Kjell-Erik

Hei Svein, Dette temaet har vært behandlet et par ganger tidligere. Derfor fra min side kun i telegram-stil et par tips. 1. Bruk stokker (bry deg ikke om hva andre sier om at det ikke er tøfft). De virker kjempebra: egen erfaring. Selv dårlige knær. Ca. 20-30% mindre belastning. 2. Vær forsiktig med støttebånd. En spesialist (lege) på området fortalte meg at dette narrer kneet til å tro at alt er i orden. Sjansen for overbelastning er da større. 3 Sykling er preventivt utmerket for å bygge opp kneet (også egen erfaring + råd fra lege). Ellers henviser jeg til tidligere tråder hvor bl.a. diverse midler har blitt diskutert.

Om dette er et sosialt akseptabelt svar eller ikke kan jo vanskelig vurderes Lyngve. Det du sier er fullstendig i overenstemmelse med den refererte minimale forskjellen mellom menns og kvinners rollepatroner i Norge. Du tar m.a.o. ikke stilling mot herskende roller. Men jeg godtar gjerne at det er din ekte mening. Jeg har aldri merket noe annet fra din side her på forumet. Det jeg synes er temmelig påfallende er hvor lite variasjon det er i meningene i denn tråden. Det var grunnen til at jeg satset på et lite spark om sosialt akseptabele svar. Den eneste som har skikkelig friske innlegg (som sett ut fra mitt kulturelle verdi-sett dessverre av og til er litt for provoserende: les støtende) er vel Tom. Ellers er det masse "ja vi er jo alle sammen veldig veldig enige med hverandre" innlegg. Hvis trådene dreier seg om mindre "farlige" temaer blir det fortere omvendte strategier. Det blir til og med klaget over at folk kommer med masse meninger som ikke har noen som helst basis i erfaringer (analogt fotball). Hvis jeg ikke huseker feil var det en som lett frustrert spurte om 'kun svar fra folk som hadde egne ekte erfaringer'. Hvis denne tråden egentlig kun dreier seg om litt spøkefull småflørting fra guttas side synes jeg svarene fra damenes side matcher dårlig. De er ofte atskillig mer seriøse. På den annen side vil nok denne tråden på denne måten dø ut temmelig fort uten å ha satt noen særlige spor i Fjellforums historie. Kanskje det beste ....

Et annet perspektiv? En Nederlandsk forsker (Hofstede) undersøkte for 20 år siden kulturforskjeller over hele verden. Han brukte fire (senere fem) dimensjoner for å karakterisere kultur hvorav Maskulin - Feminin innenfor denne tråden er den mest interessante. Om jeg ikke husker fullstendig feil scorer Norge og de andre skandinaviske landene nesten lavest (eller kanskje lavest) m.h.t. Maskulinitet i kulturen. Hva det betyr er at det etter hans mening (forskning) er lite skarp rollefordeling mellom mann og kvinne i Norge: noe som kanskje er forholdsvis forståelig blant annet ut fra den meget høye arbeidsdeltagelsen av kvinner i Norge. M.a.o. har vel mye av den diskusjonen som føres her med kjønnsroller og kultur å gjøre og ikke med genetiske kjønnsforskjeller. Hva folk synes om sosialt aksepterte roller er jo spennende. Et spørsmål som for meg da står sentralt er hvorvidt menn og kvinner trives i egne sosial-kulturelle kjønnsroller som de fungerer innenfor? Et annet spørsmål er hvorvidt menn i Norge trives med kjønnsrollen for kvinner og omvendt? Hva Tom skriver er vel at han ikke er helt tilfreds med det han ser som kjønnsrolle hos kvinner? Ikke helt pent å tråkke alt han sier ned i gjørmen sånn som det gjøres stadig, synes jeg. Jeg får ærlig talt en viss mistanke om at det er temmlig mange (menn!) her som setter inn hva man kaller sosialt akseptabele svar......

Selv bruker jeg ofte bilen innover for dagsturer. Har blant annet parkert ved Bygdin ved siden av veien rett ved broen. Koster ikke noe. Ville ikke tatt sjansen på mer enn en dag der. Utgangspunkt for Nordre Kalveholotind og Vestre Kalvehøgde osv. Neste mulighet er oppe på flya. F.eks ved Vandrerhjemmet er det gratis og vel liten sjanse for problemer. Alltid nok folk der. Fint utgangspunkt for Rasletind, Muga osv. Neste mulighet er i bakkene nedover mot Gjende på venstre side rett før siste biten nedover. Gratis. Gikk bra den gangen jeg sto der.Heller ikke her ville jeg satt bilen over natten. M.h.t. parkering ved Gjendesheim. Tror du kan parkere gratis ved begynnelsen av veien innover, men vet ikke sikkert. Blir jo et par kilometer ekstra trasking. Mener det er en slags camping der, så kanskje det er OK i nærheten for lengre tid parkering? Neste stopp er parkeringen inne ved grensen mot nasjonalparken på vei mot Glitterheim. Var gratis sist jeg var der. Koster riktignok 20 kroner (så vidt jeg husker) for bompenger. På nordsiden er det vel bare bompengene for Spiterstulen og Leirvassbu tror jeg, men dette vet jeg ikke sikkert. Nord-vest kjenner jeg ikke til forholdene. I sydvest er Koldedalen gratis som utgangspunkt for Uransostind osv. . Det skulle bare mangle forresten: det er jo ikke akkurat noen skikkelig parkeringsplass (og heller ikke noen særlig kvaliteit på veien). Kanskje ganske sikkert å parkere der? Vet ikke hvordan det er ved Eidsbugarden.

