Ulvemor

Hei Robinson! Takk for oppklaringen. Det du sier over stemmer godt med hva jeg har fått opplyst i dag av en kamerat som er veterinær. Nysgjerrigheten min tok ovenhånd, så jeg ringte ham. Han har ikke vært med på hverken fangst eller fellebruk, men kjente så vidt til dette. Han mente imidlertid at innen villdyrforskning så har feller vært mest brukt på gaupa og jerven, men at ulv stort sett skytes og bedøves, ofte ved hjelp av helikopter. Han kjente også så vidt til fellebetegnelsene. Han mente de i seg selv ikke godkjent, men at det brukes modifiserte versjoner som er polstret med et gummimateriale. Men dette kjenner du sikkert til bedre enn han. Når det gjelder fotfeller kunne han fortelle at det har vært skader og også avlivninger. så feilfrie er de nok ikke. Fellene har blitt modifisert flere ganger for å være mest mulig skånsomme, men metoden utgjør fremdeles en risiko for dyra. Imidlertid er det som du skriver at når dette utstyret brukes, er det også krav til raskt ettersyn og veterinær som skal følge opp, tidsfrister for oppfølging av fella, osv. Men selv om fella virker som den skal, kan dyret fremdeles rekke å lage skader på seg selv, og det er ikke ukjent at desperate dyr i feller forsøker å gnage av seg bein og lemmer av smerte, sjokk og redsel. Fellene kan derfor fremdeles virke inhumane, men kanskje er det eneste muligheten for å fange inn de dyra man må ha for merking og oppfølging av bestanden? Ellers er jeg enig i det du skriver. Jeg synes Noah setter et kritisk lys på mye bra og verdsetter det de står for på mange felt, men forsvarlig jakt er en del av naturens gang, og er vel i dag den eneste muligheten til å regulere blant annet bestanden av elg, rådyr og andre arter som ikke lenger har naturlige fiender. For å rettferdiggjøre nok et OT-innlegg får jeg avslutte med å si at heller ikke jeg har denne CG-jakka, og dermed ikke bruker den på fjellet, så da er det i alle fall litt sammenheng med tråden

Her er beskrivelsen av fangstmetoden i det nordiske Skandulv-prosjektet: http://skandulv.nina.no/Forskning/Fangstogmerking.aspx Det kunne vært spennende å høre fra Robinson hvor han har sin kunnskap fra og hvor godkjennelsene av disse fellene til forskningsbruk er beskrevet.....? PS!!! Unnskyld OT nok en gang, Kjell Iver ..

Sorry, Kjell Iver...

Nei, problemet er at det er en hel næring som ikke klarer å forholde seg til enkle regler og etisk dyrevelferd. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2120421.ece http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vart-pelsdyrhold-bor-avvikles-7207189.html

Nå er dessverre skrekkhistoriene standarden for mange av aktørene innen pelsdyroppdrett. Sau- og storfehold er såpass regulert, kontrollert og gjennomsiktig at dyras velferd stort sett er veldig godt ivaretatt. Unntak finnes overalt, men de blir heldigvis luket ut ganske raskt.

Dette sporer av tråden, men dersom du ikke har sett et burbasert pelsdyroppdrett og en gård med sauehold, så anbefaler jeg at du undersøker og tar en titt selv. Det er veldokumentert at en del norske pelsdyroppdrettere ikke har klart å ivareta de mest grunnleggende hensynene til dyra, selv etter sterk fokus og oppfølging av veterinærmyndigheter og andre gjennom flere år. Av samme grunn er det under vurdering om bransjen skal avvikles i Norge. Å klippe ulla av sauen er dessuten noe helt annet enn å ribbe en levende gås. Jeg antar det også for deg er lettere og mer behagelig å få håret klipt hos frisøren og ikke få det revet av?

Om diskusjonen har tatt seg opp, så har den samtidig blitt sørgelig dårlig. Synes du kan ta poengene til Elisabeth uten å harselere. Jeg er så enig med Elisabeth; I all vår teknologi- og vitenskapsstyrte verden klarer vi fremdeles mange steder å ikke å ivareta dyrs grunnleggende ve og vel på en god måte. Buroppdrett av mink og rev er gode eksempler på det, en næring som til de grader har stått for dyremishandling at den har gravd sin egen grav. Dette handler ikke om jakt eller å skjønne at fisk og kjøtt ikke er "født firkanta" i frysedisken, men at dyr føler smerte og har følelser for stress, ubehag og redsel som oss mennesker. Jeg har ikke noe i mot jakt; har vært med på reinjakt og fugl, og vokst opp med dyr som er sendt til slakt hver høst, men dyra må behandles og avlives med humane metoder. Dette gjelder ikke CG-jakker spesielt, men at vi er bevisst dette generelt.

