Morild

Buarbreen på Folgefonna: Fra Sandvinsvatnet drar du inn til Buer, følg stien opp til Reinanuten (fottur)- evt gå opp brefallet (klatring øverst). Overnatt under åpen himmen på toppen (mjuk og deilig lyng å ligge på) eller under en heller som er der hvis regn, slik at du har fritt utstyn nordover mot andre sida av dalen. Der stuper breen bratt utfor og det dannes store tårn på kanten der breen sprekker opp. Og så våkner du av at det smeller i isen når sola renn og får breen tl å røre på seg -> magisk……... Fant etpar bilder her: http://hyenene.blogspot.no/2010/07/buerbreen-i-odda.html og her: http://www.hardangerfjord.com/no/Ullensvang/Produkt/?TLp=312236&Blaistur-pa-Buerbreen Bondhusbreen er ikke like lett tilgjengelig og hvordan den er nå, vet jeg sannelig ikke. Men den var kul en gang. Fant denne gamle tråden: http://www.fjellforum.no/topic/10832-bondhusbreen/ og denne om tilbakegangen : http://www.mauranger.no/no/nyheter/380/

Noen flere erfaringer siden sist? Er generelt fornøyd med mine exped ting (smarte løsninger) og er nysgjerrig på Expedition. Ettersom jeg delvis har gitt opp søket mitt etter storsekk for damer (80 l) prøver jeg å utvide horisonten litt, og denne har jeg altså ikke ramlet borti før. Anyone?

Soveposen din er ikke fullt like varm som min ser jeg- og min synes jeg er en ypperlig 3-sesongspose sjøl om den markedsføres som vinterpose.......Sørg for at du har bra liggeunderlag. På snø fikk jeg tips om å ha et vanlig bamseunderlag el under DownMat- frøs i allefall ikke under sist telting på snø (men d var mildt da)- måtte til og med hive av med mellomlaget i løpet av natta. Og hiv i den fettrik kost før du legger deg- det skal også hjelpe

Mann eller kvinne? Jeg har også en Mountain Equipment dunpose- Glacier 1000. Skal tåle -23 kalde i den, komfortemp. dame er oppgitt til -6. Men jeg er en fryspinn. Så jeg bruken minihunteren utenpå. Pluss ull. Pluss fleece. Pluss ullsokker. Pluss ullue. Og ligger på Exped 9 DownMat. Da går det greitt ned til -5 i allefall. Jada- jeg vet noen hevder at det er varmere å kle av seg, men nope- har prøvd det og og holdt på å fryse splent ihjel. Så her spørs det i hvor stor grad du er en fryspinn og hvorvidt du er mann eller kvinne- kvinner vil generelt ha det varmere enn menn. Uten minihunteren-ingen vintertelting på meg i allefall, intill det skulle ramle inn en slump penger som jeg kan bruke på en exstremvinterpose.

Genialt- skal prøves! Takk

Nå har jeg testa litt systematisk på veg til og fra jobb med 10 kg på ryggen. Med bomull (tynn riktignok) og Goretex. Ullnetting underst og ei tynn T-skjorte i ull utenpå for ikke å fryse splent ihjel. Jeg blir varmere i Goretex og svetter mer når jeg går, sikkert fordi fuktigheten ikke slipper ut. Men jeg er likevel gjennomkald når jeg kommer hjem. Svett, men likevel kald. Hutrer sjøl etter en varm dusj. Og det er det jo lite av på bre…..Bomull føles mer behagelig, jeg blir ikke dyvåt- bare normalt svett. Den luner mer og jeg inbiller meg at det er lettere å kle seg slik at jeg ikke blir kald- jeg kan ha mer på uten å svette særlig mer. Jeg har Norrøna sin gamle Artic Anojakke i bomull med ekstra bomullslerret i rygg og på brystet. Men jeg merker jeg blir usikket mht klesvalg ettersom ALT bare dreier seg om Goretex nå om dagen….Og ALLE jeg snakker med nevner regn og våt bomull som lite heldig på telttur. Det kan jeg jo være enig i, men ei superlett regnjakke i bakhånd er jo ikke så dumt og kanskje noe å tenke på.

