Julia

Hei Rune, jeg lurer på hvor nøye du har lest innleggene mine ovenfor, jeg. Foreslaget med infotavle (flerspråklig) har jeg allerede kommet med, og dette var helt alvorlig ment. Derimot har jeg - mener jeg - gjort det ganske så tydelig at gjerdet var nevnt som spøk (tydeligere enn å skrive at det var en spøk kan det vel neppe gjøres) . Det er fint at du er enig med meg, men da kan du si det rett ut is stedet for å bare gjenta det jeg sa .

Jeg pleier å ha på meg for mye, slik at jeg ikke får varmet posen godt nok, men er samtidig redd for å fryse enda mer hvis jeg kler av meg... . Det er nok veldig forskjellig og avhenger også av ens eget varmehushold. Jeg tror nok du må prøve deg litt fram for å finne ut hva som er mest behagelig for deg. Når det gjelder liggeunderlag, så er i hvert fall på kontinentet exped og evazote veldig gode merker. Exped har dunfulte, selvoppblåsende liggeunderlag som visstnok er det beste innen varme, men som svir i lommeboken!

Det har jo også med folks måte å gå på å gjøre. Noen gjenger må jo "krabbe" (for å sitere Tom) med fire stykker ved siden av hverandre! Klart at dette skaper problemer, både der stien er for smalt til dette og når noen annen vil forbi.

Jeg har aldri sett et skilt der. Og jeg har gått der noen ganger. Hvis skiltet er så bortgjemt at ingen ser det, så er det klart bortkastet. Ja, jeg tror faktiskt at folk ville lese det, i hvert fall hvis det inneholder litt mer informasjon om området og noen bilder i tillegg. Også en flyer som alle som betalte parkeringsavgift på Gjendeosen ville fått i hånda, ville sikkert hjelpe. Kanskje jeg er for blåøyd. Kanskje flyerne ville bare bidra til enda mer forsøpling fordi folk ville bare kastet de. Jeg vet ikke. Kanskje man må bygge et gjerde ved begge sidene av stien ... PS: jeg håper dere skjønner at jeg spøker. Et gjerde ville neppe vært pent. Men det hadde sikekr vært virkningsfult...

Du har veldig rett, Tom. Og jeg erkjenner at jeg bare tenkte halvveis, nemlig bare fra Gjendesheimsiden og ikke fra Memurubusiden . Men hva gjør man så for å informere turgåerne over Besseggen om slitasjen? Oppfordrer man til å holde seg til stien? Oppfordrer men til å gå den utenom de verste periodene (finværshelger om sommeren)? Nei, man gjør INGENTING. Jeg sier ikke at informasjon ville løse problemet, men informasjon bidrar med å spre et budkap og å få problemene inn i hodene til folk. Jo flere som er oppmerksom på dette, jo bedre er det. Man skulle altså ha store, flerspråkelige informasjonstavler ved begge endene av stien, der det står litt om stien, om vegetasjonen og om hvor mye den har lidt under turgåerne de siste tiår og at det derfor er forbudt å forlate stien pga slitasje på vegetasjonen. Enkelt og greit. Vil man appelere til folks samvittighet og mydighet, kan man også be de å holde seg på stien i stedet for å påkreve det. Jeg kommer aldri til å skjønne det. I alle verdens land blir folk informert om reglene for ferdsel og oppførsel i nasjonalparkene med hjelp av informasjonssentre, skilt og flyere - bare ikke her til lands. Og så klager man over følgene etterpå.

I noen få tilfeller er det faktistik nettopp de små sekundærtoppene som enten er mer spennende en hovedtoppen eller byr på en mer spennende utsikt til hovedtoppen eller til omgivelsene enn hovedtoppen. Men man må jo ikke på døds vis på alle av dem for det. For de som vil, er det derimot kanskje greit at det finnes noenlunde komplette lister?

Jeg skulle gjerne visst om Vefsna var med...

