Thrusthamster

Gasherbrum 2 blir vel sett på som den enkleste. Den er vanskeligere å komme seg frem til, siden den er i Karakoram i Pakistan, fjellkjeden som blant annet K2 og Nanga Parbat befinner seg i. Cho Oyu er det mye enklere fremkomst til, men inneholder flere teknisk vanskelige partier i følge mine kilder i allfall. Her har du en link: http://www.summitpost.org/mountain/rock/153264/gasherbrum-ii.html Anbefalet å søke på Summitpost hvis du vil ha informasjon om forskjellige 8000-metere, der har de informasjon om alt fra historien til fjellet, rutene, fremkommelighet og kostnad for tillatelser. I tillegg til mange fine bilder vanligvis. Ofte er artiklene skrevet av folk som har besteget fjellene selv.

Er triatlontrening noe bra? Planlegger å delta i Norseman Xtreme Triathlon neste år, verdens tøffeste Iron Man-løp, som tilfeldigvis blir arrangert her i Norge. Til sammen 5200 høydemetere man må forsere i løpet av løpet. Hvis man er i form til å fullføre det løpet på under 17 timer så har man vel et bra grunnlag for klatringen?

I Norge er det 2000-metere, i USA er det 14ers (også kjent som 4000-metere) og i Himalaya er det 8000-metere. I hvert av de områdene står den usynlige streken for der fjellene virkelig begynner å bli høye etter områdets standarder. Mange klatrere drar til fjells for å oppleve den villeste, isolerte naturen, og de høyeste fjellene er en lett gjenkjennelig og sannsynlig kilde til akkurat de opplevelsene. Også er det de som liker utfordringer og å ha et mål og strebe etter, meg selv inkludert, og da er de høye fjellene en fin, målbar utfordring.

Er det noen måte å få det til å bli noe annet enn sjansespill når man går over breene da? Altså, å gå der alene er ikke det jeg mener, men å unngå og gå på dem i det hele tatt?

Et lite tankeeksperiment jeg har sjekket litt rundt: Om det var mulig å gå alle 2000-meterne solo, ut i fra lista til tinderangling.no. Da må man jo unngå breer, og kanskje områder der klatringen er rimelig risikofylt. Breene kan bli et problem i flere områder har jeg lagt merke til på kartene. Hva sier dere erfarne folkene?

Bare så dere veit så er spørsmålet to år gammelt.

Da prøver jeg den lykta og får se om jeg får testet den ut skikkelig i vinter.

Tusen takk for svar, den Silva-lykten så ut til å passe. Har LED-lys noen svakhet mot kulde som er verdt å nevne? Hvilke temperaturer hadde du brukt den i jarmol?

Jeg er på utkikk etter en lykt med brukbart lys, og strøm fra et alkalisk batteri med mulighet for å ha batteriene i en pose man kan ha i nærheten av mageregionen. Petzl Zoom har jeg hørt hadde mulighet for et sånn oppsett, men det virker som at den er vanskelig å få tak i den nå. Noen som veit om noe liknende?

Er ikke Diamox også et effektivt avføringsmiddel?

Det så faktisk ekstremt fristende ut, synd med timingen, tror det går ut over eksamenstiden i utdanninga, ville måtte utsette den et år, vil helst unngå det. Men det var mange bra klatrekurs der, Alpinklatring-kurset så ut som noe som kunne passe bedre med tanke på timing.

Også må du huske på å tre av etterpå.

Du bor i Lom faktisk, det er jo der hytta til familien min er. Sannsynligvis rundt der jeg kommer til å klatre sånn i starten. Har du noen forslag til noen vanskelige topper? Jeg tenkte at kanskje jeg kunne bruke Lomseggen til noen av treningsturene der jeg jobber meg sakte opp med tyngre sekk (må ta det rimelig forsiktig i starten da i såfall, kanskje uten sekk til og med). Kolsås Klatreklubb/Oslo Klatreklubb høres ut som noen bra klubber å starte i i nærheten av der jeg bor, så jeg kommer nok til å melde meg inn i en av dem snart også. Tusen takk for tips forresten.

