nova

Den nye lovgivningen regulerer innsamling og bruk av privat informasjon ganske strengt. Men i det øyebikk man klikker "jeg godtar" til alt det Klarna og en del andre krever så frasier man seg jo den beskyttelsen loven gir. Det er f. eks kjent at staten har lekket millioner av personnummer via ligningsinnformasjon som har blitt spredt over hele landet. Men ingen har lov til å bruke disse til noe som helst uten at innehaveren gir tillatelse. Men hvis man aksepterer at Klarna kan tilegne seg slik informasjon og bruke den til hva som helst så vil de kanskje det for å si det på en diplomatisk måte. De har faktisk brukt personnummer som kundenummer og sendt dette "kundenummeret" rundt om kring på nettet etter godbefinnende. Og dette er jo bare en av veldig mange problemstillinger i denne sammenhengen. Det jeg liker aller minst med akkurat Klarna er at de vil utvikle automatiserte personanalyseprofiler som kan svare på ditt og datt om privatpersoner. Og utviklingen går mot stadig større forskjellsbehandlig av folk. Første gangen jeg hørte om slikt var at adresser og fornavnnavn helt uten videre kunne gennerere forskjellige vilkår i banker og forsikringsselskaper. Dette bygde utelukkende på sannsynlighetsstatistikk. Slik kundebehandling kan ha mange intensiver. Hvor ofte har jeg ikke sett at saktmodige og beskjedne folk blir lurt og overkjørt av sleipe selgere. Har selv kjent folk som har jobbet i store butikkjeder som har fortalt at de ble kurset i å lure kunder. Telenor hadde faktisk en ordning for telefonkøen sin hvor de som skrek høyest ble flyttet frem i køen. Jeg har ingen illusjoner lenger. Og jeg blir stadig mer kritisk til å frasi seg retten til å skjerme sin private informasjon. Jeg synes det burde være en selvfølge å kunne betale for noe uten å måtte godta annet enn vanlige betingelser for kjøp og salg. Og jeg synes nettbutikkene burde pålegges å informere om at kunden må frasi seg alle rettigheter og all rettsbeskyttelse i forhold til personvern hvis man ønsker å bruke betalingsløsninger av den typen Klarna tilbyr.

