mattings

Det er viktig å skille mellom to ting her (usikker på om du gjør det her?). Den ene er de 2,5% som er det menneskelige bidraget (i form av fossilt brensel) til de totale utslippene av CO2 til atmosfæren hvert år. Mesteparten av disse utslippene går tilbake til karbonsyklusen igjen via naturlige prosesser. Den andre er økningen av CO2 som blir værende i atmosfæren, altså den delen som i dag ikke går tilbake til karbonsyklusen via naturlige prosesser. Dette er økningen som er dokumentert fra 280 ppm for noen hundre år siden til 380 ppm i dag.

Av illustrasjonen under kommer det tydelig fram hva som er de største kildene til CO2 utslipp i atmosfæren. Kilde: NASA earth observatory Fra illustrasjonen får man følgende regnestykke for CO2-kilder til atmosfæren: 5,5 Fossilt brensel 1,6 Avskoging, dyrking o.l. 60 Vegetasjonen på land 60 Jordsmonnet 90 Havet Verdiene er oppgitt i gigatons of carbon (GtC) per år til atmosfæren. Fossilt brensel utgjør mao ca 2,5% av de totale CO2 utslippene til atmosfæren hvert år.

Riktig det, det er en generell benevning på organisk materiale. Det er ikke meningsløst å bruke den som en teoretisk benevning i en balansert reaksjonslikning når den er et resultat av forenklinger av den opprinnelige reaksjonslikningen og inneholder samme forhold av atomer i det "teoretiske molekylet" som det opprinnelige (i dette tilfellet glukose). 6CO2 + 6H2O = C6H12O6 + 6O2 2CO2 + 2H2O = C2H4O2 + 2O2 2CO2 + 2H2O = 2CH2O + 2O2

CH2O er den teoretiske benevnelsen på organisk grunnmateriale og er mye brukt i litteraturen. Denne formelen er mye enklere å regne med i reaksjonslikninger enn de faktiske organiske molekylformlene som ofte er veldig komplekse. Og ja, den første likningen er fullstendig balansert for fotosyntesen. Jeg hadde ikke trengt å forenkle den, men da måtte de videre likningene inneholdt mer siffer foran hver formel, noe som kan gjøre likningene mer uoversiktlige.

Jeg har prøvd å sette opp et lite balansert regnestykke som eksempel på en forenklet karbonsyklus som kanskje illustrerer spørsmålet ditt: Fotosyntese hvor karbondioksid og vann blir omgjort til organisk materiale (karbohydrater, f.eks glukose): 6CO2 + 6H2O + solenergi + næringsstoffer (N,P) = C6H12O6 + 6O2 For bruk videre i regnestykket forenklet til: (1) 2CO2 + 2H2O = 2CH2O + 2O2 Nedbryting av organisk materiale ved oksidasjon eller ved mikrobiolgiske prosesser (>99% av alt organisk materiale): CH2O + O2 = CO2 + H2O (oksidasjon) De <1% av det organiske materialet som ikke blir brutt ned kan omdannes til hydrokarboner og under gitte omstendigheter blir lagret i sedimentenene. Det enkleste hydrokarbonet er metangass, CH4, som dannes tidlig i prosessen: (2) 2CH20 via nedbryting av sopp og til slutt av bakterier = CH4 + CO2 Det organiske materialet kan etterhvert også bli omgjort via diverse prosesser til mer komplekse hydrokarboner som jeg ikke skal gå nærmere innpå her. Men prosessen illustreres greit ved å bruke den enkle forbindelsen metangass som eksempel. Forbrenning av metangass som fossilt brensel: (3) CH4 + 2O2 = CO2 + 2H2O Dette regnestykket viser at man ender opp med det samme som man startet med, CO2 og vann. CO2 + 2H2O fra (3) og CO2 fra (2) er lik 2CO2 + 2H2O som det startet med fra (1). Vektforholdet skal ikke jeg gå god for, det får noen andre regne ut.

Hmmm, godt at du poengterte dette, summen av CO2 i henholdsvis atmosfæren, biosfæren, litosfæren og hydrosfæren er ikke konstant!.... Det er karbonmengden som er konstant og ikke CO2-mengden... Men at CO2 mengden i atmosfæren ikke har vært konstant gjennom geologisk tid kommer godt fram av grafen jeg henviste til.

