mattings

Fredag kveld var vi tre personer som la avgårde i bil oppover Gudbrandsdalen. Vi parkerte ved Maurvangen i åtte-tida på kvelden. Derifra gikk vi noen km inn til Gjendesheim, hvor vi la oss inn på det åpne kvarteret som var til rådighet. Det blåste og var bare noen få minusgrader. Snøforholda var bra, med mye nysnø langs veien inn til hytta. Dagen etter var vi oppe kl 06:00 for å utnytte dagslyset mest mulig. Det blir ikke noe særlig lys før i halv-ni tida, så vi hadde god tid på å komme inn i morgenrutinene. Vi starta i skumringen med oppstigningen fra Gjendesheim i retning utløpet av Bessvatn. Det blåste friskt fra sør-vest og det var kankje minus fem grader. Det var bare delvis skydekke, så når sola kom opp ble fjelltoppene rundt omkring lyst opp og fine farger oppstod. Vi fortsatte videre ned til Russvatnet og gikk innover til vi fant en fin teltplass i bakken ved Blåtjønnåa. Det ble en lang kveld i teltet. Noen av oss påstod til og med å ha fått liggesår når vi kom oss ut av teltet dagen etterpå etter 18 timer på liggeunderlaget. Søndag ble en kort ettappe. Først gikk vi opp skaret mellom Austre og Vestre Hestlægerhøi for så å renne ned til Glitterheim. Der la vi oss inn på en av de selvbetjente hyttene. Det hadde ifølge besøksprotokollen ikke vært folk innom her på over to måneder. Også i dag var det delvis skya, vindig og noen få minusgrader. Mandag morgen var nydelig. Stjerneklart og lite vind. Ingen tvil om at dette skulle bli en toppturdag. Målet ble Glittertind. Ingen av oss hadde fra før av vært på noen som helst av toppene i Jotunheimen, så vi tenkte dette var en grei en å starte med. Etter å ha lagt ut fra hytta i halv-ti tida gikk det ikke lange tida før det skya til og vinden blåste opp. Men har man først lagt ut på tur, skal det litt til før man snur. Det kunne jo tenkes det ble bedre igjen... Vi ble gående oppover i dårligere og dårligere sikt. Vi hadde etterhvert absolutt ingen utsikt. Når vi endelig kom oss til toppen, var det bare GPS'en og en svak kontur av en topp som fortalte oss at vi faktisk var på toppen. Nedoverkjøring ble det heller ikke noe snakk om. Fellene ble beholdt på nedover også, da vind, dårlig sikt, hardt- og tynt føre hadde gjort det ukoselig å renne noe særlig fort nedover. Tirsdag var det veldig sterk vind ute. Stiv kuling til liten storm. Vi bestemte oss for å gå ut av heimen og tilbake til bilen. Heldigvis for oss var vinden med oss, så det gikk fort unna på hardt føre og med vind i ryggen. Vi gikk stort sett samme vei tilbake som vi gjorde inn. Vi rant ned ved Bessåa til veien og fulgte den de siste km til Maurvangen hvor bilen stod og venta. Vi brukte 6,5 timer fra Glitterheim til Maurvangen. Da vi starta turen hadde vi egentlig sett for oss en liten rundtur i en ukes tid. Ruta var ikke spikra i detalj før vi starta, men det at Gjende ikke var frosset til gjorde at rundtur-alternativene ble litt begrensa. Dette kombinert med at været ble dårligere (kraftig vind og mildvær) resulterte i at vi korta litt ned på turen og endte opp med å avslutte etter fem dager. Det merkelige var at når vi avslutta turen på tirsdag ettermiddag var det pluss fem grader øverst i Sjoadalen. Når vi hadde en stopp på Vinstra i Gudbrandsdalen på turen hjem var det der minus sju grader. Dette var kaldere enn hva vi hadde hatt på hele turen oppe i Jotunheimen.

Ser at noen drar inn klima her, men hvor mye nordlys som opptrer på himmelen har i utgangspunktet ingenting med klimaet å gjøre eller omvendt (bare for å ha dette avklart). Aktiviteten til nordlyset varierer med magnetfeltet til jorda og solaktiviteten. Solaktiviteten har en syklus på 11 år. År med mye solaktivitet gir mer nordlys enn år med lite solaktivitet (neste maksimum er i 2011-2012). For mer info om hva nordlys er, masse flotte nordlysbilder, og en nordlys "værmelding" se: http://www.northern-lights.no/

Artig å se slike bilder. Mange har nok hørt at Finnmark er en bra plass for fiske,og dette kan nok folk som bor i Finnmark eller er der oppe og fisker skrive under på. Men jeg tror de færreste faktisk er klar over at antall vann med fisk dreier seg om mer enn 60 000. Har til og med hørt at noen påstår det finnes mer enn 100 000 fiskevann i Finnmark!

