Gå til innhold
  • Bli medlem

morten

Passivt medlem
  • Innlegg

    3 404
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av morten

  1. SRX er vel litt på fjellviddene når han sammenligner biltrafikk langs våre veier og rekreasjonskjøring på fjellviddene. SRX er dessuten et bevis for at det er ikke bare lillefingeren (les enkelte scooterløyper for lovlig kjøring) mange er ute etter, men hele lanken og litt til (les kjøre hvor vi vil når vi vil). Det er vel et større samfunnsprobleme med fysiskhelseforfall enn at noen ikke kan vroome hor de vil når de vil med scooteren sin. Og litt på sidelinja: Hvem skal betale alle helseutigftene og uføretrygdene til alle 40 og 50 åringer om en del år når resultatene av tiår uten større bevegelse uten hjelp av motor begynner å vise seg.?
  2. Det er mye mulig at en viss tilrettelegging i form av løyper er en del av løsningsbildet som man bør jobbe mot. Men det er samtidig flere hensyn å ta her. Satt på spissen er det sikker også flere hundre tusen nordmenn som er i mot andre lover: Fartsgrenser bil. Skattelover. Avgiftslover. Bygge og reguleringslover. Etc. noen av disse bryter dem sikkert også. Noen vil også hevde at enkelte lovbrudd innen noen av disse områdene i enda mindre grad vil være til sjenanse for 3. part enn brudd på bestemmelsene om motorisert ferdsel i utmark. Likevel er det vel en generell oppfatning blant de fleste at det ikke uten videre er greit å heve seg over lover og regler selv om man (og kanskje mange andre) er uenig. Dersom det er så veldig mange som er uenig i lover vil man uansett ha en god sak i et lovlig arbeid mot endringer av lover og regler.
  3. Men det kan jo ikke helt overses dersom et par millioner av landets innbyggere mener loven har mye eller svært mye for seg.?
  4. Det er vel for så vidt riktig, men unødvendig å poengtere. Dansker har ingen direkte styringsrett / stemmerett i Norge, men de kan jo fritt delta i den offentlige debatten. Hvis jeg hvert år ferierte langs den danske kysten ville jeg sikkert også kunne komme til å delta i offentlig dansk debatt omkring temaer som har innvirkning på den aktuelle naturen. På samme måte er det da fullt legitimt for dansker som ferier regelmessig i Norge og bruker mer tid i den norske fjellnaturen enn en gjennomsnittlig nordmann, å delta i en åpen debatt om temaer som man er engasjert i. Synes derfor den bemerkningen var litt under beltestedet.
  5. Tom: Mener du med ditt innlegg å ville si at du helst ville bodd på Turtagrø?
  6. Det er det bare du som kan finne ut av
  7. Skinneggen, lett topptur med fine nedkjøringer og flott utsikt.
  8. Ods og brevandrer fra Valdres: Skal ikke fornekte huller i historiekunnskapen. Kan hende jeg er forutinntatt, men jeg reagerte på utsagnet om at fordi turistforeningen hadde drevet med slikt lengst, var de omtrent automatisk også best. Det kan hende de er det, men jeg føler at nettopp argumentasjonen om at det skjer på idealistisk grunnlag ikke nødvendigvis er et argument for at det er best? Hvor mange av DNTs instruktører driver med brevandring og fjellsport på heltid? Du må selvsagt få lov til å anbefale DNT brevandrer fra Valdres, DNT som sikkert er veldig bra, men det lød så bombastisk i ditt første innlegg at DNT var best FORDI DNT hadde drevet med dette lengst. Alle de mest etablerte aktørene har etter hvert drevet med dette så lenge at tidsaspektet begynner å bli likegyldig. Om man har drevet med profesjonell breinstruksjon i 10 år eller er instruktør for en forening som har drevet med det i 100. Teknikker og slikt har jo også endret seg mye. Det som stod i læreboka tidlig på 70-tallet er til dels ganske forskjellig fra det som vi ble instruert på slutten av 90-tallet osv. Jeg tror man kan være uheldig med enkeltinstruktører hos alle arrangører, men generelt er det nok en ganske stor trygghet for å få et bra kurs om man velger en hvilken som helst etablert arrangør. Så får en heller la ting som pris, sted og opplegg bli det som avgjør. Registrer bl.a. at JBL har fått veldig mye skryt i tidligere tråder om dette temaet her.
  9. 1. Er usikker på det, men med få unntak skal de være tilstrekkelige, dvs. det er ikke så store endringene. 2. www.kartbutikken.no sender muligens til Sverige. Kan hende har også Sveriges turistforening noen av de mest populære kartene for Norge.