Helt enig. Særlig når det gjelder sammenhengen i hva Lars selv sier. Vi får vel være glade for at ikke flere kommer til Norge på jakt etter stillheten: da forsvinner den temmelig fort av seg selv!

Jeg spiser alt for mye og absolutt ikke smart, men er heldigvis (enda) ikke for tung. Bærer ikke for mange kilo, men passer ikke på grammene. Klærne er en funksjonell blanding av gammelt og nytt: hvis jeg finner noe jeg liker, blir vi fullstendig uadskillelige. Ikke mentalt gammel tror jeg, men det er det vel andre som må vurdere. Trives over alt i fjellet men særlig alene om dagen på toppene og i koselig selskap på hyttene om kvelden. Et par one-liners sier kanskje mer om hvem jeg er (i fjellet): 'Solitude is a beautiful thing; but it really needs someone to tell you that solitude is a beautiful thing' Honor de Balzac ‘To die is poignantly bitter, but to die wothout having lived is unbearable’ Erich Fromm

Det avhenger av hvor mye ro og fred dere liker + hvor mye dere vil betale. Selv har jeg mest erfaring uten reservering. Ulempen er at man da hvis det er travelt kan havne på sal med temmelig urolige forhold. Selv om det egentlig skal være stille, blir det ofte en time mindre ro om kvelden + minst en time mindre om morgenen sammenlignet med mindre rom. Jeg har riktignok kun hatt dette problemet en gang på Gjendesheim, men har lest at andre f.eks. har opplevd å måtte sove på en madrass ved siden av bassenget på Spiterstulen. M.a.o.: hvis dere vet presis når det vil komme til de forskjellige hyttene er det jo greit nok å reservere. Koster ikke noe ekstra. Vet ikke helt om det har noen konsekvenser hvis dere vil forandre ruten og kort på forhånd vil annulere. Antageligvis er dere i hvert fall mindre velkomne til å reservere neste gang......

Hei Matthijs, Vertrouw misschien de sites over busverbindingen op Internet niet te veel. Twee jaar geleden bleek dat de bus van Oslo via Fagernes naar Gjendesheim alleen ging op vrijdag. Puur toeval dat ik juist op vrijdag aankwam. Ik hoorde van andere dat ze samen een taxi hadden moeten nemen het laaste stuk vanaf Beitostølen naar Gjendesheim (zie kaart). Stuur eventueel voor de zekerheid een fax of mail of bel (als niemand hier op Fjellforum het exacte antwoord weet) met busmaatschappij om te checken. De tips voor wandelingen zijn zeker OK. Let wel op dat de topbeklimmingen - vooral van Store Knutsholtind en in iets mindere mate Kyrkja - vrij pittig zijn als je geen bergwandelingen zonder gemarkeerde paden gewend bent. Zeker in juni met sneeuw. Kan gevaarlijk glad worden. Glittertind is een wandeling zonder problemen: alleen vrij lang. Als je meer zou willen weten kun je mij altijd hier vragen of via een directe mail. Ik ben Noor, maar woon al 18 jaar in Nederland. Overigens heeft de site hiernaast - Etojm.com - waar je naar door kunt 'klikken', ook een duitstalige versie met veel relevante informatie. Met vriendelijke groet, Kjell-Erik

Kontakter og problemer. Jeg har ikke lett etter akkurat den typen informasjon du trenger for Mont Blanc. Selv driver jeg litt med forberedelser til prosjekter i land der problemene er (eller i hvert fall kan bli) enda større (som Nepal). Jeg vet at jeg har vært borti en organisasjon som driver med bæredyktig utvikling av Alpene. Dessverre har jeg ikke noen referanse klar for deg. Kanskje finner du den med 'sustainable' + noe med Alpene. Om denne organisasjonenn selv har arbeidet i Mont Blanc området eller kun kan hjelpe deg videre: det merker du vel. En annen mulighet er å kontakte (elleer sjekke sites fra) Alpeforeningene + miljøvernorganisasjoner i Alpe-landene. Har du sjekket WWF, National Geographic, UNEP osv.? Disse organisasjonene støtter jo arbeid over alt.

