fotojensen

Gode råd fra Essem, jeg bruker en vantett ortlieb bag som kamera ligger i. Denne plasseres utenfor teltet for å unngå kondens etc. Batteriene taes ut av kameraet og inn i teltet der holder jeg de varme. Et godt råd er å ta batteriet ut av kamera når du er ferdig med fotoøkta. Og så putte det inn når det er på tide og ta flere bilder. Tøffe naturfotografer går aldri tom for strøm eller lagrings plass. Vi bærer med oss fem ekstra batterier og 70 GB med minnekort KJ

Når det gjelder hva en lapsk Vallhund kan bære kontra husky eller malamute så kommer dette an på hvor mye hunden veier og hvor godt trent den er. En tommelfingerregel er at en trent hund med god fysikk kan bære halvparten av sin egen vekt. Hunden jeg har er ei ekstremt lita tispe som veier 14 kilo, så hun kan bære ca 6-7 kilo. Jeg har ikke lastet henne tyngre en 4 kilo enda. Rasestandarden for tisper er +- 20 kg, litt avhengig av genene. For hannhunder er det 22-23 kilo, jeg kjenner ei som har en hannhund som veier 27 kilo. En malamute er stor og tung og kan dertil bære mer, en husky kommer i alle størrelser fra small til XXL så der er det større variasjoner. Hos Alaskan Malamute veier tispa ca 34 og hannen 39, noe som betyr at man har et lite pakkesel med på tur Vedr pulk har vi bare trent med lett pulk i fjor, og har liten erfaring på dette området. Men en godt trent hund vil på jevnt hardt underlag kunne trekke det dobbelte av sin egen kroppsvekt. Jeg har lest at man helst ikke bør laste mer en hundens vekt, da den ellers lett kjører seg fast. Utenfor løype snakkes det om 2/3 av hundens vekt. Man må se på hele pakken man får med når man velger hund, derfor falt mitt valg på Lapsk Vallhund. Rasen brukes også som redningshund så dette er en allsidig hund. Hilsen KJ

Når vår 15 år gamle beagel døde for to år siden var det helt klart at det skulle bli ny hund. Jeg hadde nå sluttet med jakt og var på jakt etter en hund som kunne ligge ute om vinteren. Trekke pulk og bruke kløv om sommeren. Den skulle ikke være for stor, den skulle være lettlært og kunne løpe løs i skog og mark. Den skulle holde seg i leiren, og ligge rolig ute under åpen himmel. Den skulle være sterk, robust og sunn. Alaska Malamute og Husky utelukker seg selv, dersom man har litt kjennskap til disse rasene. Begge er sosiale flotte hunder, men med noen egenskaper jeg ikke ønsker å ha på en turhund. Da tenker jeg først og fremst på deres sterke jaktinstinkt. For meg er det viktig at hunden får løpe løs når jeg er på tur. Og det kan man bare ikke tillate seg om man har en av de nevnte rasene. Så mitt valg falt på Lapsk Vallhund, en gammel finsk gjeterhund som samene brukte til gjeting av rein i gamle dager. Rasen var nesten utdødd for få år siden, men er nå kommet tilbake. Dette er en flott og rolig familiehund med et vennlig vesen, den er lettlært og grei og jobbe med. Vi har tatt bronsemerke i lydighet med vår hund. Dette er en typisk brukshund, som må ha mosjon og en fast hånd for å trives. Pelsen er velegnet for arktisk klima, med kraftig underull og ganske stri dekkpels. Rasen har sterk rygg og kraftig benstamme og muskulatur. Mankehøyde: Hannhunder 48-54 cm. , tisper 43-49 cm Jeg bruker min lapphund til kløving og trekking av pulk. Hun er løs i skogen uten problemer og best av alt så ligger hun rolig i teltet eller under åpen himmel. Når vi kommer til leirplassen holder hun seg der og tar livet med ro. Når vi skal gå videre er hun klar for den oppgaven. Som sagt så er jeg meget positivt overasket over rasen, og veldig godt fornøyd med min nye turvenn. Man kan lese mer om rasen på http://www.norsklapphundklubb.com/ og så gå inn på Lapsk vallhund.

