Hvis man tenker over alternativet, som for eksempel utbyggingsplanene i de store dalførene opp mot Saltfjellet, priser jeg meg lykkelig for at området omsider ble fredet som nasjonalpark. Nå slipper vi demninger og nedtappede elver, og restriksjonene mot motorisert ferdsel i utmark kan selv ikke de tåpeligste lokalpolitikerne gjøre noe med. Jeg har heller ikke sett noe mer eller mindre til fotturistene i dette området etter fredningen. Det var kanskje et lite oppsving akkurat da parken ble opprettet, men nå er det tilbake på det jevne. Sist jeg kjørte forbi Stormdalsheia, stod det to biler parkert der. Bra! Det ser ut som om Bodø turistforening loser mye av turiststrømmen gjennom hyttenettet deres nord for det egentlige Saltfjellet. Utmerket! Når den nevnte kronikken fra Nationen ber om lokal næringsutvikling og forvaltning, karakteriserer nasjonalparkene som den nye oljen og oppfordrer til bedre tilrettelegging for landbruksinteressene, er jeg mer enn skeptisk til den slags ressursøkonomi.