Kim

Første: Glittertinden, 07.07.1984 (såvidt 7 år). Startet samlingen skikkelig i 1999. Siste nye: Store Midtmaradalstind, 08.08.2003. Ellers blir det mange turer om igjen... som i går på Tjørnholstinden (+Kvassryggen og Høgdebrotet). Totalt mellom 320 og 330.

Seriøst Line, jeg fjerner det kjapt hvis det ikke er greit.

Bilder på Bergtatt Jeg la ut turreferatet ditt der også, Line

Line du Line Det her begynner å bli litt urettferdig (les jeg er misunnelig). Når var det du ble så sprek? (tulla)

Da er det bare å dra på tur da, ingen vits å ha betenkligheter med det! Dovrefjell i november: korte dager, lange netter, kaldt, hissig moskus og snø. Det blir spennende, men med olabukse? Ja kanskje du skulle prøve et annet plagg, Tom? Kjell Erik: Dovrefjell ligger et godt stykke fra Fagernes, hvis du tar en titt på kartet er nok Værnes et bedre alternativ til Gardermoen og f.eks. tog derfra (hvor lærte du norsk geografi?). Men ingen betaler nok det for deg...

Ja hvorfor møter vi ikke flere fra Heimdal?? Kan ikke skjønne det, hmmm.... Men, Tom: jeg er østlending hvis du lurte på det, og der kommer jo alle fjellfolka fra, eller?? Merkelig det der, hvorfor blir folk som vokser opp på flate østlandet så glad i fjellet som ligger forholdsvis langt unna?? Det må være et alternativ til narkotika

Helt ok! Hvis ikke snøen blir for stor motstander så. Jeg er nå med uansett Vi kan gå runden over Svånåtindene og ut til Langvasstindene.

Tom, det er ikke alltid like lett å få med seg folk på tur, og da blir det gjerne tur med de samme om igjen. Si gjerne ifra hvis du har noen forslag. Dovrefjell kanskje, mangler du noen topper der?

Du snakker om å provosere, Espen

Fra nord, Storgrovhø: greit ned mot skaret. Der møter du en hammer på rundt fem meter. Kanskje klyver du den ned, men vi lot være. Den er tilnærmet vertikal. Fint å rappellere ned og så klatre opp igjen, f.eks. med prusik som sikring. Klatringen opp er lett, oppsprukket og fint. Det er ned som er problemet. Du trenger bare ca 15 meter tau. Fra skaret nedenfor hammeren lett opp til toppen.

Heimre Illåbretind når du greit fra skaret sør for toppen. Litt luftig egg, men den skal ikke by på store problemer. Videre mot Storgrovtind fant iallfall ikke vi noen god passasje uten tau, vi søkte også ned på siden mot Storgjuvbreen.

Trigonometriske punkter er punkter i fjell (ofte med en trigonometrisk mast over) som vi landmålere bruker og har brukt til å måle etter. Dette er punkter med kjent høyde og også kjent plassering i grunnriss (f.eks. lengde og breddegrad). I starten ble disse mastene satt opp for å måle et trekantnett over hele landet, senere ble målingene trekt ned i dalene og mange nye punkter ble bestemt. I dag brukes det som oftest GPS og da vi er ikke avhengig av å ha mastene å se på. Tomhet? Jeg kan vel nesten svare på det. Langt i fra!! Det gir en fantastisk glede å ha så mange fine topper i kroppen og i minnet. Toppene blir besteget om igjen og om igjen, men vær ikke redd, topper overalt ellers i landet blir også besøkt. 2000-meterne har selvfølgelig trykt unna en del andre fine turer, men de tar jeg nå fremover. Et liv er langt, og har en først fått interessen for topper rekker en utrolig mange i løpet av et liv. Jo, det spørs nok litt når man starter . Er du villig til å ofre det meste av potensielle helger klarer du alle 2000-meterne i løpet av 3-4 år.

Hva med å gå tur med noen av oss på forumet da, Tom?

Jeg har Lowe's TriplePoint Ceramic AIMMS Dry Yarn. Den er jeg veldig godt fornøyd med, men jakka har ikke blitt brukt mer enn til sommerturer foreløpig. Uansett god og vanntett og puster mye bedre enn TriplePoint jakker jeg har hatt før.

Langvasstinden, V-2 på Dovrefjell er ikke med i det hele tatt på Røyne sin liste. Den har nok faktisk hele 30 meter i primærfaktor. Forresten er nok ikke landhevingen i området hvor Pyttegga ligger 1 cm i året, den er nok bare på 1/3 av det. Hvilket betyr 150 år før Pyttegga kan få være med på 2000-meter lista. Så lenge lever nok ingen av oss som samler i dag...

