Ranglefanten

V4.1 er sannsynligvis god. V3.1 lå rundt 10 da vi målte der i fjor. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6605

Det skal være 12 meter ja, beklager. Er rettet opp nå.

Ny og forbedret målemetode for bestemmelse av pf har vært prøvd ut ved et par anledninger nå, og dette ser ut til å fungere meget bra. Avstand og inklinasjon er målt med laser avstandsmåler og digitalt klinometer. Måleverdier er rundet ned til nærmeste hele meter. Usikkerheten i målingene er kjent. Hellstugupiggen har pf 12 meter. Kandidattoppen Nørdre Bukkeholstinden Ø3 ( http://www.tinderangling.no/Album/album070415/pages/070415%2C14%20169.html ), vest for Nordaustre Bukkeholstinden 2011 har pf 17 meter og høyden er 8 meter lavere enn 2011, altså 2003. De to Bukkeholstindene burde vel høre til under Styggehøe, noe som også har vært nevnt tidligere bla her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286. V1 og V2 er jo kjedelig da, men Bukkeholsnaboene vestafor kan vel fort bli misunnelige hvis man blir for kreativ, eller hur?

En eldre versjon av Garmin Topo. Det ser nesten likt ut på garmin sin 2006 versjon som finnes her: http://www.garmin.com/cgi-bin/mapgen/webmap.cgi?p=58523649&l=0&u=1&v=0&cp=7FFF7CAE5253E56F&z=27&x=120&y=180&w=480&h=360&d=0&rz=0&k=1&sc=1 Piggen har dog blitt en meter høyere. Den lista der er beklageligvis ennå ikke oppdatert med våre data. Den inneholder stort sett informasjon fra Morten og Julias NFO2000moh. Hovedlista derimot er mer komplett og oppdatert, bortsett fra 39 topper da.. http://tinderangling.no/Lister/Hovedliste.xls

1. PF Kartet mitt mener at 124m er en optimistisk pf. Ikke har jeg vært der og veit ei om det er kartfeil. 2. UTM tinderangling.no opererer vel med 32 V 0471505 - 6807190 ? Mener å erindre 2 punkter der og fra sporloggen synes det som om 32 V 0471495 - 6807180 kan være det andre og et par meter lavere.

Det er mange måter å måle primærfaktor på. Den vanligste og mest benyttede, ihvertfall så lenge en er tinderangler og ikke landmåler, er å måle forskjellen i barometrisk trykk mellom toppunkt og skar. Mange GPSer har jo integrert barometrisk trykksensor og dermed er det enkelt å benytte et verktøy som en uansett har med. Ulempen med denne type måling er først og fremst det at usikkerheten er relativt stor. Oppløsningen og dermed også usikkerheten er i beste fall 1 meter. Dette gjelder vel å merke under optimale forhold. Spesielt vind har en lei tendens til å påvirke måleresultatet. Kastevind og ustabile luftmasser er et håpløst utgangspunkt for pålitelige barometriske målinger. Så lenge en tar dette med i vurderingene mener jeg at GPS og barometriske målinger er et godt verktøy som under optimale forhold kan identifisere et (9m > punkt > 11m). Skal det måles mer nøyaktig må det ofte skikkelig grei til som Bjarne sier. Det er i all hovedsak to forskjellige typer av mål som må bestemmes. En avstand og en vinkel. Disse kan måles hver for seg. En avstand kan bestemmes med varierende grad av sikkerhet med alt i fra måleband til laser; en vinkel fra gradskive til elektronisk inklinometer. Så kan man, avhengig av hvor en gjør målingene fra, putte verdiene inn i formelen til Bjarne eller Trond Erik. Når det gjelder formelen til Bjarne er det nok i praksis enkere å måle inklinasjonen i forhold til horisontallinja. Dvs måle to vinkler, to avstander og så med pytagoras bestemme differansen i motstående katet som da er lik pf. For å gjøre usikkerheten i målingene så lav som mulig er det avgjørende at avstandene er små og målepunktene få. Dersom det er praktisk mulig er det derfor best å bestemme avstanden skar-topp direkte, eller dersom dette ikke er praktisk mulig, via et mellompunkt. Så har vi endelig dedikert utstyr som elektroniske teodolitter og andre duppeditter som gjør begge målingene direkte og hvor formler og alt en trenger allerede er implementert i utstyret. En elektronisk teodolitt er veldig nøyaktig, men den er også veldig dyr og veldig tung. Øyemål er jo en metode som går igjen Denne har jeg gitt opp for lenge siden. Jeg ble så altfor ofte overrasket over hvor mye feil det går an å ta. Jeg tror dette er en slik genetisk bestemt egenskap som noen har og andre ikke.