  10. Apropos sydpolen - på en utenforstående virker det litt mindre imponerende å ha "kitet" kontra å ha gått. Litt satt på spissen, men det blir litt som å seile solo over atlanter'n kontra å ro over.
  11. For dem som er interessert: Bøkene har gått ut fortere enn vi hadde trodd og vi sitter nå på litt i overkant av 300 bøker, noe vi regner med å bli kvitt i løpet av 2-3 uker med litt aktiv innsats. Selv om veldig mye av potensiale er tatt ut, er det litt dumt å være utsolgt punktum etter snaut 5 måneder. Vi ønsker derfor å trykke opp boka, problemet er bare at pga. forholdet pris / volum er dette en bok det ikke lønner seg (med strek under ikke) å trykke opp i 1000 nye eksemplarer eller slikt, i motsetning til mange andre bøker, vi er derfor avhengig av å trykke opp et vesentlig større antall, som vi må regne med å sitte på mye lengre. Vi teller på knappene i disse dager. Aktuelt intervall er 3-5000. 3000 er den forsiktige linjen med svært lite fortjenestepotensiale, mens 5000 er offensivt med et brukbart fortjenestepotiensiale, men også større risiko. Skulle ikke forundre meg mye om vi lander et sted midt i mellom Men nå til det jeg ønsker meg: Vi får deadline på 2. opplaget til påske omtrent, og ønsker oss av hele våre hjerter at de som har feil og mangler som de har funnet, melder fra om disse slik at vi kan få rettet opp så mye som mulig til 2. opplaget. 2. opplaget kommer til å være for salg i flere år regner jeg med, og om det skulle bli aktuelt med en 2. utgave noen gang, så er det et antall år unna. Så meld fra om feil og mangler!!!!! Vi har fått en del tilbakemeldinger, men vi vil ha så mange som mulig og det til begynnelsen av april. 2. opplaget kommer i salg fra slutten av mai, med 4 ekstra sider, primært for å gi mer luft bak i boka. Så inntil videre kan vi bare si takk til alle som har kjøpt boka. Takk til alle som har kommet med hyggelige tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, og til alle som har meldt fra om feil og mangler så langt.
  12. Kjesso: Vi er veldig godt fornøyde med omtalen i Fjell & Vidde. De som har lest bokomtaler i F&V vet at de sjelden er veldig lange. Nå skal det også sies at dersom F&V holder ord, så kommer det en god del mer om boka og 2k topper i påskenummeret. Den so leve får se.
  13. Yardbird. Slutt med å blande historiske hendelser i Europa som den store majoritet av dagens europeere tar sterk avstand fra, og det som skjer i våre dager amdre steder. Men at europa, med hjelp fra bl.a. andre vestlige klarte å komme ut av mørket og reise seg, er vel egentlig bare enda en grunn til å rope opp når faenskapen utvikler seg andre steder i verden. Vi har vært der og kommet ut av det. Intoleranse og ekstremisme er ikke bra, men det er ikke toleranse som sklir over i naitivtet og lett untnyttelig enfoldighet. Balansegangen mellom toleranse kontra naivitet og enfoldig dumsnillisme er vaskelig. Ikke få meg til å tro at majoriteten av disse som brenner ambassader er personlig såra og vonbrotne - jeg tror det er mer et utløp for aggresjon og frustrasjon som plutselig imamer og religionen deres gir grønt lys for.
  14. Trist, men samtidig slik det ofte ender for dem som stadig skal sprenge nye grenser mot det ekstreme. Det er fascinerende og spennende med slike mennesker, men .... Nå sitter ev. kone og barn igjen der da.
  15. Hasle Expedition var det. Hva slags materiale det er vet jeg ikke, har bare kjøpt dem. De ligger lagret et annet sted. Men ønsker jo gjerne at de holder i alle fall en 10-12 år. De kostet jo penger Må nok transportere dem på taket, siden jeg ikke har noen lang tilhenger. Men det blir lite lange transporter i begynnelsen, mest fra Skrautvål og til diverse innsjøer og "fjorder" her i Valdres. Men det er klart, en kajakkferie frister også etter hvert. Er det noen remedier som er spesielt laget for og som gir mest mulig skånsom festing og transport på taket av bilen?
  16. Ja han er flink med oppdateringene sine han Ragnar. Spennende og følge med - litt misunnelige er vel en kontorrotte som jeg som ser vinteren fra innsiden av et kontorlandskap.
