Swiss John

Jeg har sett på utstyrslisten din og jeg ser ikke en tisseflaske. Det er selvfølgelig en personlig avgjørelse, men jeg ville aldri gått en tur, verken hytte- eller telttur, uten en. Det er ingenting som hindrer deg i å spare vekt og krype ut av teltet i en storm for å tisse – jeg personlig ville helst ikke det. Den jeg bruker veier 60g og pakker veldig liten (32oz = ca. 1L): https://nalgene.com/product/32oz-nalgene-cantene/?srsltid=AfmBOorpybDLSDczNAbaD40VYKKU1EGgVX_ebJUJOD3HzquoFijML7nI Dessuten ser jeg ingen lampe av noe slag, med mindre du har tenkt å bruke mobilen din til det – noe som ikke ville vært mitt førstevalg som utendørslampe.

Det var slik jeg pleide å gjøre det, men det går enda raskere og enklere med spesialverktøyet produsert av Colltex. Dette er bare en loddebolt med en slikkepott, så hvis man allerede har en loddebolt og kan finne en slikkepott til den, burde det også gjøre jobben. https://www.decathlon.ch/de/p/heizkratzer-fuer-skifelle-tourenski/_/R-p-X4016175?mc=4016175&gad_source=1&utm_campaign=ch_t-perf_ct-pmax_n-ski-snow-accessory_ts-gen_f-cv_o-roas_spu-win_pnl-ecom_l-de_pp-gads_bm-roa_pr-cpc_at-kwd_&utm_medium=cpc&utm_source=google Jeg pleide også å spre det nye limet med en Swix-skrape, men det kan gjøres mye bedre med en rull: https://www.kustersport.ch/app/easyshop/info?partno=191920001&seo=Colltex+Foam+Roller+45mm Recoating video tips from Colltex: https://www.colltex.ch/en/recoating

Men.....men.......i bibelsk tid var det virkelig en katastrofal flom. Bare Noah og hans nærmeste familie overlevde og de samlet alle verdens dyr i den enorme båten deres. Så mange dyr produserte selvfølgelig forferdelig mye skit som vokste til en stor haug og truet med å senke båten. Noah og familien hans brukte en hel uke på å måke skiten over bord og den hopet seg opp til havets overflate. De seilte så trygt bort derfra og haugen med skitt bare satt der midt i havet …………………inntil Christopher Columbus oppdaget det.

Trump har allerede gitt nytt navn til Mexicogolfen. Det skal fra nå av bli kjent som «The Gulf of America», og de varme strømmene som kommer derfra er nå per definisjon amerikanske – så alle mottakere av denne «amerikanske» eksporten må betale for å ha kystlinjene sine isfri om vinteren. Dette går over hele linjen fra Island, De britiske øyer og Norge. Hvis de ikke er villige til å betale for privilegiet av å ha isfrie kystlinjer, vel………25 % toll på deres eksport til USA. Selvfølgelig, hvis Golfstrømmen virkelig skulle bryte sammen, ville det være et stort inntektstap for USA.

.....og han har rett! Kyr fiser for mye og ødelegger ozonet.

Vitenskapsbaserte spekulasjoner om mulige endringer i Nordvest-Europa: https://www.bbc.com/news/articles/cn938ze4yyeo

Looks hairy enough – especially with a pulk.

From Finse northwards through Skarvheimen, via the following DNT huts: Geiterygghytta (serviced) Kongshelleren (self service) Iungsdalshytta (serviced) Bjordalsbu (self service) Skarvheim (self service) From Skarvheim DNT (at Bristølen Pass on Road 52) you can take a bus to Oslo or, in the opposite direction, towards Sogndal. From the Sogndal bus you can change at either Borlaug or (I think) at Lærdalen to the Bergen bus. At Borlaug there is a YHA hostel. EDIT #1: Borlaug Hostel open only during summer season. You can also continue northwards from Skarvheim/Bristølen to Sulebu DNT (self service) and from there down to Tyinkrysset where you can take the bus to Oslo or Bergen. A further extension would be to head north-west from Sulebu, crossing Filefjellet and over the E16 road at Kyrkjestølane, then north and east to Slettningsbu DNT (self service). From Slettningsbu it is a short stretch eastwards to Road 53 at Tyinstølen where you can have half-board and a cabin for the night and from where you can take the Oslo bus. The entire route mentioned above, including the extensions, is marked with sticks at the appropriate time of year – which can be seen on the ut.no website. By the way, almost every time I have skied through Skarvheimen I have come across countrymen of yours, so you might even end up speaking French most of the time! EDIT #2: The skiing in Skarvheimen is more demanding than Hardangervidda, assuming one is following the marked routes in both areas.

