panda

Kjempehyggelig og tusen takk Snilen! Det er bare det at jeg nettopp kom hjem fra nettopp Skrim... Vellykket tur, varmt og deilig (må ha vært rundt 15 pluss på toppen!!) og jeg støtte jammen meg på en trivelig hulder som eskorterte meg den siste biten til topps. Meget bra fjellområde, bedre enn jeg trodde. Hit skal jeg helt klart tilbake. Jeg kjørte inn fra Kongsbergsiden og fulgte flere grusveier til jeg ikke kom lenger. Gikk en blåsti forbi noe som heter Hoenseter og opp mellom Breidstulfjellet og Styggemannen. Deretter gikk jeg på nordsiden av stien over noen småknatter og kløyv opp svabergene til toppen. Breidstulfjellet og Skrimtoppen er tilgjengelige fra den ruta jeg gikk. Hadde jeg hatt litt mere tid hadde jeg tasset oppom disse også. De så temmelig bratte ut. Jeg tror jeg var heldig med valg av utgangspunkt (ren flaks). Alternativt kunne jeg startet ved Lauervann, men da hadde jeg gått glipp av passasjen på nedsiden av stupene på Breidstulfjellet.

Områdene rundt alpinanleggene ved Norefjell er temmelig utrivelige greier og ikke noe ålreit sted å starte en tur. I tillegg til skitrekkene er det en haug med private hyttefelt og forbudsskilt og bommer. Direkte trist er det rundt her. Eggedal derimot er et nydelig område hvor særlig Andersnatten tar seg fint ut. Toppene på Norefjell er majestetiske der de svever tusen meter over dalbunnen med et lite dryss av snø på om høsten. Området rundt Ranten og Gråfjell er heller ikke så mye besøkt. Her kan man vandre i timesvis uten å treffe noen. Utsikten fra Gråfjell er helt rå mot Jotunheimen, Hardangervidda mm. Litt bratt og vilt er det her og. Vil man ha litt snillere terreng er Høgevarde en mulighet. Utgangspunktet Tempelseter ligger helt oppe i tregrensen. Det synes jeg er ålreit fordi jeg slipper å gå gjennom en masse skog for å komme opp på fjellet. Bjørn R

Har enda ikke fått tatt en tur til de skumle og spisse toppene som heter Skrim. Er riktig tid på året nå, så jeg må sikkert ta en tur dit. Hvor er det greiest å gå til toppen (Styggemannen). Har funnet noe informasjon på nettet, men det er litt generelt og ikke til særlig hjelp. Så hvis noen som har vært der og kan forklare litt blir jeg sikkert veldig glad!

Forsøplingen du nevner så vi ikke noe til. Det er riktignok noen stygge installasjoner på toppen, men stien opp og ned var fin å gå med bra utsikt. Rødmerkingen fremtrer derfor som temmelig skjemmende. Vi passerte et reingjerde, men det så helt greit ut. Var vedlikeholdt og hadde en port. Kan heller ikke huske noen jernstenger. Utsikten fra toppen er flott og veldig vid, særlig sørover. Bitihorn er en fin tur å gå hvis man er i området og ikke har allverdens med tid.

Det er mange muligheter rundt Oslo: - Vikerfjell/Høgfjell Ikke så store fjellområder men variert og fint terreng opp til omtrent 1200 meter. litt over en times kjøring fra asker. - Norefjell. Ikke gå fra alpinanlegget, men kjør istedet til Tempelseter i Eggedal. Ranten og Gråfjell (1466) er fine og snille turer herfra. Høgevarde går også an men det er litt kjedelig (fin skitur!) - Blefjell. Fine men lange turer i området rundt Bletoppen. Her kan det være greit å overnatte på Sigridsbu som er ubetjent (men stor og fin) DNT hytte. Omtrent halvannen times kjøring fra Asker. Nordstul heter stedet man går fra. Variert terreng med både bratte og slake muligheter. - Lifjell/Mælefjell er litt lenger å kjøre (2.5 timer) men bra terreng. Snilt i øst og slemt i vest. - Jonsknuten v/Kongsberg. En liten fjelltopp med mast på v/Kongsberg. Har ikke vært her selv, men ser ut som en morsom tur. Sikkert ikke så langt å gå. Er det noe du lurer på så send gjerne en PM. mvh Bjørn R

