Skogens Stønn

Jeg har brukt Walk King de siste årene (relativt bra sko bortsett fra at de har goretex) og lignende sko (mest scarpa) de siste 30-40 årene og aldri tråkket over med sånne sko. Og tråkker man ikke over, så vrikker man helle rikke ankelen. Når jeg har tråkket over så er det med lave sko a la "turjoggere", terrengløpesko, crocs, pensko osv. Jeg har heldigvis aldri vrikket ankelen (som er en skade) når jeg har tråkket over, og det skyldes nok mye aktivitet som styrker muskulaturen rundt ankel og fot og refleksene. Balansetrening der ankelen brukes aktivt er fin (indoboard, spesielt varianten med pute i stedet for rulle er fint for ankeløvelser, bedre enn vanlig balansebrett synes jeg, og så står det et 3 meter Gibbon slackrack utenfor på forsida av huset/terrasen hele sommeren og som jeg pleier å balansere på så og si daglig når jeg går forbi eller bare ikke har noe annet å gjøre). Det ligge rjo litt i ordet at forebygging må skje forut for det som det skal forebygges mot. Ellers burde det jo hett sambygging...

Det vanligste er vel egentlig i idrett. Hver femte idrettsskade er vrikket ankel leser jeg. Og de er da vanligvis godt nok trent og går i tillegg i lave sko (i de idrettene som er utsatt). Og forebygging mot stadig nye vrikkinger er øvelser som utfordrer ankelen, samt teiping eller støtteskinner i idretter med høy risiko.

Jeg har vel egentlig aldri hørt at noen har vrikket ankelen fordi de hadde sko med for god støtte. Det aller vanligste er vel høyhelte sko. Det er ikkke særlig vanlig å vrikke ankelen i slalomstøvler. Dette tror jeg ikke noe på. Eller for å si det på en annen måte: dette er å snu det på hodet. Man må trene på forhånd slik at man ikke siden tråkker over når man drar på tur i steinura med lave sko. Det er først etter at foten er trent at man unngår problemet. En annen måte å unngå det på er å bruke sko med god støtte. Det forhindrer ikke at man kan (og bør!) trene opp musklene i anklene i tillegg, men jeg tror ikke det lureste stedet å gjøre det er i fjellet på tur med ryggsekk i ei steinur hvor du helst ikke bør tråkke over (og ikke skli mellom steinene og få klemskader, og ikke få en stein rullende ned på foten, ...) Nå har jeg aldri tråkket over så jeg har skadet meg, men de gangene jeg har vært på vei er det fordi skoen har glippet, for eksempel fordi en stein rullet på seg som jeg trodde sto fast. Det har alltid vært lave sko/joggesko/crocs/pensko..., aldri fjellsko. Jeg er ellers enig i at det er forebyggende å trene opp musklene rundt ankelen. Dette er også et argument som brukes både titt og ofte i en rekke sammenhenger. Vi skal nok hverken ha klær eller sko når vi er på tur i fjellet, ikke sovepose eller telt heller, for ikke å snakke om ski på vinteren og hva med gåstaver, for ellers hadde vel naturen utstyrt oss med dette? Naturen mente nok ikke at vi skulle bruke alt dette nei. Hvis naturen kan mene noe om noe som helst da...Men det er kanskje bare om lave sko naturen mener noe, for de er nok naturens påfunn?

Hvis man ikke har håv går det ofte greit å trekke den opp på land på et sted der det ikke er kant ned til vannet, gjerne med litt fart slik at den grunnstøter før den får summet seg. Man trekker da med snøret lavt over bakken så fisken kommer mot land like under overflata. Det er en fordel at fisken er såpass utslitt at den ikke klarer å skjene ut til siden. Og man bør gripe den raskt, for akkurat nå hender det at den får ristet seg løs. Et annet triks er å finne et sted der man kan "bure den inne" mellom steiner i vannkanten som danner en liten naturlig "fiskedam". Men håv er tingen. Absolutt sikrest.