Heisann, jeg er relativt fersk innenfor teknisk fjellklatring med tau og liknende, men har gått mange turer rundt i Gudbrandsdalen, da familien min har hatt en hytte i Lom siden jeg var liten. Var på toppen av Galdhøpiggen da jeg var 7 år, og har Lomseggen rett utenfor kjøkkenvinduet til hytta, som har ledet til mye sikling. Og, uten å forklare veldig mye hvorfor og hvordan, er jeg blitt helfrelst innenfor høydeklatring og er interessert i veggklatring, som jeg ikke har gjort så mye av bortsett fra i treningsvegger i gymsaler og liknende. Har lest tusenvis av sider og et titalls bøker på noen måneder nå, men sitter fast i militæret i 62 dager til før jeg kan begynne å trene. Med dimmepengene og pengene jeg har spart opp ved å ikke bruke et øre av månedslønna de siste månedene, har jeg rundt 40000 kr i slutten av august. De skal da brukes på guidede turer til Elbrus og Kilimanjaro neste sommer. Høydeklatring har jeg lest såpass mye om at jeg føler meg sikker på at disse to fjellene er bra for en nybegynner, og sammen med noen klatrekurs og turer i fjellene i Gudbrandsdalen så ofte som mulig, vil jeg kunne takle vanskeligere fjell som Aconcagua og Denali i 2010 kanskje, kommer an på pengesituasjonen. Men jeg lurer på, når det gjelder litt mer teknisk klatring enn å traske opp noen tinder, hva foreslår dere som en bra måte å jobbe seg opp erfaring og egenskaper til klatreturer i Alpene f. eks? Hvilke klatrekurs, isklatrekurs og brevandringskurs foreslår dere, hvilke vegger og topper er bra for en nybegynner? Har dere noen bokanbefalinger? Foretrekker å lese på engelsk, vanligvis fordi de bøkene har best kvalitet innholdsmessig i forhold til det spinkle norske klatrebiblioteket, men det er bare et inntrykk jeg har, så hvis dere har noen bra norske er det også bra. Noen kommer kanskje til å tenke at jeg satser for hardt og for fort med å tenke tanken på å prøve meg på Denali om 2 år, men jeg er her for å lære, så det er bare å kjøre på.

Det finnes jo klatrere som tar K2 tidlig også, Ed Viesturs selv tok jo K2 i 1992, tre år etter han sto på toppen av sin første 8000-meter (Kangchenjunga), og det ble hans tredje suksessfulle ekspedisjon i Himalaya. Da hadde han jo også 12 år på baken med å klatre Mount Rainier i USA, så han var en veldig erfaren fjellklatrer allikevel. Ofte blir det sagt at K2 ikke er veldig gjestmild når det gjelder kvinner. Alle de 5 første som besteg fjellet før 2004 døde, 3 av dem på vei ned og de 2 andre i fjellklatringsulykker kort tid etterpå. Etter 2004 har 5 kvinner kommet seg trygt opp og ned da, så den statistikken ser ut til å endre seg.

Her er et bilde av Ed Viesturs når han klatret K2 sammen med Scott Fischer, som venter til høyre i bildet der (begge to ble nesten kastet av fjellet av et snøskred under et forsøk på å hjelpe andre klatrere som hadde problemer tidligere i ekspedisjonen). Dette er nærme toppen såvidt jeg veit, over 8000-metergrensen, ganske ekstreme utfordringer til å være så høyt oppe. I tillegg klatret Viesturs uten ekstra oksygenforsyning. K2 står nesten alene i det området det er i, som betyr at stormer kan komme veldig plutselig fordi det ikke er noen andre fjell til å bremse vinden rundt det. I tillegg er K2 mye brattere, og det går rett opp på alle kanter av fjellet. Jeg har hørt flere artikler hevde at å komme til toppen av K2 er som å vinne en olympisk gullmedalje i klatring på grunn av vanskelighetsgraden. På K2 er også sjansene dine for å overleve vesentlig mindre når du har kommet til toppen. Mange av 8000-meterne i Himalaya og Karakorum har fått mye "snillere" statistikker etter 1990 når det gjelder antall døde i forhold til antall klatrere som kom seg til toppen, av mange forskjellige grunner, men når Nanga Parbat har 28,24% døde for hver klatrer på toppen, med 5,5% etter 1990, har K2 26,77% døde, med 19,7% etter 1990. I tillegg må man tenke på at de som prøver seg på K2 er blant de mest erfarne klatrerne i verden, og da begynner man å skjønne hvor stor utfordring det å klatre K2 er. De fleste som prøver seg på de 14 toppene over 8000 meter "sparer" K2 og klatrer det som et av de siste fjellene, sikkert mye på grunn av den enorme respekten som det har bygget seg opp i klatremiljøet.

Broad Peak har ikke blitt besteget av nordmenn i følge Wikipedia. Veit ikke om siden har blitt oppdatert i det siste da. Det er vel Annapurna, Dhaulagiri, Kanchenjunga og K2 det står på ja.