Jeg har klatret litt i vegg og er litt besatt av deres besettelse, og forstår den godt. Imidlertid har det å bevisst utsette seg for ekstrem fare også et etisk og moralsk dilemma. Det etiske kan man takle selv: Bør jeg utsette meg for noe som jeg så effektivt og opplagt kan dø av eller ikke? Så er det videre lett å si: "Skjer det noe, forventer jeg ikke å bli reddet." Det moralske er hvilken situasjon man utsetter redningsmannskap, familie, venner og alle rundt seg for. For disse er det kanskje ikke et så likegyldig valg, og redningsmannskapene risikerer ofte livet på lik linje som utøveren. I en perfekt verden kan sikkert alle gjøre hva de vil med livene sine, men så enkelt er det ofte ikke i praksis. Nå skal jeg ut her; nysnø i natt, skyfri himmel og minus 10. ...LIFE ... HERE I COME!

Jo, jeg våkner nok sliten og skjelvende i morgen, Balle, og bare MÅ har en skitur til på de nye skia før jeg reiser tilbake i morgen kveld På lik linje med Jarle Trå (som forsøkte å gå opp Mount Everest uten oksygen) og mange andre ekstremutøvere er nok våre friluftsabsinenser noe av samme greia, bare litt mindre rå. Det at noen oppsøker ekstreme fare- og spenningssitasjoner og bare MÅ ha mer (K2 ...) og at dette er basert på en type abstinens eller avhengighet er en god forklaring. De vil hele tiden styre mot nye utfordringer og de ekstreme og farligste målene blir dermed også de mest tiltrekkende. At det er en type "rusavhengighet" forklarer også at det utvisker og fjerner vanlige faresignaler og risikotersklene som ellers fungerer som sperrer og grenser for de fleste av oss andre Dette er rare mekanismer, men du kan jo selv prøve å forklare kollegene dine på jobben hvorfor det er så rasjonelt å overnatte ute i fjellheimen i telt og minus 20 en ukes tid. Det er mulig du får forklaringsproblemer du og, men det handler jo egentlig om den samme greia

Siden jeg har sett døden i hvitøyet i dag og prøvd BÅDE nye ski og staver på en gang, føler jeg meg ganske kompetent til å kommentere denne Risiko og risikoadferd er det forsket ganske mye på og det går til en viss grad an å forklare hvorfor vi agerer forskjellig på det å oppsøke eller utsettes for spenning og fare. Hva vi opplever som spenningsterskel er jo også ganske forskjellig. En teori er at spenningssøkere opplever dette som en slags stimuli eller avhengighet, som rus eller fysisk og psykisk velvære. Denne teorien bygger på at Insula (et senter i nederst i storehjernen) aktiveres ved slike opplevelser, og reagerer på forskjellige typer av stimulans og avhengigheter som røyk, alkohol, rusmidler, men altså også avhenghet av spenning. Hos de risikoaverse er det antagelig den fremre delen av storehjernen (frontallappen) som styrer begrensningene våre. Her bearbeides blant annet fornuft og følelser. Med andre ord behandles antagelig stor/ liten risikoadferd i forskjellige steder i hjernen som også har ulik funksjon. Typiske trekk hos risikoutøvere er høye nivåer av testosteron. Av andre egenskaper er det ofte "alfa-hanner som går foran andre". En ting er vel også forskerne enige om, og det er at uten spenningssøkerne så hadde evolusjonen stått ganske stille. Det er ofte de som har gått foran i de store hendelsene i historiebøkene, som for eksempel det grensesprengende ved å prøve ut nye ski og staver i lett overskya vær og minus 4

