Tor-Kjell

Det var det med vær og føre på Hardangervidda da. Stort sett er snøen fast, men det er ingen garanti. Det kan mer enn halvere farten om det skulle bli mye løssnø. Gikk over vidda (Fagerheim til Rjukan) påsken ifjor sammen med min datter da 15 år. Jeg dro pulk, og hun hadde sekk. Vi stresset ikke, og koste oss med frokostene, fisket litt og gikk i rolig tempo. Fulgte kvistløype, som tildels var isete og stedvis føyket igjen. Vi gikk ca 2 mil om dagen. Er føret bra og man ønsker å dra på litt går det fint å gå 4 mil om dagen også. Men det er vel ikke om å gjøre å gå raskest mulig på en slik tur? I Lågaråsområdet har jeg støtt på villrein ved flere anledninger. God Tur

Det er et svært viktig skille ved tregrensa. Og som nevnt i tidligere innlegg, dere kan ikke stole på at dere får silkevær. Turfortellingen til RasmusPL beskriver meget bra hvordan det kan være. Få dere en helgetur eller to under tregrensa, så dere får litt erfaring med vintertelting. Dessuten er det jo mulig å begynne litt forsiktig på vidda også. Litt avhengig av hvor dere skal gå inn fra. Eksempelvis tok jeg mine første turer fra Solheimstulen, og gikk opp til Tøddølvatnet og satte opp teltet der første gangen. Derfra er det kort vei ned til tregrensa og Solheimstulen, og selv i snøstorm vil man kunne finne tilbake om man kan kart og kompass. Har man base der kan man jo ta en kort utflukt om være er fint. Dessuten er det kvistløyper fra og med vinterferien og utover, og det er da en ekstra sikkerhet å følge dem. Hva slags utstyr har dere? Tenker da særlig telt, sovepose, liggeunderlag, brenner,?

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=20331906 Linken over er til et par Åsnes Rago som er forgjengeren til Amundsen-modellen. Vet ikke om de er solgt, men vil mene det kan være et godt alternativ som det ene skiparet der det blir hovedsakelig bortovertur. Har selv den modellen med kortfell og er meget fornøyd. Det er en av de mest brukte ekspedisjonsmodellene til Åsnes. Rottefella supertelemark med wire er ikke lenger i produksjon, men Sportsnett selger Voile 3 pin for ca. 1300.- Litt usikker om man kan bruke de uten wire, som jo er en fordel for å unngå gnagsår. Det kan kansje være like greit med et par Riva eller Chillibindinger som man nå får tak i for et par hundre kroner brukt. Får du fjellski til den prisen, har du jo fortsatt mange penger igjen til bakkeski

Hei! Du er vel klar over at de skia passer dårlig i skispor ) Til den prisen (6000.- hos sportsnett)vil jeg mene at du kunne fått noen ok brukte både fjellski og toppturski. Det går selvfølgelig an å bruke feller på de, men det blir elendig framdrift. Smøring vil slites fort av ved skare og isete føre, da det ikke er smørelommepå slike ski.

Larka BC=Back Country Altså fjellski.

Må si jeg er litt nyskjerig på hvordan du festet bardunen i skia siden den knakk. Hadde du festet bardunen høyt på skia, altså i friluft, eller hadde du skjøvet skia skrått ned i snøen til ca midt på , med løkka til bardunen i snøhøyde, og da midt på skia? Jeg mener vel at tauet ryker før skia ved det siste alternativet jeg skrev?