Her er et bilde av merkingen. Det er 9(!!) merker på omtrent femten meter. Det er ikke turistforeningen som står bak disse her. Merkene er spredt utover og ikke særlig logisk plassert i terrenget. Flere steder på veien opp hit er det tilsvarende merking. På toppen har noen malt en diger "B". Det kan godt være den samme fyren som har malt "SH" på store Hellstugutind

Svalbard om vinteren er ganske kaldt. Trolig så kaldt at man bør ta litt ekstra hensyn til det ved valg av støvel. Jeg ville ihvertfall vurdert Varg (f.eks Skarstind ) som er litt tyngre enn mange andre fjellstøvler men også bedre isolert fordi de har tykkere lær. Isolerende gamasjer er sikkert også lurt.

Hei Jeg synes "Eggi" er et fint og morsomt navn man godt kan fortsette å bruke. Det gir liksom toppen litt karakter. "Eggen" derimot høres mest ut som en gammel fotballtrener... Dessuten er det jo mange egger rundt omkring med store muligheter for forveksling med f.eks den nærliggende Besseggen. Jeg gikk den i begynnelsen av juni og synes det er fin tur jeg. Særlig er Bukkehammeren fin å gå over. Rutevalget langs Knutshøi er ikke jeg fullt så glad i. Blir mye lyng og mygg og myr, men det er trolig bedre å gå her i september enn i juni. Eggi er uansett en karakteristisk topp som er Svart og bratt og skummel på alle sider bortsett fra nordvestryggen som er helt grei å gå opp. Forresten, hva ble resultatet av målingen av Eggi S ? Er det en selvstendig topp ?

Neida Geir, det er et par måneder med behagelige høsttemperaturer og fine høstfarger igjen. Ser av linken at Øytun har egen offpistelinje.. DET er kult

Tusen takk alle tre Vi reiser om en times tid. Toppene du anbefaler Nils (regner med at du mener de som ligger mellom Tjørnholstind og Knutsholstind) høres gøyale ut men må nok vente til neste år. Ha en god helg! Bjørn

Blir hyttetur i Jotunheimen (Heidal) i morgen. Hvordan er snøforholdene nå ? Noen topper som er greit tilgjengelige ? Lurer særlig på Kvitingskjølen/Nautgardstind/Besshø eller hvis det er mye snø kanskje Heidalsmuen.

Joda Kjellinge det jeg skrev var et direkte svar til Julia som skrev: "Bråk og fest har dere i byen, så hvis dere vil ha bråk og fest behøver dere vel ikke å reise til fjells" Poenget mitt er at det ikke er så veldig mye bråk og fest i byen. Bjørn

Jammen da rødmer jeg gjerne kledelig. Men jeg synes ikke det går så klart frem av sammenhengen at det er det som er ment. Ragnars bilde f.eks viser jo stien fra Skogadalsbøen til Fanaråken Har selv bare gått stien fra Turtagrø. Der var merkingen akkurat passe spennende for en panda med dugg på brillene.

Julia, jeg er døds-kjempe-enig med deg. Skal jeg gå tur om dagen (og det skal jeg) så må jeg sove om natta. Sånn er det. Fyll og bråk på fjellet har jeg ingenting til overs for. Men jeg er ikke enig i at det er vi Oslo-mennesker som har ansvaret for fyllebråket i fjellet. Det er litt for lett iblant å skylde på Oslo hver gang noe er galt. Vi har ikke skylda for ALT heller.. Promillepanda

Fanaråken var en av mine første 2000-meter. Jeg gikk opp i skumringen i ganske dårlig vær og var egentlig glad for merkingen opp dit og VELDIG glad for at det var en hytte på toppen! Synes det forsåvidt er saklig å merke stien opp dit litt nøye siden den er ganske svingete og går i et litt bratt terreng. Det jeg reagerer på er når man merker kjempetett på en sti som følger langs et vann eller som er lett å få øye på og går på langs av en dal. Noen steder ser det også for meg ut som om merkingen ikke bare er laget for at folk skal finne frem, men også for at man meter for metert skal følge den absolutt enkleste vei gjennom terrenget.

