PTG

I Norge har vi ikke mye statistikk på det, men i Scotland (ref andre diskusjonstråder her på forumet) er det gjort en National Survey som viser noe annet, her ett utdrag. Som fellesnevner er brukt antall dager ift antall ulykker,dødsfall. Fjell, Ulykke -> 1:13 000 (13 000 dager i/på fjellet gir en ulykke) Fjell, Død -> 1:110 000 (110 000 dager gir en dødsulykke (300 år)) (inkluderer gåing, scrambling, klatring) => 230 stk 2000 metre på 230 dager med forsiktighet gir 1,8% sannsynlighet for ulykke, 2%% dødsrisiko. Hjemmeaktivitet, død -> 1: 12 200 (9 ganger større dødssannsynlighet enn død på fjellet) Bil, død -> 1: 16 600 (6.6. ganger større dødssannsynlighet enn død på fjellet) Grotting, død -> 1: 248 (248 dager i grotteutforskning gir ett dødsfall) Ake,ulykke -> 1: 343 (hold dere unna slalombakkene, det er ekstremsport) Røyking -> 1: 5 500 Dette er de store talls lov spredt utover alle "utøverene". Som ett apropos : Gjelsten uttalte i GD at han var like redd for å kjøre på E6 opp til hytta i Hafjell, som å kjøre offshore. Så hvis du kjører mye bil, røyker, er ofte i slalombakken, grotter og mekker mye hjemme -> 1:137 !!

For høyfjellet bruker jeg kun membranklær (Berghaus/Mammut), da en slipper eksta yttertøy. Men for andre turer har jeg stort sett med regntøy. Blir det mye gåing bruker jeg tynt gummiert regntøy som tåler einer og bjørkekratt (eks Gaupa - bukse ca 500 kr). For kortere turer, eks fisking eller kano/båtturer hvor vekt betyr mindre bruker jeg tykkere gummiert regntøy med flossa innerfor og sveisede sømmer (Skogstad sett til ca 1000 lappen).

Kan det være at noen produsenter tar bort stormmattene for å "levere" lettere telt, da de vet mange kunder idag er "light" søkere ? Kan det også være at teltene blir billigere å produsere, mindre stoff, færre lufteventiler ? Jeg har telt både med og uten stormmatter og har heller ikke opplevd vesntlig forskjell, bortsett fra følgende test : Når teltet skal tas ned, da sitter det med stormmatter som limt til terrenget (ved snø). Om det har noen praktisk betydning ved uvær, kanskje ?

Jeg skal ikke blande meg inn i diskusjonen, men dere snakker om å være "på fjellet", og at det igjen gir forskjellig form for fjellfølelse avhengig av hva en legger i bregrepet "på fjellet". Noen har mest fjellfølelse av å være "på fjellet" gitt alpine forhold. For å forklare hva som er "på fjellet" har den ene part brukt botaniske soner og beskrivelser, i tillegg til hva dere kan se (hav eller ikke osv ). Hva med : - "på fjellet/til fjells" har har for mange vært ett uttykk brukt i setring både i øst og vest. - mange forbinder klar luft med fjell, dvs komme opp i høyden. Å være på fjellet. - mange fra lavlandet bruker "til fjells" om tur til hytta på Beitostølen osv. - mange skal ha det øde for at de føler at de er "på fjellet". Å kun forklare "på fjellet" gitt botaniske soner gjelder kun dersom dere snakker om planter. Hva som er på "på fjellet" og hva som gir mest fjellfølelse vil derfor være alltid være subjektivt, heldigvis

Okei, vi kan mailes når sommeren nærmer seg. Kanskje det blir tur ut av dette..?! Da har følgende notert interesse hvis tid osv passer : gi Svein Nils og meg.

Oi, den eggen er helt rå, kommer helt klart lengre opp på "ønskelista".

På en Svalbard tur hadde vi en brenner (SIGG) hvor en bunnpakning ble lekk, selvfølgelig den eneste som ikke fantes i rep.settet. Løsningen ble NAVLE-LO; det funka bra, såsant du bruker ullundertøy.

Kanskje denne tråden gir svar : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4418&highlight=falketind

Ett bilde til.. Nordøstryggen på Trolltind frister, men det samme gjør ruta Drømmediedret på Vengjetind

Ops, her må jeg korrigere meg sjøl. Forrige innlegg ble kommentert ut fra bare siste bilde. Selvfølgelig sees Trollryggen med Østpilaren midt i, på første bilde.

Bildet viser Store Trolltind og Nordøsteggen (grad 4+ ca 300 meter). Adelsbreen sees til høyre. Ralph Høibakk og Arne Randers Heen var ikke først opp der, men førstebesteg Østpilaren opp mot Trollryggen (navn på topp som er utenfor bildet - til venstre), med start nesten rett under Stabben, (grad 6, lang rute). Den ble gått i 1958, med bare 10 kiler og 6 karabinere, og var kanskje med på å "åpne" opp ruter i Trollvegen 8 år seinere .

Alert 2 er sikkert en fin turbåt, ser veldig stabil ut (65 cm ) og kan laste mye. Fordelen med litt smalere båter er mer effektiv åreføring, samt litt bedre fartpotensial. Min Najad - 57 cm bred - oppfattes også som veldig stabil (særlig med last) og gir avslappet padling. Har du vurdert Thule/2 eller Nomad/2 ? Du må sikkert regne med å bruke noe mer tid siden en 2'er krever ekstra cockpit og har litt mer lengde. Kanskje 30-40 timer. Hvis du ser på thomassen's side om sjøsettinger så varierer tiden sjølbyggere bruker kollossalt, dette beror seg på valg av løsninger, erfaring, tilgang til utstyr m.m. Jeg brukte ca 250 timer, men da lagde jeg lister og alt fra grunnen av, i tillegg at jeg kun jobba aftensøkter og i en kald garasje. Jeg la ikke opp til alt for mye dekor (som krever mye tilpasning). Lykke til

Har for mange år siden gått finse-krækkja-tuva-ustaoset (2 1/2 dag) . Kan anbefales, mest sørgående retning som gir mye sol, og du får fin nedoverbakke ned til Ustaoset (transportetappe). Siden flest går fra Finse skal du ikke se bort ifra at du får oppgåtte spor.

