Lyngve

Dette viser den alternative ruten litt mer i detalj. Jeg er svært usikker på om den nedre delen er riktig tegnet inn. Men den øvre biten kjenner jeg igjen på bildet. Som jeg nevnte tidligere krever denne alternative ruten normalt ikke tau på tørre dager. Men der er 2 litt utsatte punkt. Utsatt punkt nr 1 Den blå sirkelen indikerer en fastkilt stor steinblokk i en smal renneformasjon i fjellet. Denne steinen må man "smyge" seg over. Forøvrig er denne rennen og steinblokken svært tydlig nedenfra, og jeg så ganske tidlig at dette var en mulig passasje. Rennen er smal, men dette er bare en fordel da man kan bruke kroppen som en slags kile i en fjellsprekk. Utsatt punkt nr 2 Den gule sirkelen indikerer en 1,5-2,0 meter høy hammer som må forseres for å gjenvinne ryggen. Denne er enkel opp, men litt ubehagelig ned igjen fordi man må henge seg etter 2 hender for å få bakkekontakt ved foten av hammeren. Dessuten er det ganske luftig nedenfor foten av hammeren.... Veret var svært ustabilt denne dagen, men jeg var heldigvis nede igjen før regnværet startet for alvor. De grusbelagte og glatte svaene i nedre del av ruten ville nok blitt svært ubehagelig i fuktige omgivelser. Men der var likefullt noen småbekker som sørget for svært glatte sva et par steder på tørre dager også. Noen andre som har prøvd denne varianten ?

Hva er status på denne vegen? Hvor langt opp er det brøytet fra Årdal-siden?

Lagginhorn er helt perfekt å bestige på "impuls". Det er bare 1000m høydemetre fra øverste heis, noe som betyr en halvdags tur. Intet tau er nødvendig. Men der er faktisk en liten bre man må forsere. Jeg så både vannhull og gapende bresprekker der, men ikke så dype at det var fare for liv og lemmer:-) MEN på returen nærmest haglet det med stein fra fjellet og ned på breen. En stein på størrelse med en fotball sneiet en italiener med bare et par meter i brysthøyde. Jeg så hele episoden ca 50 meter unna, og han var virkelig shaky etterpå.... Så pass på for flyvende stein!!!

Ja du har rett. Jeg har tegnet standard-ruten litt feil i øvre del. Men jeg tror alle alternativ er gangbare uten tau. Vedrørende copyright. Kan jeg få tillatelse til å bruke bildet, Morten? (beklager at jeg kommer etterpå å spør). Det var et fantastisk flott bilde

Tilbake til temaet !!! Jeg tror Hurrungane rundt er det perfekte alternativ for vandring i alle klimatiske soner. Start i Øvre Årdal videre til Skogadalbøen, og deretter videre til Turtagrø gjennom skagadalen. Sistnevte betyr en liten brepassering, med stegjern hvis det er blåis. Tidlig på sommeren går det gjerne greit uten stegjern.... (dette er en rundtur på 2-3 dager) Underveis er det mulighet for mange flotte avstikkere til mektige tinder, som f.eks Gjertvasstind og Dyrhaugstind.

Flotte bilder. Så ikke helt ufarlig ut med hensyn til snøras men... Kjenner du navnet på fjellet på bilde nr. 17?

Og hvis man vil unngå snøfonnen kan man også klatre opp veggen til høyre for ryggen. Når man er i skaret mellom Vestre og Store traverserer man til høyre og vil etterhvert finne en naturlig linje opp veggen. Det er mye løsgods her og noen litt ekle grusbelagte sva!!! Men det gikk forholdsvis greit uten bruk av tau. Man gjenvinner ryggen ca 10 meter under fortoppen. Se bildet

Jeg har en ganske tung Himalaya Multifuel (>400g). Men til sommeren skal jeg begynne å bruke min nyinnkjøpte Alpine Powercook. 4000W og bare 185 gram !!!!!!!!!!! Noen som har erfaring med sistnevnte?

GOA-rave + høye fjell = extacy I slike sammenhenger blir kunstig stimuli helt unødvendig

Jeg ser at stedsnavnet Lykkja går igjen mange plasser: -Hemsedal v/Skogshorn -Beito v/Mugnetind -Hurdal i Akershus Noen som vet hva dette stedsnavnet betyr?

