Tom

Sikker på at det ikke bare er Sentraltind man kan se derfra, ved siden av Storen altså? Man kan i hvert fall se noen topper fra E-16 mellom Bagn og Fagernes. Det er vel Galdebergstind og Slettmarkpiggen, tror jeg.

Hehe, det er ingen som tvinger deg til å sykle mest mulig i fjellet dersom du ikke synes det er noe gøy.

Det jobbes jo med energi-effektivisering, men det er ting som tar tid. På kort sikt er vannkraft den enkleste løsningen.

Jeg skal kjempe for å få anlagt en ny grense slik at veien inn til midt på Koldedalsvatn går fri. Synes det er utrolig positivt at blant annet funksjonshemmede kan kjøre inn dit og nyte synet av Falketind.

Hvis jeg blir stoppet av politiet der inne kommer jeg til å si at jeg ikke visste at det var forbudt å ferdes på veien. Men det kommer aldri til å skje

Det eneste skiltet jeg så da jeg råflådde innover så støvskyen sto, var et med "Kjøyring på eige ansvar" eller noe sånt. Følgelig ikke noe særlig oppsiktsvekkende, da jeg alltid kjører på eget ansvar.

Jeg kan takke mine fantastiske foreldre for at jeg har fått i gave å elske naturen. Gjennom årene har opplevelser med natur gjort meg ydmyk og utrolig glad for at jeg har dette som en livsstil. Jeg synes så synd på alle som tror lykken er en tur med Danskebåten eller annen galskap. Familien min har en nydelig hytte i Valdres, nærmere bestemt Øystre Slidre, med utsikt mot snøkledte Jotuntopper. Mine første turer gikk i "Heimefjellet", det som ofte kalles Gausdal Vestfjell eller Jotunheimens forgård. Der var det skiturer om vinteren og vandreturer om sommeren. Fjell som Skaget og Bitihorn sitter i sjelen min som om de var en del av den. Det er en kjærlighet som ikke er enkel å forklare, men som sitter som støpt i hjertet. Mine første møter med Jotunheimen skjedde på midten av 80-tallet. Dvs., jeg hadde helt siden tidlig barnsdom lært hvor vakkert fjellet er, også skremmende og storslått. Jeg følte både sterk ærefrykt og en dragning på samme tid. Det ble tur over Besseggen, en skitur gjennom hele Jotunheimen, et nesten vellykket forsøk på Store Knutsholstind og et vellykket på Surtningssui og Galdhøpiggen. På begynnelsen av 90-tallet ble det sporadiske turer, men så kom ungdomstiden. Da var jeg mer interessert i andre ting, men kjærligheten til fjellet og naturen generelt lå der. Som ung voksen ønsker man å skape sin egen identitet og bli kjent med sitt nye, voksne jeg. Da 18-års dagen kom og jeg fikk lappen ble spørsmålet om jeg skulle dra alene avgårde eller om jeg skulle la være. Vennene mine var ikke interessert, og fattern hadde ikke så ofte anledning. Jeg bestemte meg for å dra. Vandret alene i Jotunheimen, kjørte alene rundt på Vestlandet. Ble så ubeskrivelig glad i dette livet, og det å være alene. Senere har det blitt noe av det viktigste, kanskje det aller viktigste jeg har.

Jeg har respekt for at veien er åpen og at lensmannen har gitt tydelige signaler om at det er helt i orden å kjøre der.

Jeg trodde først at det var snakk om en bom nede ved Tyin, men så skjønte jeg at det var snakk om den som er omtrent midt på Koldedalsvatn. Den har jeg aldri kjørt igjennom. Den har heller aldri stått åpen når jeg har vært der.

At du sammenligner Gjende-båten med en Harley Davidson i et boligstrøk understreker bare at vi har totalt forskjellige oppfatninger av hva som er virkeligheten i denne saken. Jeg har tross alt oppholdt meg en god del rundt Gjende, og den fjerne duren man av og til kan høre er ikke til sjenanse for meg i hvert fall.

Så motorduren er et problem? Her snakker vi om båter som går ute på et stort vann som er omgitt av buldrende elver og fosser, og der vinden ofte tar i et realt tak. Båtene kan knapt høres for andre enn dem som er ombord. Å bruke masse penger på å skaffe mer stillegående båter ville være helt hysterisk i forhold til hva vi her snakker om av "problem".