Hvis det er den som går ned til 2,3 kuldegrader, så er det ikke veldig usannsynlig at man kan fryse i denne ved 7 varmegrader, og kanskje litt trekk i tillegg også. Hvis den har vært mye brukt kan det hende den trenger en vask og en runde i tørketrommel (lav varme). Hvis den har vært lagret sammenrullet eller sammenpresset/komprimert vil også noe av "luftigheten" kunne være borte. Jeg tipper en vask + tørketrommel kan rette på det også. Det er også viktig at man tetter ordentlig til rundt halsen og drar hette ordentlig til. Den oppgitte temperaturgrensen er målt under denne forutsetningen. Du sier ikke noe om hvor på kroppen du fryser. Jeg vet ikke hvordan fibrene er fordelt i posen din. Mange poser sparer på isolasjon i ryggen for å få ned vekta. Isolasjon i ryggen har jo også liten virkning siden den blir presset sammen av vekta di, men er det spart på isolasjon der forutsetter det at posen blir liggende med ryggen ned hele tiden. Så hvis man snur seg på siden eller magen må man i så fall snu seg inni posen. Men dette gjelder slett ikke alle poser da. Mange poser har lik isolasjon hele veien rundt og noen har også ekstra isolasjon på utsatte steder. Noen fryser også lettere enn andre (jeg bruker tynn sommerdyne vår, sommer og høst, så tydeligvis fryser du lettere enn meg hvis du bruker 2 vinterdyner hele året). De må derfor velge en pose med lavere T-comfort. Var jeg deg ville jeg kanskje valgt en med T-comfort på -10 eller til og med lavere. Jeg tror ikke du skal være redd for at dunposen kollapser på vanlige turer, men det er helt riktig at kunstfiberposer tåler bedre å bli våt enn dunposer. Men man fryser nok lett i en våt fiberpose også, om ikke like mye, så tipset er uansett å unngå at posen blir våt. Ligger man i telt/hengekøye noen netter i Norske skoger og fjell blir den jo vanligvis ikke det da. Jeg har i hvert fall ikke opplevd at dunposen min kollapser. Et triks som jeg ofte bruker er å legge noe over posen igjen. Veldig ofte skal det ikke rare greiene til. Selv et håndkle kan hjelpe. Eller en poncho, en fjellduk eller hva man måtte ha tilgjengelig. Underlag har du i hvert fall bra nok hvis de samlet har en R-verdi på 6. Det er nok til å ligge på snø det.

Fisken oppfører seg ikke annerledes, men sluken gir den en motvekt slik at det er lettere å riste den løs. Ei flue er så lita og lett at den neppe lar seg riste løs. I lufta er det lite motstand, så når fisken rister hodet fra side til side skjer det i rasende fart i forhold til under vann. Forsøk å holde fisken nede i vannet hele tiden og gi den aldri slakt snøre. Vil den opp for å riste av seg sluken, så senk stanga. Når du smyger den i håven, så skjer det under vann og helst ved at du fører håven inn under fisken, ikke drar fisken opp i håven (men det går ofte bra det også da). Det pleier i hvert fall jeg å gjøre. Men jeg mister fisk jeg også da.

Man kan gjøre det til ekstremsport, og noen gjør det. Blant disse er det en del som beveger seg langt over egne evner og som derfor har høy sannsynlighet for uhell. Det skjer med bil også, men det som bare resulterer i en bulkete skjerm på en bil kan være en avrevet fot på motorsykkel, så derfor er risikoen på motorsykkel mye høyere. Men de aller fleste opplever aldri noen ulykke med motorsykkel. Det gjelder nok også for fyring i telt vil jeg tro. Det viktigste forebyggende tiltaket er nok å være seg bevisst hva man driver med. Ellers har jeg hørt at det som har aller størst risiko er livet selv. Det ender alltid med at man mister det. Så gjelder det å bruke tiden godt før den tid kommer. Bortkasta tid er bortkasta liv.