Summen av CO2 i atmosfæren er ikke konstant, men summen av karbon i henholdsvis atmosfæren, biosfæren, litosfæren og hydrosfæren er konstant. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren kan ha variert enormt i løpet av de siste 542 millioner år, se graf under. Generelt er det en jevn stigning bakover i tid til omkring fem ganger dagens nivå for ca 220 millioner år siden. For ca 250 til 350 millioner år siden var konsentrasjonen noenlunde likt dagens nivå. For mellom 450 og 550 millioner år siden kan det ha vært så mye som 20 ganger mer CO2 i atmosfæren. Det er riktig at det er mer CO2 i atmosfæren under en mellomistid (som det vi har i dag) i forhold til under en istid. Hvordan CO2 konsentrasjonen har variert under istidene og mellomistidene de siste 400 000 år kommer fram av den andre grafen vist under. Gafene under er hentet fra: (Wikipedia) Carbon dioxide in the Earth's atmosphere

Det kan tenkes at kurven du viste kanskje er den kurven som viser den temperaturrekonstruksjonen som passer best til CO2 kurven. En oversikt over forskjellige temperaturrekonstruksjoner som viser både den lille istid og den varme middelalderperioden finner du her.

Da prøver jeg med en ny en. Hvor ligger denne hytta, og hva heter den? Et hint er at hytta er eid av Statskog, men drives av en DNT-forening.

Det er riktig at det allerede finnes en "nasjonalstein", Thulitt, som egentlig er et mineral. En stein (eller bergart) består vanligvis av flere mineraler. Det de fleste ikke vet er at denne "nasjonalsteinen" er utpekt (på radio) av en enkelt person for ca 25 år siden uten noen som helst kåring. Derfor er den sett på som ganske uoffisiell, og det skal nå kåres en virkelig nasjonalbergart av en jury bestående av fagfolk. Utfyllende artikkel, for spesielt interesserte, om hvordan Thulitt ble "nasjonalstein" kan leses på: (GEO) Thulitt - mineral i særklasse Det er gneiss som er den mest utbredte bergarten i Norge. Det er en bergart som kan variere ganske mye i utseende. Selv er jeg enig med Dag G i at granitt hadde vært et godt valg til nasjonalbergart. Den er forholdsvis enkel å kjenne igjen, kan være veldig fin, og den finnes over store deler av landet.

Denne høsten har Norsk Geologisk Forening invitert alle norske steininteresserte til å være med i kåringen av en norsk nasjonalbergart: Vi kårer Norges nasjonalbergart I motsetning til mer eller mindre uoffisielle radiokåringer av nasjonal-ditten og nasjonal-datten blir denne kåringen utført av en jury bestående av fagfolk. Stein er noe man ser mye av når man er på tur i fjellet, så kanskje noen her på FF har et forslag til hva som burde bli Norges nasjonalbergart? Fristen for å sende inn forslag er uansett nå på fredag 26. oktober. Send inn forslag.

Polarinstituttet har en database med historiske haviskart som strekker seg fra 1553-2002. ACSYS Historical Ice Chart Archive Satelittobservasjoner finnes fra 1978, altså i løpet av 29 år, og de er veldig nøyaktige i forhold til de historiske observasjonskartene. I dag blir kartene produsert daglig basert på satelittobservasjoner det har du rett i, men tar du en titt på de gamle kartene ser du fort at kvaliteten er veldig begrenset og observasjonene veldig sporadiske. Å kunne si noe om hvordan isen i Arktis har vært basert på disse historiske dataene vil derfor mer eller mindre bare bli spekulasjoner.

Det er jo interessant at kartverket overstyrer FN sin definisjon av en øy som jeg siterte i innlegget ovenfor: "Ei øy er et naturlig dannet landområde, omgitt av vann, som er over vannflaten ved høyvann." Jeg tror ikke det vil ha noe å si for verken turister eller NPL'ere at Lindesnes defineres som en øy, de har jo i alle år gått (eller kjørt) til Nordkapp som uansett også er på en øy.