Merkelig at folk tror det er mye fyll og bråk i byen. Det er det da ikke. Jeg bor midt i utelivs-oslo og merker svært sjelden noe til bråk i det hele tatt. Tvert imot synes jeg det er overraskende lite trøbbel i Oslo tatt i betraktning at det er en by med over en halv million innbyggere og mer enn tusen utesteder. Jeg liker heller ikke at folk bråker i fylla på fjellet. Men jeg tviler på at det er folk som kommer langveisfarende fra som gjør det. Man gidder ikke kjøre 5-6 timer med bil for å drikke seg full og kjøre hjem igjen. Mitt inntrykk er at mye av fyllebråket er det lokale krefter fra områdene i nærheten av Jotunheimen som står for.

rejohn antyder flere steder at DNT har et ansvar for at folk ikke går seg bort på de merkete stiene. Jeg synes det er å trekke DNTs ansvar litt vel langt. Derfor fant jeg det nødvendig å klarlegge om DNT faktisk mener dette, eller om det er rejohns private mening. Bjørn

Hei Julia Jeg veit da det da vettu Isklatrepanda

Kjære Lena Etter 8 år i Tromsø kan jeg ikke annet enn være enig. Dunjakke er helt nødvendig sommer som vinter. Den bør helst være vann og vindtett og festet til kroppen med superlim og det som verre er. Og skal man utendørs er kanskje ikke dunjakke nok engang. Forresten angrer jeg veldig på alle toppene jeg ikke gikk på der oppe. Hamperokken, f.eks må jo være helt rå hvis forholdene er gode. Ellers er det jo litt av hvert på Kvaløya.

Kjære Tora Det er svært sørgjeleg om du døyr av mangel på dunjakke. Det jeg ikke forstår er dette med standplass. Såvidt jeg vet har det noe med skyting å gjøre. Det er en stillestående hobby som bråker en masse. Altså: La standplass være standplass og ta en tur på fjellet istedet. Da holder man seg i bevegelse og slipper å døy av dunjakkemangel.

Det var mye finere å gå der jeg gikk enn der jeg burde gått, Fluggen. Masse nedover var det også. Bjørn

rejohn, jeg synes du skal gi et klart svar på om du representerer DNT, eller om du uttaler deg på egne vegne.

Det må faktisk gå en grense for hvor nøye ting skal merkes også. Når stien er flere meter bred og synlig fra andre siden av dalen så TRENGER man ikke både varder og røde T-er for hver femte meter. Det er hyggelig at folk går i fjellet, men hvis noen føler seg utrygg på en sti som DNT har merket så burde de kanskje senke ambisjonsnivået noe. Stiene går stort sett på langs av en dal fra en hytte til en annen. Har man kart og brukbart syn skal det jo godt gjøres å gå seg vekk. Jeg har også lagt merke til at man en del steder bygger broer over bekker som de fleste av oss kan skritte over. Hvorfor det ? DNT er en organisasjon som lever av pengene de tjener. Jo flere mennesker på fjellet, jo mer penger. Denne formen for over-tilrettelegging lønner seg garantert økonomisk for DNT. Et konkret spørsmål: Hvorfor er det alltid de som ønsker MER merking som blir hørt av DNT, og aldri de som ønsker seg MINDRE ?

Dersom noen er i tvil, det forrige innlegget var ironisk ment. Årdøler er trivelige mennesker og flinke til å klatre og til å mekke hamburgere og til å finne på rare navn. De er ikke fullt så flinke til å gå i kirken. Sist jeg gikk nesten riktig ned fra en topp endte jeg omtrent 3 kilometer fra bilen min. Da ble jeg kjørt av en hyggelig årdøl. Jeg liker Årdal! Bjørn

Kjære Hedningfaen Jeg har ikke klatret nevnte rute, men er ikke i tvil om at "Klompar i fisen" er et korrekt og svært beskrivende navn. Videre synes det helt klart at uteglemmelsen av Årdal og dalstroka innaføre under tvangskristningen av Norge trolig var planlagt. Olav den Heilage gadd vel ikke prøve engang... mvh Pandafaen