Vinnerliste

Uansett hvor paradoksalt det høres ut så stemmer det. Det er omtrent ingen andre som bryr seg/vet om villreinen i Norge. Villreinen hadde vært fullstendig borte om jegere ikke ga den en stemme og oppmerksomhet. Anbefaler å høre Podkasten Uteliv's episoder om villrein/friluftsliv/friluftslivjournalistikk og påvirkning på naturen. Lærer mye

Er det meldt storm holder man seg vel hjemme. Blåser det opp til storm så får man heller gå noen høydemeter ned for å finne le. Hvis jeg havner i en situasjon slik disse folka på youtube har oppsøkt har jeg gjort en serie med feil lenge før jeg har dratt teltet opp av sekken. For de som har som krav at teltet skal tåle orkan i kastene så er det nok litt "jeg kjøpte meg en pickup i tilfelle jeg skulle finne på å dra på maxbo og kjøpe noe plank en gang" ute og går.

Wow, Norge på Langs er en lang tur! Jeg synes det er viktig at man kan ha det komfortabelt på tur, og har ett telt man faktisk gleder seg til å komme inn i når man er sliten, og kanskje våt og kald. For min del er det teltet som gir mest komfort per gram, så der skal man ikke være for kjip. Skal man være så lenge på tur, og bo i telt, er det vesentlig å ha en god bolig man kan sitte/ligge godt i og lage seg noe mat i ly for regnet. Men det er klart, med en ultralett sekk/telt kan man vel gå litt fortere. Men det er vel sjeldent så kjipt på tur at den må bli ferdig fortest mulig, tenker jeg da

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der.

Noe som blir heftig påstått fra visse personer i denne såpeoperaen, er at man i slike værforhold som vist i de videoene som startet det hele, er at man alltid skal bruke dobbelt stangsett, og at det var det som grunnen til at det gikk som det gikk. Mao en brukerfeil og ikke en telt feil. Vedkommende har halvsterke bånd til Nortent, og derfor ikke helt objektiv, slik jeg ser det. Men det betyr kanskje ikke at han tar feil heller? Men jeg har ikke kompetanse til å motsi dette, selv om jeg strengt tatt ikke kjøper argumentet. Og det er derfor jeg drar frem en utdatert fjellvettregel (nr 5) og spør her. Er det slik at dere ofte bruker dobbelt sett med teltstenger i stomfulle høyder, hvis ja, hvilke vindforhold må til for at dette skal bli vurdert tatt i bruk?

Årets første villmarkstur etter at isen har gått ble unnagjort i herlige Myklandsvatna. Det ble en tur med vanvittig flott vær, fugleleik, herlige padleetapper og særdeles god stemning på alle måter

Jepp, og som du sier til slutt - Veldig søkte tilfeller hvor noe sånt er nødvendig- Av samme grunn setter jeg ikke opp teltet i stua for å teste, det får vente til neste tur 😁 Neste år blir det sannsynligvis Norge på Langs på meg, mye mulig med Vern 1. Jeg har null problem med å velge det teltet til en så lang tur.

Da synes jeg du skal lese deg opp på hva allemannsretten faktisk er for noe. Det er ikke, og har aldri vært, en rett for alle til å gjøre hva man vil i naturen.

Ja. Jeg har brukt den røde gummireprasjon fra biltema, og casco rubberfix/liquisole. De tre variantene er dårligere enn Aquasure. De fungerer greit til enkelte ting, men det virker som de tåler sollys spesielt dårlig og blir lett gul og hard etterhvert.

Jeg er enig i at dette ser ut som en konstruksjonsfeil ja. Det positive er at ved å spikke seg en kvist som man kan legge sammen med stengene i stangposen har man løst problemet, og det ser ut som man har ett svært stødig telt med masse gode egenskaper ellers. Når det ikke blåser veldig mye, er dette heller ikke noe problem. Så ingen grunn til å fortvile om man har dette teltet da, siden fiksen er så veldig enkel.