Hehe!! Jeg aner ikke hvilke sportsforretninger som finnes i Drammen. Tenkte du kunne søke på nettet, og så ringe og spørre

Hei Espen! Det burde du absolutt ikke gjøre. Du må prøve den på for å være sikker på at det blir riktig. Ville ringt Drammen, ellers har jo sportsnett i Oslo disse. Sjekk i så tilfelle at de har størrelsen din før du eventuelt legger i vei Vil vel si at Varg Skavl eller Morgedal er gode alternativer. De har riktignok ikke GTX-membran, men om du er litt flink til å behandle dem så holder de tett lenge. Legger ved et par linker. http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=CRI3&var_1=CRI3-38&categorynu=N0&categorytxt=Skist%F8vler&produkt=Crispi Sydpolen GTX http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=VRG3&var_1=VRG3-37&categorynu=N0&categorytxt=Skist%F8vler&produkt=Varg Skavl

For at du skal kunne bruke wire, må det være "ører" på hver side på bindingene. Det ser desverre ikke ut til at det er tilfellet på det bildet du har lagt ved. Sjekket med sportsnett, og de mailet meg tilbake at det ikke lenger er produksjon av Rottefella Super Telemark med Wire . Kun uten wire. Det var nok for liten omsetning. Men denne modellen fra Voilè er med samme prinsipp: http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=VOL001&var_1=&categorynu=W04&categorytxt=Bindinger med tilbeh%F8r&produkt=Voil%E9 3%2Dpin cable

afe:Ok. Enig med deg at skiskoene bør prøves for å forsikre at de passer foten godt. abc: Det er litt viktig å vite bruksområde ditt, fordi det ikke er nødvendig med svindyrt utstyr dersom bruken ikke tilsier det. Det er nok ikke bare en smakssak når det gjelder bindingsystem dersom du skal bruke skia i litt tøffe utforkjøringer Men, jeg vil ikke råde noen til å kjøpe "overkill" utstyr. Skal du gå mest bortover, kjøre lite i bakker og ikke dra pulk eller gå med tung sekk er det ikke nødvendig å kjøpe det råeste av fjellski. Skal du ikke bruke skia til litt tøffe utforkjøringer, kan det absolutt være riktig å kjøpe BC bindingsystem. BC bindingsystem gir mindre friksjon i hælpartiet enn noen av 75 mm systemene. Uansett er det et godt tips å tape hælen med sportstape før tur. Nye fjellski med kortfellsystem er uansett dyrt. Kommer du over brukt kan du sikkert komme ned mot 1500.- for ski og bindinger. Under er linker til eksempel på komplette fjellskisett hos XXL. XXL er nok en av de rimligste: Fjellskipakke: http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/skipakker/langrennspakke-amundsen-bc-x9-bc-auto-1058534 Fjellskipakkepakk: http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/skipakker/langrennspakke-mountain-bc-bc-850-bc-auto-1058530 Som du ser er ikke noen av disse med 75 mm skisko/ bindingsystem. Skal du ha det blir prisen fort en del dyrere, da det ikke finnes så mange pakkeløsninger. Men det er uansett vanlig å få en del prosenter (10-20%)når du kjøper ski, bindinger, støvler og staver på samme sted.

afe Litt usikker på om du missforstod meg. Med Rottefella Super Telemark kan man ha med wire i sekken, og sette de på når det måtte være ønskelig. Altså stort sett i utforkjøringer. Rottefella Chilli, Riva o.l har en wire som alltid må være på og er eneste festealternativ for skistøvelen. De er utstyrt med en kraftigere wireløsning enn Rottefella Super Telemark, og derfor mer stabile. Det er slike bindinger jeg har på Telemarkskia mine, og noen velger å bruke denne type bindinger på fjellski.

For ordens skyld, Fischer E99 har nærmest identiske breddemål som Åsnes Liv Fjellski og den eldre modellen Åsnes Rago.