Primærfaktor på 20m kvalifiserer neppe til en selvstendig topp.

Fottur sesongen starter for min del i Mai. Da er det muligheter for å gå i fjellet både på ski og til fots. Men ski er å foretrekke.... Rondane og Dovre er perfekt for fotturer (uten ski) i mai. Det er en flott mix av barmark og hard snø. De fleste høyfjellsoverganger åpner også i løpet av mai, hvilket gjør adkomsten så mye enklere. Jeg ser virkelig frem til at Valdresflya, Sognefjellet og Årdal-Turtagrø åpner. Da blir det helgeturer nesten hver helg i mai Eneste problemet i mai, er passering av elver. Det kan være ganske så risikabelt på denne tiden av året.

Søndag kl 12??? Trodde du var på Eidsbugarden og besteg 2000 meter topper på dette tidspunktet Eller har det dårlige veret jaget deg ned i lavere høyder. Excel er det suverene hjelpemiddelet !!

Jeg går gjerne i tomanns taulag på flate breer, for da har som oftest andremann stødig fotfeste hvis ulykken skulle inntreffe. Men på en sylskarp rygg blir det meningsløst å gå i taulag mindre enn 3 personer. Derfor gikk jeg Bosses Ridge uten tau når jeg var der for snart 4 år siden. Herman Buhl (den kjente førstebestigeren av Nanga Parbat) og Kurt Dimberger var ikke innbundet i tau da de traverserte den sylskarpe ryggen på Chogalisa i Himalaya. Det reddet vel sannsynligvis livet til Dimberger.... (Buhl falt i døden)

I Stryn kom det nesten 100 cm nysnø i forrige uke. Det er ikke noe tvil om at toppturene derfor bør legges til nordvestlandet og ikke Jotunheimen. Her er noen bilder fra Stryn:

Tja hva skal man egentlig si til en slik håpløs påstand. På grunn av de siste 10-års tilflytting til Oslo, vil jeg faktisk påstå at den gjennomsnittlige Oslo-mann er født og oppvokst på bygda. Jeg betviler at det er den urbane Oslo-mann som dominerer DNT. Selv kommer jeg fra ei fjellrik bygd på nordvestlandet. Mitt inntrykk er at brorparten av de som fremdeles bor der sjelden benytter fjellet som rekreasjon, mens utflyttede (som meg) ofte benytter de lokale fjell områdene når de er på hjemvisitter. Paradoksalt nok!!!

Jeg sier at behovet for akklimatisering er minimalt på DAGSTURER opp i 4000 m. I USA er det f.eks veldig alminnelig å bestige 14-teeners (topper på ca 4000 meter) i weekenden. Det er svært få av disse som kjører et akklimatiseringsprogram i forkant av fjellturen....Men jeg betviler ikke at det vil være en hyggeligere opplevelse å være akklimatisert på sånne turer. Men nødvendig er det altså ikke, og det er heller ikke forbundet med noe helsefare. Men det er noe helt annet å sove på 4000 meter uten å være akklimatisert. Det er gambling med helsen.....

Litt uenig. I Alpene er høydesyke ikke noe trussel rent medisinsk sett for et friskt menneske. Det er tross alt kort vei ned til lavere høyde. Høydesyke kan likevel få indirekte konsekvenser, som følge av at konsentrasjonen ikke er helt på topp og at det derfor er større risiko for at man gjør feil (som. f.eks å miste balansen på en smal fjellrygg). Den 300 meters regelen vedrørende sovehøyde, er bare bullshit. Det er ingen som overholder den likevel. Denne regelen ble laget av en høydespesialist som ville unngå søksmål. Derfor safet man slik at regelen skulle være 100% sikker. Den gjengse oppfatningen er at 400 og endog 500 meter er innenfor en god sikkerhetsmargin, forutsatt en "hviledag" hver 3dje dag.