Nydelig. Kanskje tiden i mai heller burde vært brukt andre steder..hmm.. N1 er jeg forøvrig ikke overrasket over. Vi hadde dårlige målinger der, men potent var den. Synes dere er tøffe som vasser breen nå, men dere kjenner vel hver en sprekk oppi der.

Neia, jeg står i artikkelen omtalt som "en tredjemann" Jeg har min "Hall of Fame" her: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article1387294.ece Jeg ser av bildene at jeg har en jobb å gjøre når det gjelder etterprosessering av digitale bilder ...

Det ultimate 2000m prosjekt: 4 måneders ferie i fjellet med alle pf 10 fra 1. mai til 31. august. 80-100 turdager. Det gjør jeg. Lyst til å overta min plass eller? Egentlig er jeg motivert til å kjøre på igjen, men med tanke på hvor mye tid et slikt prosjekt tar gir jeg meg her. Jeg har så mange andre prosjekt som også skal realiseres. Jeg kom over et 3. opplag nå sent i sommer og så at det hadde kommet et tillegg der. Det var interessant å lese om dine subjektive vurderinger av kandidatene. Nå er det vel flere "listesæringer" som kanskje ikke har sett denne? Hva med å legge den ut på feks glittertindforlag.no, under hjemmesidene til boka?

Se på han her da ! http://www.ostlendingen.no/article/20070917/NYHETER/709170019# Jeg skal ordne sporlogg til deg Arne, men hold på skia, for jeg kommer ikke til å være der å hente dem hvis de glipper .

Nei, været var slettes ikke på vår side i sommer. Ekstra forargelig er det når peneværet åpenbarer seg i den nest siste uka av august, og dette er den eneste uka i sommer hvor vi pga jobb ikke kommer oss opp. Hurrungane på ca. 5-6 dager tipper jeg er realistisk for oss. Om vi hadde klart det? Tja, kanskje. Tipper det hadde blitt hardt læll. Men med Hurrungane unnagjort hadde nok motivasjonen for hesteskoen i Gjendealpene vært noen hakk høyere. Men jeg skal ikke bare klage på været. Morten skriver om en delvis fin vinter. Joda, dårlig før midten av mars og bra etter. Påsken var middelmådig med mye vind og variable forhold. Bortsett fra et par dårlige helger i mai/juni var våren og forsommeren perfekt. Jeg glemmer aldri de 7 fantastiske dagene i månedskiftet april/mai hvor vi var oppom 52 topper. Snøen som lavet ned i vinter gjorde det enkelt for oss. Så kom sommeren da. Eller den tiden hvor sommeren normalt burde komme. Planene var klare. Stabilt finvær = Hurrungane ... Kunne vi gjort noe annerledes? Joda, det er enkelt å si nå at vi burde gutset mer på Hurrungane tidligere i stedet for å gamble på bedre forhold senere. Men slik kan vi si om alt vi har gjort: Vi kunne ha vært dristigere i rutevalgene, tatt større sjanser når det buttet og gått rett på istedet for å omgå. Jeg velger å si at for oss var ikke forholdene slik at prosjektet kunne gjennomføres. De som fulgt med har nok skjønt at det ikke er den fysiske formen som avgjør om et slikt prosjekt skal lykkes eller ei. Normal god form er det som trengs. Vår filosofi har vært relativt lange dagsturer i moderat tempo. Dette opplegget har passet perfekt for oss. Noen av oss fikk innslag av "kne-skrangling" dag 13 og 14 i ferie del I, men det er slikt en må regne med når alderen tynger . Sta må en derimot være. Veldig sta. Faktisk pokker så sta. Det å alltid skulle pakke torsdag kveld for så å kjøre 4-5 timer rett fra jobb hver bidige fredag ettermiddag, og så komme hjem igjen natt til mandag har til tider vært en hard prøvelse. Det hjelper på når alle er like sta. Er man alene er det nok lettere å gi etter. Spesielt når værmeldingene sier klart ifra at man bør innta sofaen foran tv'n med en kald pils. Skader og alvorlige uhell har vi vært skånet for. Det skumleste var ned Galdhøpiggen en sen kveld i april. Det ble kaldt på returen og tiden stod praktisk talt stille da vi karret oss nedover isbratta. Vi lærte noe der. Ikke sett igjen kritisk utstyr med mindre du er 100% sikker på at det ikke får bruk for det. På Gråhøe i Breheimen durte jeg ned ei snøfonn på et par meter under retur på sporlogg. Det minnet oss om noe som vi jo alle vet. GPS er kun et hjelpemiddel som ikke skal stoles blindt på. Arne sklei på isen på toppen av Lindbergtinden. Skiene han bar på forsvant raskt i skodda. Heldigvis var fellene på slik at vi fant dem igjen et par hundre høydemeter lenger ned, og ikke nede i Visdalen. Turid durte kontrollert ned en 4-5 meter snøbakke med ski etter seriøs testing av stålkanter. Etter måneder med pakking av utstyr inn og ut av bil, hytte og sekk, slår det meg at vi aldri har glemt noe. Jeg husker at en av oss en gang glemte matpakken, men siden vi andre hadde rikelig gikk jo det bra. GPS og kamera har alltid hatt strøm. Vi har sporlogg for alle turene og Olympus Mju'n sviktet oss aldri. Det ble langt det her. I reneste eaa stil . Nå skjønner jeg hvordan det er å være fjellfant med god tid . For oss har turrapportene til eaa med flere her på FF vært en uunværlig kilde til informasjon i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Ja, og så boka til Morten og Julia da, selv om den lista bak der snart er moden for utskifting . Takk ! Hjemmesida vår, www.tinderangling.no, kommer til å bestå. Neste år skal den kompletteres med de resterende 39 toppene. Og ja Espen, det kommer kandidatliste, med koordinater Dere har vel alle et prosjekt gående? Lykke til og god tur !