Mange av diskusjonene på fjellforum handler jo om utstyr som kjøpes på nett. Og siden det har vært så mye fokus på personvern i det siste synes jeg det er interessant å lese litt om "betalingstjenester" som brukes. Fjellsport og mange andre bruker f.eks en svensk "bank" som kaller seg "Klarna". Mye av dette innlegget er kopiert fra Klarnas nettsider. Som så mange andre bedyrer Klarna i høye ordelag hvor utrolig viktig de mener personvernet er for alle mennesker. En ganske sleip formulering hvis man leser hva de krever ved å klikke "jeg aksepterer". I det øyeblikk man handler i en butikk som bruker denne tjenesten blir man definert som "kunde". Da krever Klarna retten til å samle inn og lagre informasjon som navn, fødselsdato, personnummer, stilling, faktura og fraktadresse, e-postadresse, mobilnummer, osv. Kreditt- og debetkortinformasjon (kortnummer, gyldighetsdato og CVV-kode), fakturainformasjon, bankkontonummer osv. Inntekten din, potensielle kredittforpliktelser, betalingsanmerkninger. Historisk informasjon – dine kjøp, betalinger og kreditthistorie. Informasjon om interaksjon mellom deg og Klarna – hvordan du bruker Tjenestene, inkludert responstid på sidene, nedlastingsfeil, inngangs- og utgangsmetoder, samt leveringsvarsler når de kontakter deg. Informasjon om interaksjon mellom deg og butikken – dine tidligere handler med butikken hvor du handler. Enhetsinformasjon – for eksempel IP-adresse, språkinnstillinger, nettleserinnstillinger, tidssoneinstillinger, operativ system og plattform og skjermoppløsning. Geografisk informasjon – din geografiske lokasjon. Ved å skrive "osv" forbeholder de seg retten til å samle inn absolutt alt de kan få tak i. Og jo mer de finner ut jo lettere blir det å finne enda mer. Alt fra telefonlogger til antall husdyr. Begrunnelsen de gir ser for meg ut til å kunne kokes ned til følgende: De vil overvåke og analysere deg slik at de kan tjene mest mulig penger på flest mulig måter. De sier at opplysningene dine behandles sikkert og med et adekvat beskyttelse når de overføres til eller deles med utvalgte tredjeparter som f. eks sine egne leverandører og underleverandører, butikker, kreditreferansebyråer og lignende tilbydere, selskapet i Klarna-gruppen, myndighetene, logistikk- og transportselskaper, inkasobyråer. Hva de legger i "adekvat beskyttelse sier de ikke noe om men det høres ikke så veldig strengt ut. Men de kan også rett og slett selge de private opplysningene om deg til hvem som helst slik de selv beskriver: "Dersom Klarna selger eller kjøper noen virksomhet eller eiendeler, kan Klarna utlevere dine personopplysninger til den potensielle selgeren eller kjøperen av slik virksomhet eller eiendeler." Rent juridisk betyr dette at hvis det finnes en "potensiell kjøper eller selger" til en binders, så kan de utlvere så mye personlig informasjon om sine kunder til denne "kjøperen eller selgeren" som de bare ønsker. Og det uten at den "potensielle kjøperen eller selgeren" kjøper eller selger noe som helst. Noen annet motiv for en slik formulering ser jeg ikke. Akkurat denne formuleringen finnes ofte gjemt i uendelig lange "personvernbetingelser". Og videre sier de at informasjonen de samler inn kan overføres til, og behandles i, en destinasjon utenfor EU / EØS av et Klarna-konsernselskap eller av en leverandør eller underleverandør. I praksis vil dette si at hvem som helst og på steder helt uten noen form lovregulering kan bli sittende med svært mye privat informasjon om "karnas kunder". Siden det økonomiske potensialet i dette er enormt tar jeg nesten for gitt at det vil skje. Til sist, Klarna sier de vil lagre din private informasjonen så lenge de kan ha interesse av den. Og hvis man krever å bli slettet eller glemt får man en tilbakemelding om at dette kan ta veldig lang tid. Men Klarna vil vel få et juridisk problem hvis de selger eller bruker denne informasjonen til noe. Siden det tilbys "gratistjenester" på nettet som det koster tusenvis av milliarder og drifte vet vi at den private informasjonen som samles inn gjennom folks bruk av disse inn må være verd enda mer. Facebook, google og andre er til en viss grad avhengig av ikke å få et enda dårligere rykte. Men virksomheter som Klarna kan i større grad skjule seg bak andre virksomheter. De fleste nettbutikkers personvernerklæring bedyrer at de overhodet ikke samler inn, lagrer eller selger privat informasjon. Og dette skal liksom være veldig viktig. Hvorfor er det da så mange nettsteder som bruker Klarna som betalingsmodull? Får de betalt for det? Hvorfor ellers skal kunder måtte fraskrive seg retten til personvern for å kunne handle i en slik nettbutikk? Det er fristende og oppfordre folk til å sende en epost til Klarna for å be om å bli slettet. Og ikke minst, sende meldinger til nettbutikker som bruker dem og be om at de må gjøre det mulig å velge dem helt bort når det skal betales. Det kan gjøres på noen sekunder og da vil kanskje personvernet vil bli mye bedre

Faren for merkevareprodukter er vel at de er kunstig dyre pga dyrere markedsføring og forventet høyere inntekter nettopp fordi det er en merkevare. Tror det kan lages enkle, nesten evigvarende klær ganske billig. Hvis dette skulle bli en trend vil det sikkert bli katastrofe for alle de som lager motepregede plagg med mye sømmer og mange farger. Men akkurat hva som er miljøvennlig eller ikke har jeg lurt mye på. Hvor mye forurenses det ved å lage noen hundre gram stoff og tråd? Og hvor mye forurenser det hvis noen sitter å syr dem sammen. En symaskin bruker ikke mye strøm. Transporten over havet blir vel nærmest ingen ting hvis man fyller en kontainer med tusenvis av klesplagg. Jeg tenker ofte at f. eks ved å ta en flytur til syden så blir dette som å sluke kamelen og sile ut myggen. Et ferietur er oppbrukt når man kommer hjem men et klesplagg kan man ha i årevis.

