morten

Lurer litt på om jeg skal hive meg på et mulig værvindu og legge i vei fra Fantesteinsvarden med kurs mot Gjertvasstinden. Gjertvasstinden er en rimelig hvit flekk på kartet for meg. Det nærmeste jeg har vært er Gjertvasskardet i fjor høst, men på normalveisiden har jeg aldri vært. Turen skal jo ikke være så veldig vanskelig men: Fra ca. 1000 moh og et stykke oppover lia ser det temmelig bratt ut på kartet. Hvordan vil dette strekket fortone seg f.eks. på hard skaresnø?? Videre er det en bratt kneik opp mot 1982 moh ser det ut til. Er den snillere enn kartet kan tyde på?? Hvordan er siste snøbakkene opp til toppen dersom det er hard skare?? Gjertvasselvi, må man regne med at den er helt åpen rundt 1000 moh, eller vil det med stor sannsynlighet være snøbruer her fortsatt???

Gjendebu - Spiterstulen (lang tur, alt. Leirvassbu) - Leirvassbu - Olavsbu - Skogadalsbøen - Fondsbu - Gjendebu er jo en fin tur fra Gjendebu som ikke bruker Memurubu eller Svartdalen som du kjenner fra før av. Anbefaler litt fleksibilitet med mulighet for ekstra dag med bestigning av en tind eller to dersom været er bra. Se for øvrig http://www.etojm.com/dir/jotunheimen.html for planlegging av turer i Jotunheimen med klikkbare kart..

Ikke så vidt meg bekjent, altså egne websider om Storen, men det kan jo hende det finnes. på : http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Skagastolstinder.htm'>http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Skagastolstinder.htm Er det samlet atkomstbeskrivelser, flere turartikler, samt en rekke bilder Siden er en del av http://www.etojm.com/Norsk I tillegg har http://www.bergtatt.net mange bilder fra Storen samt turartikkel fra Skagastølsryggen / Storen.

Detaljerte svar tar for lang tid å skrive, men: Antatt desidert letteste vei: Til Lauvnostinden og ned drag i vestflanken på Lauvnostinden til skaret sør for denne, deretter traverserer du i snø eller lausura bor til snøfelt som strekker seg opp i retning skaret mellom Store og Nørdre Soleibotntinden. Er snøen myk og fin er det greit, er den hard kan det for bli litt uæh, i alle fall uten stegjern. Det er langt og bratt ned mot Soleibotnbreen, selv om det er langt fra noe stup, men man føler at med en ukontrollert utglidning kan det gå langt før man stopper. Er man glad i å klyve kan man klyve stort sett på fjell til venstre for snøfeltet. Fra skaret hold i flankent til venstre, evt. litt på skrå ned til hylle og så klyve / enkelt klatrer du deg opp på ryggen. Kort før toppen er ryggen ganske utsatt, men enkel, i alle fall i tørt vær. Å gå rett opp fra Soleibotnen bør også være mulig, men så lite fristende ut. Fra Store Soleibotntinden er det definitivt normalt mer utsatt til skaret enn fra Lauvnostinden. Fineste og mest komplette turen får du jo ved å gå hele skiten fra Lauvnost via skaret til Nørdre og opp på Store. Ryggen direkte fra Nordskaret og opp på Nørdre er mer heavy, type reinspikka klatrin, men det finnes etter alt å dømme enklere klatreruter flere steder litt lenger sør i vestflanken som går mer direkte opp mot toppen.. .

Tror ikke du trenger å bekymre deg for det i sommer. Uansett må dere parkere ca. 1 km før Snøheim, men det er ikke så ille langt. Håper dere får strålende sol lite vind og i tillegg se en bjørn, en jerv og en gaupe som springer foran på stien. Da blir det nok mange plusspoeng. Kuling, sludd og såpeglatte steiner hvor svigerfar faller og slår seg gir nok neppe masse plusspoeng.