Nei gudbeares ! Enig i poenget ditt med at et våttkort på ingen måte forteller noe om det faktiske kunnskapsnivået, men jeg kan ikke helt se hvordan jeg ellers kan ha noen formeninger om padlekunnskapene til den enkelte uten å måte ta en testtur ut på vannet først. Har du våttkort og grunnkurs forventer jeg at du kan enkelte ting, har du avansert til teknikkurs forventer jeg faktisk at du kan mer, sjøl om det ikke er sikkert. Så kan man alltids mene mye om innholdet i kursstigen, men det er en annen diskusjon. Og ja- helt enig at det er gjennom egeninnsats man blir flinkere. Kursene instroduserer deg bare for stadig ny kunnskap som det er opp til deg selv å bli flink på. Så kan man allids diskutere kvalitetssikringa av kursopplegget til NPF. Det finnes helt klart flere veier til mål, for noen er det riktig å starte med et 16-timers kurs, for andre som gjerne har padlekompiser fra før er det minst like mye å hente der. Det jeg reagerer på er at det synes som om folk tror NPF er skyld i HMS, at man ikke kan lage sitt eget kursopplegg. Gratis tror jeg ikke fremtiden blir- hvem er villig til å bruke mye av fritiden sin på opplæring av nybegynnere stadig vekk uten å få kompensert for det? Det går sikkert for en kortere periode, men så går man lei når ingen andre vil bidra, man har lyst å padle litt selv også etc. Er det de private aktørene man vil til livs er det bare å ta kurs gjennom en klubb- da er det klubben og instruktøren (som gjerne hører til klubben) som tjener penger- NPF får ingen ting. Er det så galt? Jeg tror egentlig vi ikke er så uenige når det kommer til stykket

cornix: les innlegget mitt en gang til- OG NPF har IKKE monopol. Bare å sette i gang å tilby kurs som tilfredstiller kravene til HMS i produktkontrolloven. Og for all del: du må gjerne gjøre det gratis.

Overprising? Tja. Følger man kursplanen til NPF for et grunnkurs skal jeg som kursholder gjennomføre et kurs på 16 timer over to dager. Så kommer utsendelse av info til deltakerene og forberedelse av selve kurset, klargjøring av utstyr i forkant (det er vanlig at folk leier utstyret av klubben), frakting til stedet og samme greia i motsatt rekkefølget når kurset er slutt. Lange dager mao. I tillegg arrangeres de fleste kurs i løpet av ei helg. Det er også begrenset hvor mange deltakere man har på et kurs- de fleste instruktørene jeg kjenner vil ikke ta på seg å holde kurs for flere enn 8 alene, 12 hvis man er to. Så skal vanligvis klubben ha sin del av inntekta som takk for at instruktørene får disponere utstyret og for å holde liv i klubben. Dette er gjennom klubbregi. Skal jeg gidde å bruke min egen fritid for å holde kurs for klubben må det være en gulrot i den andre enden. Hvis ikke foretrekker jeg heller å padle sammen med mine kompetente padlekompiser for å utvikle meg selv istedenfor. Driver du som selvstendig næringsdrivende må du enten ha alt utstyret selv (dyrt), leie hos andre (heller ikke gratis) eller forlange at kursdeltakerene har sitt eget. Men man kan neppe leve alene på dette. NPF tilbyr klubbene rundt om kring sitt ferdig utarbeidede HMS-system. Klubbene kan etter det jeg har forstått utvikle sitt eget HMS- system hvis ønskelig. Inviterer jeg med meg en venninne på tur må jeg ikke ha et HMS system, men i det øyeblikket jeg som klubb/kursholder/bedrift averterer i avisa, på nettet el. om tur/kurs som er tilgjengelig for hvermannsen MÅ jeg kunne vise til en HMS. Og det er IKKE NPF sin skyld, men loven om produktkontroll. Man er selvfølgelig fri til å ta en kalkulert risiko ved å padle eksponert med vind og store bølger på grensen til hva du vet du takler, alene eller sammen med en gruppe kompiser på tur, men det får man altså ikke lov til som tilbyder av en aktivitet. Man har rett og slett ikke lov til å sette andres liv og helse i fare. Skal man ta med andre ut i store forhold må man sjekke at vedkommede er kompetent nok, hvordan er værmeldingene, har man retrettmuligheter, er det mulighet for plan A, B og C hvis noe går galt osv. En slik sjekkliste satt i system = HMS. Verre er det ikke. Og da er våttkortstigen et greit system der alle som har våttkort har en felles forståelse for hva man kan og ikke kan på de ulike nivåene. Skal en turdeltaker med Lompakort få bli med meg på tur må nok vedkommende vise meg hva han/hun kan først, ettersom jeg ikke aner hva Lompa har i sin kursplan. Og det må vel også være greitt og vise versa?