Hei Franz Josef, Jeg vet ikke i hvilket år oppgaven din hører hjemme eller hvor mye tid du har, så jeg holder meg til litt almenne punkter. Det er klart at hvis du sjekker Internet + publikasjoner via computer-søkesystem (tilbake til ca. 1992 er jo alle publikasjoner tilgjengelige), finner du vel en god del. Som du selv (indirekte) nevner er vel problemet ditt heller omvendt: du bør vel først finne ut hva du vil undersøke før du kaster bort for mye tid til literatur-search. Naturresurser kan jo forskes fra utrolig mange teoretiske og praktiske perspektiver. At du har valgt et forksningsobject er vel litt for magert. Kanskje et par spørsmål hjelper litt med scopingen: Vil du helst rette deg mot teori (m.a.o. sjekke f.eks. gyldigheten / grensene av en eksisterende teori for resursforvaltning) eller praksis (m.a.o. hvor sterkt gjelder nytten for samfunnet i oppgaven)? Vil du utføre komparativ forskning eller ikke? Hvis du vil det: vil du fokusere på tematisk (f.eks sosial-økonomisk versus miljø/naturverdi) eller geografisk (f.eks. sammenligne med andre Alpeområder eller eventuelt utenfor Alpene) eller politisk (interessant fenomen er jo at Mont Blanc har en Italiensk og en Fransk side) eller management/forvaltning. Uansett er det etter min mening viktig om du tar med et utviklingsperspektiv eller ikke. M.a.o. hvordan bringer du faktor tid inn i oppdraget. Interessante utviklinger er det jo i massevis på det området. Tenk f.eks. på balansen bruksverdi - fremtidsverdi - belevelsesverdi (muligens er ikke dette helt korrekt terminologi i Norge). Hvis du velger et utviklingsperspektiv er jo precaution principle og preventive inngrep svært sentrale temaer. Fra omvendt side er det jo mulig å rette seg mot effektsiden. Også da trenger du selvsagt et skikkelig metodisk sammenligningsgrunnlag. Uansett hva du gjør vil det vel være nødvendig å ta med normer og verdier på en eller annen måte. Spennende hva du velger. Hvis du har mer konkrete spørsmål, kan du alltid slenge inn en privat mail hvis du synes det er enklere enn frem og tilbake her. Kjell-Erik

Hei Berit, Et par tips for ekte - flotte - begynner-topper. Kombinasjonen innsjø og fjell synes jeg selv er flott. Derfor synes jeg Besshøe fra Gjendesheim var en fin tur. Oppover mot Bessvatn med praktfull utsikt innover Gjende. Trolsk morgenstemning (hvis du starter tidlig nok). Det er ren gåing opp til toppen. Temmelig lang tur riktignok med 1300 høydemetere. Ellers vil jeg absolutt anbefale Skogshorn i Hemsedalsfjellene. Praktfull utsikt i alle retninger, men særlig nord og syd. Fin og lett sti til toppen. Atskillig mer besøkt enn Besshøe. Da jeg var der, påsto en annen kar at det var Gaustatoppen vi kunne se i det fjerne: ca. 100 km vekk visstnok!! Ellers ligger hele sydkanten av Jotunheimen som en flott rad av topper. Stor parkeringsplass nede ved veien. Circa 850 høydemetere og ikke for lang tur.

Erling: Kort sakt (hvis du vil vite mere, bare spør): Eco-turisme er presis hva du snakker om selv: turisme hvor det tas så mye som mulig hensyn til det lokale miljø og den lokale befolkningen. 'Grønn' naturutvikling referer til økologi. Min kollega er spesialisert i vannsystemer og har erfaring med eco-turisme. F.eks. rent vann er et stort problem i Nepal (+ masse andre steder). Prosess-kant gjelder erfaring med hvordan man får forskjellige grupper med forskjellige interesser og ideer sammen rundt et initativ. Integrale assessments dreier seg om hvordan man finner løsninger hvor det er tatt hensyn til mer enn økonomi: m.a.o. økonomi + sosiale utvikling + miljø-hensyn. Dette er min jobb ja: jeg jobber 12 år nå med undervisning, consultancy og forskning for kommuner, fylker, industri, NGO's etc. Jeg har selv jobbet med utdanning av folk fra Nepal på mitt eget fagområde (særlig miljø). Behovet for hjelp er absolutt tilstede. Du har jo vært der selv. Hvis du hadde øynene åpne, kan du ikke ha unngått å se hvilke problemer landet har: eksplosiv befolkningsvekst, skoger som forsvinner, kultur som forandres for fort, søppel og atter søppel osv osv. Og enten du bruker lokale byråer eller ikke er effektene av din (og andres selvsagt ) reise store. Det kommer omtrent 100.000 trekkers til Nepal hvert år! Kanskje de følgende opplysningene hjelper litt med rettferdiggjøringen: a) Vi har ingen planer om å begynne noe på trekking-område selv. Alt vi eventuelt vil prøve i Nepal selv er ut fra prinsippet: hjelp til selv-hjelp. c) En god del idealisme er tilstede. d) Finansiering vil vi prøve å finne her i vest. Og da til slutt et spørsmål tilbake: hva kan du selv eventuelt bidra med? Parbat: Takk for fin informasjon. En ting skjønte jeg ikke helt: er den toppen som nå nås med trekkings peak 41? Videre er jeg selvsagt interessert i konkrete navn og kontakt-informasjon i Nepal. Som du sikkert ser av svaret mitt til Erling har du fullstendig rett: vi er ikke på jakt etter å bli nok en 'vestlig parasitt', men i og med at vi har finansielle forpliktelser på vestlig nivå (les: lån) har vi ikke mulighet til å jobbe uten lønn.