Hei abc! http://www.asnes.com/ På nettsiden finner du også info om skilengde o.l. under råd og tips Jeg vet ikke hvor mye kunnskaper du har om bindinger o.s.v fra før, og velger å være noe detaljert her i mitt innlegg Velger du Åsnes ski, bør du absolutt velge kortfellsystemet. Vil hevde at kortfellsystemet er beste grunn til å velge Åsnes ski. Fordelen er særlig stor når du skal på toppturer hvor det ikke er stupbratt hele veien og ikke minst når det er klisterføre. Du kan gå rimelig bratt før du eventuelt må over på langfeller. Klister er historie. Dessuten er det en fordel ved mange forhold om du drar pulk. Husk at du bør vurdere bredden på skia i forhold til å kunne gå i løyper. Største bredde på mine Åsnes Rago (tilsvarer ca. Liv Fjellski) er 65 mm. Det går helt greit i løyper. Cecilie Fjellski (76 mm brede) går vel til nød det også. Skulle du gå for en bredde som Liv Fjell, Cecilie Fjell eller tilsvarende ski, vil det være en fordel å bygge opp bindingene ca. 10-15 mm. Da skrubber ikke bindingene like mye i nyoppkjørte løyper, og det er jo også en fordel i utforkjøringene. Skistøvler:Her tror jeg du burde velge 75 m.m. system. Grunnen kommer under. Bindingsystem: 75mm systemer er klart mer stabile enn BC-systemer, og vil være en stor fordel i utforkjøringene. Enten Rottefella Super Telmark med Wire eller Chilli, Riva e.l. Siden du ønsker å kjøre noe i bakker er det jo en fordel med wire bak hælen i utforkjøringene, da det gir mye mer stabilitet. Super Telemark bindinger: Du kan velge bort wire når du ikke skal kjøre nedover, da du kan bruke klemmen foran til å holde på plass støvelen. Da blir det mye mindre friksjon i hælpartiet, og du får ikke så lett gnagsår. Skulle du få knekt tuppen på skistøvelen (altså brekke av den delen som stikker ut som det er 3 hull i under, og som er der bindingen klemmes på støvelen i forkant) har du reserveløsning dersom du setter på wire. Vi har jeg ikke opplevd tuppknekk på noen av våre støvler i familien. Har diverse Garmont, Crispi, og Varg Polar. Felles for alle er Vibram såle. Det finnes i prinsippet enda en reserveløsning på disse bindingene, ved at du kan feste lasterem i de sporene som er på siden av bindingene og rundt framre del av støvelen, og på den måten hjelpe å holde skoen på plass i bindingen. Chilli/Riva bindinger:Disse bindingene er enda mer stabile enn Super Telemark med wire i og med at det er en kraftiger løsning enn Super Telemark, og således bedre i utforkjøringene. Her er det ikke samme fare for tuppknekk på skistøvel. Bakdelen er at det er mye mer friksjon i hælpartiet, og det blir da lettere å få gnagsår. Dette er riktignok litt individuelt. Man kan vel si at det hovedsakelig er i utforkjøringene det er en fordel med denne type bindinger, og at du ikke får tuppknekk på støvelen. Til slutt vil jeg bare nevne at det kostbart utstyr, og det hender jo det dukker opp brukt som kan passe. Men altså helst med kortfell. TK

Gratulerer! Du bør få mye glede av de skia!

Har dere testet Åsnes sitt kortfellsystem med tilpasset lengde på kortfellene? Smørefrie ski på grovkornet og/eller isete underlag er vel ikke det helt store å dra pulk med? Selv om riktig smøring til rådende forhold gir best gli som jeg også skriver i mitt forrige innlegg, er det så ofte det ikke er slik. Enkelheten med kortfellene gjør at jeg ender opp med det i mange tilfeller. Hva bruker dere å gjøre dersom dere går på klister på grovkornet snø, og får omslag til snø og plussgrader når dere er i felt? Selv synes jeg det er pyton å skrape klister.