Det er artig å se at du har en rangering av debattantene hva seriøsitet angår. Skulle likt å se grunnlaget ditt for å si det du hevder. Hvis det er at jeg av og til erter og spøker litt, så gjør ikke det meg noe mer useriøs enn andre når jeg først tar en skikkelig debatt. Det at du er 19 år er ikke noe problem, selvsagt, men jeg tror nok du er litt farget av din unge alder. Du er blant annet svært radikal og etter mitt syn noe naiv. At du kaller det et sunnhetstegn at du er radikalt uenig med meg kan jeg ikke annet enn le av. Jeg ser også at du er inkonsekvent. Når det er en lov som passer deg vil du følge den, mens hvis den ikke passer deg skal du gå til ytterligheter. Det er faktisk lov å kjøre innover Koldedalen til man blir hindret av bom. Det er like mye lov som å kjøre inn til Spiterstulen. Likevel mener du at det er moralsk høyverdig å gjøre den ene, men ikke det andre. Hvorfor er du kun opphengt i lover, jeg trodde det var naturen du brant for? Jeg har aldri nevnt at du har nevnt hærverk på biler, så den insinuasjonen kan du spare deg. Å tenke kan du gjøre så mye du vil, men når du finner det riktig å skrive her at du tenker på å sperre veien på egenhånd, må du forstå at folk kan tro at du er tilbøyelig til å gjøre dette. Såvidt jeg husker har du vært inne på tanken å ta deg fysisk til rette ved andre anledninger også. Jeg har kunnskaper om veien, og den har ofte vært stengt til langt utpå sommeren av snøfonna. At den er brøytet noen ganger de senere år viser bare at det er behov for anleggstrafikk og at veien følgelig har sin berettigelse. Likevel går du inn for riving. Det at kjettingen er borte, vet du hvem som har ansvaret for det? Neppe markedskrefter eller tinderanglere. Du vet ikke engang hvem som "tøyer strikken". Båttrafikken på Gjende er både kultur på høyeste plan og det er tradisjon. At du misliker plastbåter, og derfor ler av meg er bare tullete. Jeg har skrevet i innlegget mitt at jeg ikke er så klar for parkeringsplass helt innerst ved anlegget. Hvorfor fremstiller du det da som om jeg vil ha det? Og er bilene så mye styggere der enn de er en kilometer lenger nede langs vannet? Det virker igjen som om du er langt mer opptatt av mer eller mindre tilfeldige grenser, enn du er av naturen. Når det gjelder ditt spørsmål om hvor langt inn i Jotunheimen jeg vil ha bilvei, er svaret det samme som mange ganger før: DET ER OK SLIK DET ER I DAG. Du vil jo gjerne rive veier, men kjører med glede på disse likevel. Og hvorfor skal ikke Glitterheim få lov til å kjøre inn sine nødvendige varer når Spiterstulen kan? Det at man lager en nasjonalpark "100" år etter at en vei er bygget, gir etter min mening ingen rett til å rive veien, og på den måten ødelegge næringsgrunnlaget for noen som helt klart har sedvanerett på å få drive.

Det er ikke noe poeng for meg at været skal være vanskelig. Det jeg bryr meg om er vissheten om at jeg mestrer det også, dersom jeg skulle komme ut for det. Det er morsommere å opptre i grenseland når det er fint vær, som f.eks. da jeg gikk en svært uvanlig rute ned fra den østligste Tverråtinden i sommer.

Morten, vi kommer dessverre ikke utenom at mai er en langt bedre måned enn november hva både lys og temperatur angår. En vakker dag er mai her igjen, og Tom er atter et lykkelig menneske

Jeg aner ikke om det er noen interesse for det, men det kunne jo vært litt gøy å ha kontakt på msn også i ny og ne. Min adresse er i hvert fall [email protected]

