PTG

Til Julia Noen ting kan ikke sies for ofte og kan gjerne påminnes, som i deres bok. Ellers så har vi i Norge en Friluftslov som regulerer og i mer detalj angir hva som ligger i "sporløs ferdsel" og som også gjelder for alle friluftsorganisasjoner. DNT har også om "naturvennlig ferdsel" i sin formålsparagraf. Jeg tror mange i Norge er innpodet med dette. Det som kanskje er nytt for oss i Norge er slitasje i fjellheimen pga turisme, og at det krever tilrettelegingstiltak utover det vi vanligvis ønsker i "uberørt" natur. DNT har i årbok fra 1997 "levende vern" tatt opp dette. Så det er jo ikke akkurat noe nytt, men fordrer at vi må tenke nye tanker ifm rettlegging, eks klopping over myrer, bruer, stenlegging av stier osv. Sjøl tror jeg at det er en hårfin balansegang mellom å overinformere om "hvor nærmeste grill finnes" og det å markedsføre "det enkle friluftsliv". For noen steder i Norge må vi som du sier anta at det kommer turister som ikke er kjent med fjellet, vern osv, og at på disse punkter kan det kanskje informeres noe mer, eks ved Besseggen.

Takk for svar Petter. Spurte, fordi vi håper å ta en tur på Smørstabbsbreen når veien til Krossbu åpner. Får slenge mer utstyr inni bilen for holkeføre og tynne snøbruer.

Selv om jeg ikke skoggerlo, så lo jeg ganske mye allikevel. Litt av vitsen, men mest fordi lynet sannsynligvis traff den mest skinnhellige av dem alikevel - Den allmektiges sans for humor skal man ikke skimse av. Her nok en jegervits. Det var en bonde som var så plaget med kråke på eiendommen, han spurte seg fore, fikk tips og kontaktet en jeger. Denne lovde å komme kl 8.00 eller kl 8.30 neste dag. Neste dag kom jegeren presis kl 8.00, skjøt hele dagen, fikk betaling og dro igjen. Etter en stund var bonden igjen plaget med kråke, han ringte jegerne og denne lovde å komme kl 8.00 eller kl 8.30 neste dag. Neste dag kom jegeren presis kl 8.00, skjøt hele dagen, fikk betaling og skulle til å dra igjen. Men da spurte bonden : Jeg så at du skjøt links (kolben på venstre skulder) idag, men vanlig forrige gang?. Ja, sier jegeren det stemmer det, det har seg sånn at hvis kona har ligget på sin venstre side, ja da skyter jeg links hele dagen og våkner opp på sin høyre side da blir det vanlig skyting". Jo, tenkte bonden, men hva om a' våkner opp på ryggen a' ?. Nei, sier jegeren, da blir det klokka 8.30 ! hihihihi..

Ser at dere brukte stegjern ute på isen. Var det så hardt at det var nødvendig, eller kunne dere brukt skia og eventuelt omgått noen punkter ?

Som liten : Appelsin med sukkerbit - her også. Som voksen : Appelsin kun til barna, synes sjøl det er noe klissete greier. Det er viktig å videreføre gode som dårlige tradisjoner, he he Derimot har vi hatt med mye annet rart på tur som også har vært lite vellykket : F.eks hel vakumpakket laks til snøhuletur, den var ikke lett å få tint nei. Eller flaskeøl, som var så kald at når vi åpnet korken frøs innholdet til is .

Jeg har en Scale 40 (2005 modellen) og der sitter det "Dual Control" (brems/gir i samme hendel) og "Rapid low normal" - giring, dvs Shimanos "nye" standard som skal gi mindre slitasje, men med motsatt aksjon ift tidligere. Regner med at Scale 50 har det samme. Har kun hatt billigere sykler før og ikke så mye å sammenlikne med, men sykkelen er responsiv, og utstyrspakka feilfri sålangt (ikke prøvd vinter sykling). Scott er kjent for å lage gode rammer.