Jeg synes step-in stegjern fungerer utrolig greit. Bare å spenne på hælspenna og en ekstra backup-reim rundt foten. Men nå har tradisjonelle stegjern blitt adskillig lettere å ta av og på også... Mine gamle reim-stegjern er iallfall mye mer styr å ta på enn step-in stegjerna mine. Men man er avhengig av sko som er forberedt for slikt, og da blir ofte skoa for stive igjen...

Jeg bruker for tiden Crispi Besseggen, og de er verken for stive eller for tunge. Jeg foretrekker å gå med sko som ikke veier for mye (tenk hvor mange ganger du løfter beina på en fjelltur). Stabilitet er viktig, men disse skoa gir absolutt nok støtte. For klatring fungerer de helt greit, iallfall vanlig høyfjellsklatring til grad 4. På bre ser jeg ingen fordeler med myke sko. Dersom turen går mest på bre bruker jeg langt stivere sko. Prøv å klatre i isen kun med frontpiggene på stegjerna når skoa bøyer seg Jeg har også gått mye med veldig stive sko i fjellet, men det har det blitt slutt med. Du går mye lengre og behageligere med lettere sko, men ikke misforstå, jeg bruker aldri såkalte terrengsko. Høyfjell betyr steinrøys, snø, vann og is. Det er viktig å kunne holde seg tørr og føle at skoa beskytter deg mot underlaget.

Det er godt å høre at du vet alt jeg kan. Et fall i en bresprekk kan om du er uheldig, utarte seg svært brutalt. Det kan bli på flere meter og du kan risikere og stoppe forholdsvis brått nede i sprekken (og du kan faktisk falle baklengs). Uten brystsele da... ryggen din setter nok ikke pris på noe slikt , selv uten sekk Det å slippe og henge opp ned er selvfølgelig et svært viktig poeng. Man blir gjerne hengende litt i en bresprekk, og en brystsele i tillegg er nesten helt nødvendig. Men, det har skjedd ulykker hvor man har blitt hengende opp ned også med brystsele.

Ja nå har jeg bestilt meg en Ally 16,5 fot. Det blir spennende å prøve den!

Noen flotte topper utenfor Jotunheimen som ikke er nevnt: Store Venjetind fra Isfjorden (en klar høstdag med nysnø), Innerdalstårnet i Innerdalen, Eggjenibba nord for Jølstervatnet, Heilhornet sør på Helgelandskysten og Trænstaven på Træna.

Da jeg var der drev et par stykker og kava skikkelig nedi lia der, men de fant ingen vei. Det er like greit å rappellere, så går du videre til Vestre med det samme. Det er ikke mulig å klare 2000-metrene uten å klatre likevel... Forøvrig ser du litt av hvordan det ser ut på dette bildet tatt mot Østre fra Midtre: http://home.no.net/tur2000m/020727_torfinnstindane/116-1685_IMG.JPG

Jeg mangler litt av Styggedalsryggen og Maradalsryggen, men ellers har jeg gått alle ryggene som inneholder 2000-metere i Jotunheimen. Jeg ville nok sette en av ryggene i Hurrungane høyest, og da gjerne Skagastølsryggen. Der får du virkelig følelsen av alpine fjell, høyde, fin klatring og Storen som høydepunkt. Ellers er jo Knutsholstindtraversen (Vestre Leirungstind - Nålene) en skikkelig artig rygg. For ikke å snakke om Torfinnstindane - Kvitskardtind - Mesmogtind - Langedalstind - Svartdalspiggane... nei det er ikke lett å bestemme seg for den fineste, altfor mye fint i Jotunheimen

Jeg ville nok brukt Dørålseter som utgangspunkt for Høgronden - Midtronden (2) - Digerronden. Ellers tar du fint Storronden - Vinjeronden - Rondslottet og også Veslesmeden - Storsmeden - Sagtindan som en fine dagsturer fra Rondvassbu.

Ja Lom-registrerte biler tror jeg det blir vanskelig å finne

Impregnert bomull er nok ikke like vanntett som Gore-Tex, det går jeg aldri med på. Jeg har prøvd begge deler, jeg synes faktisk Gore-Tex er minst like behagelig. For de som trives godt ute blir det gjerne mange turer i løpet av et år. Det blir nødvendigvis også mange dager med regn. Bomull holder ikke da. Jeg liker best å ha en skikkelig god jakke som kan brukes til det meste av turer i naturen, og da må jeg ha en som funker i all slags vær. Det gjør ikke bomull!