Haldis: Går du meget rolig er Bitihorn fra Båtskardet unnagjort på 2 timer tur / retur.

Selv statens vegvesen har rettet seg etter den nye rettskrivningsnormen og skriver på vegskiltene oppover i dalen: Valdresflye, med mindre jeg husker alldeles forferedelig galt.

Tja Svein, ser man litt idealistisk på det kunne den ekstra strømavgiften fra Røkke & Co. gått med på å subsidiere enøk tiltak til vanlig husholdninger og forskning på fremtidsrettede energiløsninger. Jeg er ingen SV'er - langt fra, men jeg synes luksusforbruk, fritidseiendommer etc. godt kunne skattelegges hardere - samtidig som enøk tiltak godt kunne subsidieres. Nødvendige matvarer kunne godt vært mva. frie for min del. Det samme gjelder solcellepaneler, jordvarmeanlegg osv.

Den Eurocopterturen er i ferd med å redefinere operasjonsområdet til koptere. Tidligere var det liksom alm. oppfatning at mye over 6000 meter kunne ikke kopterne operere på grunn av tynn luft og hvis du tok kvelden på f.eks. Everest, så blei du værende. Tenke på alt det bråket og ståket som oppstår nå når rike etterlatt skal betale for å sende helikoptermannskap med trykkdrakter opp for å hente de kjære istappene. Og når kommer første kopterturen til Everest? 1000 000 dollar og Everest kan bli din uten en svettedråpe eller forfrysning.. Men samtidig kan jo dette bidra til å lette arbeidet med å rydde opp etter disse til tider grisete ekspedisjonene. Man kan lettere frakte ned istykkerrevne telt og gamle taurester etter sesongen ved sherpakoptere. Kopterne må bare passe på å, dersom de kommer fra Nepal, og ikke rote seg for langt inn på Kinesisk side, for da blir dem vel skutt ned??? Må innrømme at det hadde vært fristende å være med et kopter og lande på Everest, evt. få lov til å gå ut.. Lurer på hvordan det hadde vært å trekke pusten jeg, dersom man kom rett opp fra lavlandet. Ville man kunne rolig pustet noen minutter eller ville man begynt å miste bevisstheten ganske fort ???

Bitihorn fra Båtskardet er fint. Har normalt vært min første fjelltur til fots, men ikke i år. Litt snø stedvis, men ikke noe problem. Skal du gå på kvelden eller så tidlig på morgenen at snøen er beinhard kan ei isøks være kjekt, men jeg tror ikke det er så mye snø at det er nødvendig nå. Som sagt, dette er Tyskerstigen fra Båtskaret. Går du fra "lapcampen" lenger nede mot Bygdin og opp nord nordvestflankent via jernstolpene (normalruta) ligger det langt mer snø. Flye er fortsatt skibar, men det er vel etterhvert nokså sommerskiførete, i alle fall nede på flata. Knutshøe rett på nordsiden av flya er jo en nydelig fottur. Over ryggen inn og på stien langs sørveggen tilbake. Lite snø som må passeres der.

Det er godt mulig det - selv har jeg aldri stemt det partiet, men kanskje jeg må tenkte meg om på nytt

Du vinner ingen stemmer i dette landet på å tale for energiøkonomisering, og å legge bånd på seg. Det er et tafatt navlebeskuende fobrukersamfunn vi er en del i. Vi som ikke liker dette gjør enten for lite eller vi er for få og blir alle effektivt overdøvet av det populistiske og kortsiktige. Gerd Liv Valla & Co.s mas på rettigheter og fordeler uten sammenheng med å yte gjør meg kvalm og den fløyen kommer til å bidra til at Norge ender opp som et skakk-kjørte samfunn. Når fagbevegelsen, staten og det offentlige skal representere solidaritet, støtte, medfølelse og den hjelpende hånd forsvinner mer og mer av ansvarsfølelsen hos den enkelte nordmann. Det nytter ikke at det offentlige skal hjelpe oss bortskjemte nordmenn så lenge vi som individer blir mer og mer egoistiske, selvopptatte, trangsynte og ikke minst kravstore. Media bidrar dessverre også til å fyre oppunder dette. Det er mye bra med Norge, men det er for lite retteferdighet, for lite krav til den enkelte, for mye syting og på mange områder for liten sammenheng mellom ytelse og belønning. Selv om det er temmelig feil dukker den svenske ministerens utsagn om Norge som den siste sovjetstat opp på netthinnen enkelte ganger når jeg hører utspill fra Valla, eller ser LO pampene marsjere inn på partikongressen til arbeiderpartiet.