Noen norske bøker som kanskje kan være av interesse: Istider i Norge, landskap formet av istidenes breer, av Bjørn G. Andersen Brelære, av Atle Nesje

Kanskje du får noen tips fra denne tråden: Smøre- vs. smørefrie fjellski

Sitat: "Generasjoner av franske skolebarn har vokst opp med at det høyeste fjellet i Frankrike og Vest-Europa måler 4807 meter. Det tallet stemmer ikke lenger. Siden 2003 har fjellet – eller isen på toppen – vokst. Etter en måling siste måned ble Mont Blanc målt til 4810,9 meter." (Aftenposten) Mont Blanc vokser Litt merkelig igrunnen at de regner med isbreen på toppen, den skal visstnok være opptil 23 m høy. Det er vel samme greiene i Sverige med hovedtoppen til Kebnekaise, bare at isen der minker.

Dette forslaget tror jeg ikke de kommer noen vei med. Forøvrig virker det ikke som Finnmarkseiendommen er like bastante i sin uttalelse som privatpersonen Turi. De sier at et slikt forslag må diskuteres, og at det ikke nødvendigvis skal være en plikt å bruke guide. (NRK: Ønsker guideplikt på vidda)

Jeg har Recon jakken. Det er en jakke jeg er fornøyd med. Den er romslig og ikke tettsittende. Den har mange lommer. To brystlommer med vertikal åpning, to lommer nede på jakken, to innerlommer, og en lomme på en av armene. Jakken har luftemuligheter under armene. Den er slitesterk og kvaliteten virker meget bra. Det eneste jeg selv ikke liker med jakken er at i steden for borrelås til vindklaffen over hovedglidelåsen er det trykknapper. Det er også et feste for militær distinksjon på brystet som er helt meningsløst hvis ikke jakken brukes i forsvaret, forstår ikke hvorfor dette er inkludert i den sivile utgaven.

Panamakanalen har mange sluser på begge sidene, og høydeforskjellen er 26 m. Suezkanalen derimot har ingen sluser og forbinder Middelhavet direkte med Rødehavet. Men det er her en naturlig høydeforskjell på 1,2 meter som gjør at Suezkanalen er en tidevannskanal mellom disse havene. FN definerer en øy på denne måten: "Ei øy er et naturlig dannet landområde, omgitt av vann, som er over vannflaten ved høyvann." (kilde) Etter FN sin definisjon er øyer man kan gå tørrskodd over på fjøre sjø, samstundes som ein kan gå rundt med båt på flo sjø, øyer. Ut fra definisjonen er også norddelen av Jylland i dag en øy. Limfjorden har ikke alltid vært et sund, noe som nok forklarer hvorfor Nordjylland ikke blir betegnet som en øy. Limfjorden var opprinnelig en fjord, men 3. februar 1825 brøt en stormflod gjennom den smale landstripa i vest og dannet et gjennomgående sund. Dette var en naturlig hendelse, ikke en menneskeskapt. Burde ikke da Nordjylland ha blitt omdefinert til en øy siden det var en naturlig prosess som stod bak "inngrepet"? Noe liknende kan i fremtiden skje med Nordkinnhalvøya som i dag innehar det nordligste fastlandspunktet i Norge, Kinnarodden. Den henger i dag sammen med fastlandsnorge via Hopseidet som på det høyeste bare er et par meter. Stiger havnivået noen meter vil derfor Nordkinnhalvøya bli en øy. I følge FN sin definisjon vil Lindesnes fortsatt være fastland. Men hva hvis også her havnivået stiger og lager en naturlig kanal mellom Lindesneshalvøya og fastlandet?

Jeg kom over en liten notis i dag som skriver om en hendelse fra sommeren som jeg ikke har fått med meg tidligere. Sitat: "Dette er nok en relativt sjelden foretéelse, men den 21. juni litt over klokken ni ble siste stengsel i den nye Spangereidkanalen gravd ut. Dermed ble Lindesneshalvøya med ett "forvandlet" til en øy! Og Norges sydligste fastlandspunkt ble med ett Odden på nordsiden av Skjernøysundet i Mandal kommune, ca. 4 km sørøst for Mandal by." (Statens Kartverk) Endring i Norges ytterpunkter Jeg har etter et lite søk også sett at det ble skrevet litt om saken i Dagbladet i fjor: (Dagbladet) Blir dette fortsatt Norges sørligste punkt? Om Lindesnes fortsatt skal regnes som det sydligste fastlandspunkt eller ikke blir vel bare et definisjonsspørsmål, eller? Kanalen er 2,5 meter dyp og mellom 12 og 20 meter bred. Det finnes garantert nok av øyer her i landet som skilles fra fastlandet med mindre enn dette.