Interessant å se hva disse snøscootergutta skriver på forumet sitt: http://www.scooternorge.no/forum/viewtopic.php?t=281&highlight=fjellforum

Å vade elver på Svalbard kan være ganske spennende. Alle store elver på Svalbard har som regel sitt tilløp fra flere store breer, og er derfor breelver med grumsete brunt breslam. Vannmengden i elvene varierer utrolig med sesongen og nedbøren som har vært det siste døgnet. Elvene er helt tørrlagte på høsten når det ikke smelter på breene lenger, og flommer svære i smeltesesongen. Det er også store variasjoner i mengde vann i elvene på forskjellige tidspunkt på døgnet. Det er alltid minst om morgenen og mest på ettermiddagen. Dette på grunn av mindre smelting på breene om natta når det er kaldere. På grunn av permafrosten drenerer ingenting (veldig lite) regnvann gjennom bakken. Alt renner på overflata ganske hurtig. Derfor påvirker regn elvene raskt her oppe. De fleste elvene på Svalbard er forgreinede elver, og har bunn bestående av halvstore steiner frakta nedover fra breene. Forgreiningene gjør at vadepunkt må tenkes over nøye. Som regel er det alltid best å vade elvene der de har flest forgreininger, da hver forgreining ofte er mindre. Men dette stemmer selvfølgelig ikke alltid. Siden brunfargen gjør det umulig å se hvordan det ser ut på bunn og hvor dypt det er, har førstemann over elva det alltid litt mer spennende enn resten. Eneste måte å annslå dybden på er størrelsen og strømmen. En av vadingene jeg har hatt på Svalbard, som jeg har bilder fra, er fra en vading av Semmeldalselva som renner ut ved Van Mijenfjorden i området sør for Longyearbyen. Dette var i forbindelse med en lengre tur jeg og noen kamerater hadde på Nordensköldland sommeren 2005. Dette var i slutten av juli, vi hadde fantastisk vær og det hadde ikke regna på flere dager. Der vi vada elva måtte vi over tre til fire forgreininger, to av dem forholdsvis store. På det verste nådde vannet oss til låra. Vadinga foregikk på slutten av dagen, og elva var derfor litt større enn hva den hadde vært hvis vi hadde venta til neste morgen. Men det er jo mye mer fristende å avslutte dagen med en vading enn å begynne den med en...

Har dere tenkt å ligge i telt eller hytte? Statskog har flere små åpne hytter/buer i dette området i nærheten av vann. Du finner dem på inatur sine sider. Kan sikkert være greit å ha ei hytte å krype inn i når dere skal være der ei uke hvis vinterstormen setter inn... Moskahytta ved Moskánjávri (Rostadalen) Stor Rostahytta ved Rostojávri (Rostadalen) Devdisbua ved Devdesjávri/Dødesvatn (ovenfor Dividalen) Koievassbua ved Koievatnet (ved Altevatn) Hvordan isfisket er i disse vannene skal ikke jeg gå god for... (Alle vannene er på Statskog grunn)

Ifølge Forskrift om jakt- og fangsttider fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning er det følgende som gjelder: Mårhund: hele landet, hele året Bisamrotte: hele landet, 21/08 - 15/05 Ingen statlig finansiert skuddpremie på mårhund

Hmm, mårhund har jeg ikke hørt om før. Litt kjapp søking på nettet ga følgende: Våren 2006 er det visstnok bekreftet etablering av mårhund i Skibotndalen i Troms. Det foreligger også ubekreftede meldinger om etablering på Finnskogen i Hedmark. Mårhunden er et effektivt rovdyr og kommer fra de østlige delene av Russland og Asia. Den er visst slett ikke ønsket her til lands. Men jeg fant ingen informasjon om at Bisamen er uønsket. Norge invaderes av mårhund Beskrivelse av Mårhund fra Wikipedia Beskrivelse av Bisamrotte fra Wikipedia

Skrekkeksempelet er områdene i Nord-Sverige (sikkert Sverige generelt). Der ligger stort sett alltid scooterløypene parallelt med turistløypenettet. Tror det er ganske sikkert hvem som hadde løypenettet der først... Enig i at slike trasèer kan være fristende å gå på av og til, går ofte i scooterspor selv. Men det blir helt feil å klage på scootere som kjører forbi hvis man selv følger en scooterløype. Problemet med scooterløyper er vel litt det samme som med grusveier. Det er ikke mange som går ved siden av grusveier der slike eksisterer bare fordi de ikke liker dem. Det går ann å samnligne scooterløyper litt med dette, spesielt i dalstrøk.