Nettopp kommet hjem etter fem dagers "piste-bashing" i Engelberg, Sentral-Sveits. Jeg tok med meg randonnée og fjellski. Venter på morgenskibussen i landsbyen: Bunnstasjonen til Titlis taubanesystem. I Sveits vil et skilt som dette normalt være på tysk, fransk og engelsk. Det faktum at svensk har erstattet vårt andre offisielle språk her, er en indikasjon på hvor populært dette stedet er blant skandinaviske besøkende: ……og ikke bare skandinaver – Engelberg får besøkende fra mange forskjellige kulturer i verden: Utsikt over landsbyen gjennom vinduet på Brunni-taubanen: Utsikt over dalen fra Brunni. Det høyeste punktet på skyline er Titlis 3238m. Til høyre for masten, og like før ryggen faller bratt til høyre ligger toppstasjonen til Titlis taubaneanlegg (Klein Titlis 3028m). Man kan nedkjøre derfra helt ned til landsbyen på 996m – en nedstigning på over 2000m, selv om det er en flat del i midten som kan overvinnes ved å bruke en horisontal stolheis: Schonegg tallerkenheis. Dette hevdes å være den bratteste plateheisen i Sveits – ikke for personer med svake nerver: Hahnen ("Hane") - Engelbergs "varemerke"-fjell:

......og bedre detalj av starten fra Ustaoset:

De kunne gjort det mye raskere enn det………….hvis de ringer de rette personene: https://www.doppelmayr.com/en/brands/garaventa/

Jeg kan ikke si noe om de nåværende snøforholdene i det området, men jeg har gjort den turen i påsken 2013 (med ryggsekk, ikke med pulk). Første dag var fra Ustaoset via Tuva til Heinseter og det var skilt som sa at ruten via Verpestølan var stengt. Den merkede ruten gikk over østsiden av innsjøen og jeg husker ikke oppstigningen opp til vidda som spesielt bratt. Her er et skjermbilde fra Google Earth samt .gpx-filene. Se bort fra den rette linjen fra Geilo til Ustaoset – jeg hadde Garmin slått på i bussen. Jeg vet ikke hvorfor tracklogen stoppet litt utenfor Heinseter, men Heinseter var der jeg overnattet. 20130324.gpx 20130324.gpx copy

........og 1,5 millioner kroner ville ikke dekket erstatningskravene hvis noe slikt hadde skjedd: https://www.bbc.com/news/articles/ckgydwvkv1do Vedlikehold er billigere i lengden.

365 REAL Turmat-poser!!! Hvis du kan klare å spise en REAL Turmat hver dag i et helt år, synes jeg det ville være verdig Guinness Book of Records (og kanskje til og med en sponsoravtale med REAL). Jeg ville bli gal etter to uker, maksimalt, og begynne å drømme om en elendig McDonalds-hamburger.