Skal du ha oppblåsbart - kjøp kvalitet. Mine to første underlag ble kjøpt etter lavprismetoden. Resultat : "Josten på langs" med flatt liggeunderlag (veldig kaldt), og ett hvor deler av yttertrekket delaminerte fra innmaten. Ellers er oppblåsbart veldig behagelig å ligge på. For turer hvor vekt spiller mindre rolle kan underlaget kombineres med ett stoltrekk og vips har du en praktisk stol.

Ama Dablam.

. Håper at det var geografiske ytterpunkter du sikter til, hvis ikke har vi en frisk diskusjon igjen. Ref tidligere diskusjoner så har du all min støtte. Du tilfører fine artikler og saklige momenter som jeg tror mange har stor nytte av å lese på forumet. Som for debattprogrammer på TV, så trenger også dette forumet noen kverulanter som "spissformulerer" sine ytringer og skaper litt temperatur. Espen og Tom har her påtatt seg en slik rolle i mange tråder. Det som derimot ikke kan forsvares er deres hang til å personifisere sine kommentarer, det er lavmål.

Å neida, dette er nok spor fra en litt spesiell stedsegen jerveart. Det ser en tydelig på spora, da disse har 3 kraftige bakbein og 4 små frambein. Ser du en sånn, skal du løpe som pokker'n. De er alteteende og særdeles glupske . For de som har lest Ole Brumm og Nasse Nøffs sporjakthistorie så skal en være særdeles forsiktig med ukjente spor.

Helt korrekt. Egentlig en litt blass og disig dag som ble mye friskere med litt oppspriting.

Alle besvart ? Hvor er dette ?

Pumaspor før Hestdalshøgdi ? 5 tær, men avsmalner ikke i bakkant

Kjelhøi, 15 minutter fra heisen.

Hva med Hjerkinn-Rondane-Lillehammer, nok snø, sørvendt (men kanskje for snille fjell).

Da er vi jo enige da, selv om jeg ikke kan se at du har gjentatt det tidligere

Bruker du det som argument ser du bort fra at de fleste av oss konser mer i vanskelig terreng, og slapper av i litt lettere terreng, ref relativ risiko. Og det er ett faktum at mange ulykker skjer på retur og i lettere partier. Skal en følge ditt argument for at eksponeringstid kun gjelder for "farlige" deler av en tur, så har du også eliminert 90% av samtlige toppturer, da de ikke har noen farlige momenter i det hele tatt. Og da er vi jo faktisk enige-> Toppturer er slettes ikke så farlig. I motsatt fall har du endret begrepet topptur til å kun gjelde noen veldig få topper, eller spesielt risikofylte momenter, men da må du også endre dødsfallraten ihht til det. Skal en føre ditt argument videre, vil jo underlag for å beregne trafikkrisiko måtte endres tilsvarende, dvs av 12 000 km/år i snitt så er 80% under "farlige" hastigheter og dødsrisiko er tilnærmet 0, dermed har du økt dødsrisikoen med en faktor på 5 for gjenværende km. Du har tydeligvis bestemt deg, men noe statistisk belegg for å hevde at toppturer, slik de utøves i Norge, er ekstremsport (høyrisiko) er per idag ikke tilfelle. Jeg blir litt nysgjerrig på hva slags toppturer og rutevalg du har gjennomført, siden du tydeligvis har helt andre referanserammer på dette Har du opplevd farlige toppturer Regner du deg selv som erfaren, kompentent utfra dine rutevalg eller har du pushet for hardt

Helt klart, neopren er i en helt annen divisjon, da du har isolasjonstykkelse, samtidig som de beskytter knokene.