Det er mulig og trolig at det kommer mer intelligente etterkommere etter oss, men er ikke det å dra debatten litt bort fra det det egentlig dreier seg om: Utbygging av restanse vannkraften for å løse vårt umiddelbare energibehov kontro andre alternativer: Andre e-kilder. Mer enøk. Brems i forbruksveksten. etc. etc.

Tom: Hvis man setter Sveins logikk på spissen så mener han at mennesket er en del av naturen, ergo er demninger, tørrlagte sjøer, rør og reguleringer naturens verk. Han er ikke tett i nøtta, har bare en helt annen filosofi. Så er det jo selvsagt lov å mene hva man vil om den filosofien...

Ja vi må vel bygge ut. Hvis vi ikke bygger ut alternativt når vi ikke har mer å bygge ut vil prisene stige, og da vil forbruket måtte redusere seg selv. Om dette er unyttig med å sitte med pc'n?? De fleste sitter vel på jobb akkurat nå og har den uansett på. Strømen hadde vel blitt forbrukt uansett Det er vel verre med den tiden som stjeles fra en evt. arbeidsgiver.. Jeg er for øvrig ikke absolutt mot alle vasskraftsutbygging, men jeg mener bare at man må være svært forsiktig - for et utbygget vassdrag forblir utbygget. At Mardølafossen ikke får flyte fritt året rundt synes jeg er tragisk, men at turismen har en viss verdi vises jo gjennom at det "søles" bort litt vann i sommermånedene for å showe for turistene. Vet noen forresten om det er full fres når fossen skrus på for turistene eller om det bare er en del av vannmengdene som slippes ut, og i tilfelle om dette var en del av de opprinnelige vilkårene for utbyggerne for å få lov?? Jeg lurer på en ting, hvis energiproblemet ble løst en gang for alle om en 40-50 år, ville myndighetene tatt kostnaden med å fjerne vannkraftinnstallasjonene? Neppe, kostnadene ville nok vært for store for den regjeringen som da uansett sitter nedlesset i sosiale forpliktelser ovenfor et sytende folk og med et oljefond som nesten er bunnskrapt. Pessimist jeg?

Synes også vindmøller er noe styggedom, i alle fall i naturskjønne omgivelser, men å sammenligne en enslig vindmølle som ruver høyt med f.eks. utbygging av et helt vassdrag med oppdemming av en rekke sjøer, overføringstunneller, fosser i rør etc. virker det ikke helt gjennomtenkt å hevde at en klynge av disse vindmøllene objektivt sett er langt større inngrep enn noe vassdrag. Det er ikke snakk om å leke Ole Brum. Det er snakk om å verne om kremen av vassdragsnaturen, ikke om ikke å ha vannkraftutbygging. At Norge stuer ned hundrevis av milliarder i fond, har verdens beste sosiale ordninger for folk som ikke orker å arbeide, men heller jobber svart i under spanias varmende sol mens de hever sin trygd osv. i stedet for å kanalisere noe av disse pengene til forskning på fornybare alternative energikilder. Det finnes få økonomiske argumenter for å verne vassdrag - det eneste som hindrer utbygging av vassdrag er menneskelig idealisme. Jeg betaler gladelig mer i strøm dersom det reduserer energiforbruket slik at alternative energikilder blir mer lønnsomt og kan spare noen flere vassdrag. Dessuten håper jeg at vi kan unngå rasering av flott kystnatur med stygge vindmølleparker. Nå er jo ikke kystnaturen vår i samme grad uberørt som fjellnaturen (hvor finner du kyst som ligger minimum 5 km. fra nærmeste naust, lykt e.l. jfr. en vanlig definisjon på uberørt natur). Uberørt natur har vi primært i fjellnaturen.

