Julia

Jeg vet at det nærmer seg OT (det nærmer seg ikke bare, det er det). Tull, selvsagt skal toppturer være tillatt. Men hovedmassen av folk som går i den norske fjellheimen går jo langs stier, og en del topper har stier også. Dessuten starter mange toppturer ved en eller annen parkeringsplass, gjerne der det også starter stier. Så det å ikke etterlate søppel gjelder jo for utenom-sti-turer i samme grad. Når det gjelder erosjon og ødeleggelse av vegetasjonen, så kan en vel si at dersom det er sti der en går, skal man holde seg til denne (dvs dens hovedløp) og dersom det ikke er sti men ferden går gjennom sårbar vegetasjon og erosjonsutsatte områder, så får en vel heller trå litt forsiktig? I utgangspunkt er jeg mest opptatt av å få dette inn i hodene til folk, skape holdninger. Og dersom dette skal være målet, kan det aldri stå nok informasjon om dette alle steder. Det begynner med at man hittil (før vår bok kom ut ) ikke fant noen henvisninger til skåntsom ferdsel i guidebøker om fjellet/topper, at dette ikke er tema på hjemmesiden til DNT, at det som sagt ikke står ved hovedinnfallsportene til fjellet og som oppslag på en hver DNT-hytte. I Norge forutsetter en vel at alle vet om allemannsretten og at dette er nok. For der står det vel også at en skal opptre skånsomt. Men jeg synes ikke det er nok. Det ser i hvert fall ikke ut som om det var nok når en går langs stier i fjellheimen. Blikkbokser i vannet ved Olavsbu vitner heller ikke om mye tankevirksom het rundt forsøplingsproblematikken i fjellet av dem som har vært der. Når det gjelder tilrettelegging, så er det to hovedgrunner for det: 1) tilrettelegging for at folks skal kunne ta seg frem (det er jeg imot) og 2) tilrettelegging der det er nødvendig for å skåne naturen (det er jeg for). Sistnevnte inneærer f.eks. planker over myrhull langs stier og sikring av hovedstier der det har oppstått for mange sideløp etc.

Ooops, jaja, godt å bli fortsått uansett...

Joda, men det ene utelukker ikke det andre. "Ta med søpla di" og "bli på stien" kunne godt stått ved alle parkeringsplasser som er utgangspunkt til stier i den norske fjellheimen, og DNT kunne sette av en side i hver Fjell og Vidde til dette. Det behøver jo ikke først bli virkelig ille før man gjør noe...

Der slo det meg for øvrig igjen, det med hvor flinke de er i utlandet med informasjon og bevisstgjøring: Useful information Toilets are available only at the start of the walk. Suitable footwear should be worn. Temperature drops rapidly as you ascend. Carry your own refreshments. Take all your litter away with you. Keep to the track - short cuts cause erosion. Camping and fires are not permitted. Facilities for barbecues are provided at Korrumbyn Creek Picnic Area, situated 1.5 km down the road from the Breakfast Creek parking area. Nå si meg - hvorfor går ikke dette i Norge???

eller http://www.tropicalnsw.com.au/nationalparks/warning.html

Hm. Hva med meg da? Fødd ved Elben's bredd, flyttet til det åpne, paddeflate landskapet ved storhavet for så å flytte videre til indre Sørnorges fjellverden. Og trives overalt - om det er ved måkeskrik, bølgedønning og storm eller en vårdag på fjellet med Blåstrupens vidunderlige sang, om det er på myrene med tranenes trompet, om det er med ski eller føtene på beina, og jammen trives jeg ikke like godt med snorkelmaska på, flyende over et fargesprakende korallrev eller på en bushwalk gjennom eukalyptus- eller regnskog. Men jeg skal gå med på at uansett hvor jeg har vært, så er det i de siste årene vært ekstra kjært å kjøre opp Bagnskleiva og se dalen åpne seg mot Jotunheimen. Likeså elsker jeg utsikten nedover mot Øystre når en kommer fra Båtskaret. Så jeg tror hjerte mitt har funnet seg et hjem (selv om det sikkert kunne funnet seg et nytt et om det hadde vært nødvendig).

Johannes: Jeg tipper på Mt. Warning (og jeg kjenner det på hele kroppen at en ny tur ned dit er overdue!!!).

Jeg er imponert over hva du husker, Morten ! Ved Gavarnie gikk vi også en dagstur til (Valle d' ... et eller annet med O tror jeg), i en flott dal mot en bre og en annen høy topp. Dvs. vi bare gikk til foten av toppen (der de fleste snur). Vi hadde med stegjern, men Morten hadde med for lite varme klær til å gå på bre, og så var vi vel også ganske slitne, husker jeg?. Dalen er enten del av nasjonalpark eller naturvernområde tror jeg. Masse murmeldyr der og store gribber.