Hei! Limer inn et innlegg jeg hadde tidligere i år. Ser endel tidligere innlegg hvor de klager på glien med kortfell. Som noen påpeker, så er det ikke å forvente at du har samme glien med kortfell som med riktig smurt festesmøring. Kortfell er ikke beregnet å erstatte festevoks i alle sammenhenger heller. Å kutte de i riktig lengde vil jo hjelpe mye, men da vil man fort ha behov for to par. Går jeg med lett dagstursekk bruker jeg normalt ikke kortfell. Men til sitt bruk er de suverene vil jeg påstå.! Krysset Hardangervidda i påsken, og i den forbindelsen dro jeg pulk på ca. 55 kilo. Jeg brukte kortfell på mine Åsnes Rago (Amundsen) praktisk talt hele turen. Tok meg ikke bryet med å ta de av bortsett fra ved et par lange utforkjøringer. Hadde med langfeller også, men de behøvde jeg ikke å bruke. Selv den første bratte stigningen fra Kalhhovd retning Rjukan kom jeg opp med kortfell. Det var på grensa, men det viser hvor bra de sitter, og de fellene har jeg brukt i 3 år! På slike turer hvor jeg bor i telt, på snaufjellet med skare og isete spor, er det utenkelig for meg å styre med klister etter at jeg anskaffet kortfeller. En annen sak er det om det er nysnø, da kan jeg bruke vanlig voks festesmøring. Men ikke klister, det er for mye griseri å få fjernet hvis jeg må på med fellene. På denne turen var min datter med, og hun har ikke kortfeller. Det funket greit med klister når det var både kornet frosset og kornet myk snø, men når det kom kram nysnø siste dagen kladdet det endel om hun ikke passet på å gå i mine spor. Det er kinkig å smøre om fra klister som er myk på grunn av varmt vær i felt. Jeg sjekket å få ettermontert kortfellsystem på min datter`s ski, men det blir dyrt. Mener å huske at det ville komme på ca. 1500.- Dessuten har vel Åsnes flyttet produksjonen ut av Norge. Når det gjelder Montana`s kortfellsystem fikk jeg fortalt av Sportsnett at det ikke er i nærheten samme klasse som Åsnes sitt integrerte system. Jeg vil absolutt anbefale Åsnes kortfellsystem, og kommer ikke til å ha klister på mine fjellski mer:-)))

Var en fottur på tirsdag. Gikk fra Støleparkering til Høgstøle. -5 til -7 C. 10 cm. snø på det meste. Klarvær, og fantastisk flott utsikt til Gaustadtoppen, Norefjell m.m. Nå har det jo kommet noe mer snø, men om det er skiføre i terrenget er jeg usikker på.

Som lagfører skriver. Ikke bruk enstangs - lavo på snaufjellet. På snaufjellet må du stole på at boligen din skal tåle storm.

Jeg har fortsatt ikke behøvd å skifte ut noen deler på min omnifuel, men repsett er en billig forsikring, så det har jeg med når jeg er på snaufjellet. Ellers så er det lite sot fra renset bensin. Bruker omnifulen bare på vinterturene, og har brukt den ca. 35 dager, og tror knapt jeg har brukt rensenåla.

Vil absolutt anbefale ski med fellelås beregnet for kortfell. Du slipper å bruke klister igjen

Hei Soljan! Når du skriver vintertur, bør du kansje spesifisere litt mer. Skal du kunne bruke teltet på snaufjellet vinterstid ville jeg avskrevet det teltet med en gang. Da må du kunne stole på at teltet tåler snøstorm. Det ville ikke jeg garantert at det teltet tåler. Dessuten er lufteprinsippet basert på både lufting i underkant duk og lufteventilen i taket. Det blir uungåelig snø opp langs kantene på teltet, og da er det bare takventilen som er utstyrt med myggnetting igjen. Den kan fort ise til fordi kondensen rimer på myggnettingen som atpåtil ikke er til å åpne. (I alle fall ikke på tidligere modeller). Når du stiller spørsmålet hvor kaldt, hva tenker du på da? Normalt blir et 2 mannstelt akkurat passe for to sommerstid, og litt lite vinterstid. Skal du kunne bruke brenneren inne i teltet, kan dere fort være uten telt!