Tror ikke "grave seg ned" er et riktig utrykk. Men en baug med lite volum vil stikke seg dypere inn i bølgene. Konsekvensen blir bare at man får litt mer vann innover dekket. Det samme kan gjelde akterenden. Og hvis den synker inn i den bølgen man skal surfe på så kan kajakken i teorien være litt mindre egnet til å surfe med på vanlige "vindbølger". Men hvis man først greier å fange en bølge vil sjansen være liten for at graver seg ned. Dette skjer helst hvis man får en stor bølge eller brått bakfra mens man ligger rolig. Men dette er vel ikke noe typisk kajakk for slik bruk. Kanskje er den mest egnet til lange dagsturer? Med utgangnspunkt i dette ser denne kajakken slik ut for meg at det vil være padleren som bestemmer 90% av hvordan den oppfører seg i bølgene. Hvis man tenker seg en halv meters bølger med minimums bølgelengde, 3,5 meter, så kan vel slike være noen av de vanskeligste. Spesiellt hvis de går mot strømmen. Vet jo ikke, men hvis roret svikter kan akkurat slike bølger kanskje være de som gir padleren mest jobb i denne kajakken. Begge stemnene vil med jevne mellomrom kunne ligge i hver sin bølge. Og stemner med lite volum kan virke litt som en kjøl eller et fastlåst ror. Men korte bølgelengder oppstår vel helst bare når vinden øker. Jo mer man fordyper deg i slike ting jo større blir forvirringen. Mange er på jakt etter den perfekte kajakk "til sitt bruk". De forsiktige søndagspadlerne finner dem. Andre kan ende opp med tre-fire eller fem stk. Det er akkurat slik med kajakker som det er med skotøy

Hvis man strekker armen så langt ut man kan og støtter seg på det surfende årebladet så kan kajakken lett kantes til rundt 90 grader. Da svinger de fleste kajakker ganske greit. Men jeg ville jo tro at dette bare untaksvis blir nødvendig. Hvis man skal padle mye småturer så tror jeg dette med mere eller mindre gøy er ganske viktig. Jeg synes små lette kajakker er mye mer artig å padle enn store turkajakker. Den "morsomste" kajakken jeg har prøvd var en carbonutgave at en modell som "dubside" visstnok har vært med på å konstruere. Het den "icecap" tro? Skikkelig rar. Mitt bestemte inntrykk er at praktisk talt alle med nogenlunde fysikk overvurderer vanskelighetsgraden for padling. I hvertfall hvis man ser bort i fra de smale racerne. Forståelsen av sikkerhet derimot er en annen sak. I praksis nedkjøling og vanskeligheter med reddning i bølger. Viktig å vite hvor grensene går.

Har i grunn aldri sett det som noe problem å svinge en kajakk. Denne måten kan læres på 38 sekunder: https://www.youtube.com/watch?v=ovAyFkTWIzA Tipper freyja er en bra dagsturkajakk men den har ganske dårlig med plass. Kanskje den kunne innspirere til en lav-volum-pakke-tråd for overnattingsturer?