Har erfaring med bruk av begge typer bekledning, men ikke i forbindelse med telting. Med tilgang til tørk (hytte) synes jeg foreløpig bomull er det som står seg best på vinteren- sjøl med småregn og sludd. Skallbekledning er j..kla kaldt og jeg svetter noe så inn i hampen (og fryser med en gang jeg stopper….) Sist jeg var på bre (en gang i forrige århundre…) hadde jeg bomull + jerven sitt geniale regntøy (like bra ennå), med tilgang til tørk (hytte). Ulempen med bomull + regntøy er vekt, og nå også ungdommens manglende overmot, styrke og kondis…. Vekt, varme og tørk er stikkord her altså. Ser helst at dere som svarer har erfaring med begge typer bekledning under skiftende værforhold (snø/sludd/vind) OG telt. Kjør debatt!

Sjekk denne tråden i padleforumet: http://padleforumet.com/viewtopic.php?f=10&t=5440 Selvstående telt er et poeng (men ikke et must) i padlesammenheng- det er ikke alltid godt med feste for teltplugger på den ytterste nøgne ø…Og det bør tåle endel vind.

Det er fristende å referere til Odd Børrezen sin sang om måser: skal ha, skal ha, skal ha……Siden 70-tallet er det det private forbuket som har stått for mesteparten av økningen i energiforbruket på land i Norge. At vi har flest kvadratmeter pr.pers boligareal å boltre oss på i Europa og at vi bygger stadig større hytter med dusj, badstu etc. viser vel at vi nok har mer å hente på å forbruke mindre enn å prudusere stadig mer kraft. Det er ikke så veldig mangen år siden energiinnsatsen til produksjon av solcellepanel var større enn den energien man kunne hente ut i løpet av solcellepanelets levetid. Da er ikke forurensningen under produsjon tatt med (hente kull og kvarts fra andre siden av jorden, frakte til produsjonsstedet, produsere silisium metall, raffinere dette vhj a kjemikalier for å fremstille enkrystaller av Silisium, for så å kunne lage det endelige produktet- solcellepanel). Pr. i dag går vel solcellepanelet i pluss, men fremstillingen av det er på ingen måte en skånsom prosess for naturen. Vindturbiner har nok en sammenliknbar histore. Jernmalm og kull skal hentes fra andre siden av jorden og fraktes til produksjonsstedet. Er vi heldig blir jernet fremstil i en lysbueovn basert på vannkraftforsyning. Ellers er det masovn som gjelder, og i den brukes kull både som reduksjonsmateriale (fjerner oksygenet fra malmen slik at vi står igjen med reint jern) og som energikilde (brenner kull for å produsere varme). I tillegg må metallet raffineres og legeres (tilsettes andre metaller) for å kunne tåle den mekaniske belastningen. Og sjøl om energibalansen skulle gå i pluss (altså den energien vi putter inn i produksjon av vindturbinen i forhold til hva den produserer av energi i løpet av sin levetid) vil vi i løpet av produsjonen ha sluppet ut CO2, CO, svovel pluss lokal forurensning av kullstøv, sot, støy etc for å nevne noe. Etter mitt syn skal det altså mer til enn en positiv energibalanse, for å kunne kalle det for miljøvennlig energi. Men det er klart mer miljøvennlig å produsere både solcellepanel og vindturbiner i Norge enn feks i England. Produksjon av vannkraft forurenser nok minst og gir nok mest tilbake i forhold til energiinnsatsen (om vi holder kjernekraften utenom), men er slett ikke bra for naturen- i allefall ikke i områdene som rammes direkte. Den mest miljøvennlige energien vi har er den vi ikke bruker. Gå til jobben, la vær å dra til Syden to ganger i året, kjøp mindre plastikkdritt til ungene, ikke kast så mye mat, kjøp utstyret på Finn.no og la vær å pusse opp huset 2.hvert år. Beklager å være slik en gledesdreper, men jeg klarte bare ikke å la være.

I "gamle dager" brukte jeg konsekvent Norrøna sin bomullsnikkers og anorakk (artic serien), m stillongs under om d var kaldt, og vadmelsbukse (sånne svenske miltærgreier) som jeg foret m bomullslerret ned til lårene (for komfort og vindsperre) evt. med ullstillongs om det var grisekaldt. Men det var før skallbekledningens tid og i innlandsklima. Nå må jeg kle meg etter ustabilt vestlandsklima og har foreløpig ikke gravd frem bomullshabitten igjen og kun brukt skallbekledning. Joda, det er lett, og ja jeg slipper å tenke på væromslag. MEN jeg fryser noe så innmari når det er kuldegrader i slike klær. Tipper det dels har med kondens å gjøre-jeg blir unektelig mer svett i skallbekledning, dessuten er selve stoffet utrolig tynt uten isolasjonsevne what so ever, i motstning til bomull og i særlig grad vadmel. Erfaringen min så langt med skallbekledning er at det er viktig med plagg som puster godt. Og da blir det gjerne dyrt…….Men her er man forskjellige- ikke alle svetter like mye. Så hva gjør jeg om jeg skal på en flerdagers telttur? Våt bomull tørker aldri (og er tungt), skallbekledning er lett, men kaldt…… Jeg vet sannelig ikke hva jeg ville gått for. Er vokst opp med bomull og ustabilt vestlandsvær og det gikk jo helt fint. Kanskje er jeg blitt lat og med dårlig kondis, og i for stor grad påvirket av mote (selv om jeg ikke ønsker å tro det) til at jeg ikke lengre stoler på bomull vinterstid?