Jeg hadde tidligere en dun jakke fra Bergans jeg var godt fornøyd med. Glidelåsen gikk i stykker etter et par år og jeg fikk ny jakke av Bergans Men den nye dun jakken virker ikke like varm som den forrige jeg hadde. Noe av det samme har jeg opplevd med vinter soveposer, nye modeller er merkbart kaldere en de gamle. Noen som har opplevd lignende? KJ

Selvfølgelig kan man introdusere hunden for kløv føre hunden er ferdigutviklet. Pass bare på og begynne med tom kløv og øk veldig forsiktig, som jeg skriver i mitt forrige innlegg. KJ

Jeg introduserte kløv for min hund da den var 6 mnd. Den fikk da lov og gå med tom kløv og venne seg til og ha den på ryggen. Så når den var 9 mnd fikk den et par kilo i kløven og fikk venne seg til det. Selvsagt på korte turer, når hunden ble et år gikk vi lengre turer med kløv med rundt 3 kilo. Nå er hunden to år og får lov til og bære 5-6 kilo. Jeg har en lapsk Vallhund med en mankehøyde på 36 cm og en vekt på 14 kilo. Hos mindre hunder setter skjellete og musklene seg tidligere en hos større hunderaser. Min oppskrift er basert på en forsiktig tilnærming, hvor jeg hele tiden har rådført meg med veterinærer og erfarne hundefolk. En hund på 2 år trenger også tilnærming om den ikke er vant med kløv. Muskler og hundens balanse og bevegelsesmønster skal venne seg til og ha en kløv på ryggen. KJ

Om man ikke har lest "Walden. Livet i skogene" av Henry David Thoreau (1817-1861) vil jeg absolutt anbefale den. I "Walden" har han skrevet ned egne tanker og opplevelser i nær kontakt med jorda, skogen og dyrelivet. Han reflekterer rundt forholdet mellom individ og samfunn, sivilisasjon og natur, og drøfter verdier og valg i tilværelsen. Thoreau er en praktisk mann, som hogger trær, bygger hus, sanker bær, og fisker. Han studerer fugleliv og dyrespor, ville blomster, været og naturens rytme. Dessuten elsker han å lese og å tenke. Alt dette gir et rikt liv. KJ

En hund på 4 kg er vel litt liten til å bære kløv skriver Tiri. Nei faktisk ikke, det er ingen problemer i det hele tatt! Ta en tur til Harestua og snakk med Anne-Berit på Seleverkstedet og hils på Gnist. Gnist er en flott Jack Russel Terrier som trives med kløv. KJ

Seleverkstedet kan anbefales, har selv en kløv til min hund derfra. Eieren der har en liten jach russel terriel som de har laget kløv til, man er aldri for liten til og bære kløv. En av de viktigste grunnene til å anbefale seleverkstedet er at de vet hva de snakker om. Og at de kan svare på alt det du lurer på vedrørende kløvning. Det er viktig og få en kløv som passer til hunden, og da bør man enten ha gode fagkunnskaper selv. Eller gå til noen som har det. Tenk selv om vi skulle gått med feil sekk, ikke mye moro. Jeg prioriterer kvalitet på alt mitt utstyr, og da gjør jeg selvsagt også det til min beste venn. Har hatt mange turer i skog og fjell hvor hunden har båret kløv, og kan anbefale det på det varmeste. KJ

He, he det var fotobeina jeg mente ja

Sitat fra Dagbladet: - Jeg har drevet med elgjakt i 22 år, har felt rundt 20 elg, og skjøt den siste nå lørdag. Men det at jeg skjøt denne sauen har gjort at jeg har begynt å spekulere på mulighetene for at det kanskje kan skje en ny ulykke en annen gang. Derfor avslutter jeg min karriere som elgjeger nå, sier han. Takk og pris for det, det skremmende her er at dette var en erfaren jeger som klarte kunststykket og forveksle en sau med en elg. Jeg bærer ofte foto stativet over nakken med to bein oppover, jeg bør nok slutte med det nå tror jeg KJ

Man kan aldri regne seg frem til et ideelt inntak av kcal, dette fordi vi er veldig ulike som personer. En faktor som trivsel kommer også inn, man skal trives med maten man har med, ikke bare kcal. Viktigst er nok erfaring og hvor godt man kjenner sin egen kropp, og ikke minst hva funker for min kropp. Dette har også vert oppe i en tidligere tråd her inne hvor det kom en del svar. KJ

Flott video som viser et skinnangrep av bjørn, denne videoen bør mange jegere ta en kikk på. Og selvsagt andre som ferdes ute i skog og mark for den saks skyld. Skinnangrep er en naturlig atferd hos bjørn, men det skremmer jo livskiten av de som måtte oppleve det. Selv ville jeg nok ha fått et skikkelig adrenalin kikk, spørs om jeg hadde klart og holde kameraet rolig og tatt bilder. Uansett bør man forsøke og sette seg inn i en tenkt situasjon, og forestille seg et møte med bjørn. Man kan selvsagt ikke forutse hvordan man vil reagere, men det vil være lurt og forsøke og sette seg inn i eksempelvis bærplukkerens sted. KJ