Det er som de sier. Raske kajakker er smale og undervannsskroget er rundt. De har også lang vannlinje. De ekstra raske har også ror og setene er hevet av hensyn til padleteknikken. I vanlig turfart går de imiddlertid ikke særlig lettere i vannet enn de fleste andre vanlige kajakker. I noen tilfeller tvert i mot pga større våt flate. Det er gjerne i hastigheter rundt 6 knop man virkelig merker forskjellen. Opplevelsen av "fart" i en kajakk handler litt om psykologi. I en veldig lett kajakk kjenner man kajakken akslererer for hvært tak og det kan lett gi inntrykk av "hurtighet". Og hvis den er smal og lav vil det visuelle inntrykket også gi inntrykk av mer fart. For å få et riktig inntrykk av en kajakk må man kjenne seg selv og bruke gps under forskjellige forhold. Og da erfarer man at forskjellene ikke er så store som mange tror. Dagsformen derimot kan gi veldig store utslag. Selv legger jeg aldri vekt på en kajakks "luftmotstand". Kajakken utforming er alt for earodynamisk til at dette betyr noe særlig. Forfra kan den jo nesten sammenlignes med en rakett. Padleren selv og åra derimot kan skape en del luftmotstand. De som har padlet litt legger nok ikke så mye vekt på dette med primær og sekundær-stabilitet heller. De fleste vanlige kajakker ligger vel innenfor grenser som gjør at de fungerer greit under de fleste forhold. Det å vende seg til å padle i bølger har mye større betydning. Det som betyr betyr mest er vel det de mange legger minst vekt på. Nemlig åra, padleteknikken og litt strukturert trening.

Jeg synes jeg oppgitt vekt på padleren har mindre betydning hvis kajakken har ror. Oftest er det rettningsstabiliteten i vind som kan være et problem hvis kajakken flyter høyt. Men det er vanligivs ikke noe problem med ror. Men bare senkekjøl bør man være nøye med fordeling av last. Angående milslukerens råd.. . Ballast i kajakk bør ligge fast slik at ikke f. eks en sandsekk slår ut lasteluka hvis kajakken går rundt. De fleste opplever nok lette kajakker som mer nervøse enn de tyngre også. I hvertfall før man får litt erfaring.

Jeg synes kajakker på under 300 liter blir for trange til turbruk. Spesiellt hvis den har senkekjøl og smale stemner. Kajakker med litt mer volum går mye tørrere i sjøen også. Det kan faktisk bety endel.

Rent helsemessig tror jeg nesten det er best å resignere i forhold til engasjementet for den "urørte villmarken". I veldig mange år har utviklingen vært ganske entydig og det er vel ingen grunn til å tro at den skal snu. Hvis man skriker i dag vil man sannsynligvis bli særdeles hes om noen år. På et tidspunkt vil det kanskje kunne bli snakk om "helt uhørt skriking". Utviklingen styres i stor grad av lokalt kameraderi, penger og EU-direktiver. Og i den sammenhengen betyr ikke villmarkselskende skiturrister så mye, isolert sett. De er ganske få, har oftest ingen lokal tilknytning og bruker lite penger i forbindelse med utøvelsen av sin aktivitet. Dypest sett handler dette om "demokrati". Ikke så mye om valg, men om summen av all påvirkning. Om hvordan folk påvirkes over tid. Og om hvordan ny påvirkning stadig må tilpasses utviklingen. Man kan si at i hvilken grad folk lar seg påvirke betyr mye mer enn hva man stemmer på. SSB kan dokumentere at påvirkningen har vært utrolig stor siden krigen. Politiske prosesser i en slik setting kan lett få noe til felles med en orkan. På samme måte som en orkan forsterker seg selv gjennom å suge varme opp fra havet kan politiske prosesser forsterkes gjennom stadig økende oppsluttningen fra folk som vil ha sine "syndige tilbøyeligheter" tilfredstilt. Reklamebransjen bruker mye tid på trendforskning. Trender startes av noen få "trendsettere". Så følger alle de som vil være "trendy" etter. Og etter en stund blir trenden det vanlig standard for hvermannsen og hverkvinnsen. Ser ikke bort i fra at dette kan bli tilfelle med all slags motorisert ferdsel i utmark. Om noen år har kanskje annenhver nordmann snøskuter eller vannskuter. Og disse har man så liten kontroll med at det kan sammenlignes med å fjerne all kontroll i trafikken slik at man kan gjøre hva som helst uten å risikere straff. Jeg skriker ikke noe særlig selv men forstår hvorfor noen gjør det.