Behovet for akklimatisering er minimalt for dagsturer opp i 4000-4500 meter. Det er jo tross alt et minimum av tid man tilbringer over 4000 meter. Det høres spennende ut med en vandretur. Men jeg hadde like gjerne tilbrakt hele oppholdet i Zermatt, der er det mye å se og gjøre: Dag 1 - Ankomme Zermatt (1600 m) - billig teltplass v/stasjonen Dag 2 - Dagstur fra 1600-3200m (flere topper å velge mellom) Dag 3 - Ta taubanen opp til Kleine Matterhorn (3800m) og derfra bestige Breithorn (4200m). Avslutt dagen med en pub-runde i Zermat Dag 4 - Gå opp til Flue-hytten (v/ foten av Rimpfichhorn) og overnatte i ca 2600m høyde. Dag 5 - Bestige Rimpfichhorn (4200m) grad II+ og returner til Zermatt Dag 6-7 Monte Rosa Forutenom Zermatt vil jeg anbefale Bernese alpene. Flotte vandreturer ved foten av Eiger og lett ankomst til 4000 meter via Jungfrau-banen. Perfekt for akklimatisering.

Fra skaret og opp til venstre på eggen er det ikke klatring, men bare enkel klyving. Til høyre fra skaret derimot må man først åle seg utover en 5 meters hylleformasjon før man kommer til en 2 meters loddrett hammer. Klatreteknisk ikke vanskelig, men jeg ville aldri gått denne uten sikring, fordi den ligger ved et eksponert stup på flere hundre meter.

Slogen bestiges greit på 3 timer fra Øie. Overnatt gjerne på Patchell hytta og ta Store Smørskredtind neste dag.

Jeg var på Matterhorn i sommer. Har lagt ut noen ord og bilder her: http://home.no.net/lyngve/4478.htm Jeg var alene på en gjennomreise i Alpene, og hadde egentlig 2 valg. Gå solo eller leie en guide. Jeg endte opp med det siste ettersom det ikke kostet mer enn 5000 kr. Liten pris å betale, tatt i betraktning at man da kan nyte bestigningen, fremfor å bruke all sin fokus og energi på riktig veivalg. Og jeg kan skrive under på at det ikke alltid er helt enkelt å finne riktig rute, spesielt på vei ned igjen. Til og med guiden som hadde vært der et utall ganger, gikk feil ved et par anledninger, noe som medførte at vi måtte klatre et stykke opp igjen, for deretter å finne riktig vei ned. Klatringen er ikke så vanskelig. Vi speedet opp på 3 timer og 45 minutter. Men ved innsteget på skulderen, hvor de faste tauene starter, måtte jeg bruke all håndkraft på å heise meg oppover et tykt fast rep, mens føttene sprellet i løse luften fordi jeg ikke fikk fotfeste på det islagte fjellet. Vi skulle nok tatt på stegjern litt tidligere. Dette var den eneste plassen jeg måtte anstrenge meg litt. Vi brukte faktisk mer tid på vei ned igjen (4,5 timer). Men det var fordi det hadde oppstått flaskehalser på enkelte passasjer, og det faktum at vi gikk feil ved et par anledninger. PS! Guidene er vant med å heise klienter opp på fjellet. Denne "uvanen" merket jeg allerede noen få minutter etter start. Guiden stod oppe på en forholdsvis enkel hammer da han regelrett begynte å dra og heise meg opp etter tauet. Jeg ble fly forbannet, og ga klar beskjed om at det ikke måtte skje igjen. Resten av klatringen forløp med slakk i tauet

Kanchenjunga (verdens 3.høyeste fjell) er hellig for lokalbefolkningen i Nepal. De fleste som bestiger dette fjellet stopper noen meter fra selve topp-punktet for å vise sin respekt. Førstebestigerne av Kanchenjunga droppet også de siste metrene, men de regnes likevel som førstebestigere. Hva hadde dere gjort?

Tom det finnes en løsning på "problemet" ditt. Du kan bo i Norge fra apr-okt og på New Zeeland fra nov til apr. Da har du sommer og fjell hele året !!! Og ettersom du har så bra drag på damer, kan du sikkert fikse deg gratis overnatting og dermed slippe å jobbe mens du er der nede.

Kim har du noensinne tatt en "frihelg" fra fjellheimen. Jeg skjønner ikke hvordan du får tid til alt dette her, og skaffer overskudd til å reise langt og gå på fjellturer hver eneste helg. Bare litt misunnelig