Gå til innhold
  • Bli medlem

panda

Passivt medlem
  • Innlegg

    2 174
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av panda

  1. Her sies det utrolig mye rart om brevandring og fryktelig mye av det er direkte feil. Understreker igjen at man IKKE skal gå inn på en bre uten nødvendig kunnskap da det er mye rart som er nødvendig å kunne for å ferdes trygt. Og nei, man har ikke tau rundt livet når man går på en snødekt bre. Man bruker en godkjent sele og man bruker den riktig. Tenk sjæl, hvor mange meter har du lyst til å falle før et tau du har rundt livet stopper deg ? Hvordan tror du det kjennes ? Prøv selv hvor lenge du greier å henge i et tau rundt livet.... Minst to i taulaget skal vite hvordan man gjennomfører en redning. Nei, det er ikke bare å hale stakkaren opp igjen hvis han har falt ned i en sprekk. osv... osv... Bjørn
  2. Tusen takk for hyggelige tips! Selvbetjeningen på Rondvassbu er stengt til 10 juni sies det her, så det blir nok til at vi utsetter den verste rondingen til senere på sesongen. Råtten snø er ikke noe særlig anyway. Blir vel til at vi ender opp på Rasletind Bjørn
  3. Synes enkelte av disse så ganske behagelige og snøfrie ut. Har noen dager ledig rundt 17 mai og har litt lyst til å slepe Pandinnen opp på en Rond eller to. (har allerede begynt psykologisk krigføring med å omtale dem som "Koseronden", "Flatronden" osv..) Lurer på følgende: 1. Finnes det noen fornuftige ruter til rondetopper fra nærmeste lovlige vei ? Synes det ser klønete ut med adkomsten (vet at folk bruker sykkel, men det kan jeg ikke hive på min lille bil) 2. Er det noen overnattingshytter som er åpne inni Rondane eller andre lure steder å bo. 3. Er snømangelforholdene så gode som jeg tror. mvh Bjørn Revil
  4. Føler meg egentlig lurere og lurere hver gang jeg hiver skia i bilen i solsteiken mens bikinikledde damer m/iskrem lurer på hva pokker jeg tenker på (selvsagt tenker jeg på bikinikledde damer m/iskrem...) Men det er fortsatt skiføre her og der bare man bærer skia høyt nok. Faktisk er det enkelte ruter som er på sitt beste akkurat nuh fordi snøen er våt nok til at jævlige brattheng lar seg forsere på fornuftig vis. En slik topp er "Dronningens krone" på Nordmøre. Er omtrent to ruter til toppen av denne fra Innerdalen. Begge har en høydedifferanse på 1600 meter. En går delvis over bre, mens den andre starter med 700 meter ski-bæring gjennom en bratt bjørkejungel. Vi valgte regnskogen.. På omtrent 800 meter starter HENGET. Sier man HENGET til noen som har vært på "Dronningen" nikker og smiler de forståelsesfullt... henget ja Det er akkurat bratt nok til at man sikkert ikke burde gå der og 700-800 meter høyt. Dessuten går man på skrå hele veien. Dersom venstre arm og ben er en god del kortere enn høyre, når man kommer opp har ting gått som det skal og man har hatt en fin tur. Husk feller! På toppen av henget ligger det alle tror er toppen, men det er det selvsagt ikke. Vi måtte fortsette langs en uendelig (men egentlig ganske fin) rygg mot den siste bratte kneika. De som husker noe av utsikten her sier at den er verdt å se på. Fra toppen ser man omtrent 15 000 meter ned i pipene på Sunndalsøra mens man sitter sliten og forvirret og dingler med bena. De skumle steinene over avgrunnen var faktisk det eneste stedet det gikk å sitte ganske tørt. Jeg hater avgrunner, men kan ikke sitte i snøen heller liksom. Folk gikk i shorts på toppen. Må ha vært minst 20 +grader oppå der. En helt utrolig lørdag rett og slett. Selvsagt var det fantastisk å kjøre ned igjen. Særlig for de som hadde telemarkski. Jeg hadde ikke, og brukte omtrent tre uker ned det fordømte henget. Heldigvis var utsikten fin var det noen som sa. Og de siste 700 metrene gjennom krattskauen plystret alle glade og fornøyde fordi de ikke var stive i lårene i det hele tatt... mvh Bjørn Revil (forresten.. pizzaen på mølle-et-eller-annet på Oppdal smakte SUVERENT!)