Kjell Gunnar"En 450 g gassboks varer i ca 2 timer mener jeg, altså like lenge som jeg fyrer på 0.6 liters flaska mi." Hva slags brenner har du? Jeg mener at jeg ikke klarer å bruke mer enn 1.3-1.4 dl bensin i timen på min omnifuel på full guffe i teltet vinterstid. Du har dog et poeng når det gjelder kostnader. Gass er betydelig dyrere enn bensin. 1 stor boks gass veier 0.6 kg og inneholder 450 g eller 975ml gass. Når det gjelder gassforbruk beregner jeg ca. 100 ml pr. pers. pr. dag til matlaging. Da snakker vi steike egg og bacon, fisk, koke risengrynsgrøt, potetmos, kaffe o.l. Altså forholdsvis langvarig matlaging. Men husk at gassforbruket øker dramatisk i vind. Skal du ikke bruke brenneren i kuldegrader ville jeg valgt en ren gassbrenner. En full boks gass fungerer brukbart i noen kuldegrader, men effekten avtar raskt ettersom boksen tømmes. En full boks koker opp 1/2 liter vann på ca 2 minutter ved ca 20 varmegrader, mens det tar ca 3 - 4 minutter i minus 5. Det er noe forskjell på gassblandingene, og det kan være litt forskjell på effekten. Du skriver at du også vil bruke brenneren til oppvarming, men det er streng tatt ikke nødvendig i varmegrader. Men om du allikevel skal gjøre det, og du har lite telt behøver du ikke å fyre så hardt, og da er ikke forbruket så stort. Er du i skogen er jo bål et godt alternativ. Jeg bruker egen gassbrenner (trangia) på sommeren, og omnifuel med renset bensin på vinteren. Årsaken til at jeg bruker en egen gassbrenner om sommeren er fordi den er stillegående og har svært presis regulering av flammen. Dessuten er gass tryggere. Omnifuelen har bare ett hull i dysa, og den støyer mye i forhold til en gassbrenner med kansje mer enn 100 hull. (eks. Trangia). Maten svir seg heller ikke like fort fordi brennerhodet er stort og fordeler flammen over et større område i bunn av panna eller kjelen.

Som nevnt over er det et godt råd å teste ut primusen før du drar på tur. Følg bruksanvisningen som følger med. Fordelen med renset bensin kontra parafin er som nevnt at bensinen brenner veldig rent, følgelig soter det minimalt og du bør ikke rense ofte. Men husk at bensin brenner ekstremt godt, og det er usedvanlig viktig å være forsiktig om du tenker å fyre inne i teltet. Særlig forvarmingsstadiet kan gi høye flammer, og bør ikke gjøres inne i teltet.

Det ser ut til å være et bra tilbud. Når det gjelder temperaturgrensene, er det forskjell på Helsport sin vurdering og EU-standard. Sjekk siden til Sportsdeal, der ser du begge temperatur-guidingene på denne soveposen.

Hei! Siden du skriver helårstelt og brukes i skog og fjell går jeg ut fra at dere også skal bruke det om vinteren. Dersom dere skal bruke teltet på snaufjellet vinterstid stiller det store krav til kvaliteten da det i prinsippet skal tåle snøstorm. Teltmerket du nevner har vel ikke vært regnet som noe ekstremtelt, uten at jeg skal være skråsikker på hva de produserer nå. Det er utfra hva jeg ser på bildet av teltet for liten lufteventil. Glidelåsene bør være av merket YKK kvalitet eller tilsvarende, men jeg tror de aller fleste kjente produsenter bruker akkurat det merket. Videre må rivestyrken i duken være høy. Når du skuffer kansje kram snø oppetter teltduken rundt hele teltet og våkner neste morgen til - mange - grader og du må nærmest brekke løs teltet for neste forflytnin, da er det viktig at du kan stole på kvaliteten i duken. Jeg ville gått for et mer anerkjent merke. Det dukker stadig opp brukte kvalitetstelt her på forumet, eller Finn.no. Svenske Hilleberg lager meget bra telt, ellers har også Helsport kvalitetstelt.