panda

Det er forsåvidt et spennende tema jeg gjerne vil være med å diskutere. Jeg foreslår imidlertid at det flyttes fra denne tråden til en egen tråd.

På, meg ? Ikke så mange er jeg redd Jeg har ikke angitt PF på lista. Årsaken til det er at jeg ikke oppnår høyere presisjon enn +- 5 meter og da ser jeg ikke noen hensikt i å gå ut med PF. Men jeg har en versjon med PF også. Schages liste som jeg har tatt utgangspunkt i har svært presise høyde og PF angivelser, i tillegg til GPS waypoints. Det er en veldig bra liste som også omfatter Romeriksåsene. Imidlertid mangler en del topper på den, selv om den siste versjonen (oktober 2006) har rettet opp en god del av manglene. Jeg har også sett andre lister på nettet med ulik grad av presisjon. Mener å huske at Geir Åke Dahlen har en del liggende som er temmelig presist. Jeg har en utgave av lista med rutebeskrivelse av samtlige topper samt en vurdering av hvor attraktive de er som turmål (noen er flotte, andre litt kjedelige). Den er imidlertid på rundt 25 sider så jeg tror ikke jeg legger den ut.

Med utgangspunkt i ulike kartverk over Nordmarka, en haug med fotturer samt Pål Schages hjemmeside har jeg forsøkt å lage en liste over alle toppene i Nordmarka over 500 meter PF 20. Jeg håper denne oversikten er komplett, men er egentlig ikke helt sikker. Noen topper med pf på omtrent 20 har vært vanskelige å beregne. 1. Svarttjernshøgda 717 meter 2. Lamannshaugen 705 meter 3. Helgehaugen 705 meter 4. Opkuven 704 meter 5. Ringkollen 702 meter 6. Bislingen 693 meter 7. SV for Opkuven 692 meter 8. Juthaugen 692 meter 9. Kolleren 688 meter 10. Såta 688 meter 11. Gyrihaugen 682 meter 12. Rughaugen 681 meter 13. Sør for Lamannshaugen 681 meter 14. Gjørudshaugen 679 meter 15. Nyseteråsen 679 meter 16. Ballangrudkollen 679 meter 17. Åssjøbrenna 678 meter 18. Skjennumsflaka 676 meter 19. Stigsrudåsen 669 meter 20. Såta NØ 669 meter 21. Høgvolltoppen 663 meter 22. Storflåtaflaka 663 meter 23. Langvassbrenna 663 meter 24. V for Rughaugen 675 meter 25. SV for Rughaugen 665 meter 26. Øyangsrøysa/Steinbuhaugen 658 meter 27. Fjellsjøhøgda 659 meter 28. Svarthaugen 655 meter 29. Brennåsen 654 meter 30. Småflaka 651 meter 31. Pershusfjellet 650 meter 32. V for Østerdamssetra 649 meter 33. Storflaka 649 meter 34. Seksputthøgda 648 meter 35. Vambuhaug 643 meter 36. Gjelleråsen (Opkuven) 643 meter 37. Abrahamshaugen 643 meter 38. Kristibrenna 642 meter 39. Grasdalsberget 642 meter 40. Branntjernshøgda V 639 meter 41. Fjellsjøhøgda S 639 meter 42. Storflåtaflaka sør 639 meter 43. Roensæterhøgda 632 meter 44. Gråbergshaugen 632 meter 45. Langvassbrenna SØ 632 meter 46. Spålsberget 628 meter 47. Kjerkeberget 629 meter 48. Kjerkeberget N 627 meter 49. Syversdalsbrenna 625 meter 50. Rolihaug 624 meter 51. Porthøgda 621 meter 52. Lortholkollen V 621 meter 53. Høgåsen/Kjerkeberget 620 meter 54. Revshammeren 620 meter 55. Løvliseterbrenna 620 meter 56. Uglehaugåsen 618 meter 57. Sandbekkmana 618 meter 58. Langvassbrenna Ø 618 meter 59. Høgåsen/Kjerkeberget NV 617 meter 60. Vangshaugen 616 meter 61. Kulpåsen 616 meter 62. S. Branntjernhøgda 614 meter 63. Lortholkollen 614 meter 64. Kikut 614 meter 65. Sandungskollen 610 meter 66. Kustein 609 meter 67. Sør for Ugla 608 meter 68. Høgåsen/Kjerkeberget NØ 608 meter 69. Sovarodden 608 meter 70. Grasberget 607 meter 71. Aklangsbrenna 607 meter 