  5. Noen som konkret vet når leirvassbu åpner ?
  6. Jeg fikk et direkte spørsmål fra Peder, og svarer selvsagt på det Jeg mener at du har to alternativer: 1. Ta et brekurs 2. Gå på en guidet tur med fører Det er selvsagt ingen i verden som kan hindre deg å gå på en bre med dårlig kompetanse eller utstyr. Men det er klart at det KAN få konsekvenser og det er du som rammes. mvh Bjørn Revil
  7. Var en tur på "Dronningen" ved Sunndalsøra på lørdag. Snota så fryktelig fin ut defra. Må ha vært en deilig tur det og. Jeg vet ikke hvor varmt det var, men mange gikk med shorts på omtrent 1800 meter! DET er spesielt så tidlig i mai. Snøen var veldig myk, men det var bare fint i bratthengene. Måtte bære skiene til omtrent 700 meter. Overraskende mye snø over det faktisk. mvh Bjørn Revil
  8. Såvidt jeg kan huske fra forsvaret så tar det en time eller to å mekke en bro over en passe bred elv hvis man har et kompani ingeniørsoldater til disposisjon. Og det har man jo, da disse gutta ikke har noe annet fornuftig å ta seg til enn å rusle rundt å vente på en krig som aldri kommer likevel. I mellomtiden kan de jo slenge en bro over Illåa fort som bare pokker ettersom undetregnede har tenkt seg til Leirvassbu rundt 17 mai og overhodet ikke har tenkt til å skrinlegge en vårskitur eller tre bare på grunn av en dum elv. Så kom igjen gutter! mvh Bjørn Revil
  9. Jeg kjørte forbi Rondane for noen timer siden, og det var veldig lite snø. Nesten helt sikkert mulig å traske omkring her tidlig i juni, kanskje før ?
  10. Angående breer, for det er det viktigste du spør om: Jeg mener at du MÅ gå på brekurs for å kunne ferdes trygt på breer. Alternativt kan du skaffe deg den tilsvarende kompetansen på annen måte, men det holder overhodet ikke å lese en bok. Praktisk erfaring må til. På en snødekt bre er 4 personer i et taulag et minimum, og 6 er ikke så dumt. I blåis kan man være litt færre, men da må man ha tilstrekkelig erfaring til å vurdere om man ferdes trygt eller ikke. Iblant kan disse reglene fravikes, men bare av personer som har kunnskap nok til 100% å vite hva vedkommende holder på med. Jeg vil også bemerke at de aller fleste breturer ender bra selv om man bryter enkelte sikkerhetsregler. Det at man fraviker kravene til helt trygg ferdsel, betyr ikke at det skjer en ulykke. Problemet er at mange tror en tur har vært trygg, fordi det ikke skjedde noe galt. Det er ikke riktig. Brekurs er forøvrig trivelige greier, og en av de beste måtene en nybegynner kan skaffe seg turerfaring på. Anbefales! (Jostedalen breførarlag arrangerer noen helt suverene noen..) Jeg håper ikke dette ender i enda en teit diskusjon om detaljer. Her er det hovedtrekkene som teller. mvh Bjørn Revil
  11. Språk utvikler seg i kontakt med hverandre. Det at et ord beveger seg fra et språk til et annet ansees i de aller fleste språksamfunn som en berikelse. En tredjedel av ordene på engelsk er f.eks opprinnelig franske. Jeg tror ikke vi trenger å være så veldig redd for at et og annet utenlandskklingende ord skal berike vårt relativt ordfattige språk. Tvert imot er det vel fint at utlelndingene har funnet ord for fenomener som vi ikke selv har klart å navngi. Whiteout er et glimrende ord som fungerer bra på norsk. Alle bruker ordet allerede og de fleste vet hva det betyr. Ingen grunn til å bytte det ut.