Det var da et voldsomt flott fjell! Bare vill gjetting: Kailash? (tror den ligger litt mer i åpen slette, men likevel ruver den veld omtrent like godt, gjør den ikke det?)

Appelsin på skitur er ikke oppskryt, men den egner seg ikke for de kaldeste dagene. Dessuten er det ingen lov som sier at man ikke får lov til å skrelle den og dele den opp i båter hjemme før man drar på tur. Da slipper man mye av klisset underveis, og sparer i tillegg naturen for de ekle skallene som aldri rotner men skjemmer påskenes rasteplasser til langt utover høsten, etter snøen har gått!

Jeg husker ikke om Morten målte den den gangen vi var der sammen (tviler på det, siden vi uansett ikke noen noen ting, hverken skar aller toppunkt), men at det forløper en høydekvote gjennom "skaret" på kartet, beviser ingenting. Den er så klar under 10 (nærmere 5) at den ikke en gang er med blant "tvilsomme kandidater" i lista vår...

Har fortsatt ikke helt forstått hvordan man kommer sørfra når man kommer fra Randsverk og skal mot Glitterheim (sørover, ja), men det så....

Kommer en fra sør, må det vel bli venstre istedenfor høyre? Eller høyre når en kommer nordfra. Ellers så blir det feil side av veien i forhold til Glitterheim...

Den har jo ikke mer enn 5 m i pf - det får da være måte på hva en kaller topp .

Den korteste veien om vinteren er vel fra Sjoadalen og over Nautgards-/Stornubb-massivet. Der er det også greit å sette fra seg bilen langs RV51 flere steder.

Her inne vet jeg ikke, men det er nok flere som har rukket det, ja. Knut Stabell forresten er jeg sikker på har gjort det (husker det ikke ).

SORRY . Jeg skulle sitere El Gringo, og så slettet jeg innlegget hans og la inn svaret mitt i stedet (det var IKKE meningen!)! Overnevnte innlegg er fra meg!!! Og El Gringo skrev noe sånt som: "Nei, sitter dere her og rakker ned på Gudbrandsdalen og roser Valdres opp i skyene enda? Jeg skal tro at Valdres i hvert fall ikke har så god mat som Lom (og et eller annet med jenter... som jeg ikke husker). Jeg skal si dere at ingenting er som en uke i Leirdalen og å komme ned til maten i Lom." Eller noe sånt...

Du glemte å nevne at det å ta mange fine bilder er planen også, hvis ikke hovedplanen .

Her er du på bærtur! Hva er kicken en får av å stampe i kø i 60 og 70 gjennom den trasige Gudbrandsdalen? Den hører faktisk blant de kjedeligste veiene å kjøre jeg vet om i dette landet! E16 gjennom Begnadalen er både vakrere, mer avslappet og finere vei samt raskere!

Jeg er veldig glad i min Storm-bukse fra Norrøna (Gore-Tex).

Ikke ubetinget, nei. Hvis det først og fremst er nedbørsbreer (noe f.eks. Josten eller Folgefonna er), kan det være vel så frodig rundt ellers (tenk på fruktblomstringen i dalene rundt disse breene). Hvis høyden er hovdårsaken (dvs kulden, f.eks. Jotunheimen), blir det ganske karrig rundt. Selvfølgelig er ikke dette noe fasit, for breer er til syvende og sist alltid nedbørsresultater (uten snø ingen bre, det ser du jo fint i Rondane, der temperaturene absolutt burde tilsi breer). Breer er grusomt spennende saker (og ja, jeg vet ALTFOR lite om de selv)!

Det har med nedbørsmengdene å gjøre Svein, ikke bare med temperaturer. Kystbreer er gjerne breer som oppstår pga masse stigningsnedbør mot fjellet. Det er klart at Innlandet med sin mindre nedbør har breene lengre oppe, da er det med pga temperaturene at snøen blir liggendes året rundt og breer dannes.

For å få en ordentlig "toppfølelse" er det viktig at toppen ligger over omgivelsene, helst. For en ordentlig "fjellfølelse" bør utsikten være til andre fjell rundt omkring (for toppfølelsen sin del kan utsikten godt være over hav og land). For hverken topp- eller fjellfølelsen skal det vokse skog på toppen som hindrer utsikten og som får en til å følse seg til å være i skogen i stedet for på toppen, så ja, vegetasjonen har absolutt noe å si. Is og snø på toppen er digg. Da får man følelsen av å være riktig så høyt oppe . Det hat du ikke på en gressbevokst haug i et åslandskap.

Svaret er enkelt, Svein: i Søreuropa må man lengre opp på toppene eller på høyere topper, i Nordnorge ikke så høyt opp eller på mindre høyre topper enn i Sørnorge for å få samme fjellfølelsen . Ærlig talt, var det virkelig noe å lure på ?

God tur!