72. Stubdalskampen 605 meter 73. Nord for Djupvatnet 605 meter 74. Lundberghaugen 605 meter 75. Askehøgda 604 meter 76. NV for Djupvatnet 602 meter 77. Djupvasshøgda 601 meter 78. Klantefjell 598 meter 79. Øst for Uglesætra 597 meter 80. Sørøst for Ugla 597 meter 81. Gråberget 596 meter 82. Tørkerudhaugen 595 meter 83. Nautsundkollen 594 meter 84. Bærumskollen 593 meter 85. SØ for Djupvatnet 593 meter 86. Tvetjernshøgda 586 meter 87. Rolihaugen 586 meter 88. Kjerringkollen 585 meter 89. Øst for Gagnumsæter 585 meter 90. Rolighaugen 584 meter 91. Ø for Karlstjern 583 meter 92. Katnosfjellet 580 meter 93. Abbortjernshøgda 580 meter 94. Torpåsen Ø 580 meter 95. Bakåsen 579 meter 96. Velohøgda 578 meter 97. Spålshøgda 575 meter 98. Fagerliflaka 575 meter 99. Katnoshøgda 574 meter 100. Søttjernshøgda 574 meter 101. Mørkreiåsen 574 meter 102. Kampeknerten 574 meter 103. Knippehaugen 573 meter 104. Evjeåsen 570 meter 105. Katnosakollen 570 meter 106. Høgkollen 569 meter 107. Heikampen 569 meter 108. Ristirevfjellet 569 meter 109. Brentebråtåsen 567 meter 110. Johannestjernsbrenna 564 meter 111. Jørnsbrannhaugen 564 meter 112. V for Karussputten 561 meter 113. Vidvangen 559 meter 114. Prekestolen 559 meter 115. NØ for Ølja 558 meter 116. Tange Ø i Mosjøen 558 meter 117. Torpåsen V 558 meter 118. Damhaugen 556 meter 119. Ingeborgseteråsen 553 meter 120. Nord for Elgstøa 551 meter 121. Skinnskattberget 550 meter 122. Aklangshøgda 548 meter 123. Viggerhaugen 548 meter 124. Abboråsen 547 meter 125. Varingskollen 547 meter 126. Gopletjernsåsen 546 meter 127. Tange Ø i Mosjøen SØ 546 meter 128. Håvardseteråsen 545 meter 129. Torpåsen NV 545 meter 130. Slottsåsen S 544 meter 131. N for Finnerudseter 542 meter 132. Slottsåsen 541 meter 133. Øskjevallsbrenna 538 meter 134. Slottet 538 meter 135. SØ for Stuevannet 538 meter 136. Barlindåsen (Krokskogen) 537 meter 137. Kjørvenseterhøgda 537 meter 138. Mellomkollen 536 meter 139. Styggedalsmana 534 meter 140. Otertjernsåsen nord 534 meter 141. Olsknappen 534 meter 142. Tupperen 533 meter 143. Tryvann 532 meter 144. Otertjernsåsen Sør 531 meter 145. Nybrenna 531 meter 146. Haukåsen 529 meter 147. Styggedalsmana S 529 meter 148. Råkollen 528 meter 149. Skansen 528 meter 150. Ved Sandungskroktjern 527 meter 151. Glotjernsåsen 525 meter 152. Kobberhaugen 525 meter 153. Burudbrunåsen 525 meter 154. V/ Fagerlisetra S for Katnosa 524 meter 155. Gaupekollen 524 meter 156. Barlindhøgda 524 meter 157. Ø for Fagerlisetra 523 meter 158. Stubberudseterhøgda 523 meter 159. Tømmeråsen 522 meter 160. Morlikåsen 522 meter 161. Knappa Ø 521 meter 162. Middagskollen 520 meter 163. Storhaugen 520 meter 164. Skarpsnoåsen 520 meter 165. Skinnskatthøgda 519 meter 166. Midtkollen 519 meter 167. Bjønnputtåsen 518 meter 168. Vittenbergåsen 517 meter 169. Eriksknatten 517 meter 170. Kobberhaugen Ø2 514 meter 171. Kavlebruhaugen 512 meter 172. Ormtjernshøgda 511 meter 173. Knappa 511 meter 174. Fiskebekkhøgda 511 meter 175. Svaraberget 510 meter 176. Rundtom 506 meter 177. Tange i Gjerdingen 506 meter 178. Hornet 506 meter 179. Daltjuvmana 505 meter 180. V for Katnosfjellet 504 meter 181. Almedalshøgda 504 meter 182. Skollerudhaugen 504 meter 183. Nordre Karlshaug 503 meter 184. Varden 502 meter 185. Hytteåsen 502 meter 186. Bukkehøgda 502 meter 187. Furuberget 501 meter 188. Voksenåsen 501 meter