Om Lars M. er sponset med denne jakka eller kjøpt den selv er vel kanskje et annet spørsmål. Disse linkene sier antagelig litt om hvor solid C.G.-jakka ser ut til å være: http://www.dinside.no/926011/reklamasjonsrett-paa-klaer-og-sko http://innsyn2.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfdocument.aspx?journalpostid=2013020053&dokid=139073&versjon=1&variant=P&

Kan jeg få spørre om en annen side av skilagring: Kan feil plassering gå ut over spennet i skia? Jeg tenker om f eks skia lagres liggende med sålen ned på et garasjeloft eller underst i en haug med vekt oppå, eller stående slik at spennet blir motsatt vei... mange muligheter for å lagre ski feil egentlig. Men er det skadelig for skia? Skia mine står nå i en kjellerbod hvor det er så liten plass at "oppover" er eneste mulighet, men vet jo at ski ofte lagres mer eller mindre tilfeldig hos mange.

Hvordan kom det beinet i gips da, Elisabeth ? Kjørte du snøscooter ?? Hilsen mor

Hei LadyA ... så bra !! ... fikk lyst til å svare deg over nistepakka her Det viktigste er at du tar med deg ting som du vet ungene setter pris på og som er "motvasjonsfaktorer", spesielt om dagen skulle ""butte litt" mot slutten. Når jeg har med tanteungene mine tar jeg ofte med et par termoser med varm kakao eller te hjemmefra, appelsiner, rosiner, nøtter og annet godt og sunt som også gir dem energi på turen. Det hender også at jeg tar med noen pølsebiter, deler opp noen (på forhånd stekte) kyllingfiletstykker, osv hvor vi lager bål og varmer på pinne Primusen er kjempepop å ta med sammen med litt vaffelrøre og et gammelt "manuelt" vaffeljern (som er blytungt, men hva gjør jeg ikke for de små prinsene og prinsessene mine....?). Alt du kan servere varmt er helt topp på en kald dag Ta også med litt ekstra av alt som kan bli vått underveis, votter, sokker,... du vet. Har ungene det bra, så har dere alle det fint ... det handler jo bare om å ha det gøy på ungenes premisser GOD TUR!!!

Disse ungene og foreldrene møter jeg nesten hver dag, Kjell Iver. Trist, men sant. For mange er sofaen nærmere enn ungenes behov, om arbeidsdagen har vært hardt eller ikke ... Foreldre er rollemodeller og unger er som hundevalper, de blir formet akkurat som omgivelsene. Derfor ser jeg ofte mønstere med inaktive foreldre = inaktive barn, overvektige foreldre = overvektige barn, foreldrenes livsstilssykdommer blir barnas, osv .... Handlingsmønstere og levesett kopieres ofte til minste detalj etter hva ungene ser og opplever hjemme. Mamma og pappa på sofaen forventer ofte at barna skal være aktive på egenhånd, men det er altså ikke sånn rollemodellmønsteret fungerer. Flere eksperter sammenligner den moderne "sitte-kulturen" vår (sitte på jobb, sitte på bussen, sitte hjemme, sitte i bilen til og fra treningssenteret) som det nye "røykeproblemet". http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Trener-mer_-men-er-i-darligere-form-7425611.html Hva vi vil med dette kan vi til en viss grad velge selv som voksne, men mange er dessverre veldig lite bevisste på at de samtidig legger de samme valgene for barna. De overtar bare foreldrenes valg og livsmønster. Jeg har bare tanteunger enda, men de tar jeg til gjengjeld med meg så ofte jeg kan. Unger elsker jo uteliv og aktiviteter, og været er ofte bare "en greie" en kan bruke positivt for å gjøre ting spennende samt sprenge noen nye grenser med opplevelser. Vi kan nesten ikke møtes i familien uten at det er forventninger og spørsmål om å være med "tante Catta" på tur .... Sånt synes jeg er gøy Jeg synes oppriktig synd på "Nintendo-ungene" som vokser opp innkapslet med fjernkontroller, Facebook og posevis med kilokalorier, men ofte er de kun kloner av foreldrene.

Tennveske på min gamle 111 og Omnifuel`en gir en isblå, gjennomsiktig flamme. Ikke tegn til gult her... Du er sikker på at du ikke fyrer med lampeolje, da ville fargen vært mer forklarlig ...??