Sognefjellet er definitivt bedre enn Spiterstulen 4-6. juni. Berdalsbandet opp mot Berdalsbreen kan være fint. Fra Turtagrø vil det være bart i nedre del, men man kommer raskt opp til snøen. PS! Er veien til Spiterstulen åpen 4-6. juni? En annen fin mulighet er å kjære veien opp Leirdalen så langt denne er åpen. Innover på begge sider av dalen er det fine muligheter så vel som opp mot Leirvassbu og tindene deromkring. Strynefjellet kjenner jeg ikke, men generelt er det stort mengder snø i nordvest i år. Det er mildt nå, men alt rekker ikke å smelte innen den tid

Det beroliger meg at du mener det går en grense et sted. Selvsagt mener jeg ikke at alt som er gjort burde vært ugjort og at ting burde vært som for 100 år siden, men jeg mener at en del områder, ubetinget noe mer enn pr. i dag, bør vernes permanent, og jeg mener at det er i ferd med å nås en grense når det gjelder store vassdragsutbygginger. Men på den annen side er det jo de som mener at så lenge det er lønnsomme kwh å bygge ut - ja så bygg ut. Jeg håper det kan tas en runde over hele landet og verne en stor del, og for øvrig stille strenge krav til utbyggere av fremtidige prosjekter om å gjøre dette så skånsomt som mulig.

Akkurat dette argumentet kjøper jeg ikke. Forutsatt at man vet hvordan et rapellfeste skal settes, er dette langt enklere enn å klatre opp på led. Så det er vel ikke det som avgjør trafikken opp til f.eks. Store Skagastølstinden. "Hei, har dere hørt dem har satt to bolter på kanten for rapell. Da tror jeg vi tar sjansen og prøver oss....." Den var i tilfelle ny for meg.. Men de andre argumentene kjøper jeg....

Svein og Brage: Må den prisen betales? Og hvem regner på kostnadene? For noen er kostnadene ved å legge elver i rør 0 for andre er de HØYE. Har dere ingen grenser? Svein: Din argumentasjon blir jeg aldri helt klok på. En vannkraftutbygging er i PRAKSIS permanent. Et ras, en bre i endring er naturlige endringer i landskapet som sjeldent forblir permanent. De fleste av disse sporene repareres om enn langsomt. Dessuten er de vitnesbyrd om en vill og flott natur i fri utfoldelse og ikke vitnesbyrd om menneskelige inngrep i naturen vår. For meg blir det derfor ikke sammenlignbart, men for deg som har et så objektivt og "følelsesløst" forhold til det hele har jo ikke "følelsen av uberørt natur" noen verdi - eller i alle fall slik tolker jeg deg, og da blir det jo ett fett om vegetasjonssårene skyldes menneskelige inngrep av permanent art eller naturens sykliske utfoldelse. Å bruke naturlive variasjoner i naturen og vegetasjonen som argument FOR å gjøre inngrep som gir unaturlige sår synes jeg også blir å dra det litt langt. Det hele koker ned til debatten om uberørt natur har noen verdi. For mange har det det, for andre har det ikke det. For dem holder det lenge at det er natur. For Brage har den uberørte verdien liten verdi i forhold til behovet for økonomisk vekst. For meg har den uberørte verdien stor verdi i forhold til behovet for økonomisk vekst.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med siste innlegg, selv om det er en avsporing av temaet. På de populære stedene ligger det fargerike stoffslynger bare et døgn etter at en samvittighetsfull guide har plukket dem ned, og de synes, og de er til dels stygge. 2-3 ringbolter med karabiner som førerne på storen kunne byttet ut hver sesong eller oftere. Hadde spart mange klatrer for mange penger, så kunne de heller vært en "boltekasse" hvor de kunne slengt oppi 20 kroner nede på bandet som førerne kunne tømt. Det er et faktum at Storen er et meget populært fjell, og med mindre man vil innføre restriksjoner der, vil det bli en haug med slyngesøppel. Nå er det etter min mening en viss forskjell på det å bolte rappellfeste på et standard nedfiringssted og det å bolte mellomforankringer. Dersom det er boltet på de mest populære rutene som f.eks. Bandet-SDyrhaugstinden, Heftyes etc (nå står det forresten en stygg bolt ved Heftyes) så gjør dette noe ved følelsen folk har av å gjøre dette på egenhånd. Det er jo for mange det som er sjarmen ved høyfjellet at man er ute på egenhånd. Jeg har stor sans for å holde fjellet så inngrepsfritt som mulig, men på enkelte rappellsteder er det bare å innse at slynger er et forsøplingsproblem. Ved bolting av noen slike steder velger man etter min mening det minste av to onder i forhold til inngrep / forsøpling.