Man må skille mellom "Bytte" og "reklamasjon". Bytte er at varen er helt grei men du vil bare ikke ha den. Butikker reserverer seg ofte mot bytte av tilbudsvarer og det har de full anledning til så lenge de gir beskjed om det når du kjøper varen. Reklamasjon derimot er en rett du har når varen har en mangel, altså at det er noe i veien med den, normalt en produksjonsfeil. Da har du på en slik vare to års reklamasjonsrett. Ettersom det er et forbrukerkjøp kan ikke butikken fraskrive seg reklamasjonen. Kjøpsloven kan ikke fravikes i forbrukers disfavør på dette punktet. På norsk betyr dette at du har rett på reklamasjon. Butikken vil normalt gi deg en ny vare eller pengene tilbake. Du trenger ikke finne deg i en tilgodelapp. Derimot kan butikken under visse forhold forlange å reparere skaden i stedet for å gi deg ny vare eller pengene igjen.

Takk for tips. Det er tynne greier på snøfronten i år ja. Når det ikke detter snø på fjellet engang om vinteren er det litt for mye drivhuseffekt for min del.

Jeg er svært overrasket over at skiforeningen etter gårsdagens ulykke GJENTAR oppfordringen om å gå på skøyter på vannene i marka. Nå ser vi hvordan det gikk. Det er IKKE trygt å gå på isen på vannene i marka om dagen. Etter gårsdagens ulykke burde skiforeningen forstått dette og fjernet denne oppfordringen. Heldigvis har oslopolitiet tatt ansvar og oppfordrer nå alle til å holde seg unna vannene.

Høyden over havet betyr en god del for isforholdene ettersom temperaturen er lavere høyere opp. Det er imidlertid ikke den eneste faktoren som betyr noe. Poenget er at skiforeningen ikke burde gå ut og hevde at isen er trygg hvis de ikke har veldig gode indikasjoner på det. Isen var ikke generelt trygg i marka i går. Mange steder ville det vært direkte livsfarlig å våge seg utpå. Det var også en som gikk gjennom isen på Øyungen i går, men det gikk heldigvis bra.

Det ser ut som om minst to personer har gått gjennom isen på to forskjellige vann. Dette er svært tragisk. Personen som omkom på Store Sandungen var tidligere OL mester Ivar Formo. Personen som gikk gjennom isen på Øyungen overlevde. Jeg var på sykkeltur i området før i dag og det overrasker meg at noen har våget seg ut på isen slik det er nå. Isen er svært usikker i hele marka. Mange steder er det is i den ene enden av vannet og åpent i den andre. Artikkelen i Romerikes blad siterer Skiforeningen på at det er "stålis" på 150-200 meter og høyere. Det er det rene sludder! I den høyden så jeg vann som ikke hadde is i det hele tatt. Vannet "Store Sandungen" ligger på nesten 400 meter midt inne i marka hvor det er kaldest. Likevel ryker altså isen. Is er skumle greier. Jeg håper ikke folk tar sjansen på å gå utpå hvis de ikke er veldig sikre på det de gjør.

Litt varierende rapporter om dagen. Virker som det er snø noen steder. Noen som har latt pepperkaker være pepperkaker og gått på ski i stedet ?