Ja, jeg kjenner fyren som startet den tråden – faktisk ser jeg ham hver gang jeg går nær et speil. (Jeg vet også om en som heter Roelant eller noe som bor et sted rundt Trondheim). Spøk til side – jeg har hatt tanker om min egen variant av en "get you home"-løsning på en ødelagt BC-binding eller støvel. Den koblede tråden på det amerikanske forumet omhandler den ødelagte BC-bindingen, men det første innlegget i den tråden lenker også til en BC-skofeil som jeg hadde opplevd ett år før det. Jeg vil ikke gjenta detaljene om noen av disse feilene her (de er beskrevet godt nok i det amerikanske forumet), men de var en sterk motivasjon for å se etter en løsning som ville dekke både sko- og/eller bindingsfeil. Dette er hva jeg kom på: PVC-røret forhindrer at kantene på slangeklemmen skjærer seg inn i stroppen (og skoen). Hvis det er en løkke bak på skoen, kan et stykke snor hindre at stroppen glir ned. Ellers kan en snor gå rundt benet til samme formål. Vekt, inkludert skrutrekker: 105g: Som man kan se av den fine, rene stroppen, er denne briljante ingeniøroppfinnsomheten ennå ikke testet i felten, og jeg inviterer forummedlemmer til å kommentere om de tror det ville fungere eller ikke. Det vil tydeligvis ikke tillate den involverte skien å gli, men det er ment som et midlertidig «get you home»-tiltak for å forhindre at foten synker i snøen før du kommer til nærmeste hytte eller vei. Skulle jeg gå med en eller annen ski rigget slik, ville jeg lagt en felle på den gode skien for å redusere forskjellen i glid mellom skiene. Stropp: Fasty 25mm, fra byggemarkedet, osv, for eksempel: https://www.monter.no/fasty?srsltid=AfmBOopqBwLBIPubOnMPz8ueqAYEqoeWHctC45BPXLThHHyPvBUAsxo1 Slangeklemme: 110 – 130 mm, f.eks.: https://www.hornbach.de/p/schlauchklemme-110-130-mm/3244175/ PVC-rør, innvendig diameter 10 mm, f.eks.: https://www.hornbach.ch/de/p/weich-pvc-schlauch-10-x-2-mm-transparent-meterware/5806469/ Jeg setter pris på tanken og arbeidet som andre forummedlemmer har lagt ned i deres foreslåtte løsning, men jeg kan ikke se meg selv fikle med 6 eller 8 små skruer midt i en storm i vinterfjellet.

Litt off-topic, men relevant for Exped Downmats. Den første uken i mars for to år siden i Skarvheimen måtte jeg lage en nødbivuakk. Det var allerede mørkt da jeg begynte å grave, så jeg måtte jobbe raskt og siden jeg var alene og ikke hadde noen partner til å måke ut løssnøen, laget jeg et veldig enkelt "ormehull" på ca. 3m dybde inn i skavl. Som de fleste fjellturister hadde jeg en Z-matt, men også en Downmat (den samme nederst på side 1 i denne tråden, men på den tiden uten boblene). Det var ikke plass i hullet for å blåse opp matten, og hvis jeg hadde forsøkt å blåse den opp utenfor, ville pumpeposen ha fylt seg med løs snø blåst av den stive vinden. I stedet la jeg den flate (uoppblåst) Downmat oppå matten Z-matte, tok på meg varme klær (jeg har ikke sovepose på vinterturene), og krøp ned i hullet. Jeg hadde hengt termometeret på skiene utenfor og måtte ut av hullet noen ganger for å tisse. Utetemperaturen var minus 19°C. På en av disse “utfluktene” fanget et trekk vindsekken min, trakk den opp av hullet og bar den bort i retning Sverige. I hullet holdt jeg meg våken og fortsatte å bevege bena og føttene for å unngå frostskader. Klokken var 07:30 da jeg endelig forlot bivuakk og gikk videre, etter ca. 12 timer. Poenget med denne historien er at selv om jeg måtte fortsette å bevege bena og føttene, holdt overkroppen seg behagelig varm uten fordelen med Downmat-isolasjon og jeg la ikke merke til noen grop under der jeg lå når jeg trakk mattene ut om morgenen. Er det noen andre som har opplevd en kald natt i snøen med kun en Z-matte som underlag?

Et utvalg skibindingsskruer (nesten alle Ø 5,5 mm) kan bestilles her: https://www.theskierslounge.co.uk/ski-binding-tools/ski-binding-screws Den samme handleren selger også de spesielle borene. Jeg har funnet ut at borene med 9 mm og 9,5 mm dybdestopp ikke er helt nok for noen Rottefella-skruer, så jeg bruker bitene med dybdestopp først, og avslutter så med å bruke en 3,6 mm bit uten dybdestopp for å ta en liten “bitt” for en hulldybde på ca. 11 mm (mål hvor mye skruen stikker ut av bindingen først): https://www.theskierslounge.co.uk/tools--waxes/ski-binding-tools/ski-binding-drill-bits Porto fra Storbritannia til en ganske rimelig pris. For Rottefella-spesifikke skruer vil det være best å bestille gjennom en Rottefella-forhandler. For eksempel tilbyr Rottefella et sett for NNN BC (Rottefella Backcountry Screw Set): https://rottefella.com/no/fjellski/reservedeler