Espen, det er trist, men jeg klarer ikke ta personer som deg helt alvorlig. Antakelig provoserer det deg mye, men det får bare være. Når du til og med misliker sykler i fjellet er det liksom ikke grenser for hvor intolerant du skal være. Det er vel også drøyt når du kaller folk med et litt annet syn enn deg for "Drit i naturen, bare jeg når varden-folk". Jeg tror ikke det er så veldig mange her som driter i naturen. At du er engasjert og elsker natur har jeg stor respekt for, men du trenger ikke ta helt av. Jeg får lyst til å bruke samme mynt tilbake til deg. Hvorfor må du absolutt kjøre inn til Eidsbugarden og til Spiterstulen. Det er da nydelig natur du forringer på den måten? Eller mener du at grensene for vern slik de går nå tar vare på det som er riktig å ta vare på, mens du med god samvittighet kan operere med bil i ytterkantene av disse. Er ikke Tyin og Visdalen pent nok for deg? Hvorfor vil du kjøre der? Jeg synes heller ikke det er noen god ide å lefle med tanken om å utføre ulovlige aksjoner for å hindre folk i å ferdes på offentlig vei. Du må bare innse at du ikke alltid kan få det som du vil. Og å fjerne veien vil vel antakelig gi minst like store inngrep som veien i seg selv er. Den ligger der bare som en vakker gammel grusvei. Først er det tydeligvis full forvirring over hvorvidt vi snakker om nasjonalparken eller landskapvernområdet her. Svaret er at det er landskapvernområdet som er involvert. Veien er ikke i nærheten av å berøre nasjonalparken. Grensen for den går nemlig helt inne ved Urdadalsvatnets sydende. Tidligere har fantatikere laget bråk om at veien har sneiet et par hundre meter innenfor landskapvernområdets grense nede ved Tyin, der veien et kort stykke går vest for elven Koldedøla, som markerer verneområdets østlige grense. Så har det altså tradisjonelt stått en bom ved grensen for landskapvernområdet omtrent midt på Koldedalsvatnet. Der er det mulig å parkere. Merk at det som regel ikke er mulig å ta seg inn dit før sent på sommeren, grunnet snøfonn som stenger veien. Etter hva jeg skjønner er det i enkelte tilfeller mulig å kjøre også den siste kilometeren inn til anleggsbrakka på nordsiden av vannet? Det er vel der stridens kjerne ligger? Dette er et område som allerede er ødelagt estetisk av anlegget. Om bilene står helt der inne eller ved grensen for landskapvernområdet gjør liten forskjell slik jeg ser det. Nok en gang overdimensjoneres "problemer" til det hysteriske her på Fjellforum. Dog er det morsomt at det finnes ekstreme mennesker her, for det er jo ikke lite underholdende å debattere med disse. Men når folk begynner å snakke om å bedrive herverk på folks biler blir jeg rasende. Det er slett ikke ulovlig å bruke veien, og det er heller ikke særlig umoralsk. Ikke i det hele tatt faktisk. Jeg synes det er merkelig at folk til og med ønsker å stoppe båttrafikken på Gjende. Jeg kan ikke forstå hvordan denne forringer noe miljø eller ødelegger natur. Jeg er mer tilbøyelig til å forstå argumentene mot parkeringsplassen ved Gjendesheim, men båten? Den er en kulturinstitusjon med lange tradisjoner, den forteller om norsk turisthistorie og den er til uvurderlig hjelp for folk som skal gå tur. Nei, argumenten for å beholde den er mye tyngre enn argumentene for å stanse den. Jeg vil ikke kalle en slik holdning for bakstreversk, bare tåpelig. Jeg registerer at de som står på den andre siden i disse vernedebattene tar seg friheter til å komme med frekke insinuasjoner. For eksempel skriver Espen at undertegnede vel gjerne ville hatt bilvei til toppen av Falketind. Det vil jeg ikke ha. Jeg er langt på vei enig i Kims forslag om å heller flytte fredningsgrensen en smule. Husk at disse grensene ofte er ganske tilfeldig satt, og at veiene gjerne er mye eldre enn verneområdene. Det er ikke slik at naturen plutselig blir mer verneverdig på en snorrett strek. De som måtte mene det har i hvert fall mistet bakkekontakten. Også Morten er frempå med frekkheter, men der aner jeg en humoristisk undertone. Han påstår at jeg ønsker en stor parkeringsplass under Falketind. Jeg er igrunnen ikke så klar for det, Morten, men jeg tror ikke at området er så mye brukt at det er behov for en stor plass. Egentlig synes jeg det er greit med en skikkelig plass midt på vannet, så kommer ikke bilene helt inn til Morka-Koldedalens munning. Morten innrømmer at han er dobbeltmoralsk. Derfor skal jeg ikke kommentere at han selv bidrar til å gjøre fjellet "stygt" ved å utnytte ethvert "smutthull" han kommer over Men troverdigheten svekkes selvsagt.

Den bommen kjører jeg med glede gjennom på vei mot Falketind eller Urdanostind. Sjekk Tyin-webcam i dag. Det har faktisk smeltet en del snø

Ja, det er jo så nydelig når man ser ned på den stygge bebyggelsen under toppene Jotunheimen er best, og regjerer i mitt hjerte

Hvor ligger det?

La nå Espen få lov til å legge ut bildene på sin måte, så kan Kim legge ut på sin. Det kan jo tenkes at Espen prioriterer detaljer i bildene fremfor hastighet, Kim? Poenget med bilder på nettet blir vel hva man selv velger at skal være poenget.