Problemet med å skyte en bjørn som er på vei mot deg er at den sjelden vil stupe rett i bakken av ei kule. Selv om skuddet er dødelig vil den nå frem til deg i løpet av sekunder og rekke og gjøre stor skade. Dette til tross for dødelig skudd, elg med dødelig skudd kan løpe flere hundre meter føre den faller om. Bjørnejegere skyter bjørnen på trygg avstand, uten at bjørnen har sett de. Dermed kan bjørnen ruse av gårde med ei kule i kroppen, uten og være til fare for jegeren. Selvsagt kan man ha flaks og dyret stuper der og da, men da skal du som sagt ha veldig flaks. Å skyte på bjørn som kommer løpende rett i mot deg, er som regel russisk rullet. Det er heller ikke lett og treffe bjørnen i hodet når den kommer i 50km timen. KJ

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg om mine turer i bjørneland med guide, så har ikke disse våpen med seg. Nettopp for at de skal klare å holde hodet kaldt, samtidig som de uten den falske tryggheten som våpen gir, oppfører seg mer i tråd, med det som er oppfattet som riktig oppførsel ovenfor bjørn. Sjansen for skadeskyting, og det som det medfører, er også veldig stor om man har med seg våpen. KJ

Skulle ha vert interessant og fått vite om bjørnen forsvarte et bytte eller ikke. Vanskelig og se på filmen, men de har tydeligvis listet seg innpå bjørnen, og når de oppdager at det er en bjørn er det for sent og snu. Det virket nesten som bjørnen sto og voktet et eller annet når de kom snikende. Har man med bjørn og gjøre bør man vise at det er mennesker i nærheten ved og snakke høyt. Samtidig bruke øynene godt så man ikke snubler oppi en bjørn med åte. Ved og snakke høyt vil ofte bjørnen trekke seg unna, også om den er på et åte, for så og vende tilbake når den vonde lukten av mennesker er borte. KJ

Om det er lite villrein så får man la være og skyte den, og ikke kom med at vi har beskattet reinen i år tusener. I dag er ikke det nødvendig, man klarer seg uten. Så får vi heller jakte litt når bestanden tåler det. At man skal slakte ned jerven, som tross alt ikke gjør annet en å sørge for en sunn og frisk villreinstamme er helt ufattelig. Alt i alt handler dette om å ha en natur i balanse, med rovdyr og villrein side om side. Jeg har akkurat vert i Kenya og sett hvordan rovdyra der forsyner seg av svake dyr og sørger for en naturlig balanse. De har mer en nok byttedyr og ta av fordi det ikke jaktes der. Det skal høstes av overskuddet i naturen, og da snakker vi om etter at rovdyra har forsynt seg. Eller skal man ta fra rovdyra maten, slik at de må gå løs på husdyr. Eller som som nå slakte ned rovdyra slik at vi kan skyte flere villrein. Litt satt på spissen dette, men jeg blir provosert når man regulerer vår rovdyrstamme på denne måten. Ulvejakta fra helikopter noen år tilbake husker nok alle som så det, ulven løp for livet føre den stoppet opp og kikket opp på helikopteret som fyrte av de dødelige skuddene. KJ

Jeg har vert heldig og hatt gleden av og fotografere vill ulv, jerv og bjørn, men ikke gaupe. Det er noe helt spesielt og komme tett på disse dyrene, en opplevelse man lever lenge på. KJ

Hiuttak er uetisk og strider med respekten for våre medskapninger, vi har pålagt oss en plikt til og la dyrene være i fred i i denne livsviktige tiden som dette foregår. At noen ikke forstår og kan respektere disse verdiene er bare trist. Det verste er at hiuttak som metode står i fare for å bli oppfattet som en tillatt og ordinær beskatningsform. Man kan jo lure, i 2007 ble det gjort 11 barbariske hiuttak av jerv, det kan umulig forsvares. Det fremkommer også fra Norsk institutt for Naturforskning at hiuttak har en begrenset effekt bare for den første beitesesongen fordi nye jerver vil oppsøke og benytte seg av de samme yngleområdene som den familien som ble drept benyttet seg av. KJ