Ligge på magen og pirke i teltduken med kniv? Det er ikke noe lettere å stupe når man ligger på magen. De fleste blir jo ikke liggende på magen når det begynner å brenne. Man må selvsagt komme seg opp i knestående, på huk eller stående (bøyd), Så kan man finne ut om man kan stupe ut, skjære seg ut, åpne en annen inngang, grave seg ned gjennom gulvet og videre ned i snøen og vente til brannen har slukket, kle på seg røykdykkerdrakta og rolig vade ut gjennom ildhavet mens iphonen spiller Betovens 5 med Apocalyptica eller hva man nå finner ut er beste løsningen. Har man en ekstra utgang er jo saken klar. Går det å stupe ut er også saken klar. Men alternativet er ikke å sitte rolig å vente på å brenne opp bare fordi man ikke har disse to mulighetene. en ulempe med oss mennesker er også at vi har det med å skulle prøve å redde situasjonen helt til det er for sent, fekter vilt med kopper, kar, soveposer, sekker og klær over flammene for å få de til å slukke - så bålet blir et skikkelig sankthansbål... Men det du tenker på er sikkert at man bør ha sørget for en rømningsvei på forhånd, og det er jeg veldig enig i. Hvis man først skal fyre inne i teltet mens man oppholder seg der. Å sørge for at det ikke er noe som blokkerer veien slik at man kan stupe ut av teltet er en god løsning. Det betyr i så fall at man må tenke litt på forhånd. Man kan da ikke ha døra man skal stupe ut av lukket igjen, særlig ikke hvis man har kun en inngang. Det er jo gjerne der man koker, og det er nok ikke alle som har is nok i magen til å lene seg over eller inn i brannen for å dra opp glidelåsen... Bruke et kokeoppsett som ikke resulterer i at teltet tar fyr hvis man er uheldig og skumper til det er også en vei å gå (i tillegg til rømningsvei). Jeg ville ha satset på gass. Eventuelt bensin/parafin om vinteren hvis man synes det blir for vanskelig med gass. Og satt hele greia oppi en kjele eller noe. Disse platene mange lager og surrer fast brenneren i fungerer sikkert bra. Trangia og rødsprit? Hvorfor ikke ta med et tarp og lage maten ute? I hvert fall når det er praktisk mulig. Og stormer det ute så man ikke kan sitte ute? Hva skjer hvis en bardun ryker eller ei teltstang knekker?

Sikkert riktig. Duken skal jo tåle mye vind uten å revne, også om det er et lite hull i den ett par steder. Men duken trenger ikke være slapp når du skjærer. Du tar godt tak i duken med ene neven og stikker kniven igjennom rett ved siden av med eggen vekk fra hånda og trekker så kniven vekk fra hånda det du klarer. Eventuelt stå på duken, stikke kniven gjennom og trekke oppover det man klarer. Har ikke prøvd, så jeg aner ikke hvor tungt det er, men jeg fyrer jo heller aldri i teltet (ikke mens jeg er inni i hvert fall, har dog tørket teltet ved å la det tomme teltet stå med en brenner midt inni). Det hadde jo vært artig å prøve, men jeg har ikke et stort stykke silnylon rip-stop å prøve på.

Jeg tror noen er det, og noen er det ikke. Det er ikke alle som er like glade for disse flammehemmende midlene som brukes.

Hva om det kommer inn noen illsinte jordveps (den mest aggressive vepsen vi har i Norge og som gjerne stikker om den får mulighet)? Eller et ekorn hopper ned på telttaket akkurat i det du skulle til å sette på kjelen. Skvetter du kan det godt tenkes at rødspriten skvetter også. Jeg husker en annen episode som ikke handler om et telt og rødsprit, men om en utforkjøring ned en bratt skråning hos naboen den gangen vi bodde like utenfor Hønefoss på 70-tallet. Bilen lå kilt mellom den bratte skråningen og garasjen til naboen, i 45 graders vinkel sideveis. Mannen sto på utsiden. Han kunne forklare at han kom kjørende oppover veien da sigarettsneipen glapp ut av munnvika og på innsida av skjorta. He he. Kanskje han gjespet? Eller nøs? Han sa ingen ting om akkurat det. Vi får bare tenke oss resten. Det var jo en gåte - inntil vi altså fikk høre om sneipen. Etterpå var det ikke så gåtefullt lenger. Faktisk heller litt forståelig. Ting skjer, selv om de ikke er med i planen. Eller "shit happens" som vi sier på nynorsk.

