Tom

Javel, da går jeg ut fra at vær, høyder og andre ting som er statistisk fremstilt er uinteressant i denne debatt. Godt at du, som tydeligvis er en gluping av dimensjoner, irettesetter meg Lyngen- og Lars Andreas Larsen-hater.

Dine subjektive meninger er uinteressante i statistisk øyemed.

Ods, dette blir for dumt. Tromsø har jo sjelden/aldri mer enn 23-24 grader om sommeren. Oslo har mange slike dager. Og Ferder har klar norgesrekord i antall tropedøgn. Den høyeste temparatur målt i Oslo er høyere enn den høyeste målte i Nord-Norge osv. osv. osv. Hvis du vil bli senket ytterligere av statistiske fakta, så bare ypp litt mer. Boka ligger ved siden av meg her....klar til ydmyking.

Kjell-Erik, det er mye lettere å finne en nål blant et par enslige strå enn på en hel eng nedi lavlandet.

ods, sammenlign statistikken for været i nord med været i sør a, så stopper forhåpentligvis kjeften din.

Slettmarkpiggen er nok en utfordring vinterstid ja. Man skal helst ikke tryne ned fra Kampen. Det er litt for langt ned til at det er særlig lurt. Jeg tror nok også de siste metrene til toppunktet kan være utsatt. Jeg syntes i hvert fall det var veldig ekkelt der i pøsregn, og det er sikkert ikke bedre med snø og is.

Nå er vel føring til Storen såpass dyrt at prisen vil ha en begrensende effekt på oppmøtet.

Ods, du trenger ikke bekymre deg om snørenna til Gjertvasskaret fra sør. Jeg skal sjekke den ut i sommer og gi tilbakemelding

Hilde, ditt siste innlegg er en lang rekke påstander og insinuasjoner, men dessverre totalt uten eksemplifisering eller dokumentasjon på noe område. Hvis du vil imponere her, så må du nok lære deg å argumentere - ikke bare komme med "alt Tom sier er tull så!"-babbel. Jeg ser frem til at du eksemplifiserer, og viser at det jeg skrev var feil. Jeg vil neppe starte en tråd med den tittelen du foreslår, men jeg vurderer en tråd med tittelen: "Hvorfor jeg ler så mye av den selvgode klovnen Hilde"

Kanskje vi skulle bli de første fra forum til å bestige den, Espen? Hadde vært konge å følge i Carl Halls fotspor

De skriver at de følte seg relativt trygge ved å søke til den minst utsatte siden av renna. Carl Hall var i hvert fall med på den første bestigningen, mens i den andre var det til og med en kvinne.

Og igjen har Hilde vist sine vansker med å uttrykke seg klart! Man "kva" er vel nytt med det? Søker menn utfordringer bare i fjellet? Så det er forskjellen mellom menn og kvinner altså. Man lærer så lange man lever Tull. Kvinner er ikke generelt like aktive som menn. Menn er mest aktive innen idrett generelt , og i fjellet. Kvinner er mest aktive i klesbutikker og kafeer. Jo før du innser faktum, jo bedre...så slipper jeg å leke med deg her inne Og slutt å si at Torgeir kanskje har rett i at kvinner er mindre interesserte enn menn i anstrengende turer. Det er sikkert

Bra innlegg, Svein!

Ikke overraskende for meg, men det kommer sikkert som et sjokk på Hilde.

Nils, de gikk på breen, men det er ikke dermed automatisk sagt at de måtte det. Tror de hadde foretrukket det uansett. Det var nok deres stil. Når det gjelder å sparke trinn, så var det ingen av dem som måtte gjøre dette i veldig stor grad, til tross for at det var så sent som i august. Det var visst hardt i øvre delen av renna, bare. Tidlig på sommeren er det antakelig ikke så ille med stegjern. Jeg er igrunnen mer bekymret for at det er bratt.

Hilde, du holder deg ikke til saken. Torgeir etterlyser ikke karate-, turn- og hestejenter, ei heller spanske senoritas. Jeg har forresten aldri sagt at jenter ikke bedriver fysiske aktiviteter. Men når det gjelder å oppsøke krevende natur, gjerne alene, og mestre denne, så er menn i et soleklart flertall! Så cut the crap, vær så snill. Kutt ut avsporingene, for det er et ubestridelig faktum at jenter stort sett holder seg på stiene og hyttene. Hva er det egentlig du vil? At Torgeir skal melde seg på turnkurs? Dessuten skrev jeg allerede i forrige innlegg at du utgjorde et unntak, så det er ikke nødvendig av deg å gjenta det. Tror de fleste her har fått med seg nå at du regner deg som fjellets ubestridte dronning, samt overmenneske for øvrig.

De rutebeskrivelsene jeg har referert til er fra august. Snørenna levde i hvert fall da boken Jotunheimen fra hytte til hytte ble utgitt. Det kan jo hende at snøforholdene er bedre i juli, dvs. at det er mindre hardt.