Mitt inntrykk er at Brage i liten grad er aktiv på fjellforum, men han dukker opp så snart det er snakk om å forsvare en hver nedtapping for å tilfredsstille vårt umettelige energibehov. Det er jo uansett lov å ha forskjellige meninger, men jeg er bare ikke enig. Elver i rør, nedtappede vann og enorme betongvegger på fjellet er blant de styggestei inngrepene jeg kan tenke meg!

For Norrøna revner selvsagt ikke Jeg var en svoren Norrøna-fan for noen år siden, men noen uheldige opplevelser har gjort at jeg bare unntaksvis er villig til å betale merprisen. Egentlig kan man klare seg med mye rart til det meste av hverdagsfriluftslivet. Ei enkel bukse til noen hundrelapper kan brukes på de fleste sommerturer til fjells og enkle vår og høstturer. Samt finværsdager i småfjellet om vinteren. Har man ei dyr bukse kan denne spares til de få litt mer tunge turene. Springer man rundt i de dyreste klærne på de letteste turene sliter man unødig på disse.

Kanskje hvis du har med deg truger og går om natta og morgenen og sover om dagen Kristin. Det går et ganske markant skille rundt tregrensa. Du skal ikke langt over tregrensa før det er jevnt hvitt. Unntaker er naturligvis avblåste rabber og sørvendte hellinger hvor det er bart adskillig lenger opp. Lange fotturer i den norske fjellheimen i slutten av mai / begynnelsen av juni er normalt slett ikke å anbefale. Vet at en del tyskere tusler rundt i Jotunheimen på denne tiden av året, men de har alle så vidt meg bekjent digre truger. Dessuten har jeg aldri hørt noen beretninger om hvor fantastisk det er. Denne tiden er en overgangsfase, spesielt hvis man skal gå over lengre og varierte strekninger. Med skia begynner det etterhvert å bli en del bare flekker, og til fots er det tidvis alt for mye råtten snø. Så truger er vel kanskje det beste. Skal ikke så enormt mye bærekraft i den vindpakkede fjellsnøen før det funker, spesielt ikke om natta og om morgenen, og det er jo knapt mørkt om natta nå uansett.. Så legg deg tidlig og stå opp litt over midnatt, etter et par timers gange begynner det å lysne og så har du 5-6 fine timer utover med forholdsvis fast snø...

Dette har vært spurt om flere ganger. Hvis du går inn på "søk" og skriver inn Mont Blanc - får du opp en rekke tråder, herunder flere relevante for ditt spørsmål. Det ligger også flere turartikler fra Mont Blanc på nettet, herunder en på www.etojm.com