Ja, snø på verstingrygger liker vi ikke. Er for spesielt interesserte, som sikkert er godt fornøyd nå. Skulle nok valgt et sommer til sommer prosjekt.

.. så var tinderangling 2007 eventyret ute.

8. september - Austre Surtningssue i sterk vind. Flere punkter langsetter ryggen av Austre Surtningssue samt oppe på platået. Skulle nok heller hatt med vindmåler oppå her. Bpf var bare å glemme. Nedover mot Nestaustre var det litt bedre forhold. Nord for Nestaustre Surtningssue 478920 6822030 pf 8-12. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070908.php

4. september - gode forhold. Mesmogtinden N 475125 6807980 Pf ble målt til 10-11 meter, men dette er nok i beste fall veldig usikkert. Det ble kun gjort én måling, og det gikk ca. 10 minutter fra topp til skar. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070904.php

Slettmarkhøe 3. september. Dette var ikke dagen for barometermåling.. Slettmarkhøe N2 472150 6808735 Slettmarkhøe S1 472565 6807405 I tillegg ett par punkter SV for Slettmarkhøe + noen "humper" sørover langs ryggen. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070903.php

Reell høyde har jeg ikke. Korrigert mot Søre og Sørtoppen vil jeg anslå høyde til å være 2194 +/- 5 meter.

Vi kom inn på 10 meter blank her. Er nok en god "kanskje". Sagtakka var det ikke så mye i. Målt til 6 og 8 meter. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070826.php

26. August: Mellom Søraustre og Sørvestre Styggehøbreatinden: Sagtakk Øst - pf 7-9 meter, er nok ganske så tvilsom. Sagtakk Vest - pf 5-7 meter, utelukket. og 600-700 meter sørøst for Søraustre: Sørøst for Søraustre Styggehøbreatinden - pf 9-11 meter, kanskje. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070826.php

Virket veldig sikkert det ene punktet der, ja. Vi målte stabilt 3x12 meter på denne, men avventer mer nøyaktig måling før vi tar den inn på lista vår. Det er fint å få verifisert målingene en gjør. Takk for tilbakemelding !

18. august: 3 registrerte toppunkt mellom Søre og Sørtoppen av Surtningssue. Moderat til gode forhold. 2 punkter med pf 7-9, veldig tvilsomme. 1 punkt med pf 11-13, ganske så sikker. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070818.php

10. august: Midtre Sagi - pf målt til pf 9-11 meter. Kanskje. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070810.php 12. august: Galdebergtinden Ø - pf målt til 5-8 meter. Utelukket. Vest for Slettmarkpiggen - pf målt til 9-11. Kanskje. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070812.php

Marginene for mange kandidater er nok små, ja. Så små at jeg ikke tror flere målinger og midling nødvendigvis gir et godt nok svar. Jeg mener disse må måles med en mer nøyaktig metode før en tar en avgjørelse. Det gjør jeg også. Ikke bare N1, men generelt. Med flere uavhengige observasjoner vil det være enklere å kartlegge oppmålingsbehovet i form av en liste med kandidater i prioritert rekkefølge.

Håi - håi, Tverrbytthornet ! Der er det jo fjell i fjell bortetter egga ! Fant du bare ett du da ? Den "rødfjellhammeren" like vest for V1 målte vi til 7-8 meter. V1 var topp nummer 200 i år og ble behørig feiret med utsøkt konjakk, men jeg erindrer da fortsatt det punktet du sikter til mellom V1 og Hornet. Var det ikke ca. 6 meter da ? http://www.tinderangling.no/Tur/tur070623.php

Ja, jeg husker det blåste fra alle retninger med variabel styrke da vi var der, men N1 så da god ut. Noe også målingene dine bekrefter. Takk for tilbakemelding ! N2 mellom Veslebjørn og N1. Postet et kart over disse 30. mai. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6944