  12. Husker ikke nøyaktig utsikten fra Gaustadtoppen. Men jeg har vært på flere litt lavere topper som ikke er så veldig langt unna (Blefjell/Norefjell). Fra disse ser man flere topper som ligger lenger unna en Uranostind. Disse er 300-400 meter lavere enn Gaustadtoppen. Jeg vil tro man fra Gaustadtoppen på en klar dag ser lenger enn til Urdanostind. Ang. den lengste siktelinjen i Norge så kan det godt hende den ligger i Nord_Norge et sted. Her er det jo topper på 1400-1500 meter som står rett opp fra fjæresteinene omtrent
  13. Disse offentlige organene som bestemmer hva steder skal hete kan undertegnede godt klare seg uten. Ofte skyver de godt fungerende og kjente navn til side av språkpolitiske grunner. Jeg skjønner ikke helt vitsen med det. Jervefonni, f.eks var et veldig fint navn. Den heter noe helt annet nå. Riingstind likte jeg også. Finnes sikkert flere eksempler. Hva er egentlig begrunnelsen for slike navneendringer ?
  14. Bedagelig tempo høres passe fort ut. Stor sjanse for at jeg kommer til å benytte både Snøhøl turisthytte og veien, da Snøhetta helt klart står på ønskelisten. Etter at jeg har vært der kan dere godt revegetere hele skiten. Er helt enig med Morten i at det bør finnes NOEN fjellområder hvor Den Norske Taggeforening kan holde kleptopølsene fra fatet. Er vel en fordel å ha med moskusspray dersom disse hårete kyrne skulle dukke opp ? mvh Bjørn Revil
  15. Er Snøhetta fra Snøheim en fornuftig dagstur ? er det greit skiføre i området nå ? Hva med rasfare ? Jeg er forøvrig sikkert imot denne veien, men sålenge den ligger der så kjører jeg jo gjerne på den
  16. Tempelseter og Noresund er på hver sin side av fjellet. Det fineste utgangspunktet er Tempelseter som ligger et godt stykke oppover i Eggedal på vestsiden av fjellet. Dersom du går fra sørøst er Noresund et bra utgangspunkt. Om vinteren kan man ta alpintrekket og rusle innover fra toppen av det.
  17. Jeg tilhører minoriteten som ikke har vondt i knærne. Føler meg sånn sett litt utenfor. Jeg tror grunnen er at jeg har 1. Ikke gått så mye med altfor tung sekk 2. Er ganke nøye med å tøye ut muskler (i den grad det kan kalles "muskler"..) 3. Ikke jogger 4. Går i variert terreng (topper) Bjørn
  18. Vær litt forsiktig med tranflaska neste gang er du snill
  19. Etter en avsporing, prøver jeg meg med en påsporing. Vekt på føttene er utrolig viktig og det er helt riktig at man kan gange vekten på føttene med et-eller-annet for å få det til å tilsvare vekt på ryggen. Prinsippet er at mens vekt på ryggen er i stort sett samme høyde hele tiden, er føttene noe man løfter opp og ned. Jeg tror de fleste som har gått på fjellet vet hvor tunge støvlene kan kjennes på en laaang tur. Kan man spare litt vekt her, er det ingen vits i å ikke gjøre det.