Parbat: Ja, gjerne flere detaljer. Mera Peak står høyt på ønskelisten. Vet du forresten hvor høy den egentlig er? Jeg ser forskjellig høyder: 6400 + noe eller 6600 + noe. Det er visst noe med en 'falsk' Mera Peak??? Det er nå forresten åpnet en 7000+ topp for trekking. Jeg hørte nettopp på en børs at det til og med er planer om tur til Cho Oju, men det er ikke helt sikkert enda. Fikk med meg et fint referat fra en tur dit sist sommer. Toppen er egentlig temmelig lett fra alpint synspunkt, men høyden og været er jo alltid en utfordring. Hvilken organisasjon hadde dere? Var det en som opererte ut fra Nepal selv eller fra Norge? Hvor lang trekk var det + pris? Hadde dere sjekket mulighetene hos flere organisasjoner på forhånd + hva var inntrykket av de andre? Dro dere på våren eller høsten? Når det gjelder mulige prosjekter: vi er jo helt i begynnelsen så hva slags ekspertise vi kommer til å trenge (hvis det blir en suksess), vet vi ikke enda. Flott å høre at du er interessert. Hvis alt går som jeg håper blir det uansett en kombinasjon av fjell-interesse og fjell-kunnskap med bæredyktig utvikling (eller turisme). Ma.o. også mennsker som liker å ordne og/eller liker og kan jobbe med folk i andre kulturer, praktiske folk osv osv. Jeg skal prøve å fortelle litt mer under dette temaet etterhvert som utviklingen går videre. Øystein: Ikke overvurder oss. Vi burde sikkert vite hvem du mener, men navnet David Durkan sier meg dessverre ikke noe. Gjerne mer informasjon!!

En personlig drøm er (trekking)topper i Nepal (eller eventuelt Tibet). Jeg har nettopp begynt forberedelsene og er interessert i all slags informasjon. Drømmen er forøvrig ikke begrenset til et besøk en gang, men vi (et par andre entusiaster + meg) vil gjerne videreutvikle en ide om å få i gang et prosjekt rettet på en mer balansert utvikling av fjellområdene: sosial-økonomisk og miljø. Muligens ut fra turistbransjen eller ut fra (berg)myndighetene i Nepal eller FN eller Utviklingssamarbeid eller .... M.a.o.: En ide, masse spørsmål og få svar. Forhåpentligvis kan noen hjelpe oss videre med ett eller flere av de følgende spørsmålene (eller kanskje er det andre spørsmål vi burde ha stilt?): Hvem har erfaringer med trekkings/ekspedisjoner til Nepal? Hvem kan fortelle om gode (pålitelige) og ikke for dyre organisasjoner? Hvem vet hvor vi kan finne mer informasjon? Hvem har erfaringer med å selv organisere trekkings / toppturer i Nepal? Hvem vet om organisasjoner (eller enda bedre personer) som er aktive i bæredyktig utvikling av fjellområder i f.eks. Nepal? Hvem har relevante personlige kontakter (f.eks. i Nepal selv, men også i Norge eller andre land) og er villige til eventuelt å funksjonere som 'bro' retning oss? Kanskje er det til og med noen som selv er interessert i problemene i fjell-land som Nepal (+ Tibet osv. osv.), har komplementær ekspertise (vi har selv eco-turisme, 'grønn' naturutvikling og konseptuell integral bæredyktig utvikling både fra prosess-kant og assessment av effekter) og kunne ha lyst til å være med i et initiativ? Eller kjenner andre som eventuelt ville være interessert? Målet er m.a.o. å kombinere fjell-hobby med arbeid ut fra idealisme og egen ekspertise i Nepal selv. Det er ikke snakk om ubetalt arbeid for øvrig: vi har litt for mange forpliktelser til å kunne tillate oss det.