En lang vårtur. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur med utgangspunkt i Gramstad. Likevel var det nettopp Gamstad jeg tok sikte på. Det var meldt tørt og greit vær med sol store deler av dagen. Det ville fortsatt være ganske bløtt i myrer og stien ville nok fortsatt være sorpet og glatt, men en flott dag måtte utnyttes. Denne dagen hadde jeg egentlig sett fram til en stund. Planen var å ta en riktig lang tur med mange og dryge bakker. Jeg var langt fra helt sikker på om formen var god nok for den planlagte turen, men siden det ville være ganske enkelt å korte ned, om det ble for stritt eller kroppen ikke fungerte, så «måtte» jeg jo forsøke meg. For et par år siden ble de vanlig turene ut fra Gramstad, opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten og på gode dager også Dalsnuten, utvidet til noen ganger å ta med Resasteinen og tilbake til Dalsnuten via «Skaret» eller Dalevatn. Turen om «Skaret» - om jeg strever meg opp til toppen av Dalsnuten i tillegg, er på tre og en halv time. Den lange turen om Dalevatn og Dalsnuten tar opp mot fem timer – inklusive pause. Det var denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Dette er også en tur jeg ser fram på våren. I Kjerdal, som ligger nedenfor Dalevatn, kommer våren tidlig. Dalen ligger mot sørvest, og fanger sol hele dagen, og ligger i le for nesten alle vindretninger. Det er flott å møte våren med grønne bjørker og grønne marker, og med sol blir det nesten sommervarme i lia. Den første utfordringen på denne turen er Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Siden jeg tar turen inn Bjørndalsmyra og så over Kulheia tilbake til Bjørndalsfjellet, er ikke turen så bratt som om jeg skulle gått opp Rindå fra Paradisskaret. Det var andre på tur denne dagen, og både på vei oppover og nedover møtte jeg folk. Fjogstadnuten er noen høydemeter oppover fra veien, men det er egentlig greie bakker. Det var ikke snakk om å ta en kortere tur da jeg sto ved sti-delet for Resasteinen og kikket over Svarthålsleite mot Sørdalsleite og Resasteinen. Det ble til at jeg satset på en langtur denne dagen. Løemyr var som vanlig ganske våt, men heldigvis er det nå ganglemmer på det våteste partiet. Ved Resasteinen satt det to damer, og vi fikk en hyggelig prat om stier og ruter i området. Fra Resasteinen tok jeg direkte mot skaret under Skjørestadfjellet og mot flyvraket – og videre mot øst. I stedet for å svinge ned mot Skjørestad og Skaret, tok jeg over haugene – med tydelige varder, og ned til skogsveien mot Midtskaret. Videre nedover mot Dalevatn, var det vått. Jeg fant mine egne merker nedover lia, og kunne se at det også var andre som hadde tatt denne veien mot Dalevatn. Jeg kan ikke tenke meg at denne ruta tar mye mer tid enn å gå den merkede rute over Kjedalsfjellet. Den er i hvert fall mye mindre bratt. Det ble pause ved demningen. I sola og litt i le for en kald trekk, ble det en hyggelig stund i eget selskap. Veien nedover mot Dale ble omtrent som ventet. Det var sol og varmt. Bjørkene var grønne og markene like så. Her var det skikkelig vår. Bakken fra Dale til toppen av Dalsnuten er fortsatt like lang og bratt som alltid. Det er ikke en bakke jeg tar i full fart. «Sakte i bakken», er mer min stil her. Jeg kom inn på den vanlige stien mot toppen, rett bak en gjeng – antakelig – amerikanere. Da var det bare å henge på oppover trappene. Heldigvis tok de den bratte stien mot toppen, mens jeg kunne ta det litt rolig over marka og mot «bestemor»stien på sørsiden. Denne dagen var det en hel del folk på toppen, men for meg ble det en kjapp runde rundt varden og stien tilbake til Revholstjørn. Tilbake på god vei, etter nesten fem timer, noen kilometer på sti og noen hundre høydemeter, var det greit å kjenne at det fortsatt var litt futt i beina. Jeg hadde klart en ny langtur, og ser etter hvert lyst på sommersesongen. Det skal i hvert fall være mulig å komme inn til Blåfjellenden.

Hei. Jeg har fulgt denne tråden, og for en tur! Det blir veldig bra. Men jeg må si at min erfaring er at joggesko med god såle/ eller terrengløpesko (igjen med sko såle), er mye bedre enn tunge fjellsko, etter min erfaring. Sko uten goretex kan du "gå tørre", når været tørker opp. Goretex sko tørker aldri, og du kommer til å bli våt uansett, hvis det skulle regne. Så enkle sko, som er lette, og som blir tørre av seg selv, er mye bedre. Og ta med mange flere sokker. Gjerne 5 / 6 par i ull. Da gjør det ingenting om skoene blir våte. Og et par varme sokker til å sove med. Ikke dropp campsko. Det er verdt de 200 gr de veier. Og regnjakker gjør deg våt- nesten uansett. Så en poncho er lurt. En jakke med hette som du kan feste over hodet i vinden (gjerne i bomull), varmer nok. Som sagt, regner det blir du våt uansett. Jeg elsker mygghatter. La nettingen henge bak slik at ikke myggene går i nakken din. Man legger bare ned nettingen foran hvis det blir for ille. Lurt at du har med et lettere telt. Og ta med litt god mat. Tørket reinkjøtt som du kan steke i panna er ikke tungt. Det må være litt god mat. Og ikke dropp solkrem:)

Støtter opp om disse skoene. Begge mine har brukt disse. Lette gode å gå i, godt feste og god holdbarhet.

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

190 er en fin lengde på ski for en på 173. Breidablikk er gode ski. Kongsvold er veldig brede, blir litt spesielt bruk. Du kan også vurdere Finnmark. De er litt smalere men veldig gode å gå med. Skisko må viktigst av alt være god på foten. Folk har ulike preferanser, men både Crispi, Alpina, Alfa og Lundhags lager gode skisko. BC er definitivt mest utbredt binding og er gode å gå med. Med BC-binding har stivheten til skoa en del å si. Jeg ville valgt en stiv sko, f.eks. Crispi Stetind, Alpina Alaska eller Lundhags Guide Expedition. Xplor binding har kommet siste årene. Det finnes en egen tråd her på forumet med erfaring rundt dette systemet.

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!