmatter fungerer best om vinteren når du kan grave snø over dem. Jeg har hatt mange netter i telt vinterstid og hvis du planlegger slike turer så kan du få et par tips. Beregn alltid minst plass til en person ekstra i teltet. Dvs. er dere to så bruk min. et tremannstelt. Det blir mye mer bagasje i teltet vinterstid enn på sommeren. Du vet alt må tas inn. Ting som ligger igjen ute kan lett forsvinne under snøen. Vinterstid er det også bra å ha en sovepose som i tillegg til at den må være varmere bør være litt større enn sommerposen. Det er lurt å kle av seg de klærne du hadde på deg på dagen når du kryper i posen og så legger du dem rundt deg i soveposen. Legg ulltøy undr deg og de andre tingene over deg da er de tørre neste morgen. Jeg har også skoene i posen, men det er det også mange som ikke gjør. Det kan også være lurt med et trekk utenpå soveposen. En "grevling" eller lignende. Jeg opplevde en vinter å gå en hel dag med temperatur rundt 0 grader. Februar måned og det sludet. Jeg hadde en rød fjellannorakk av bommull som ble ganske våt. Da vi satte opp teltet på kvelden klarnet det opp og neste morgen var det ca. -15 grader. Jeg hadde glemt annorakken min på utsiden av soveposen og den var stivfrosset neste morgen. Jeg fikk den på meg, men det var som å gå i en rustning. Det er også lurt å ha et telt med et rommelig fortelt / yttertelt. Hvis det er snø nok så kan du grave en kuldegrop i forteltet. Denne bør være så dyp at du kan stå oppreist i den. Da kan du stå her og kle av og på deg. Her kan du også lage en kokeplass og hvis du har våte klær så kan du legge noen kvister, skistaver eller lignende på toppen, sette primusen i bunnen og så kan du tøtke de våte klærne. Hvis det blåser mye og fyker mye snø så kan det være lurt å lage en levegg forran teltet slik at ikke fokksnøen legger teltet flatt. Denne veggen bør være minst like høy som teltet og stå minst like langt fra teltet som teltet er høyt. Fokksnøen legger seg da mellom teltet og leveggen i stedet for på teltet. Og til slutt, men det vet du sikkert, ikke bruk gassbrenner. Det finnes mange andre ting som brenner i kulden. Det gjør ikke "blåboksen".

Jeg reiser til Italia - Toscana for å tilbringe to uker på en vingård. Meget bra sted, men jeg liker ikke å måtte la fjellskoene være alene hjenne disse ukene. Utenfor byer og landbruksområder så har Toscana en fantastisk natur. Høye bratte fjell kledd med pinjeskog og "villniss" helt opp til toppene. Er det noen som har vert i dette området med fjellsko eller som har andre erfaringer fra området som inbefatter fine naturopplevelser?

Til de det måtte angå: Fiskekort i Njardarheim. Medlemmer av STF fisker gratis til Vestagder grense.

Fargen på sluken / spinneren bør varieres etter hvilket vann en fisker i. Er det klart vann og lys bunn så går vanligvis blanke sluker best og så kan man legge på mørkere og mørkere sluker etter hvert som vannet og bunnen blir mørkere. På høyfjellet har jeg hatt god erfaring med kombinasjonen sort og gult, og gjerne også kobber. Fluene lager jeg selv. Prøver å etterligne det fisken beiter på. Åpner du magen på den første fisken og blander mageinnholdet med litt vann i en hvit skål eller f.eks. et hvitt lokk fra en eller annen boks, så vil du lett se hva fisken spiser i øyeblikket. Plukk så den flua, nymfa eller evt. streemer som ligner mest. I havet er jeg ikke så opptatt av fargene. Der fisker man ofte så dypt at fargene ikke synes. F.eks. På 15 meters dyp ser alt rødt ut som grønt og så forsvinner mer og mer av fargene jo dypere du går. Et lite tips til slutt. Hvis det er mye småfisk som beiter på klekkende eller flygende innsekter på overflaten kan det være spennende å forsøke seg med en litt tung, gjerne litt pjuskete våtflue etter at det er blitt mørkt. Da ligger det ofte mye døde og døende innsekter og flyter på og i vannet og da kommer de store forsiktige ruggene inn for å spise restene. Ekstra spennende blir det når det er så mørkt at du bare hører et og annet forsiktig "plopp" der ute et sted. Da vet du at storfisken er på vei.

Skulle du bli dårlig på fjellet så sender AMK ut det som er nermest og tilgjengelig. Redningstjenesten, 330 skvadronen, har fått mye bra utstyr til å lokalisere deg. F.eks. så kan de se lyset fra mobiltelefonen din på flere kilometers avstand. Men jeg tror ikke de er oppsatt med lege eller annet medisinsk personnell. Et av problemene er været. Alle helikoptere er veldig snare til å gi seg hvis det blir dårlig sikt. Også helikopteret til NLA. Vinden betyr ikke så mye. Sommerstid er vanligvis ikke dette noe problem, men det som sansynligvis vil kunne være viktig for deg er tiden. Hvis jeg ikke husker feil så bruker 330 minimum 20 minutter fra de blir alarmert og til de starter maskinen. Skal de ha med lege så må de også vente til han kommer. NLA er noe raskere. Det første jeg tenker på som du kan gjøre for å korte ned alarmeringstiden er å skaffe deg en satelittelefon. Disse begynner nå å bli ganske overkommelige i pris. F.eks. så får du en Ericcon R-290 til ca. 5000,-. Det er stort sett bare den tiden det tar deg å få kontakt med AMK du har muligheter til å påvirke. Tiden fra AMK varsler videre og til du får hjelp vil for deg bare være uendelig lange minutter som du ikke har muligheter til å påvirke på noen måte. Det vil sansynligvis være størrelsen på infarktet og den hjelpen du får på stedet som vil være avgjørende. Som gammel hjelpekorpsmedlem har jeg flere ganger hatt gleden av å se disse "englene" komme dalende ned fra himmelen med hjelp til personer som i dag, uten deres hjelp, sansynligvis bare ville ha vert et navn på en stein. Jeg har også flere ganger blitt flydd ut med redningshelikopteret til 330 i forbindelse med snøskred og lignende. Mitt råd vil være: Kjøp deg en satelittelefon og støtt NLA. De gjør en kjempejobb og det koster deg ikke mer enn en flaske godt brennevin. Skulle det vise seg at du støtter NLA uten å få bruk for deres tjenester så gir det deg i hvert fall en god følelse hver gang du ser det lille røde helikopteret på vei for å hjelpe andre.

Skal kjøpe nytt telt. Enmannstelt. Teltet skal brukes i høyfjellet og hovedsaklig om sommeren. Hadde i grunnen bestemt meg for et HILLEBERG AKTO, men så dumpet jeg over et annet telt mens jeg søkte på nettet. LASER CMPETITION fra Terra Nova. Dette teltet virker nesten identisk med Akto, men det veier bare 0,9kg. Er det noen som kjenner til dette teltet og eventuelt hva som er forskjellen. http://www.videojug.com/film/how-to-pitch-a-terra-nova-laser-competition-tent