Å, provoser litt da, Torgeir. Det er moro!

Hehe, dere er kule

Det er svært forståelig at mennesker søker til det overnaturlige når vi trenger trøst eller det er noe vi ikke kan forklare. For eksempel trenger mennesker en trygghet når vi er redde for å dø eller vi frykter at vi aldri får se igjen mennesker vi var uendelig glade i, og som har gått bort. På samme måte er det mange mennesker som ikke godtar at vi er en del av en historisk utvikling der vitenskapen ennå ikke har kommet til bunns i alt. Noen later til å mene at fordi vitenskapen ikke har klart å gi oss svar på alt foreløpig, så må det finnes noe annet, guddommelig som ligger bak. Jeg tror at alt kan forklares, men at vi mennesker enten er utilstrekkelige til å gjøre det eller ikke har kommet langt nok ennå. Selv føler jeg også et sterkt behov for trøst for min dødsangst og redselen for den dagen mine foreldre dør. foreløpig har jeg dessverre ikke funnet denne trøsten noe sted. Man ser generelt at på steder der vitenskapen står sterkt skjer det en sekularisering (av-religionisering) av samfunnet. Likevel er det mer komplekst enn som så. Et land som er svært utviklet, nemlig USA, har en meget stor andel av religiøse mennesker. Personlig skulle jeg så inderlig ønske at det fantes en gud, og at han var god. Dessverre tror jeg ikke dette er tilfellet. Når min kropp dør, så dør også min sjel, tror jeg. Følgelig er jeg livredd for å dø, og jeg kommer antakelig til å få depresjoner i alderdommen ettersom jeg innser at den dagen da Tom forlater verden nærmer seg. I så måte misunner jeg religiøse mennesker sterkt. Jeg unner dem å leve i sin tro, men det bekymrer meg veldig at så menge mennesker på jorden etter mitt syn lurer seg selv trill rundt. Vi ser jo også hva religionskonflikter fører med seg av elendighet både i verden og i Norge, men det er for så vidt en annen debatt. Når jeg er i Jotunheimen tenker jeg selvsagt mye på hvor fantastisk naturen er. Jeg kjenner også at urmennesket kommer litt frem i meg. Det er som det suser gamle gener gjennom kroppen, instinktene blir tydeligere osv. Jeg tilhører nok den kategori som drar til fjells for å oppleve noe helt annet enn bylivet. Dessuten føler jeg meg veldig hjemme på fjellet, noe jeg absolutt ikke alltid gjør blant folk. Jeg blir litt skeptisk når folk har svart at de "vil oppleve Guds storhet". Antakelig har de fått et spørreskjema der dette var et av flere alternativer. Det er mange talemåter som har oppstått gjennom religionen, men som likevel ikke kun brukes av religiøse mennesker. Jeg kunne tatt meg selv i å si at Gud har gjort en god jobb med Jotunheimen, uten at jeg tror på Gud. Og tenk bare på uttrykk som "Herregud", "Gud bedre", "Gud hjelpe meg", "jeg ble helt himmelfallen", "Faen i helvete" osv. Dette er uttrykk jeg bruker uten å være religiøs. Tror nok ikke halvparten av de spurte virkelig mente at de tenkte på den kristne Gud i den sammenhengen de ble spurt.

Hei Espen, du gav meg en spesiell start på dagen. Da jeg så det nydelige bildet fra Jervefonni begynte av en eller annen grunn tårer å renne nedover kinnene mine. Det er nemlig akkurat slike dager som gjør at jeg vil leve lenge, lenge, og jeg lengter så det gjør vondt. Jeg slet meg opp på Jervefonni sent i september i løssnø og vind. Nå kommer jeg ikke tilbake til Jotunheimen på en stund Den passasjen du taler om mot Storbreatind så uaktuell ut fra der jeg sto ved varden, men som sagt gjorde snøforholdene ting mer "skremmende" den dagen. Har en del ok bilder, men jeg vet ikke hvordan man legger ut på nettet. Finnes det en enkel måte? I såfall vanker det billedgallerier til glede for alle her...

Takk for svar, men jeg har et par spørsmål til: 1. Noen mener at også Store Austabottind er grei uten sikring. Jeg har ikke selv vært på den, dessverre, men kan noen sammenligne vanskelighetsgraden mellom den og Venjetind? 2. Er det så vanskelig å finne den rette veien opp at man trenger lokalkjente til å vise vei? Etter å ha sett bildene fra Bergtatt.net har jeg en smule lyst til å ta turen