Jeg reagerte selv på at de hadde merket av brekanten såpass tidlig, jeg vet ikke hvorfor de gjorde det dette året. 15. juli er ca midt i smeltesesongen, så helt bortkastet er det vel ikke. Men når de merker til forskjellige tider fra år til år vil det jo kunne bli litt misvisende. Merkingen for andre tidligere år var stort sett fra september. Geologer som måler massebalansen til breer deler vanligvis året opp i smeltesesong fra 1.mai til 30.september og akkumulasjonssesong fra 1.oktober til 30.april. Dette er bare en definisjon, så breene kan godt begynne smeltingen tidligere et år eller avslutte senere et annet år osv. En bre vil smelte så lenge det er plussgrader og legge på seg (akkumlere) når det er minusgrader og det kommer snø. Den kan smelte i lavereliggende områder mens den samtidig legger på seg i høyere områder. Tilbaketrekningen til en bre som følge av en varm sesong har vanligvis en tidsforsinkelse som kan variere mellom 3-30 år. En bre vil ikke trekke seg tilbake jevnt i løpet av året, så tilbaketrekningen vil normalt sett skje i smeltesesongen.

Jeg var en tur oppe ved Steindalsbreen i Lyngsalpene i Troms nå i helga. Denne breen er forholdsvis lett tilgjengelig og et populært turmål for folk i området. NVE har satt opp en serie med skilt som viser tilbaketrekningen av breen. Det er jo litt interessant å følge med fra år til år, spesilet for de som besøker breen jevnlig. Selv var det tre år siden sist jeg var her, og det hadde vært en markant tilbaketrekning disse årene. Legger ved et bilde som viser tilbaketrekningen det siste året.

Det spørs når på året dere har tenkt å gå. Mars - april er vel beste tiden spør du meg, da slipper man å tenke på dagslyset noe særlig og værforholdene er vanligvis bedre enn tidligere på året. Alle vann og elver er også godt frosset da og de har vanligvis heller ikke begynt å tine opp noe særlig ennå, noe som gjør at man normalt sett ikke trenger bekymre seg for at de ikke er trygge. Har dere tidligere gått flere dager med telt og pulk og føler dere behersker det vil nok denne turen gå greit vil jeg tro. Jeg vet ikke hvor mange dager dere har til rådighet, men vil dere ha god tid er en uke ganske passelig etter min mening. Da slipper dere alt for lange dagsetapper. Skal dere bruke telt trenger dere heller ikke ta hensyn til hyttene når dere planlegger dagsetappene. Det er en del bakker man må slite pulken opp og kontrollere den nedover, men ikke verre enn at det fint lar seg gjøre. Det mest krevende stykket med pulk er nok strekningen mellom Litlos og Haukeliseter, der er det en del opp og ned.

En bra tur hvis du har tenkt å gå fra A til B og vil være uavhengig av bil er å starte enten på Haukeliseter eller Finse og avslutte motsatt sted. Nor-Way bussene kjører til/fra Haukeliseter og NSB til/fra Finse. Jeg har selv gått denne ruta rett før jul. Det er en bra tur på denne årstida. Snøforholda kan varierer, men det er som regel alltid mer enn nok snø til å kunne gå på ski og vann og elver har vanligvis frosset. Har du tenkt å gå lange etapper må du ta hensyn til dagslyset, da det ikke er så alt for mange timer med lys. Du sier ingenting om du har tenkt å bo i telt eller benytte deg av DNT-hyttene. Rundt juletider er sjangsene gode for å få hyttene for deg selv. Et rutevalg kan gå langs denne ruta: Haukeliseter - Hellevassbu - Litlos - Sandhaug - Kjeldebu - Finse. Her kan du velge å bo i telt hvis du ønsker det samtidig som du har muligheten for å kunne benytte hyttene hvis det skulle være ønskelig / nødvendig. Det skal sies at noen av etappene hvis du vil gå hytte til hytte kan være lange med det lille dagslyset det er. Været kan jo være ganske utfordrende på denne årstida, noe jeg selv synes bare er en bra ting da man kan få en ekstra utfordring. Jeg vurderer selv en tur i dette området til rett over nyttår.

Fredningstiden varierer vel fra sted til sted? Det er vel fra og med 15. september til og med 31. oktober som er det vanligste? Og er det ikke vanlig at det kun er elver og bekker som er fredet for fiske?