Enig med Kjiver, forkastelig spør du meg, uansett forvaltning eller ikke. Du behøver ikke ha doktorgrad eller være forsker for å skjønne at den eneste fornuftige forvaltningen av norsk natur er å la rovdyra ta seg av det. Hvorfor i all verden skal man prøve og leke gud og tro at man kan fikse en skakk skjørt natur. Med det mener jeg at naturen skjøter seg selv best uten at vi blander oss inn. Dette krever selvsagt at man ikke tar ut mer vilt en nødvendig, og lar rovdyra ta hånd om den siste biten. Rovdyra har alltid sørget for balanse i naturen ved og ta ut svake og syke dyr og derigjennom sørger for en sunn og frisk villreinstamme. Restene som rovdyra etterlater seg blir mat for fjellrev og andre åtselsdyr som eksempelvis jerven. Selvsagt kan jerven ta enkelte svake dyr, men den er først og fremst et åtseldyr som eter restene etter andre rovdyr, jerv, ulv, bjørn, etc. Vi mennesker er trofejegere som skyter de sterkeste og flotteste dyrene og lar syke og svake dyr gå i fred. Dette er en helt feil beskatning som ikke styrker villreinstammen. Men ettersom man har utryddet ulven skal vi selvsagt gå inn og ta dens rolle, noe som fungerer dårlig. Vil man lese mer om dette kan man gå inn på linken under http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/227.pdf KJ

Igjen elgjegere med våpen, trist at slikt skjer men det er neppe bjørnen sin skyld. Jeg husker en episode hvor jeg ble med en guide inn til et skjul for og fotografere bjørn. Det var mye bjørn rundt skjulet men de gikk unna når vi kom. Jeg reagerte på at guiden ikke hadde våpen, så jeg spurte han om hvorfor han ikke hadde våpen. Han sa da at man lett kunne misoppfatte en bjørns adferd, for deretter og skadeskyte bjørnen. Sjansen for å skadeskyte bjørnen var nesten 100% sa han. Uten våpen må man være mer på vakt samt kommunisere med bjørnen på en helt annen måte. Og som sagt bjørnen er i utgangspunktet overhodet ikke interesert i å angripe mennesker. KJ

Høsten er en utrolig flott tid, fikk ikke med meg høstfargene i fjellet i år da jeg var i utlandet. Så det ble med turer ut i marka, legger ved et par i fra Østmarka. KJ

Må si jeg blir lei av at man skal ha i hjæl alt som kan være farlig ute i skogen, for ellers kan man ikke føle seg trygg der. Statistikken viser at elg er langt farligere en bjørn, veps likeså. Man bør kanskje fjerne ujevnheter ute i naturen også, man kan risikere og snuble og brekke beinet, og dersom det ikke er mobildekning er man ille ute. Det er ikke ofte jeg føler ubehag ute i naturen, men jeg husker spesielt en hendelse godt. På en høsttur snublet jeg tilfeldigvis inn på en elgpost hvor jeg kikket rett inn i et rifleløp. Heldigvis skjøt ikke jegeren som satt på post. Dette synes jeg er et større problem, nemlig det at skogen på den fineste tiden i året plutselig blir livsfarlig og bevege seg i, nettopp på grunn av elgjakta. Jeg har sittet i skjul i Finland med over 10 bjørner rundt meg, for så og rusle en kilometer tilbake til vegen midt i Bjørneterrenget. Hvert år gjør et hundretalls personer det samme, og det har aldri vert noen konflikter mellom menneske og bjørn her. Jeg føler meg hundre ganger tryggere der i bjørneland en hjemme i skauen under elgjakta. Hvis det ikke er plass til rovdyr i den norske villmarken, da har villmarksområdene skrumpet alt for mye inn. Som oftest er det vi som tråkker rovdyra på tærne, og ikke motsatt. KJ

Et telt til hver anledning er min erfaring, jeg bruker Ringstind 2 på soloturer hvor lett oppakning er et must. Rondane 3 hvis vi er to og Svalbard vinterstid. Alle teltene er fra Helsport og fungerer veldig godt til sine formål. Ringstind 2 har jeg bare benyttet denne sesongen, førsteintrykket er bra, kraftig regn var ikke noe problem. Uansett har jeg ikke benyttet Ringstind 2 på mange nok turer til og gi en fullstendig testrapport. Men som sagt er førsteinntrykket bra, plass nok til og fyre primusen i forteltet, god plass innvendig. Hilsen Kai Jensen

Jeg er ikke enig i at Alfa sine er tunge, de er av de lettere skoene på markedet. Dette går igjen litt utover stabilitet. Isogaisa er tunge, men solide ikke minst stabile. Mitt par med Isogaisa var like fine inni etter tre års bruk. Isogaisa er også tilpasset nordiske føtter i likhet med Alfa. Forskjellen er at Alfa trenger du ikke gå inn, mens Isogaisa tar det mange turer føre den har formet seg etter foten. Hilsen Kai