  17. Er litt uenig i at det nødvendigvis er tilfelle. Turistforeningen har kanskje stått som arranger i navnet lengst, men det kan være mindre erfarne enn private arrangører. Har du forsøkt kursene til Jostedalen Breførarlag, Breoppleving e.l. som basis for å trekke en slik konklusjon. Jeg har ikke peiling selv, men de bastante konklusjonene dine skurret kraftig i ørene mine, så jeg lurer på - er det slik? Generelt skulle man tro at private eiere, hvis innsats investeres i egen bedrift, skulle ha en høyere motivasjon enn mer eller mindre flyktige instruktører som hyres inn av DNT til slik kurs. Vet ikke, men jeg var i alle fall veldig godt fornøyd med mitt brekurs hos JBL. Har ikke akkurat hatt noen grunn til å klage over det lille jeg har vært med på av DNT relaterte kurs heller, men.... Nødvndigvis best? Mest erfaring? Jeg vet ikke.
  18. Har akkurat kjøpt 2 kajakker og jeg skal som fersking til å padle litt fra og med forsommeren. I de siste årene har jeg brukt en del friluftsutstyr ganske hardt, med det resultatet at fjellstøvel par bare har holdt en sesong og fjellski 3-4 sesonger. Jeg er ikke noe glad i vedlikehold av utstyr, men lurer på om kajakk er bygget på en slik måte at de kan brukes ganske mye og likevel vare, si 15-20 år?? Kajakker som aldri ligger i vann utenom bruk og primært brukes i ferskvann : Er det mye vedlikehold forbundet med dette - tenker da på all den gnikkingen som båtfolket for øvrig driver med. Som sagt: Hater gnikking og pussing. Hvor vedlikeholdsfri er en kajakk?
  19. Vinterstid er det mer vanlig å gå rundt massivet og opp de nordvendte breene fra Stølsnostindens austlige topper for så å nå toppen den veien. De som er glad i langturer kan gå opp fra Vetti / Ingjerdbu og den veien. Tror ikke jeg ville anbefalt noen å rote inn i Morka Koldedalen vinterstid nei. Det er vel en viss rasaktivitet bl.a. som forklarer de store fonnene langs vannet på nordsiden
  20. Kjøre til Maurvangen fra Sjoa / Heidal og så tusle opp på Tjønnholstinden (pass på ev. rasfare siste kneika. Vil dere ha litt utfordring (ta med tau og kanskje bruke det med) går dere over Høgdbrotet og over Steinflytinden og bort til toppen. Der kan dere trolig beholde skiene nesten opp til toppen, men først i februar er det ikke en tur for noen som ikke har vært ute en vinterdag før. Mørket må dere trolig også ta til hjelp. Eller hva med Svånåtinden på Dovrefjell. Den er også fin om det er nok snø.
  21. Hva er poenget? Dere må garantert trille syklene deler av veien om dere er gode. Er dere mindre gode må dere trille det meste av veien. Det føyer seg litt rekken av stunt ala: Gå Norge på langs baklengs, padle stormyra, klatre Storen med ski. Jeg tror ikke det er noen som har kommet på denne ideen før i alle fall - Så dere kan godt bli de første, men det skulle ikke forundre meg om noen har syklet opp og ned til Juvass, noe som er et langt bedre foreteende dersom dere har gode snødekk og fast skareføre en forsommerdag. Vet at folk har syklet Besseggen. Vær for øvrig klar over at smale sykkeldekk normalt setter mye dypere og skarpere avtrykk enn fjellstøvler i vått og myrlendt terreng.
  22. Enig i det Alek, men ordentlige hundeeiere var ikke tema for min irritasjon, snarere de som ikke er ordentlige - spesielt der større konsentrasjoner av disse drar ut på ferdselsårer som alle benytter til rekreasjon.
  23. Artig bilde Bjarne. Spesielt morsomt var det at Berges Chaussee kommer så tydelig fram som en svak kurvet, mørk stripe der oppe i bjergveggen under Storen. Jeg har en fotodrøm (ok mange da), og det er en høstdag på Midtmaradalstindane med et tjukt lag med puddersnø fra 18-1900 moh og opp på Storen. Rødlige farger nede i dalene. En blå himmel pyntet med fjærskyer og andre høye skyer som tegner de vakreste mønstre på himmelen. Det må jo være et genialt forsidebilde til en bok ?
  24. I Sogn og Fjordane? Bare a guess. To av dem ligger jo på SOGNEfjellet. Det var enkelte friheter i navnesettingen tidligere regner jeg med.
  25. Kartverker har bestemt seg for Leirdalsgeite som den egentlige Geite. Etter det ble Sauen navnløs. Etter en debatt døpte vi derfor 2077 moh for Sauen i forbindelse med bokprosjektet vårt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.