Hmmmm, tja….blei vanskelig dette….

Takker for alle tilbakemeldingene! Lett randoneutstyr utgår- har pudderfjøler (telemark) m/plastsko, det får holde- har ellers ikke noe forhold til alpint. Men E99 kommer til kort når det er litt bratt over lengre tid- i tillegg til å mangle innsving er de jo også rel. smale. Var og snoka i butikkene i dag og fikk sammenliknet skia. Begge har brukbart med spenn- overraskende mye faktisk. E109 virker noe stivere enn Ingstad og begge har omtrent lik midtrand. Men for det blotte øyet så de temmelig like ut ellers. Trodde muligens Vetletind var litt overkill? Og i fall- hvordan fungerer de bortover? Til bruken jeg tenker meg her er det uaktuelt å gå med plastsko- jeg blir kald på beina og gangen nokså unaturlig og stiv, og jeg ser at Vetletind/Storetind ofte anbefales brukt m plastsko. Målet er ikke å gjøre de beste og flotteste svingene, men å komme meg ned på høvelig vis uten å plages alt for mye. Tenker vel bruken til noe mer oppover/nedover enn bortover, men ikke sånn stupbratt. Kosetur med sjokolade og appelsin i sekken sjølomatte det er langt til toppen altså.

Har etpar Fischer E99 til bortoverbruk. Og etpar K2 (outback?) pudderfjøler med dertilhørende plastsko som jo nok er bra til toppturbruk (skal ikkje stå på utstyret nei….. ). Men disse er ikke noe særlig å gå med bortover, og innmari tunge oppover til lettere toppturer. Og siden E99 skia bare duger sånn passelig nedover ønsker jeg meg altså en mellomting til sånn passe bratte turer der pudderfjøler er overkill. Har snirkla meg inn på Åsnes Ingstad/Fischer 109 som etter det jeg forstår begge kombinerer bortoveregenskaper med kjøreegenskaper. De ser jo relativt like ut i innsving, men har de ellers like egenskaper?? Noen med erfaring? Her på Nordvestlandet kan det like gjerne være hardpakka fokksnø og gjennomslagsføre med skare som det er pudderføre, så det er jo fint med ski som takler det og.…….. Tenker å bruke Varg Skavl, og kanskje Voile Telemark m/kabel.

Da falt valget på Varg Skavl- fant et par rel. pent brukte på finn i rett størrelse. For morro skyld ettersom jeg har lurt på forskjellene selv, har jeg lagt ved noen bilder (håper det går) av hhv. mine eldgamle Asolo Morgedal (tv), Varg Skavl (midten) og Alfa Skarvet th. Morgedal og Skavl i str. 40. Skarvet i str 39, men Skarvet ser ut til å være større i størrelsen så når jeg måler innersålene mot hverandre er de nøyaktig like store. Dere får dømme selv, men i motsetning til Morgedal og Skavl (som forøvrig er ganske like) er Skarvet er mye "rettere" på baksiden og kan være årsak til problemet jeg har med akillesen med denne skoen. Prøvd på stuegulvet oppleves ikke Skavl som vesentlig stivere enn Morgedal, så jeg regner med det skal gå helt fint å gå med disse også bortover. Sålen er selvsag stivere og den er noe stivere øverst i skaftet, men ikke såååååå mye stivere. Fornøyd mao