Jeg har nå lest de tre artiklene som finnes om dette, fra årbøkene 1888 og 1910. To av ekspedisjonene hadde dårlig vær, så det må tas i betraktning. Man må antakelig gå litt utpå Maradalsbreen for å komme til renna, som stort sett er fylt av snø. Hvor vanskelig oppstigningen blir kommer derfor mye an på snøforholdene i renna. Hvis den er ren is, så der det nok nærmest umulig, men under gode forhold kan det virke oppnåelig. Disse gamlekara hadde ikke stegjern - noe som selvfølgelig gjorde ting vanskeligere. Turen består bare av å følge denne renna helt til skaret. Det ser ikke ut som om det er spesielle utfordringer annet enn av det er bratt og at man må sikre skikkelige trinn i snøen. Det hadde i hvert fall vært spennende å prøve.

Skal visst være chill ja.

Jeg leser nu i DNTs registerbind for årbøkene 1868-1918 at det er noen artikler om dette, Nils. Jeg skal sjekke det ut i løpet av dagen og komme med tilbakemelding og evt. interessante sitater

Nils, jeg regner med at du mener et alternativ for å komme opp i Gjertvasskaret? Ruta er i hvert fall gått, og jeg har lest om det i en eller annen årbok fra rundt århundreskiftet. Jeg kan prøve å finne det igjen. Tror de gutta måtte søke en del for å finne veien. Jeg har selv en drøm om at det skal kunne være mulig å nå Styggedalstind alene på denne måten, men jeg må si at jeg er litt skeptisk.

Jeg skjønner veldig godt at folk her inne, som har et sterkt og nært følelsesmessig forhold til fjellet, ønsker å finne en livsledsager som har den samme kjærligheten til dette. Likevel tror jeg at det kan være litt "farlig" å tenke for mye på det når man ser seg om etter en eventuell kjæreste. Det kan fort ende med at man overser andre nydelige sider med disse vakreste vesner som finnes på jord. En jente kan nok også fort bli skremt dersom man pusher på med fjellplaner og ønske om at hun skal være med på diverse turer. Det finnes utpregede fjelljenter, som Hilde, men det er ikke så mange av dem. Uansett hvor mye jentene her inne påstår at det er mange fjelljenter, så tar de feil. De er i et meget lite antall relativt sett, selv om det kanskje er vanlig å være fjelljente i deres miljøer. Jenter er, TAKK GUD, annerledes enn menn. Menn har nok en større trang til å utfordre seg selv fysisk og psykisk gjennom å "overvinne/mestre" krevende natur. Kvinner sverger stort sett mer til det sosiale og koselige fjellivet. At det ikke finnes fjelljenter i Jotunheimen er det reneste sludder. Man trenger ikke dra til flatere områder for å møte en slik jente. Hvis man nekter å nærme seg hyttene, så reduseres selvsagt sjansene for å møte noen. Å tro noe annet ville være håpløst naivt. En sta teltmann som kun vanker på lite besøkte topper vil gjennom livet møte svært få jenter i fjellet. Sånn er det bare, og jo før denne mannen innser det jo bedre er det. Han må nemlig fire litt på sine egne prinsipper og, som en nevnte her, gjøre ting litt på jenters premisser. Legg vekk prinsippene om å ikke overnatte på en hytte, legg vekk prinsippene om å ligge unna trafikkerte stier, legg vekk prinsippene om å ikke delta på organisterte turer og aktiviteter i fjellet. Mange menn her inne er nok sta, sære og individualistiske. I hvert fall er jeg det, og da har man et problem fordi man treffer få nye jenter i hverdagen. Hvis man treffer få jenter er sjansene små for å møte den rette. Så harde, og enkle, er mange av livets realiteter. Hvis man kjenner seg igjen i dette mønsteret, så er det bare en selv som kan gjøre noe med det. For forandring kreves, med mindre man har sinnsykt flaks og møter drømmekvinnen en tåkedag på Saksi Ø-1. Steder man kan finne fjelljenter: 1. Fjell & Vidde kontaktannonse. Nei, det er ikke noe galt i å søke kontakt med andre. Det er bra! 2. Organiserte turer. Det byr deg kanskje imot, men du møter folk der. 3. Er du student? Meld deg inn i en fjellgruppe eller lignende. Der finner du likesinnede, både jenter og gutter. Sjansene for å finne en øker drastisk. 4. Gå inn på nettkontaktsteder som Spraydate og Dagbladets Blink. Der finnes det grupper for mye og mangt. Sjekk ut hvilke jenter som er medlem av ulike naturgrupper. Ta kontakt hvis deres profiler virker interessante. Vær seriøs og skriv litt om deg selv. 5. Ikke fokuser på fjellet alene. Det finnes mange flotte jenter som kanskje ikke er akkurat som du har bilde av inni hodet ditt. Kanskje vil du finne en "byjente" som er åpen for å prøve noe nytt og som blir glad i både deg og fjellet. Lykke til, alle dere som leter etter den rette.

Det har vært folk som har gått opp renna til Gjertvasskaret fra Maradalen også. Er det noen som vet noe om denne ruta? Vanskelig?

Kan du ikke heller skrive Norge på langs, så virker det ikke så sært?

4+ ja. Beklager feilen.