Artig å se hvordan sterke meninger om hytter og DNT gis. Ikke at jeg har sjekket om det er de samme som på andre steder i forumet har snakket om hvor store motstandere de er av overnatting på hyttene - for ikke å snakke om typen mennesker som treffes der - selvsagt, men, men ... Selv overnatter jeg ofte på DNT-hytter. Til nå med vekslende erfaringer. Stort sett har jeg merket at det viktigste for meg har vært hvem som bor på hytta og hvor den ligger: ikke hvem som driver den. Gjendesheim er jo fryktelig bråkete av og til, men det er jo lett å skjønne med bilvei til døren. Memurubu er også temmelig preget av Besseggen-turistene, men kan være fin utenom helgene. Gjendebu synes jeg har mest ro og følbar historie. Der har jeg hatt fine kvelder. Jeg har for øvrig hørt mye positivt om de nye bestyrerne på Gjendebu: også fra folk her i Nederland. Mening om DNT? Ja. Uten DNT ville jeg selv vært mindre i fjellet og gått glipp av hyggelige kvelder med koselig prat. Muligens hadde andre foreninger kunnet gjort det bedre, men jeg tviler ikke på at DNT har betydd mye positivt for både å gjøre fjellet tilgjengelig og interessant for folk og for å sørge for en så god mulig balanse med naturværn.

Takk skal du ha Torgeir. Merkelig fenomen det med opplevelser. Jeg har nesten alltid gått alene, men noen få ganger truffet på andre folk på toppene. Hvis jeg har gått sammen med barna eller truffet folk på toppen, merker jeg etterpå at opplevelsene har blitt annerledes. Det høres kanskje litt egoistisk eller rart ut, men ærlig talt synes jeg det er det aller flotteste å ha toppen helt alene. Jeg deler gjerne opplevelsene med barn og kone når jeg kommer hjem ved hjelp av fotografier og fortellinger.

Fjelljenter og fjellhatende jenter. Flott tråd denne forresten. Litt om egne erfaringer med fjelljenter og fjellhatende jenter. Selv er jeg gift med en i sistnevnte kategori i mer enn 20 år. En som synes sol, veldig veldig varmt og masse mennesker er herlig. Er det et stort problem Nei, for det fins ganske fine enkle praktiske løsninger som bygger på frihet og respekt for hverandre i et forhold. For eksempel drar vi annet hvert år til det "kalde" Norge og annet hvert år til det atskillig varmere Italia. Hvis vi er på ferie prøver vi å veksle: dagsturer for meg til Jotunheimen noen ganger med "spennende" biltur/butikk/sightseeing/restaurant-turer til byer og steder på andre dager. Av og til får jeg en uke i fjellet helt alene. M.a.o. er det ikke min erfaring at man behøver å ha alle interesser felles. Ellers reagerer jeg litt på undertonen i flere innlegg når det gjelder (DNT)hyttene. Jeg går selv nesten alltid alene, men sover alltid på hytter. Dagene har jeg i fullstendig ensomhet og kveldene kan jeg selv velge hvor sosiale de blir. Hvis jeg vil setter jeg meg ned og tar initiativet til en prat. Nordmenn er jo ikke akkurat de mest påtrengende når det gjelder å ta kontakt selv (understatement), men de er nesten alltid glade for en prat hvis bare noen andre begynner. Det er masse hyggelige folk på hyttene Masse fine minner hvor det til og med har blitt drukket en (eller to) flaske® rødvin til. Og det fins nok av hyggelige ho-kjønn. Som Annemarie sier er det nok ganske sjeldent at det er jenter alene, men det behøver jo ikke å være noen kjempebarriere for en prat. Uten en prat garanti for 0 kontakt. Kaskje skal de neste dag samme vei? Om fjellet eller hyttene er stedet for å møte den store kjærligheten? Aner ikke, men den som ikke prøver når sjansen er der ..... Det å finne en partner for resten av livet er ikke lett. Det er vel som å lete etter den berømte nålen i høystakken. Men hvis man leter over 2000 meter der det ikke er mer enn et par bortblåste gresstrå å finne, blir det jo litt vanskeligere. Til slutt en liten anekdote : Jeg traff på en gruppe ungdom på Surtningssui for et par år siden. Det var Jehovas vitner og så vidt jeg har forstått har de visse meninger om hvilke grupper mennesker som er "godkjente " ekteskapskandidater. Gruppen besto av presis like mange gutter som jenter i passende alder + selvsagt en leder. Jeg vet ikke om min mistanke om organisert matching stemmer, men det var jo litt tilfeldig alt sammen.........