Dette handler vel bare om menneskelig psykologi. Om individuelle preferanser i forhold til natur og friluftsliv. Og for mange så er nok en snøskuter en snøskuter. Uansett. Som mygg. Den ene er ikke andeledes en den andre. Jeg har kjent helt normale bønner og skogsarbeidere som overhodet ikke er i stand til å forstå hva andre legger i "naturopplevelse". Fuglekvitter eller traktorlyd spiller liten rolle. Gammel urskog eller store hugsflater betrakts kun ut fra et økonomisk perspektiv. "Det er så vakkert med store plantefelt i god vekst". Derimot kan de kanskje ha et ekstatisk forhold til jakt. Veldig rart. Andre har et helt kunstnerisk forhold til fiske med spesielle fluer og stenger til tusenvis av kroner. Det å strekke ut fluesnøret på vannflaten og vente på at ørretten skal hugge på en selvbundet flue er noe de kan se frem til gjennom en lang vinter. Andre synes dette er helt idiotisk når de kan hove opp kilovis med fisk med garn. Slik er det nok med folks forholdet til motorisert ferdsel og tradisjonelle naturopplevelser også. Det ene er "usynlig" for den andre og omvendt. Hva om noen bygde en gondolbane opp til Mount Everest og bygde en Mc Donalds på toppen med eget lekrom for barn? Eller fast beltebiltransport over sydpolen med to avganger dagelig og turristhotell med billige rom på sydpunktet? Hvordan ville dette innspirere klattrere og polfarere? Litt på samme måte kan det kanskje bli med motivasjonen for å dra lange veier og leie seg inn på et hotell for gå på ski over hvite fjellvidder også, hvis snøskuterne hele tiden brøler forbi i hundre kilometer i timen. Den store frustrasjonen hos mange ligger nok i at de ser alt dette i litt perspektiv. Det er jo bare er et spørsmål om tid før anntallet snøskutere blir veldig mye større enn idag. På et tidspunkt vil det kanskje vippe over slik at høyfjellshotell må leie ut snøskutere for i det hele tatt å få gjester. Jeg vedder hundre kroner på at anntall supersinte fjellskiløpere vil øke proposjonalt med økningen i anntall snøskutere. Helt til man når skjæringspunktet hvor det totoale anntall fjellskiløpere blir mindre enn anntall supersinte. Det selges jo myggspray og bjørnespray. Hva med snøskuterspray? Eller sintskiløperspray? Muligens en god forrettningside siden markedet for dette sikkert vil kunne eksplodere.

Jeg har faktisk en Helle-kniv med rustfritt stålblad. Av alle kniver jeg har hatt tror jeg dette stålet har vært det beste.

Hva som gjør en turkniv perfekt har for min del variert veldig med årene. Helt i begynnelsen skulle den helst være litt slik som "de man så på film". Siden ble knivene stadig mindre og med kortere blad. I perioder har jeg hatt sans for kniver bare fordi de var fine. Men akk, de var jo for fine til å brukes. Så blei jeg lei slirekniver fordi de var i veien for hoftebelte på sekken og ellers hang og dinglet. Lommekniv ble det nye alternativet. Men de ble stadig mindre og flatere de også. Så i dag har jeg ofte med noen litt solide engangskniver i plast for mat, en liten øks og en ganske liten lommekniv. Jeg fikk tanker om dette ette å ha lest litt i denne tråden. Det gikk plutselig opp for meg hvor utrolig mange kniver jeg har liggende i alle kriker og kroker. Alt fra Pumakniver og kniver med sølvbeslag til Jula-kniver som kostet ti kr pr stk. Rent bruksmessig er antagelig Jula-knivene blandt de beste. De er laget av veldig lett og sterk plast og bladet er av ganske godt rustfritt stål.

Og med en så konsentrert vindstråle så vil man antagelig få veldig forskjellige målinger alt etter hvor man måler. Ellers er jeg enig i det du skriver.