Solstrand utenfor Bergen er nevnt. Ellers har du Hotel Ullensvang i Lofthus, hvor du har enda lettere atkomst til både Hardangervidda og Folgefonna. Få med dere en guided tur på Buarbreen (litt usikker om det finnes) og besøk Hardangervidda Natursenter i Eidfjord med storslagen film, samt Vøringfossen, evtl. tur til Kjeåsen Gård. Det ville nok vært min favoritt. Ikke er det lange veien fra Bergen heller. I Sunnmørsområde har du både Hotel Alexandra i Loen eller Union Hotel Geiranger som holder mål. Da bør Ålesund være flyplassen. Bretur på Briksdalsbreen, Cruise på Geirangerfjorden, evtl. utflukt til Dalsnibba eller kort fottur fra ørneveien til toppen av de syv søstre. Så har du Sagafjord Hotel i Sæbø i samme område. Beliggenheten er storslagen og særpreg er der, men standarden er nok ikke fullt så høy som på de andre hotellene. Til slutt så er Kvikne's Hotel i Balestrand forholdsvis greit tilgjengelig fra Bergen, men da begynner det allerede å bli noen timer i buss. Fjærland med Bremuseum, Cruise på Sognefjorden etc... Jeg jobber innenfor reiselivet (turoperatør) og vi får ofte slike forespørsler. Hvis du vil ha prof. hjelp til programmet og overnatting, send en pm. PS: Elveseter har nok heller middelklassestandard eller under, selv om maten er veldig god. Da er Røisheim bedre til et slikt opplegg, tror jeg, men jeg ville nok holdt meg utenom Jotunheimen i det tilfelle, siden hotelstandarden mangler.

Har ikke gått alle varianter. Vi gikk fra Leirvassbu og opp morena og den slakeste flanken i nordøstsiden (returnerte samme vei). Jeg syntes svaene var litt i bratteste langet, men det var nok enkleste vei. Når du kommer opp til toppeggen nordfra, er det enklest å skrå litt ut i høyre side, der man kommer seg veldig fint opp. Sørryggen skal ha noen kronglete småsteder, og gjennom elva blir du nok våt på føttene, men den skal la seg vade uten større problemer, i hvert fall ved moderat vannføring.

Det er ikke noe spørsmål, Manko, det er helt klart tilfellet! Det er blitt regnet ut hvor mange milliarder mennesker jorden kan livnære, og vi er allerede over halvveis der. Utviklingen går i rasende fart, og hvis regnestykket stemmer, vil det om ikke alt for lenge være kriger om vann og mat i stedet for territorium og religioner. Og når kystene med sine milliarder av mennesker som bor der legges under vann pga av issmelting i polområdene, så vil presset øke innover landene og hele stater vil være på flykt. Men hvorhen? Det finnes ikke noen arealer på jorden lenger som ikke eies av stater, og hvike land kommer til å ta imot disse flyktlingene? Masse spørsmål. Futuristisk szenario eller snart virkelighet? Og i denne kampen vil nature tape for godt, tror jeg. Naturen finnes bare så lenge vi menneskene lar den være der, så lenge det finnes plass til den. Men det har vi kanskje snart ikke råd til lenger? Og hva skjer med oss etterpå da? Jeg bare lurer og undres...

Svein: Det er nå engang slik at det som er mindre vanlig (villrein, snøugle) er mer spennende og tiltalende for mange naturelskere enn de vanlige arter som er mest tilpasset og som man kommer over hele tiden. Jeg synes at hvis mennesket først har inntatt plassen som "øverste styringsmakt" på jorden har vi absolutt råd til å ta hensyn til naturen og spesielt dyrelivet. Vi har råd å starte redningsaksjoner når dyrarter har blitt trenget mot stupet til utryddelse av våre egne aktiviteter, og vi har råd til å ta forhåndsregler for å unngå at mange andre arter lider samme skjebne. Det er liksom det som skiller oss fra dyrene, det. [edit]Det å lene seg tilbake i godstolen og si at "naturen uansett er i balanse", synes jeg å ta ting litt for lett. Det er ansvarsfraskrivelse.] Sorry for å fortsette off topic, jeg la inn innlegget parallelt med Morten. Jeg skal holde meg unna den tråden nå .

Nei, men å la visse områder være uberørt av den slags inngrep.

Jeg synes grunntanken om at den best tilpassningsdyktige alltid vil overleve er nok riktig, Svein, men det tar tid. I nyere tid har den mennesklige aktiviteten derimot påført naturen enorme endringer i meget kort tid, i alt for kort tid for at arter klarer å tilpasse seg. Alle inngrep skjer med rasende fart, og endringene skjer jo ikke over mange hundre år, men umiddelbart, om det gjelder vannkraftutbygging, bygging av veier, skogshogst, klimautslippene eller hva som helst. Vi menneskene gir ikke naturen den tiden den ville trengt for å tilpasse seg eller utvikle nye arter. Derfor blir artene rett og slett borte. Pga utryddelse av leveområdene demes. De klarer ikke å tilpasse seg nye leveområdene så fort som vi ødelegger de gamle. Det er der problemet ligger. Vi lever for rasende fort . Og dermed har mennesket et enormt ansvar når det gjelder å bevare likevekten så godt som mulig. Nå vil du kanskje si at naturen selv råder over krefter som overgår oss menneskene, og når de slippes løs, noe som skjer fra tid til tid, så vil jorden forandres enda så mye mer dramatisk og like umiddelbart. Likevel synes jeg det er noe annet. Natur og teknikk er to forskjellige ting, og så lenge menneskene gjør de forandringene bevisst og med overlegg, så medfører det et ikke ubetydelig ansvar. Ellers kunne jo bare anarkien rådet fritt.