Hvis forholdene er gode så er Breidstulfjellet også verdt et besøk. Det ligger ganske nært stien til Styggemannen. Det er litt bratt opp der, men fin utsikt og garantert ikke så folksomt... Nesten så jeg vurderer en tur til Skrim selv

Fine bilder og sikkert enda finere Gluhwein. Ser du Blefjell fra hytta ? Er det snø der ??

Styggemannen går du til enklest fra Lauervann i nord. Tviler på at det er snø nå. Tar vel et par timer opp. Rundt 500 eller 600 høydemeter. Det går merket sti fra bommen. Ellers har jeg skrevet litt om området på hjemmesiden min (link nedenfor)

Okey, det høres jo bra ut

Jeg lurer på hvordan forholdene er der nå. Har noen vært i området ?

Hehe, ikke nok med at du har tapt over to millioner, men du skryter av det også. Kunne du ikke kjøpt den hytta da, hvis du trodde den ville stige i verdi. I stedet lar du muligheten gå fra deg og så skryter du av det på internett etterpå. At du ved å bekrefte at hyttene som forl forsøker å selge for millionbeløp egentlig bare har kostet 3-400 000 for kort tid siden faktisk underbygger teorien om et snarlig fall i hytteprisene er jo hyggelig nok det. Men jeg tror nok ikke at du skjønner at det var det du sa.. At du kommenterer hvor lang tid du tror jeg bruker på turen fra Oslo til Tyin fordi jeg snakker om hvor lang tid det tar i sin alminnelighet er kanskje ikke så rart likevel... og du... "forran" er det nok ikke noe som heter på norsk.

Dessuten er de vel medlemmer av KGB. Noen har til og med skjegg!

Håvard: De aller fleste offentlige bygg som forfaller er nok kommunale.

Jepp, Torgeir. Det er nok den aktuelle paragrafen. Men som du sier er den ikke særlig mye brukt (dessverre). Det at eierne ikke får økonomisk støtte til vedlikehold er nok som du sier et poeng. Det ville nok vært lettere å kreve at eier holder bygningen i skikkelig stand dersom han hadde fått noe betalt for det. Tatt i betraktning at disse vernede bygningene utgjør ganske store verdier ville nok en slik ordning fungert bra.

Sorry, Svein men jeg føler ikke noe særlig behov for å stave meg gjennom de "juridiske" utlegningene dine som i tillegg til å se temmelig upresise ut er fullstendig off-topic. Dersom du virkelig mener at du ikke ønsker å skrive mer i denne tråden synes jeg det er fint. Som kjent finnes det ikke noe deiligere enn lyden av en sunnmøring som holder munn.

Svein, jeg gidder ikke svare på alt tøvet ditt. Torgeir skrev et fornuftig innlegg som jeg svarer på.