  20. En "gjest" synes det er feil å bruke ordet "klatre" om Aconcagua. Det er nemlig ikke "teknisk klatring" der mener gjesten, for det har han jo lest.... La meg bemerke at det heller ikke på Mount Everest forekommer klatring, kun brepassasjer av varierende vanskelighetsgrad. Tvert imot vil det i signaturen "gjest"s vokabular antagelig kunne betegnes som en "variert rusletur i kupert terreng". Mange høye fjell er slik at man kan nå toppen uten de helt store klatretekniske prestasjonene. Det betyr egentlig ikke så mye fordi utfordringen ved slike fjell er på et helt annet plan. Fjellturer har for meg veldig lite med prestasjoner å gjøre. Hvis noen ønsker å sole seg i glansen av egne turer, så gjerne for meg. Jeg gidder ikke. Grunnen til at jeg i det hele tatt nevnte Aconcagua var et direkte spørsmål fra "Lynx". Det vil forøvrig være fint om man kommenterer hovedpoengene i innleggene, og ikke henger seg voldsomt opp i denne typen detaljer som egentlig bare er kveruleringer fra lenestolsbestigere og sportskataloghaier
  21. Denne diskusjonen er utskilt frå temaet "Gore Tex Fjellstøvler eller kun lær?" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1090 Moderator Til Lynx: Dersom nybegynnere følger dine råd vil de antagelig ende opp med utstyr som er altfor dyrt, altfor tungt og ikke passer til den bruken de har i det hele tatt. Det synes jeg er dumt. Derfor har jeg tillatt meg å kommentere et par av innleggene dine. Hensikten med å gjøre det er at jeg ikke synes det er noe ålreit hvis en eller annen nybegynner svir av en masse tusenlapper på ting de ikke trenger. Du anbefaler flere typer fjellutstyr kun begrunnet med noe du har sett på en hjemmeside eller hørt i en sportsbutikk. Det synes jeg er for tynt. Hvorfor vil du at folk skal kjøpe så tunge støvler som Isogaisa ? Det finnes mange lettere og bedre alternativer. Hvorfor vil du at folk skal investere i en så dyr jakke som "Arcteryx" Man får Goretex-jakker som er FLERE tusen kroner billigere og blir brukt på ekspedisjoner i de villeste strøk. Er ikke de bra nok ? Du spør om min erfaring for å uttale meg om fjellutstyr. Jeg har bl.a vært på Kilimanjaro og ganske høyt på 7000 meter toppen Aconcagua. I tillegg har jeg breerfaring og ganske mange års erfaring i fjellet. Det finnes MANGE som har mye bedre erfaring enn meg her inne, men jeg føler likevel at jeg kan ha en begrunnet oppfatning om hva som er bra og hva som er dårlig innen visse typer fjellutstyr (telt f.eks kan jeg ingenting om, så det mener jeg ikke noe om heller...) Det utstyret du anbefaler folk å kjøpe til nybegynnerbruk er dyrere og tyngre enn det jeg hadde med meg for å klatre Aconcagua. Det synes jeg blir for dumt. P.A.nda
  22. Fortsatt mye rart her... Hva er en "klassisk" Scarpa, Andreas ? Og hvorfor vil du bare bruke den på sti ? Hvorfor vil du bruke et par støvler som veier godt over 2 kilo for et par, når sko som veier vesentlig mindre fungerer erfaringsmessig like bra. Og hvordan kan du hevde at Goretex- støvler er bare tull ? Goretex støvler fungerer glimrende for mange.
  23. Jeg forstår at du er svært opptatt av hjemmesider og sportsbutikker. Det er ikke jeg. Derimot er jeg veldig opptatt av hva som funker i praksis på fjellet. Jeg kan ikke se noen hensikt i å investere i så tunge og høye støvler som Isogaisa, hvis man ikke har et spesielt behov. Det er rett og slett et fryktelig dårlig råd du kommer med. Et bra utgangspunkt hvis man skal kjøpe fjellstøvler er Crispi Besseggen. Passe stive, store, tunge og dyre for de fleste. Siden folk er forskjellige passer disse dårlig for noen. Da kan man prøve et annet fabrikat, men omtrent samme størrelse vekt osv...
  24. Hæ? Gjelder det ALLE rembaserte stegjernsløsninger ? Okey. hvis du sier det så, men.. Jeg har ikke oppfattet det slik at step-in stegjern er større enn andre stegjern, og jeg bruker størrelse veldigveldigmasse.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.