Bisam, eller bisamrotte som den også kalles, kan være på vei inn i norsk natur. En nykommer i norsk natur I Norge skal man foreløpig stort sett bare kunne finne bisamen i Finnmark, spesielt i Pasvik. Ser ut som et artig dyr. Den skal være kjent for sin flotte pels, og det drives stor fangst på denne i bl.a. Finland og Russland. Er det noen som har vært i Finnmark eller andre steder i Europa/Nord-Amerika og observert denne krabaten?

"Andre fiskeregler og priser kan møte deg i lakseelva neste år. Finnmarkseiendommen foreslår nye regler for forpaktning av lakseelvene." Laksefiske kan bli dyrere

Joda, det stemmer at nordlys kan ses i Sør-Norge av og til. Til og med i Sør-Europa når det er skikkelig sterkt (når det er kraftige solstormer på sola). I Tromsø er det f.eks nordlys i gjennomsnitt annenhver dag (men skydekke kan gjøre at det ikke ses så ofte). Stemmer denne forskningen betyr det at det om 20 år kan være Sør-Norge som har nordlys annenhver dag, og Nord-Norge bare får oppleve det en gang i blant.

"Den magnetiske nordpolen flytter seg med stadig større hastighet mot Sibir, uten at forskerne forstår hvorfor. Fortsetter utviklingen vil flammende nordlys pryde nattehimmelen i Sør-Norge allerede om 20–25 år." Nordlys over Sør-Norge om 20 år Kanskje folk i Sør-Norge har noe å glede seg til?

"Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er", leste jeg nylig Erling Dokk Holm, samfunnsforsker og forfatter, uttale. Han mener at i vårt moderne samfunn har reisen fått større status enn ting. Mye mulig at flere og flere bruker fjellet som trofé og statussymbol.

Noe (positivt eller negativt er vel alt etter hvem du spør...) fører opprettelse av nasjonalparker til. Nasjonalpark stopper scooterløyper

Har ikke originalbildene på pc´n jeg har tilgang på nå, men skal få gjort det i morgen. edit: Større oppløsning på bildene er nå lagt til.

Hvor var det du var? Etter min mening er det gress- og lyngdekte vidder som dominerer mye av området. Veldig behagelig å gå på. Men at det er litt urete i høyden, som mange andre steder, kan jeg gå med på. Det er lite vegetasjon her, men vi klarte oss i en uke bare med å fyre bål (hadde ikke med hverken primus eller stormkjøkken), så helt buskfritt er det ikke. For de som kan tenke seg en tur til Varangerhalvøya kan Komagelvdalen anbefales. Noen bilder fra denne dalen er lagt ved, bør friste flere for tur. En vintertur til dette området står helt klart på lista mi over turer jeg vil på. edit: Større oppløsning på bildene lagt til.

Dette er vel ikke så veldig vanlig, men det kommer vel helst av at de fleste nasjonalparker ligger et stykke fra sjøen. Men det er ikke den første najonalparken som inneholder fjordarmer som en del av nasjonalparken. Alle nasjonalparkene på Svalbard har store sjøområder som en del av nasjonalparken. På fastlandsnorge har Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark en fjord helt i vest som en del av nasjonalparken. Også Møysalen nasjonalpark på Hinnøya har en fjordtarm innenfor nasjonalparkgrensa.

Ok, takk for svar. Ser ikke ut til at det ligger ann til is med det første nei. Har funnet dette webkameraet fra Eidsbugarden med Bygdin i bakgrunnen som viser Bygdin fri for is. Regner med at isen legger seg ca samtidig på disse to vanna?

Miljøverndepartementet er på offansiven for tida. I dag ble det oppretta to nye nasjonalparker, denne gangen begge to i Finnmark. Det er Varangerhalvøya nasjonalpark (ca 2069 km2) og Seiland nasjonalpark (ca 316 km2). Kart over Varangerhalvøya nasjonalpark Kart over Seiland nasjonalpark Varangerhalvøya hadde jeg en tur på sommeren for to år sida, og dette området kan anbefales! Lite (ingen) folk og store villmarksområder, frister mye til gjentakelse. Seiland ser også ut som en fin plass, skal nok besøke denne øya en dag.

Hvor er det bommene på begge sider av fjellovergangen er plassert?

Fra hvilket tidspunkt pleier isen på Gjende være trygg å gå på? Har isen lagt seg der nå, og er det noen som i såfall vet om den er trygg å gå på fra Gjendesheim til Gjendebu?

I følge dette kartet er det fem tydelige topper over 2000 moh som er avmerket med egen høyde. Ser ut til å være en del flere også.

Denne sida hadde mye bra! Mange fine bilder og mye bra info. The Volcanic "Seven Summits" bør vel være et overordna mål for enhver vulkansamler...

Takk skal du ha snilen, masse reiseinspirasjon på de sidene. Har funnet en oversikt selv som virker ganske komplett på Wikipedia, men den har bare harde fakta og ingen bilder, og er derfor ganske uinspirerende.