Bra dere kom dere uskadet ut. Man bør kanskje ha en kniv liggende lett tilgjengelig på et fast sted når man fyrer i telt (for ikke å si fyrer opp telt)

Værmelding uten mobildekning! Kan man abonnere på den værtjenesten der?

Nå skal ikke jeg uttale meg om den formelen er riktig eller ikke, men hvis den er riktig er den faktisk litt interessant. Det første leddet (1,5*W) er nok basalforbrenninga og gir omtrent 30*vekt [kCal/døgn] som er en tommelfingerregel jeg har sett brukt. En person på 90 kg som står oppreist, men i ro forbrenner da ~2700 kCal/døgn. Det neste leddet (2*(W+L)(L/W)²) skalerer opp "hvileforbrenninga" med vekta på ryggsekken. Det interessante er at denne ikke er lineær. Hvis du har på deg en ryggsekk på 15 kg vil "hvileforbrenninga" være ca 2900 kCal/døgn, altså 200 kCal/døgn ekstra for å ha en sekk på 15 kg på ryggen. Hvis man dobler ryggsekkvekta il 30 kg skulle man pr intuisjon kanskje tro at man trengte å doble denne ekstra ryggsekkenergien, men totalen blir da hele 3335 kCal/døgn. De siste 15 kg trenger altså over 400 kCal ekstra, altså over det dobbelte ekstra av de første 15 kg. Og alt dette er før man begynner å bevege på seg. Nå er det vel de færreste som har 24-timers økter, men 8 timer med ryggsekken på og 16 timer uten ryggsekk er vel ikke urimelig. "Hvileforbrenningen" vil da for en person på 90 kg med 30 kg på ryggen (i 8 av døgnets timer) bli ca. 2900 kCal/døgn. Jamfør dette med tidligere innlegg. Dette er altså "basalfrobrenninga", altså forbrenninga før man begynner å gå, hvis man har en ryggsekk på 30 kg på ryggen i 8 timer i døgnet. En annen ting som dette leddet sier er at hvis du slenger 5 kg oppå de 30 kg (altså ryggsekk på 35 kg), så vil "basalforbrenningen" øke til 3565 kCal/døgn. Denne økningen med 5 kg oppå de 30 kg gir altså en økning av forbrenningen på 230 kCal/døgn som er mer enn økningen du får fra å ikke ha en ryggsekk på ryggen til å sette på deg en ryggsekk på 15 kg (det gir som nevnt en økning på 200 kCal/døgn). Jamfør dette med en annen diskusjon der det påstås at 1 kg på beina tilsvarer 5 kg i ryggsekken. Økningen på 5 kg i ryggsekken er altså avhengig av hvor tung ryggsekken allerede er fra før. Her gav altså 5 kg på toppen av 30 kg den samme økningen som å sette en 15 kg ryggsekk på ryggen. Og vi har ennå ikke begynt å bevege oss. Ser man på det 3. leddet ser man at gradienten har stor betydning. Hvis formelen er riktig og man går i 1 m/s (ganske typisk hastighet med tung ryggsekk på fin vei, 3,6 km/t) vil en gradient på 10% (som er en nokså bratt bakke) for en person på 90 kg med ryggsekk på 30 kg vil det faktisk bli over dobbelt så mye energiforbruk (2,2 ggr) som å gå på flat vei, altså uten denne stigningen. Det er også her verdt å merke seg at 5 kg ekstra på ryggsekken plutselig får et ekstra energiledd når man beveger seg i en stigning. De testene som ble gjort for å se hva vekta på fottøy hadde å si for energiforbruket foregikk på tredemøller eller på flat vei, helt uten stigning, så de tok ikke høyde for dette leddet. I tillegg hadde de høyere hastighet enn det vanlige turgåere med ryggsekk har i skog og fjell. Formelen her sier at energiforbruket har et ledd som er proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Hvis du for eksempel fordobler hastigheten vil dette leddet firedobles. Eller sagt på en annen måte: halveres hastigheten senkes dette energileddet til en fjerdedel. Nåja, dette ble jo en del nerding. Men det er faktisk en del interessant å hente ut av den formelen synes nå jeg. Ellers enig i at man kan gå en god stund med energiunderskudd, ofte helt uten å merke noe til det. Og gjerne mye lengre enn ei uke også (kommer jo veldig an på hvor stort underskuddet er da). På normale turer på et par uker tror jeg ikke man trenger å tenke noe særlig på dette med mindre det er spesielle helsemessige forhold man må ta hensyn til. Men som regel blir magen mett før øya som vi pleide å si før, så hvis man bare rafser med seg det man synes ser passe ut blir det fort til at man må bære mat hjem igjen også. I hvert fall for meg.