Eiers vedlikeholdsplikt av vernede bygninger går frem av følgende interpellasjon (grungitte spørsmål) i Stortingets spørretime. Spørsmålsstiller peker på de samme problemstillingene som du gjør. Flere steder henvises det til vedlikeholdsplikten. Du har trolig rett i at paragrafen er noe sovende. Trolig skyldes det at politiet henlegger eventuelle anmeldelser. Skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse -------------------------------------------------------------------------------- Dokument nr. 15 (2001-2002), Spørsmål nr. 267, datert 18.03.2002 Fra Karin S. Woldseth (FrP) til miljøvernministeren Besvart 22.03.2002 av miljøvernminister Børge Brende (H) Spørsmål: På grunn av at Riksantikvaren pålegger private eiere av vernede og/eller fredete eiendommer vedlikehold av eiendommene, påfører dette de private eierne betydelige kostnader. Vil miljøvernministeren se på om eiere av eiendommer som er vernet av Riksantikvaren, kan få refundert sine utlegg i forbindelse med vedlikeholdet av disse? Begrunnelse: Begrunnelsen og bakgrunnen for dette spørsmålet er at jeg gjennom mange år i kommunepolitikken har erfart at mange private eiendommer har blitt fredet, for deretter å forfalle. Eierne har ingen mulighet til å sette bygninger i den ønskede stand, og får heller ikke rive disse. Resultatet blir at bygninger som enten kunne vært satt i stand eller også revet, til fordel for ny bebyggelse, forfaller, og ikke akkurat blir en perle for bymiljøet. Etter hva jeg er kjent med har eiere av en del av disse fredete bygningene nå gått sammen i en forening, for at deres interesser skal bli ivaretatt. Det finnes over hele landet svært mange verneverdige hus og eiendommer, og det burde derfor etter mitt skjønn finnes rom for at eiere som følger Riksantikvarens pålegg om vedlikehold og restaurering får sine utlegg refundert. De av eierne som gjør dette arbeidet, sikrer den historiske verdien for etterslekten og perlene blir bevart. Svar: Spørsmålet knytter seg til om Riksantikvaren har ansvar for å refundere eiernes utlegg i forbindelse med vedlikehold av fredete eiendommer. Riksantikvaren kan med hjemmel i kulturminneloven vedtaksfrede bygninger og anlegg. Flesteparten av de fredete eiendommene er i privat eie. Uavhengig av vernestatus har alle eiere av bygninger en generell vedlikeholdsplikt. Dette følger av plan- og bygningsloven. En fredning medfører i en del tilfeller merkostnader for eieren eller rettighetshaveren, på grunn av de kulturhistoriske kravene som blir stilt når det gjelder vedlikehold og istandsetting av en fredet eiendom. Det følger av kulturminneloven at kulturminneforvaltningen skal yte hel eller delvis dekning av slike merkostnader. Gjennom Riksantikvarens behovsanalyse og NOU 2002:1 Fortid former framtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk er det avdekket at den offentlige kulturminneforvaltningens tilskuddsmidler går til å gjennomføre de mest presserende oppgavene, og at tilgjengelige midler ikke kan dekke alle forpliktelsene som følger av kulturminneloven. Følgen er at viktige deler av den fysiske kulturarven forfaller. I forbindelse med overleveringen av NOU 2002:1 i desember 2001, understreket jeg at dagens kulturminnepolitikk ikke er god nok. Regjeringen mener det er viktig å styrke kulturminnesektoren som del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Private eieres innsats er en stor ressurs i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. Et sentralt mål er derfor å sikre at eierne av og rettighetshaverne til kulturminner og kulturmiljøer har gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig må kulturminnearbeidet i større grad enn i dag baseres på partnerskap og samarbeid mellom private og offentlige aktører. For å bedre forholdene på området, vil Regjeringen foreslå noen konkrete tiltak: Blant annet vil vi fremme forslag til et kulturminnefond og vi vil styrke kommunenes rolle i kulturminnearbeidet. Jeg vil også følge opp flere av de sentrale anbefalingene som kommer fram i NOU 2002:1. Jeg tenker da spesielt på utvalgets anbefalinger om en gjennomgang av kulturminneloven og de bestemmelsene i skatte- og avgiftsregelverket som berører kulturminner og kulturmiljøer. Dette er tiltak som vil bidra til å klargjøre og styrke eiernes og rettighetshavernes rolle i forvaltningen av den fysiske kulturarven. Jeg vil imidlertid avvente høringsuttalelsene til utredningen, som vil foreligge før sommeren, før jeg konkluderer endelig hvordan de ulike anbefalingene skal følges opp. --------------------------------------------------------------------------------

Straffeloven gjelder ikke juridiske personer. Det står foran i loven.

Tror ikke dette er så mye å diskutere Svein. Det er som sagt straffbart å la verneverdige bygg forfalle. Bygninger som de forfalne hotellruinene ved Tyin er det ingen som liker. Ingen vil protestere om eier blir pålagt å rive dem og rydde opp etter seg.

Dette med antikvarisk verdi får du nesten stå for selv Svein. Jeg har ikke nevnt det. Men siden dette er så viktig for deg så kan det jo være greit å vite at det er forbudt å la fredete bygninger forfalle. Visste du ikke det ? vel, du burde kanskje skjønt det da...

Svein, jeg gidder ikke forklare ting to ganger for at også du skal få det med deg. Les innleggene i debatten eller hold munn.