Helt enig i at dette kan en regne på mange måter, og jeg henviste som sagt til en oversikt som ligger ute på Scottish Safety Board for Mountaineering, så sånn sett tror jeg nok at det er et visst hold i tallene. Jeg har forsøkt å følge ditt resonnement, og det ser ganske riktig ut bortsett fra at du ikke har samme fellesnevner for "eksponeringstid" for to ulike hendelser, men bruker kjørte km/tur (eks 500km/biltur) for å sammenlikne med dagstur til fjells. Hvis du inkluderer km/t vil du få lik fellesnevner for eksponeringstid målt i timer. Samme tall som dine, men med snittfart på 60 km/t gir 1.5 mill timer pr dødsulykke i trafikken. Med 8 timer pr topptur (dagstur), samme dødsrate (1,5/år) må 288 000 toppturer/år gjennomføres for at dødsraten skal være like lav. 288 000 toppturer høres mye ut, og vi kan sikkert diskutere i det vie og breie over hva som er topptur, men at det gåes mange toppturer i Norge pr år det er sikkert (det kan jo ikke bare være toppene i Jotunheimen som skal innberegnes - dødsulykker skjer jo både på små og store topper). Tar vi utgangspunkt i de mest ivrige og at de går 20 toppturer/år trenger en 14 400 sjeler, som igjen kun er 0,3% av Norges befolkning. Virker ihvertfall ikke helt usannsynlig, eller hva ? Det kan ihvertfall ikke være riktig å si at toppturer er uendelig mye farligere enn å kjøre bil. Skal det være gyldig må en ha mer detaljer på adferd og risikotagning for enkeltgrupper. Eks du kjører alltid med lav hastighet natterstid på fine veier, men på toppturer så velger du vanskeligste rute og alltid uten sikring, da vil sikkert postulatet være gyldig. Må jeg velge mellom toppturer eller røyking, så er ihvertfall ikke jeg i tvil

De er kanskje røffere i utseende, og det er sikkert så at type ulykkeshendelser kan være forskjellig. Men det er flere faktorer som også gjør de Skotske fjellene røffe : Mye hard vind (værfronter) Omskiftelig vær (snø,regn) Temperaturer rundt 0. Mye løs stein ofte vått (glatt/isete/grass) tåke, lavt skydekke (orienteringsevne) Mange undervurderer derfor fjellene og er dårlig utstyrt. Med den bakgrunn og ift antall brukere er antall ulykker i Skotske fjell ikke veldig forskjellig fra norske forhold. PS. Har studert der i tre år, med mange fjellturer.

Stornubben, Kvitingskjølen Store og Vestre

Skjønner hvor du vil, men jeg har jo allerede presisert at dette er de store talls lover, og da er de reelle for å sammenlikne svært forskjellige hendelser. Å beregne faktisk risiko for en enkelt person er umulig, men det har jeg heller ikke sagt. Skal du spisse inn må "varians" benyttes og det kompliserer bildet betraktelig eller du må bryte ned i flere risiko komponenter (mot uendelig) for hver eneste hendelse du utsetter deg for for å finne faktisk risiko, som allikevel ikke blir nøyaktig fordi underlagsmateralet blir statistisk insignifikant. Når det gjelder risiko ved topptur er den faktisk ikke høyere enn en tur på Hardangervidda, hvis tallene fra underlagsmaterialet stemmer, men det er veldig forskjellig hvilke grupper som utsettes for hvilke hendelser. her kommer svært mange faktorer inn : Kategorisering : Alder Kjønn Erfaring osv. Usatt hendelse : -utglidning -fall -nedkjøling -orienteringsfeil osv. Kan jo kort nevne at flere damer har ulykke i flatt terreng, mens flere menn har ulykke ved snø/is forhold. Du sier at all statistikkk viser at toppturer er uendelig mye mer farlig en bilkjøring. Har du referanse som bekrefter det, eller er det basert på antakelse

Det skal jeg gjøre Håvard, har allerede prata Stig og han var klar for fjelltur mellom bleieskifta. Tar en økt lokalt for å refreshe ham i litt tau/sikringsarbeid, så er vi igang. Vi snakkes

Hvorfor ikke Risiko = sannsynlighet for hendelse * eksponeringstid. (i "sannsynlighet for hendelse" ligger underlagstall basert på rapportering for den gitte type hendelse mht dager eksponert og antall ulykker). Toppturer er inkludert i dette (gåing, scrambling/klatring). (varighet = eksponeringstid) Hvis du ønsker å finne antatt risiko for en dagstur til fjellet blir det eks. Risiko (dagstur) = Risiko(Bil tur/retur 6 timer)+Risiko (topptur 8 timer). Kan du forklare meg hvorfor det ikke kan benyttes ?

Kjempefine sider Fant allerede interessant info : "føreren" for Snøhettatraversen. Stå på !