Jeg var i området sist sommer i august (mer informasjon er allerede gitt på forskjellige steder på dette forumet). August er sikkert den travleste tiden. Ellers er det en enorm forskjell mellom helgene og resten av uken: italienerne selv kommer opp fra blant annet Torino. Opplevde overfull hytte fra lørdag til søndag (Rifugio Benevolo) og deretter ro og fred. På søndag var det mer enn to hundre 'turister' som prøvde å slippe unna varmen i lavlandet. Selv har jeg ikke personlig erfaring med de tre hyttene du nevner. Det er antageligvis vel de tre travleste av alle hyttene i området. Mine erfaringer er med: Rifugio Benevolo: hyggelig, litt rotete, flott utgangspunkt for (topp)turer, brukbar mat, mannen til den kvinnelige verten er fjellfører og kan (hvis du får noen ord ut av ham, han vil jo heller tjene penger på føring enn gi gratis råd) gi ypperlig informasjon om topper og turer. Rifugio Citta di Chivasso: kjempehyggelig, verten er en ekte kjernekar med et varmt hjerte for å beholde Gran Paradiso, kom ut på kvelden med (gratis) Herbetet Genepy (urtelikør, farlig god), forteller gjerne om alle topper i området fra sin egen fortell-spesialplass utenfor hytta, brukbar mat, dessverre er området 'belastet' med dagsturister som kommer opp kjøreveien. Rifugio Arbole (ligger litt utenfor Gran Paradiso, mellom Cogne og Aosta): ny hytte drevet og oppsatt som kooperativ av ca. 200 frivillige, mye mindre travel, koselig i norsk stil med mye treverk, har rykte som hytta med beste mat og det underskriver jeg: fire retters restaurantkvalitet-middag og overnatting/frokost for 35 euro (standardpris i området: 50% mindre enn i Sveits!!), anbefales på det varmeste Hvis du trenger mer informasjon om (andre) hytter, har jeg standardinformasjon for alle sammen som telefonnummere, ofte E-mailadresser osv. De har for øvrig alle sammen egne sites. Medlemskap i DNT, som Il Camaoscio sier, gjelder ikke. Omvendt har jeg ingen fordel av mitt eget medlemskap i den Nederlandske Bergforeningen på besøk i Norge: temmelig irriterende, etter min mening emne for forandring innenfor DNT!!. Hvis Sveits, som er like (forferdelig) dyrt som Norge kan opprettholde en rabatt-ording, burde det vel kunne i Norge også. Men kanskje problemene ligger i Alpelandene?? Noen som vet mer om dette??? Jeg vet ikke om det er store prisforskjeller mellom Alpeforeningene, men selv synes jeg den nederlandske er rimelig (husker ikke prisen, men kan se etter om du er interessert) + at man kan få en bra helårsforsikring i tillegg som også er rimelig + gir god dekning. Medlemskap er jo ikke nødvendig, men for en uke lønner det seg vel. vennlig hilsen, Kjell-Erik

Galdhøpiggen for meg, men kanskje ut fra totalt feil utgangspunkt. Jeg har nemlig ikke vært der enda og ble temmelig skuffet sist sommer rundt og på Glittertind. Utsikten fra toppen er flott nok, men en gruppe ungdom med ølbokser og masse bråk ødela hele gleden for meg. Glittertind synes jeg heller ikke er særlig interessant av utseende. Fra Vestre Gl.oksle er det jo et fint stup å se, men toppen er alt annet enn en topp. Minnet meg for mye om Kalvehøgde-ryggen. Fra Ryggjehøe bedre, men for bred. Kanskje jeg forandrer mening hvis jeg må dele Galdhøpiggen med 200 andre 'fjellfolk', men til da forblir denne min favoritt.

Det sies jo at menn har en viss tendens til skråsikre meninger om alt og ingenting. Hva det angår er jeg sikkert ikke noe unntak, men i dette tilfellet sier jeg meg absolutt enig med nyanseringene fra Julia og Haldis. Jeg har ikke vært i Rondane eller Dovre enda, så kanskje mitt innlegg ikke passer helt. Hva jeg vel har merket er at jeg ikke har vært noe sted i fjellverdenen til nå uten å se de positive og nye inntrykkene som det viktigste. Hemsedalsfjellene (og særlig Skogshorn) gjorde kjempeinntrykk. Utrolig vid utsikt: atskillig videre enn noe jeg til nå har sett i Jotunheimen. Vest-Alpene i Gran Paradiso med et spesielt dyreliv, gjestfrie mennesker og store forskjeller mellom de veltrådde stiene og nesten totalt mennesketomme områder rett ved siden av. Og til sommeren, hvis alt går bra, fjellene rundt Ortler i øst-alpene. Jeg vet allerede på forhånd at jeg antageligvis blir like glad i disse fjellene som i alt jeg har sett til nå. Jeg får aldri nok. Vil alltid tilbake og har aldri nok tid. Heldigvis! Sjansen for at jeg blir 'mett' av fjellturer er derfor 0,0. Begrensning til Jotunheimen (som jeg for øvrig synes er kjempeflott den også): for meg kun mulig å karakterisere som TRANGSYNT.