Vil man ha det veldig enkelt til å begynne med, ville jeg anbefalt Peer-Gynt-Loipa mellom Skeikampen og Gålå på Gausdal Vestfjell. Den er kjørt opp og kan gås med langrennski. Det ligger hytter i veldig passe avstand underveis. Dersom man synes dette blir for lettvint, tilrettelagt og folksomt, kan man gå deler av Trolloipa mellom Lillehammer og Høvringen i Rondane, eller man kan prøve seg på Hemsedals- og Valdresfjella samt Sørjotunheimen. Tyin-Fondsbu-Gjendebu-Memurubu-Valdresflya Vandrerhjem-Beitostølen er en veldig fin tur som vi gikk sist påske (som da riktignok var en del senere). Se gjerne bildegaleriene på www.etojm.com. Ellers er Tyin-Fondsbu-Yksendalsbu-Beito en ypperlig nygegynnertur (det var min første flere dagers fjellskitur). Også den er i Søjotunheimen. Det er jo klart en fordel å starte/avslutte et sted der man har offentlig transport. Jeg kan også anbefale Sulebu på Filefjell som base med dagsturer på toppene rundt omkring - en kjempekoselig hytte i flotte omgivelser (se også her bilder på www.etojm.com under bildegalleri). På Hardangervidda har jeg aldri vært, så det er vanskelig for meg å bedømme.

Jeg synes likevel at en kan ta hensyn. Man må ikke kite akkurat der en forstyrrer villrein. Man kan kite andre plasser. Man behøver heller ikke alltid å sette sine luskus-ha-det-moro-behov foran alt annet, inkludert naturen. Man kan, selvfølgelig, men man må ikke. Å ta hensyn (ikke bare til naturen, men også til hverandre) er en dyd. Dagens lille preken... Og du, Svein, setter også pris på naturen med sine planter og dyr når dy nyter fjellene. Fjellene ville være nakne, døde og kjedelige uten naturen (dyr og planter) rundt og i dem.

Villreinstammen på Vidda har gått drastisk tilbake de siste årene, av ulike årsaker, men de fleste av de er menneskelaget. Så uansett om hyttebygging, biltrafikk, fotturer eller kiting, når alt kommer sammen, så har nok menneskene veldig godt evnen til å utrydde stammen helt, Tom. Ikke på et år eller to, men etter hvert. Så det er jo klart at der det kan tas forhåndsregler og der det kan strammes inn, bør det gjøres før det er for sent. Det finnes sikkert masse flotte steder for kiting i Sørnorge som ikke berører villreinens få igjenværende områder (f.eks. fjellene litt lenger østover, mellom rv 50 og 52 samt Hamedals-og Valdrefjella). Det er dessuten selvmotsigende å legge ned merkede fotruter i Rondane men la folk kite sin vei på Hallingskarvet, dersom Hallingskarvet er like viktig for villreinen på Vidda som Kaldbekkbotnen/Langholet er for villreinen i Rondane (noe jeg ikke ikke vet, men jeg antar at de som styrer dette har peiling på).

Hei Tom, det var det nederste stykket opp ryggen ved siden av breen, der denne fortsatt har mange og til dels store sprekker, som er så løst. Senere, når breen flater ut, kan hvem som helst tusle ove den for å komme til nordfoten der den vanlige ruta går opp det siste stykket.

Det var også det som slo meg først. Det hadde hjulpet litt om vi fikk vite hvor hytta deres ligger hen.

Det var det jeg skrev opprinnelig. Jeg har da aldri påstått at det var økonomiske interesser som sto bak? Jeg sa det var historie, og at det så ut til å gå bra i tillegg. Jeg sa ikke engang at det gikk bra. Så sa jeg at det var til stor hjelp å kunne engasjere seg i en sak som stå ens næreste nær, når de blir revet bort. ja, jeg sa og at det kanskje hadde vært noen annen å bygge opp Turtagrø igjen. Jeg oppga ikke en gang grunner til det. Jeg kan egentlig ikke tenke meg å kjøre forbi der uten at det er der, og jeg regner med atdet er flere som har den følelsen. Når jeg leser svarene deres høres det nesten sånn ut som om jeg utelukket var ut etter økonomien i det hele, og det blir i hvert fall helt feil.