Jippi! Da er de nye skia med manuell BC og Rondane-støvlene hentet. Tok også med et par superlette Åsnes-staver i karbon og kevlar med røde håndtak og trinser ... Noen som kjenner til disse? http://www.asnes.com/produkt/spidsbergen-expedition/ Eneste er at det ikke finnes snø her omkring for å prøve, så da blir det nok 23 mil hjem til helga. Gleder meg til fjellufta allerede

Det er øremerket som har verdi for bonden for å identifisere sauen. På denne står det to sifferkoder som viser til eieren og id-nummeret til dyret. Tror id-nummeret er den med 5 siffer, hvor det første tallet er fødselsåret til sauen. Finner dere øremerket, så er det dette bonden er interessert i. Alle sauer skal være merket.

Her er det nok et eksempel på at det er hunden som finner og jager ut ulven av hvileleiet og forfølger den. At ulven bråsnur og går til motangrep er ikke annet enn en selvforsvarsmekanisme. Enhver familiehund i samme situasjon ville antagelig gjort det samme. Dette er i utgangspunktet ikke et ulveangrep på hund, men akkurat motsatt.

De fleste lokale sauebøndene er jo med i sauelaget da, så det er en god ide, Balle. Det beste er om dere kikker litt rundt etter merkinga også, ligger gjerne i nærheten av dyret et sted, finner dere den blir bonden veldig glad.

Sau ... Kikk litt rundt og se om du finner øremerkinga et eller annet sted rundt om i grasset.

Hva med denne da?

Jo, så enkelt er det for meg. Lydnivå måles i db, det er vi sikkert enige om. Den hørbare lydstyrken er det du faktisk hører og oppfatter, kanskje enes vi om det og Jeg har av og til med hørselshemmede å gjøre, og mitt inntrykk er at oppfattet lyd og lydnivå gjelder på samme måte som normalhørende, bortsett fra at det hørbare frekvensområdet for disse er redusert, og hvor ofte diskantområdet kan være delvis eller helt borte. Oppfattelsen av å øke lydnivået er imidlertid den samme for begge, f. eks. fra 80 db til 83 db; en person med hørselshemning vil på samme måte som deg og meg oppfatte 3 db som en merkbar heving av lyden innen sitt "hørte" frekvensområde, men ikke dobbelt så høyt. Det er derfor en sammenheng mellom den subjektive oppfattelsen/ følelsen av "hørt lyd" og den objektive matematiske db. Men dette blir jo ganske nerdete og dødskjedelig å diskutere da....

Det har du rett i. Ren støymåling i HMS-sammenheng angis ofte i normen dbA, som også tar utgangspunkt i en bestemt avstand fra støykilden, litt avhengig av hvilke typer støy det er. Dette er ofte brukt i HMS-regelverk for forskjellige støykilder i arbeidsmiljø, osv. Dersom du måler "tilfeldig" støy på en tilfeldig avstand, blir dette likevel en måling i db (som primuslydtesten i en annen tråd her), da normen dbA blant annet setter krav til frekvenser og definerte avstander hvor målingen skal gjøres. Balle tok opp i post 1 forståelsen av begrepet lyd og påstanden om 3 db dobler "den hørte" lydstyrken. Det var dette jeg forsøkte å si noe om over. Jeg er heller ingen spesialist på dette

Nå har jeg slått opp i noen lærebøker og gamle notater og forstår av dette at en dobling av lydeffekten øker lydstyrken (det du hører) med ca. 3 db. Den minste lydendringen øret ditt klarer å oppfatte forskjell på hvis du endrer på lydstyrken er ca. 1 db. En økning med 3 db oppfattes av øret som en tydelig økning av lyden, men på ingen måte dobbelt så høyt. For å doble den "hørte" lyden, må du øke med ca. 10 db. Altså støtter jeg Balle i hans oppfatning av lyd og db dersom jeg nå har skjønt dette rett. Når det gjelder begrepet støy og hva som er skadelig, begynner dette allerede ved ca. 80 db ved vedvarende støy over tid (bakgrunnsstøy, arbeidsmiljø, osv), men dette er litt frekvensavhengig og er også styrt av noen andre faktorer som kjemisk miljø, osv. For de av dere som vil se hva Arbeidstilsynet mener om dette i HMS-sammenheng, kan dere lese her: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78245 Jeg støtter videre Dag G sin herlige beskrivelse over av primuslyden; To 111` dobler bare lykkefølelsen, ikke støyen