Teltet på videoen har vel sterkere stenger idag. Ellers må jeg si jeg er utrolig skeptisk til slike vindtester og spesiellt der hvor man bruker propellvifte. Det vil bla dannes et undertrykk rundt den konsentrerte strålen av luft som blåses mot teltet. Dette kan like gjerne suge luft ut langs bunnen av teltet og skape et vakum inne i teltet. Videoen viser jo ikke så godt hvordan vifta er plassert i forhold til teltet heller. Tilfeldig? Det som uansett er dumt med youtub er at man kan tjene penger på missvisende testresultater uten å risikere noe som helst. Hvis videoene får mange visninger kan det være veldig mye penger ute å går. Ganske mange sluker slike tester rått.

Her var det mange interessante innspill. Litt om min synsing.. For å kunne diskutere slike emner må man generalisere veldig. Men i praksis vil jo aldri to situasjoner være like. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom fysikk og vurderingsevne. Men jo flere gale vurderinger, jo mer avgjørende kan det være å ha god fysikk. Farlige situasjoner oppstår ofte som følge av flere årsaker. Noen ganger kan man ta noen "kalkulerte sjanser", som f. eks gamble litt med været. Og da kan marginene fort bli lik null hvis et annet problem dukker opp. Det å kunne se alle mulige ting som kan gå galt, den statistiske sannynligheten for at det kan skje og hva som kan bli konsekvensen av dem er vel noe av det man kaller erfaring. Det man skal vite litt om når man fyller ut et risikoskjema. Erfaring med uteliv og varianter av fysisk helsetilstand varierer veldig. Og mange har ikke en gang forutsettninger for å forstå det. Jeg innbiller meg at en vestlandsbonde som levde uten hest i en bratt fjellside for hundre år siden ville ha den ultimate turfysikken. Spesiellt hvis han spiste mye fisk og havre. Kanskje gårdsarbeidere også. Leste ett sted om noen gårdsgutter arbeidet lange dager seks dager i uka og på søndagen løp de langt inn i fjellet for å besøke noen jenter på en seter. Ikke all trening er god. Mange sitter på kontor og kompenserer for lite trening med hardere trening. Det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom oksygenopptak, styrke eller utholdenhet, eller evnen til å jobbe tungt over tid uten å møte veggen. Og dette har vel litt med kosthold og gjøre også. Vet om folk som må spise hele tiden for ikke å miste energien. De beveger seg aldri inn i det området hvor de må hente brennstoffet fra andre steder enn tarmen. Dette er også noe kroppen må trenes til. Men det henger ofte sammen med den almenne fysiske helsetilstanden. En gang i mitt liv har jeg opplevd å gå helt tom. Slik som får folk til bare å legge seg ned å sovne. Av forskjellige årsaker hadde jeg vært i lite fysisk aktivitet i en lengre periode. Jeg visste at jeg var i dårlig form og tenkte at nå må jeg bare stå på for å komme i gang igjen. Det gikk litt tungt men ellers greit. På en tur forsvant plutselig absolutt all energi og jeg tenkte med en gang at dette var det jeg hadde lest og hørt om så mange ganger. Tilstanden som har tatt så mange menneskeliv. Den kan komme plutselig. Vilje og psyke spiller en stor rolle. Når man er sikker på at man ikke orker mer kan man fremdeles holde det gående lenge på ren vilje. Og viljen styres i stor grad av psyken. Det dummeste jeg har gjort på tur er å gi andre inntrykk av hvor utrolig energisk jeg føler meg. Hvis noen da begynner å bli slitne kan all lufta pluttselig gå helt ut av dem. Men de sier aldri noe. Hvis de derimot ser at andre sliter like mye, eller kanskje mer enn dem selv kan det virke stikk motsatt. Da kan de mobilisere som bare det. Psyken spiller en mye større rolle enn vi tror. Både i trening og på tur. Men det er noe annet som etter min mening bør sies i en slik sammenheng også. I noen tilfelle er det slik at topprente folk motiveres av ønsket om å være nr.1. Og på tur lar de gjerne folk forstå at de kan gå både fort og langt. Og noen av dem som befinner seg i denne kategorien liker også å tro at de alltid forstår noe som "riktigere" enn det andre vet. Uansett. Det finnes vel noen tragiske, eller "nestentragiske", ekspedisjonshistorier om slike. Det finnes også sterke folk som er like snille som de er sterke. De tar gjerne last for å lette andres bør og går ofte foran og brøyter. Men slike kan også møte veggen selv om de ikke ønsker å tro det selv. Det finnes triste historier om slikt også. Det er nok ikke så enkelt å være turleder. Jeg er ikke flink til å vurdere om folk er skikket til en tur, men veldig flinkt til å vurdere turledere. De har alle sine utfordinger. Alle de nevnte problemstillingene vil henge veldig nøye sammenheng med turdeltagernes erfaring og fysiske nivå. Det å analysere dem på forhånd er ikke enkelt. De som har evnen til å analysere seg selv kan ofte tro de presterer mindre enn andre. Og de som har mindre selvinnsikt kan lett styres av opptimisme og ønsketenkning.