"Snacke hele dagen" blir jo en utrolig kraftig overdrivelse. 100 gram nøtter er vel to never som ikke en gang er fulle. Jeg har problemer med å la være å ta to never til når jeg først er i gang. 75 gram snikkers (de to små barrene som finnes i den vanlige pakningen) er akkurat det som går med til en kaffekopp. Den kan eventuelt deles på en kaffekopp og en dessert. Det går helt fint med 3000 kCal (og gjerne også det halve) på tur, men blir turen for lang vil du oppdage at du får problemer når du ikke lenger har fett å tære på (og det mistenker jeg at du har lite av hvis du synes det er et problem å få i deg 4000 kCal i løpet av en dag ). De som virkelig drar på lange og særdeles fysisk krevende turer snakker om å ha i seg det dobbelte og mer til. Da kan vi begynne å snakke om problemer med å få i seg nok, særlig i starten. Og det dreier seg i stor grad om å velge riktig mat da. 4000 kCal fra salatblader (det blir vel rundt 33 kg salat - altså trettitre, ikke tre komma tre) er mye mer mettende enn 4000 kCal fra kokesjokolade (som blir ca. 0,8 kg).

Du skal jo ha det i deg fordelt over 3 til 4 måltider i løpet av ett døgn da, ikke på en gang. En typisk real turmat har 5-600 kCal pr måltid. Jeg pleier å ha i en brikett eggnudler i tillegg som da gir ca 125 kCal ekstra. Til sammen blir det 650+ kCal til middag. Frokost bestående av 200 gram granola med honningristede pekannøtter + 1 liter H-melk fra melkepulver gir 1600 kCal tikl frokost. Det går også an å spare noe melk til lunsjen hvis man synes 1 liter er for mye på en gang, men væske må man ha uansett, så jeg drikker alt opp før jeg starter dagens etappe. Da går jeg også langt før jeg trenger å drikke noe. 4 polarbrød med smør og pålegg gir ca. 800 kCal til lunsj. Nå er jeg oppe i 3050+ kCal. Får jeg i tillegg i meg 100 gram nøtter (600+ kCal) pluss en snikkers (75-grams pakke gir 366 kCal) i løpet av dagen og kvelden (til sammen 966+ kCal) så har jeg passert 4000 kCal. Dette vil jeg si går helt greit å få i meg uten at jeg føler at jeg blir spesielt mett. Jeg skulle fint klart å få i meg mer lunsj og middag. Jeg kunne også spist ett kveldsmåltid uten problem hvis jeg ville det (men da måtte jeg også bært det med meg på ryggen da). Det handler veldig mye om hva man velger å spise. Hvis jeg for eksempel erstatter granola+melk-frokosten som nevnt over med havregrøt og litt melk til drikke blir jeg såpass mett at jeg må presse ned den siste halvparten av grøten hvis jeg skal ha i meg like mye energi. Da synes jeg faktisk at det er bedre å bare bruke havregryna som vanlig frokostblanding og spise den ukokt med melk og sukker eller noe annet søtt på, for eksempel sjokolade. Da vil den jo bare svelle i magen tenker man kanskje, men siden den fordøyes samtidig vil man ikke bli så vanvittig mett som hvis man lar den svelle før man spiser den.

Jeg har akkurat samme erfaring som deg.