Som flere har sagt er svaret på spørsmålene dine temmelig avhengig av hva slags planer du har, men noen generelle punkter er jo alltid mulig å nevne. Utstyr: Tips: Begynn med hva du har i stedet for å kjøpe dyre ting som du kanskje aldri kommer til å bruke mer. Jeg ser svært ofte annonser fra folk som har kjøpt all slags utstyr som de aldri eller kun et par ganger har brukt. Det enste som er virkelig essensielt er fjellstøvlene! De finnes i all slag kategorier avhengig av om du først å fremst har tenkt å holde deg til gode stier (A eller A/B-sko), topp-gåing og/eller mye ur (B, B/C eller til og med C) eller klatring (D). Hvis du ikke har noen fjellstøvler i det hele tatt, ville jeg satset på en lett B/C. Med en slik mellom-kategori kan du klare deg nesten overalt. De er litt stive kanskje for lette stier, men slike er det jo ikke alt for mange av i Jotunheimen for eksempel. Enhver har forskjellige føtter, så det er veldig viktig å ta seg skikkelig god tid i butikken(e) for å prøve. Selv brukte jeg 2-3 timer: gikk en masse runder i butikken og prøvde absolutt alt de hadde av fjellstøvler i kategoriene B, B/C og C. Det er viktig at støvlene er litt større enn du tror du trenger: dette fordi føttene dine utvider seg litt når de blir gått varme. Jeg kjøpte støvlene i en skikkelig Outdoor-butikk, så de hadde meget bra utvalg. Videre fikk jeg dem med meg hjem på prøve to uker med eneste krav at jeg ikke brukte dem ute: service. Selv har jeg Meindl Air og er veldig fornøyd. Ikke hatt noen problemer med svette føtter, god fjæring, lette og vanntette. Ikke var det nødvendig med å gå dem inn heller: gikk med en gang turer fra 9-13 timer sist sommer uten problemer. Det er som tidligere sagt nok gode merker i handelen nå, så de andre merkene som er nevnt er sikkert gode de og. Til støvlene hører selvsagt gode sokker. Også for disse lønner det seg absolutt ikke å spare et par tiere. Kjøp skikkelige hiking / trek-sokker. De har en god mix av kunststof og ull. Det er viktig at du bruker sokker som passer til støvlene. Har du Goretex (ventilerende lag) i støvlene bør sokkene avgi svetten, ellers er jo effekten temmelig redusert. Når det gjelder jakke, bukse, undertøy, staver (eller ikke), stegjern, isøks, sekk osv osv. Tips: bruk det du har til du virkelig trenger bedre varer. Jeg mener ikke at du må ta vanskelige og lange toppturer med dårlig utrustning selvsagt: sikkerhet er viktig. Hva jeg mener er at du kanskje starter med enklere turer og hvis du merker at du vil høyere of lengre osv. da bestemmer å kjøpe nytt og dyrt. Dette gjelder særlig for isøks og stegjern: det er masse turer (også til topper hvor dette ikke trengs. Turforslag: Dette emnet har vært nevnt tidligere her på Fjellforum, men er nok ikke så lett å oppspore mer. Et par tips for Jotunheimen: Sti-nettet er jo godt nok. En liten rundtur med utgangspunkt på Gjendesheim f.eks. er greit. Opp til Glitterheim, videre via Spiterstulen og ned til Gjendebu + båten tilbake. Toppturer som er enkle som nybegynner på dagstur er det også nok av. Enkle topper med utgangspunkt fra vei er f.eks. Galdeberget fra Eidsbugarden og Rasletind fra Valdresflya Vandrerhjem. Som nevnt tidligere er det ofte gode beskrivelser på nettstedene som angir (subjektiv) vanskelighetsgrad.

Ortler er området sydøst fra Stelvio. Det er masse fin informasjon på Internet. Store breer og høye topper for øst-alpene. Solda / Sulden er utgangspunktet for de fleste turene fra nord. Heiser i tre retninger som bringer en opp til 2300 - 2500 m. Fra nordøst er Martelldalen og Ultendalen sagt og være flotte. I hvert fall atskillig mindre travle enn Solda. Fra sydsiden er Peio utgangspunkt. Det er brukbart utbygget med betjente hytter i høyde 2000 - 3500 meter. Den høyeste så vidt jeg husker er ved Monte Vioz på sydsiden på drøyt 3500 meter: rett under toppen av fjellet. Ortler selv har to ruter. Normalruten går opp over nord-kammen og har et godt strykke over bre. Meningene om kategori er forskjellig, men lett er den ike. Ellers er det en rute fra øst med mindre bre, men mer klatring. Aosta ligger gunstig m.h.t. været. Dekket av Mont Blanc i vest og grensekammen i nord. Det typiske været med utrygt for torden på ettermiddagen. De betjente hyttene er de jeg nevnte i det forrige innlegget. De fleste fra 2000-2600. Et par hytter i nord høyere. Hvis du ser etter fine rundturer (eller deler av disse) er jo runden rundt Mont Blanc velkjent. Siden sist sommer er Tour de Matterhorn kommet til som ny rute. Hvis du trenger detaljer om visse topper, ruter eller hytter etc. i Italia, har jeg samlet ganske mye selv fra Internet. Har en del om Sveits også, men i forhold atskillig mindre.