Tenker vel bare at det er noen som er mye på tur. Utgangspunktet mitt var vel at erfaring var viktigst for å unngå farlige situasjoner. Da vil min vektlegging være 9 til 1. Men når en kritisk situasjon er et faktum, så har jeg som nevnt tenkt at fysikken har størst betydning for overlevelsesmulighetene. Kanskje i forholdet 6 til 4. tshansen nevner psyken. Forskning har faktisk vist sammenhengen mellom fysikk og psykisk helse veldig klart. Det har visst blitt et dagsaktuellt tema. Et typisk senario er at folk som går seg bort blir stresset og begynner å gå så fort de bare orker. De blir våte og sliter seg helt ut. De blir enda mer stresset. Og da kan de falle og skade seg eller faktisk fryse i hel. Siden jeg har gått rundt med slike tanker om slike ting i bakhodet i x anntall tusen timer i mitt liv så hadde det vært interessant å hørt litt mer om bakgrunnen for andres meninger også. Jeg tror ikke at jeg har noen absolutt fasit. Probelmstillingen kan jo være ganske komplekse. Alt etter som hvem man er, hvor man er og hva slags turer man tenker på. Dette er jo et emne som passer godt på et fjellforum. Har ikke sjekket om det finnes en egen "sikkerhetstråd" på dette forumet. Men hvis ikke så kanskje det kunne opprettes? Mye kunnskap om sikkerhet gjør man kan krympe marginene og få mer ut av turen

utskilt av(Kjell Iver) fra Siden du gir inntrykk av å være et friluftsmenneske kan jeg egentlig ikke tro at vi kan være så fryktelig uenige? De vanskeligste situasjonene oppstår jo som regel når man er alene. Ting jeg tenker på. Man går seg bort i tåka i fjellet. GPS'en svikter. Vet at man skal i en spesiell rettning men vil neppe treffe målet. Man må gå ute om natten og kanskje neste dag i dårlig vær. Brekker beinet og må på en eller annen måte komme seg opp i høyere terreng for å ringe etter hjelp. Krysser en usynlig firmlinje og glir ut i et kaldt fjellvann med ryggsekken på. Går gjennom sneen og havner i en bekk og blir gjennomvåt i mange kuldegrader. En ski begynner og gli og forsvinner ned i avgrunnen. Teltet blir ødelagt og man må kle seg og gå videre i storm om natten. Eller teltet blåser bort og man må grave en snøhule i full fart. Man ramler ned i en kløft eller sprekk som det er vanskelig og komme seg opp av. Man vader over en elv, ramler og må la sekken gå i fossen. Maten blir ødelagt eller stjålet av et dyr, slik at man må gå lenge uten mat. Og slik kunne man vel fortsette ganske lenge. Løsningene er ofte enkle og innlysende men god fysikken er en stor fordel.

Dette kjenner jeg igjen. Tror mange har erfart dette.

Hmm.. . Jeg tenker at saktebygd erfaring og selvinnsikt er viktigst når det gjelder å unngå kritiske situasjoner. Men hvis en kritisk situasjon er et faktum tror jeg fysikken teller mest. Spesiellt hvis den kan kombineres med noe erfaring. Veldig ofte vil god fysikk gi mer selvkontroll og man har en mye bedre forståelse av hvor mye man orker. Hvilke muligheter man har. Og jeg tror faktisk det er mye lettere å trene seg litt opp enn å skaffe seg saktebygd erfaring. God selvinnsikt tror jeg det er enda vanskeligere å skaffe seg.