Har du montert skibindinger før? Grunnen til at jeg spør er at anbefalt bordiameter for skibindingsskruer (inkludert Rottefella NNN BC, Super Telemark og 75 mm with Cable) er 3,6 mm: https://rottefella.com/media/sparsh/product_attachment/Rottefella_InstructionGuide_BackCountry.pdf https://rottefella.com/media/sparsh/product_attachment/Mounting_instructions_Super_Telemark.pdf https://rottefella.com/media/sparsh/product_attachment/Mounting_instructions_Rottefella_Rottefella_75mm_cable.pdf Ø 4,1mm brukes også (for samme ca. 6mm skruer), men kun for ski med metallforsterkningsplate som skal ha gjengekuttet. Ø 3,6 mm brukes til trekjerneski uten metallforsterkende plate – med andre ord all langrenn/fjellski som jeg kjenner til *. 4,5 mm boren du tar med deg er definitivt for bred for disse skruene. Gjengene på skruene vil ikke ha nok grep på treverket. * EDIT: Åsnes Combat Nato BC og Combat Nato 62 har begge en metallforsterkningsplate for bindingen.

Hadde det ikke vært for Krossobanen hadde jeg ikke hatt denne utsikten over dalen til Vemork: …..eller denne utsikten over til Gausta: Disse to bildene er tatt på ettermiddagen 27.02.2023 – dagen før 80-årsjubileet for Vemorksabotasjen, som var grunnen til at jeg var på Rjukan:

Uansett hvor mye dun/syntetisk det er i matten, vil din dyre Exped-matte før eller siden se omtrent slik ut:

Det er virkelig synd – ikke bare for tapet av turistbesøk i kommunen, men for innbyggerne i kommunen selv som nektes muligheten til å snappe litt sol i de mørke vinterdagene, for ikke å snakke om de som eier hytter opp i bakkene. Man må imidlertid spørre seg hvor erstatningspengene ville kommet fra ved en alvorlig ulykke med skader og tap av liv som følge av dårlig vedlikehold av anlegget. Det er en taubane her bare tre minutter til fots fra døren min, og de stenger for en rutinemessig revisjon i flere uker hvert år. En stor revisjon, som involverer skifte av hjul, kabler osv. tar seks uker. Det er et stort inntektstap, men det må gjøres, ellers vil de være forpliktet ved lov til å stenge.

@Luesveis @sneakyowl Har dere to gutter ingen hjem å sove i?!!!

Takk for linken til Meny. Det er akkurat det jeg ser etter, og Tine leverer det i 500 ml kartonger som er en tålelig vekt/størrelse for en første dag opp til hytta. Jeg lagrer et bilde av det på mobiltelefonen min, så jeg slipper å forklare når jeg er i butikken.

Takk for svaret. Jep, UHT = Ultra High Temperature = ultrapastaurisert. Jeg har ikke klart å finne den i supermarkedskjedene der jeg har søkt, for eksempel Co-Op, Rema1000, Kiwi, Bunnpris osv. Kanskje jeg ikke så godt nok etter.

Takk til de som nevnte Nido. Det ble tilsynelatende oppfunnet her i Sveits i 1944, men jeg hadde aldri hørt om det før – og heller ikke sett det i butikkene her (de fleste supermarkeder har sitt eget merke melkepulver). De positive kommentarene vekket min nysgjerrighet, så jeg lette på nettet og fant en butikk i nærheten av meg som har det på lager (og det var en indisk butikk, ikke en sveitsisk butikk!). Jeg ble positivt overrasket da jeg prøvde den – den smaker mye bedre enn de andre melkepulverene jeg har prøvd, så jeg vil gjerne bruke den på fjellturer i fremtiden. Mitt neste punkt er litt off-topic: Kan noen forklare hvorfor det er nesten umulig å finne UHT-melk i Norge? Jeg har søkt i de fleste supermarkedkjedene der, men aldri klart å finne det. De lager melkepulver og den forferdelige kondenserte melken i rør, men ingen UHT. Her i Sveits selges den i Tetra-pakninger i størrelsene 1 liter, 500ml og 250ml. Den smaker ikke fullt så godt som helfett fersk melk, men er mye bedre enn noen pulverisert melk jeg har smakt. Jeg ville ikke tatt med meg en haug av disse i sekken, men jeg synes størrelsen på 250ml er ideell hvis jeg for eksempel skal fra dalen og opp til en selvbetjent hytte og gjerne vil ha "ekte" melk på frokostmueslien min dagen etter.