Som du sikkert har sett i inlegget mitt om Aosta / Gran Paradiso, synes jeg det var et kjempeflott område. Det er massevis av topper mellom 3000 og 3600 meter hvorav en god del kan nåes uten klatring. På nordsiden av Valle Aosta er det atskilliig villere enn på sydsiden og ofte derfor også vanskeligere å finne fine rundturer. På sydsiden er det massevis av muligheter. Selv tok jeg en runde fra Val di Rhemes (Thumel) til Rifugio Benevolo (2285). Herfra dagstur til blant annet Becca della Traversiere. Denne toppen er en fin fin vandretopp på 3337 meter. Videre fra Benevolo til Col Nivolet med en forholdvis lett vandretur nordover på kammen (NB det er en brukbar sti langs vestsiden under toppkammen, ikke bratt) til Gran Vaudala. Deretter ned på den andre siden til Rifugio Citta di Chivasso. Koselig fjellstue med en meget hyggelig vert. Siste delen av runden gikk tilbake via Col Leynir i mitt tilfelle med en tur oppom Monte Taou Blanc (3438). Det er et bitte lite stykke som er litt utsatt, men ingen ekte klatring. Nedturen på den andre siden er temmelig slitsom. Masse løse rulle-stener. Muligens fant jeg ikke stien som stå markert på kartet. Ned igjen til Thumel. Et antageligvis lettere alternativ er via Col Rosset. Lengre rundturer i området er mulig. F.eks med start fra Rifugio Bezzi via benevolo og Citta di Chivazzo via Pont og Valnontey opp til Vittorio Emanuel og et par pass til tilbake til Bezzi. Dette blir kanskje litt for mye for en uke, men største del av tiden er man temmelig høyt. De aller fleste hyttene i dette området (sydsiden av valle Aosta) ligger på 2000 - 2600 meter. Kun bivacco's ligger høyere og det er en temmelig kald fornøyelse og overnatte der, men selvsagt gratis. På norsiden opp mot Monte Rosa er det en del hytter som ligger høyere. Egentlig ganske lett å skjønne hvorfor: utgangspunktet er nok at det skal gå an å nå toppene som dagstur. Hovedkammen mot Sceits har jo toppene over 4000 meter, så da må man begynne litt høyere. Rifugio Gnifetti, Mantova osv. Ulempen er at det i disse områdene ikke er så mange aklimatiseringstopper fra disse hyttene. Du spør også om områdene videre østover. I Italia er bildet generelt det samme. Det er nesten kun hytter over 3000 meter opp mot grensekammen: f.eks ved Gran Pilastro og selvsagt på nordkammen (normalruten) til Ortler. Selv skal jeg prøve meg på en del topper i sistnevnte område i år hvis været tillater det. Rundt Ortler selv er det masse flotte topper på 3000- 3800 meter. Viktig er det jo forresten om du går alene eller ikke.

Mener du den irske eller engelske filmen hvor de prøver å bygge opp fjellet slik at den kommer med på listen som 'fjell' og ikke ås? Den var i hvert fall god. Fikk meg til å tenke på ekte planer i Alpene en gang om å bygge opp et fjell til 4000 meter. Lurer på om det ikke var Fletschhorn?? Ellers med hensyn til å nå topper. Jeg gikk parallelt med et par italienere i Alpene sist sommer. Først til Punta Foura (3411). Der var det det vanlige korset på "toppen". Men, og det så man jo fort, korset sto ikke på den ekte toppen i det hele tatt. Det gikk en temmelig utsatt kam med en serie 'tårn' videre bortover et par hundre meter til den ekte toppen. Den lå jo bare et par meter høyere, men likevel! Italienerne snudde, jeg klatret videre. M.a.o. det er ikke en gang alltid sikkert at det man tror er toppen virkelig er den ekte toppen (i Alpene in hvert fall). Samme gjentok seg forresten på neste topp. Et lite (6-7 meter) tårn på toppen kunne vanskelig nås: overhang eller løse stener. Italienerne snudde igjen. Det store spørsmålet: hva sier de nå de kommer hjem? For meg har de ikke vært på toppen, selv om de hadde tatt 995 av de 1000 høydemeterne.