Jaja.. Takk for alle innspillene. Jeg får ta dem til etrettning og prøve å legge merke til disse fenomenene selv At man fryser mindre hvis man spiser før man legger seg tror jeg helt sikkert. Fordøyelsesapparatet er en ganske omfattende virksomhet som sikkert utvikler en del varme. I tillegg har vel blodsukkret en tendens til å øke litt. Og det øker forbrenningen. Alkohol sies å ligne på sukker. Det øker sikkert forbrenningen. Men kjøler jo ned ved å øke blodsirkulasjonen i hud, armer og bein. Men en annen ting jeg mener å ha hørt er at alle karbohydrater som ligner sukker øker blodsukkret fortere enn insulinet greier å kompensere. Resultatet blir høyt kolestrol som gir rask vektøkning. I tillegg, når blodsukkret går ned kan insulingproduksjonen fremdeles kan være på vei opp. Og da kan blodsukkret ved fysisk aktivitet pluttselig bli så lavt at man nesten ikke orker noe. Og selvsagt fryser mer. Og ikke minst, tenke mindre klart. I praksis tenker jeg at graden av sikkerhet på tur i veldig stor grad står i sammenheng med fysisik utholdenhet. For å sette det på spissen, er man i stand til å løpe noen mil så kan dette bety forskjellen på å fryse i hel eller redde seg på en ganske uproblematisk måte.

Jeg er også litt implisert i dette med organiserte turer. Og jeg kjenner folk som har tatt fullstendig av når de først har kommet i gang og fått smaken på friluftslivet. Men det er dette med å få folk over den første kneika. Det handler nok mye om psykologi.

Her tror jeg a.aa har et poeng. Jeg mistenker at det brukes legeringer som kan ha andre egenskaper en rent titan.

Ja. Du har for såvidt rett i dette Men den uoppvarmede delen vil utgjøre en veldig liten del. Det blir som å øke stuas innvendige volum med 1%. Arealet som utgjøres av vegger og tak vil da bare øke noen promille. Og det på de best isolerte områdene. (rundt magen). Men bare for ordens skyld. Grunnen til at jeg i utgangspunktet lurte på dette var noen nærmest gav inntrykk av at man skulle tisse og bærsje så ofte som mulig.

SSB sier helsa til nordmenn blir dårligere og dårligere. Så dårlig at skattenivået om noen år nesten må dobles hvis dagens helsetilbud og eldreomsorg skal opprettholdes. Og årsaken er selvsagt livsstilen. Tror jeg leste et sted at nordmann var et av de minst fysisk aktive i europa. Bare portogisere var litt latere hvis jeg ikke husker feil. Jeg har også lest undersøkelser som viser at friluftsliv har en veldig possitiv effekt på både psykisk og fysisk helse. Hvis folk i tillegg kuttet ut alt det usunne de drikker og spiser så vil det bokstavelig talt kunne spares tusenvis av milliarder kroner. Muligens ville verdien av dette være mye større enn oljefondet. I tillegg ville jo mange få en mye bedre livskvalitet. Vet ikke hvor mange mil jeg gikk i skog og fjell ifjor, men det var en god del. Men jeg ser ikke mange mennesker. Var vel innom ti-femten dnt-hytter. Bare i en dem var det andre som overnattet. En utlending og en norsk. Har forresten en følelse av at halvparten av de jeg møtte i fjellet var utlendinger. Det jeg har lurt mye på er hva som egentlig skal til for å få folk ut i skog og fjell. Jeg kan tenke meg ti tusen årsaker til at folk bare blir sittende der de sitter til de dør. Men ikke hva som skal kunne inspirere dem til å legge om livsstilen. Det brukes en god del statlige millioner på forskjellige tiltak men mitt inntrykk er at det i liten grad retter seg mot de som trenger det mest. Er det andre som har hatt noen tanker om noe av dette?