Ref GD : "Det var på Lesjaskog, ved Svarthøhogget at raset gikk (muligens for 2 uker siden). Det er funnet 144 dyr sålangt, men siste ukes tellinger av reinsdyr som inngår i Snøhetta Vest, så mangler de 500 dyr av totalt 700. Mange av de som er funnet var drektige simler. Jeg regner med at villreinnemda for en tung oppgave fremover. Forrige gang "stammen" ble kraftig redusert ifm nedbeiting tok det mange 10 år før stammen hadde størrelse og sammensetning som tillot vanlig jakt. Det vil bli foretatt nye flytellinger for å finne ut mer om størrelsen på tapet".

Antar de bruker varmemaske i neporen e.l. uten varmeveksler (for innlufta).

Enig, der er styrken ift densitet som favoriserer gran. Skal du ha noe som er lett og sterkt er gran å foretrekke.

denne fungerer og er lett å få tak i. http://www.astmainfo.no/article/502733.aspx Berger bruker denne (svensk modell): http://www.lungplus.se/ En mye brukt type : http://www.airtrim.se/

Hei Per_Kele Jeg har bygd en kajakk i gran med tegninger fra http://www.thomassondesign.com/index.php Det som han angir i sine byggmanualer er at furu ikke har samme styrke som gran i lengderetning. Furu er heller ikke godkjent som materiale i reisverk eller limtrebærere, da den har todelt fiberstruktur (bortsett fra grovt malmet kjerneved som er overdimensjonert og brukes til laft m.m.). Jeg tror også at furu pga sin feithet krever mer for å få god vedheft til epoxy/duk. Som dekor og mindre detaljer er den sikkert fin. I tillegg veier furu mye mer enn raskvokst gran fra lavereliggende strøk i norge (som er den idelle), med mye lys ved (sterk vårvokst). Velg da primært ytved. (red/white) cedar har samme kvaliteter som norsk gran. Du har følgende treslag (men som kan veie mer) som har omtrent samme eller bedre styrkeegenskaper enn gran : or (kan gi fin rødfarge), osp, ask, bjørk, eik. Sjekk ut trelasthandlere som importerer de har sikkert noe.

Prøv Gudbrandsdal Uldvarefabrik as sitt salgssted i Storgata i Lillehammer

Enig i at 2*25 km løypa er en klassiker. I mine yngre dager deltok jeg i noe som het Garderennet, 30 km m/børse. Rennet gikk i 25 km traseen + en ekstra sløyfe lengst inne. En fantastisk løypeprofil, og den følelsen av å komme over gratishaugen og inn på stadion var stort for en juniorløper.

Akkurat ja. Er ingen språkguru, men hadde en liten mistanke siden vi fra mine trakter sier "hue" om hodet.

For kortere rolige treningsturer kan Jonas pustemaske (nettinggitter som oppvarmes av utluft og varmer opp innluft) anbefales. Det hever temperaturen med 15-20 grader. En blir riktignok litt mer tungpustet, men sammen med slalombriller og hood er det testet ned mot -28/-29 blå. Det fungerer fint, selv om det ser komisk ut. For mildere vær, -15 vil en hood som en puster igjennom være ett okei alternativ selv om den blir noe fuktig etterhvert.

Lite spørsmål : I Iver Gjelstenlis bok " fra topp til topp" brukes navnet Næremstinden Øst, mens dere bruker Næremstinden Nord. Siden hele ryggen ligger fra Sør-Vest til Nord-Øst vet dere hva "the locals" bruker ? Mer om navn : Toppen øst for Lauparen kaller dere Militærlua, mens i Iver G's bok kalles den for Militærhuå. Hva er rett/vanligst ? Nedkjøringa fra Næremstinden ser veldig fin ut, og er sålangt jeg har registert lite rasutsatt. Inne i Storhola og videre mot vest ser jeg derimot nesten alltid spor etter ras når vi er på besøk i Tresfjord vinterstid.

Klart du kan blåse av fjellet, det kan man jo gjøre uten å være i telt. Ligger du på utsatt sted i hardt vær, vil jo "selvbardunering" til noe solid være en løsning Har du mulighet til å legge på stein/snø/bygge levegg slik at vinden ikke får tak under teltet, vil det sikkert bare legge seg flatt. Som Lars Monsen sier, "uten skikkelig grunnmur (stommatter) er du tapt i storm".

Ja, hvem husker ikke grytelapper fra ungdomsskolen, stolt overlevert til mor . Det er jo mulig å ødelegge det meste, men siden dette er nederst på teltet vil en feilsøm kun være kosmetisk. Hulla blir såpass små at det uansett ikke vil renne inn vann, og i tillegg legges jo sømmen til stormmattene over renningssømmen som allerede er der, mao liten skade. Jeg var nok mer på tynn is da jeg klippet hull i teltet for å lage lufteluke. Skulle det gå helt galt, har du endelig fått mulighet til å nyinvestere i teltet du har sett lenge på i glansede kataloger . Du må egentlig vurdere om du vil ha noe som er sjøllaget, like solid men med halvproft utseende versus kjøpt helproff søm.