Børsa i seg selv blir ikke sliten av å være gammel sånn som oss mennesker. Den kan selvsagt være behandlet dårlig eller ha blitt brukt veldig mye eller med feil ammunisjon, men i seg selv har ikke alder noe å si. Det har dog noe å si med hensyn til hvilken ammunisjon du kan bruke. Her vil en børsemaker gi deg gode råd. I tillegg vil han kunne etterse hagla, sjekke for slark og rense mekanismen om det trengs. Det må da være koselig å gå på jakt med ei hagle som man har arvet/fått fra nære familiemedlemmer eller venner? (forutsatt at den virker da). Da sitter det liksom litt historie i den. Det gjelder egentlig veldig mange ting som har lang brukstid, man får et personlig forhold til dem, kniver, primuser, kanoer/padleårer, verktøy, motorsykler, sykler, you name it....

4000 kCal er ikke særlig mye det. Tommelfingerregelen sier at kvinner/menn har en basisforbrfenning på ca 20/25 kCal pr kg kroppsvekt (forbrenning når man er i ro). Veier en mann 90 kg blir det da 2250 kCal pr dag bare i basisforbrenning. Med 2200 kCal ville man da gått ned i vekt selv ved vanlig daglig aktivitet (komme seg på jobb, handle, ...). Ikke rart du da gikk ned i vekt. Men det viser også at man kan klare seg lenge på ganske lite mat om man bare vil, så nå har du en god erfaring å ta med deg videre.

Og husk å bytte ut klikkpatronene med ordentlige patroner.

Hvis du snakker med en børsemaker kan det godt tenkes han kan fikse en choke i den hagla, kanskje til og med en utbyttbar. Jeg har hørt at det kan gjøres uten at jeg har sett noen eksempler.

Jeg bruker ei standard stålpanne som jeg behandler med matolje og varme for å få et supert anti-stick-belegg. Dessverre vet jeg ikke hvor man får tak i denne lenger, men det er ei helt enkel standard stålpanne av enkleste og billigste slag. Jeg vasker den ved å koke den ut etter bruk. Vanligvis holder det da å bruke en enkel svamp. Jeg bruker ikke såpe. Med ujevne mellomrom har jeg i litt matolje og fornyer belegget ved å varme den opp til det ryker, tørke av det overflødige (forsiktig, varmt!) og la panna avkjøle seg før jeg pakker den ned. Da er den klar til bruk. Panna bruker jeg på alle mulige varmekilder, rødsprit, gass, primus, bål...

Med den der kan du jo sitte på Glittertind og skyte tiuren borte i Rømskog. 😀 Hva var vel fjellforum uten avsporing...

Jeg tror største fordelen med magnum er at de har boret kammeret 6,2 mm litt lengre som igjen betyr at hagla sikkert er 5 gram lettere - minst.😄 (dessverre oppveies det av at patronene blir noe tyngre, spesielt når man har med seg 20 ekser a 25 skudd for en dag i fjellet, men det forbigår vi i stillhet 🤫)

Ja, de finnes nok i flere varianter. Min har stemplet 12/76 inn i løpet. Dog, du har egentlig helt rett Hege. For egentlig er stadardtrykket for magnum 105 MPa (og prøvetrykket 137 MPa). Bajkal-hagla mi er stemplet med 90 MPa som vel antakelig i tillegg er prøvetrykket, så i følge C.I.P er den ikke testet for trykket i standard magnum (bly/stål/vismut...) og high performace stål i denne. Dog er det veldig mange som har brukt og bruker det allikevel (om det er noe poeng er noe helt annet, antakelig ikke), og de Russiske Bajkal-haglene regnes av mange som solide landbruksmaskiner og ikke pyntehagler til å henge på seg som et smykke på rypejakta (selv om jeg synes de ser litt fine ut da). Så ja, det er som jeg indikerte på eget ansvar. Hør med stedets børsemaker/våpenhandler - eller bruk 70 mm patroner (og helst aldri bly av miljøhensyn mener nå jeg). Og som du sier: Ikke bruk patroner hagla ikke er beregnet for. Pek aldri på noen (ikke deg selv heller) med den tynne enden, enten hagla er ladd eller ikke. Våpen er farlige greier.