Jeg skjønner poenget, og jeg kan i hvert fall si at det er vanvittig flott at hotellet står der i dag og at det ikke bare blir videreført driften der, men i tillegg av en som tydeligvis vet om visjonene/planene som Ole hadde med det. Det hadde vært et enormt tap for fjellmiljøet på de traktene dersom Turtagrø hadde blitt lagd ned.

Det bør vel kanskje nevnes at den "breløse" ruta over grus- og morenematerialet ved siden av breen er fryktelig løst - i hvert fall fikk vi det inntrykket da vi var på toppen (riktignok over breen den gangen, som vi vurderte som langt triveligere) for 3 år siden. Det gikk folk i morena, og under demes føttene raste materialet vekk hele tiden. Vi grøsnet ved bare å se på de... Men det kan hende det er bedre når man vader elva rett ved brekanten i stedet for litt lengre ut mot svaene ned mot Andrevatnet.

Jeg har ikke gjort det så ofte, men synes at skiene er fryktelig i veien for hodet og hjelmen. De presser en så forferdelig framover at det overhodet ikke er noe gøy å sykle slik. Men det går jo, og for kortere distanser er det en ypperlig måte å få med deg fordelene i begge deler. Det kan heller ikke utelukkes at jeg har gjort noe feil med festingen .

Jeg har alltid sett på det som et av de overnattingsstedene i Hurrungane/Sognefjellområde med mest potensiale. Men det er bare sett utenfra - selvfølgelig har jeg ikke peiling på det interne, inkludert økonimien med det. Men når man kjører forbi stedt om sommeren og stopper for å ta seg en varm kakao etter turen, så er det alltid fullt på parkeringen der, og det er alltid stappfull med folk ! Så det synes jeg var rart at det ikke skulle vare noen økonomisk grunnlag der.

Et såpass tradisjonelt sted som Turtagrø som i tillegg ser ut til å gå veldig bra og som har vært i familien i ørten generasjoner lar man da ikke bare stå og forfalle, enten det brenner ned eller at eieren blir utsatt for et tragisk ulykke. Det at Turtagrø ikke skulle drives videre var antakeligvis aldri noe spørsmål, og heller ikke at det ville være i Oles ånd. Jeg ville t.o.m. påstå at dersom Ole ikke hadde bygd det opp igjen ville det vært noen andre utenfor familien som hadde kjøpt tomten og gjort det, og det samme gjelder nok også videre drift nå. Med den beliggenheten og den polulariteten samt klang i norsk tindehistorie må jo Turtagrø være det siste stedet å bare la stå Jeg ville også tro at det er en trøst for familien å kunne drive det videre, og ikke bare en prisverdig ting som Tom kaller det (det hørtes nesten ut som om det måtte være vond for dem å gjøre det). Har man mistet noen kjære så hjelper det utrolig å kunne engasjere seg i dens sak. Så jeg hadde ikke forventet annet, jeg. Men det er for all del fint at de fant noen som har jobbet der sammen med Ole og kan drive stedet videre i samme ånd, i stedet for at det var noen helt utenforstående!

Jeg synes jo likevel at noen som ikke har kunnskap til alle og enhver dialekt, skrivemåte og uttalelsesform bør kunne ha en sjanse å gjenkjenne en tind utifra kartet eller en guidebok. For nordmenn flest bør det gå greit, men skjønner en stakkar utlending som utifra en guidebok har tenkt seg på Sjogholstind at Snøholtinden på kartet er samme fjell (eller nesten enda verre: Saksi og Sokse?) Da bør man egentlig i det minste operere med begge navn (som New Zealandere f.eks. gjør med Mt.Taranaki/Mt. Egmont), og det kan fort bli veldig rotete... bare tenk å ha Sjogholstind/Snøholtind ståendes ethvert sted... hvor plasskrevende det er. Jeg mener det bør ikke spille noen rolle hvordan forskjellige folk kaller forskjellige tinder, men det bør være et navn som er riktig offisielt og som brukes på kart og i bøker (og det kan gjerne være det lokale navnet, bare folk blir enige!). Det er riktig at forfattere har friheten til å velge, men det gjør det ikke akkurat lettere, tvert imot. For da er det alltid noen som har noe å klage på uansett. Og hvis man skulle bestemme seg for å gjennomført bruke navnene på kartene (slik at man i det minste finner tindene igjen) og selv disse endres stadig vekk, er jo ikke det akkurat til stor hjelp heller...