Har Fischer E99, første gang fra slutten av 80-tallet, sleit dem ut og de blei erstattet av Madshus (hva de nå hette…). Blei aldri fornøyd med dem (for mykt spenn til å gå med bortover) og gikk tilbake til Ficher E99 i fjor- stor lettlse! Dagens fjellski med stålkant er lettere enn før, så jeg opplever ikke vekt som et problem. Hardangervidda er veldig vindutsatt, snøen fokker seg lett, man kan oppleve isete partier og selv om terrenget i og for seg er lettgått tror jeg at jeg ville holdt en knapp på stålkanter likevel. Personlig liker jeg ski med godt spenn i til bortover turer type hytte til hytte. Jeg får bedre gli, det oppleves lettere å gå og smurningen slites ikke så fort av. Har gått mye i oppkjørte løyper med mine fjellski og rottefellabindinger (75 mm)- må nok gå i skøytefeltet ja, sporet blir for smalt. Men det skyldes like mye valg av sko/bindinger som bredden på skia. Har forsøkt BC bindinger siste året, og ser at de ikke stikker like mye ut på sidene som Rottefella Telemark og dermed bremser de minde i sporet, så til markabruk der du dels går i løyper og dels går utenom, kan jo BC bindinger være bedre. Men sporene på Hardangervidda er nok ikke trikkeskinner i like stor grad som i marka (blåser fort igjen), så da er det vel egentlig ikke noe problem. Men noen allroundski er ikke Fischer E99, de er ment for turer slik du har skissert, og til det er de utrolig bra! Men bevares- jeg har kjørt bratt ned og kommet meg helskinnet fra det, dog lite elegant. Mine feller er forreste laaaaange, og jeg liker det. Sjøl med bra spenn sitter jeg som klistra oppover, men nå har jeg ingen erfaring med kortfeller heller. Men som allerede nevnt er det bare å korte dem inn hvis du foretrekker det. Lykke til med valg av ski og turer frammover!

Takk for tilbakemeldinger!! Bor på Nordvestlandet og det er jo ikke direkte flatt her heller, det flateste området er vel rundt Grotli/Tafjordfjella……MEN det hadde jo vært fint å kunne gå Josten på langs også. Eller Hardangervidda (men da blir det vestvidda ! ). For pølseturer med ungene duger vel forsåvidt mine utgåtte Morgedal, men de er håpløse å kjøre nedover med (evt. er jeg blitt for gammel).

Hm…….... Det er slike ting jeg trenger å vite mer om. Andre som har samme erfaring- at Sydpolen/Skavl blir for stive å gå på langtur med?

Takk for tilbakemeldinge! Har lest litt rundt om og det kan vel synes som om Varg er bredere i lesten enn Crispi (?) og dermed sansynligvis passer min brede fot bedre. Til bortover kommer jeg nok til å beholde E99 skia, de passer meg utmerket ang. spenn(st), de føles lette å gå med og spennet gjør at jeg glir godt. Men noen gode kjøreegenskaper har ikke Fischer E99 etter det jeg har lest- hvilket jo forklarer at jeg aldri klarte å få dreisen på Telemark på slutten av 80-tallet med mitt første par….Det er der drømmen om Ingstad kommer inn i bildet. Spørsmålet er om Varg Skavl, E99 og bortover er en kombinasjon til å leve med.

Kjøpte etpar Alfa Skarvet i fjor, og hadde håpet de kunne erstatte mine eldgamle, men dog så utslitte Asolo Morgedal. Etter sigende skulle de være helt fantastiske, og i butikken føltes de også veldig bra til min brede fot. Men de trykker noe så sinnsykt på akillesen, både når jeg går oppover og bortover, sjøl på korte turer. Gnagsår er ikke noe problem ettersom jeg taper hælen med sportstape, men det trykker altså på akillesen såpass mye at det gjør regelrett vondt å gå. Type uutholdelig. Ergo må jeg finne ett nytt par sko. Mine gamle Morgedal er gode å gå i, men rel. lave og gir ikke den støtten jeg ønsker nedover. Så jeg skjeler i retning Varg Skavl eller Crispi Sydpolen. BC bindingene må jeg finne meg i å bytte ut, men anser ikke det som et stort tap- de gamle Rottefella Telemark føles mye mer stabile enn BC-bindingen så jeg tenker jeg vil gå tilbake til noe liknende. Av tidligere (men gamle) tråder har jeg skjønt at Varg sine Morgedal tilsvarer Asolo sin Morgedal (er det tilfellet?), og da kan jeg gå ut i fra at denne vil passe min fot, og det vil trolig da også Skavl gjøre. Skoene må fungere både bortover (til Fischer E99) og oppover/nedover (drømmer om Helge Ingstad el tilsv.) for lette toppturer der jeg ikke gidder å drasse med meg tungt toppturutstyr. Så er spørsmålet: Vil Varg Skavl fungere bortover eller blir den for stiv og tung? Og hva med Crispi Sydpolen? Egenskaper i forhold til Varg, har den bred lest, god å gå i?? Om det er GoreTex eller ei er ikke så viktig- det er fordeler og ulemper uansett- det viktigste er at den er god å gå med bortover (hytte til hytte) og gir tilstrekkelig støtte nedover (og der synes jeg mine gamle Morgedal svikter). Erfaringer?