Højdemeter vs. længdemeter

[Jakob]

Kære Alle.

Da vi skal gå Finse til Haukeliseter i slutningen af februar, har jeg tænkt noget over følgende problemstilling:

Når vi planlægger ruten bør vi jo afveje højdemeter vs. længdemeter, forstået på den måde, at det måske kan betale sig at gå uden om en bakke på 200 højdemeter og i stedet forlænge turen med 3 længdekilometer fra A til B.

På godt dansk: Nogle gange kan det betale sig at gå uden om

MEN HVORNÅR? Er der nogle "regler", en formel man kan bruge?

Ruteplanlægningen skal selvfølgelig også tage hensyn til naturoplevelser, at det måske er værd at gå over et fjeld i stedet for uden om osv.

Men rent enegimæssigt: Er der en fornuftig tommelfingerregel eller formel for rutevalget i terrænet?

Mvh

Jakob

[+PTG]

Interessant, har egentlig ikke tenkt veldig mye over det, men på mange av transportetappene velges ofte den ruta som krysser færrest høydekoter opp og ned, så kanskje ligger det en eller annen formel å jobber i bakhodet ?!

Energi : Hvis din reise hadde vært friksjonsløs, ville det kun ha vært gravitasjonen som jobbet "over fjellet", mens turen rundt ville vært nesten gratis og kun krevd energi for å oppnå en fart (gåfart). Da kan du mekke litt på Ep=m*g*h (over fjellet) og Ek=1/2m*v*v.

Ep= potensiell energi, Ek= kinetisk energi,m=masse,g=gravitasjonen,h=høyden,v=fart.

Da er valget enkelt, men så var det dette med friksjon da...

F.eks med ski opp en liten bakke, deretter raskt skareføre, fremfor å vandre rundt nedi en dal med løssø-> da vil både-> distanse, friksjon og høyde være bestemmende.

I tillegg vil jo terrengts fremkommelighet, løype/sti, evne til energiutnyttelse (teknisk adapsjon), sekk eller pulk, mulig valg av stigningsgrad, vær/vind, rasfare, feste på ski, utsikt osv osv ha en betydning. Å kalkulere ett rutevalg basert på en energiomsetning virker , da er det kanskje lettere å vurdere distanse/tid - hvis det er avgjørende.

I praksis kan da Π/2 være en tommelfingerregel, dvs en omvei som følger en halvsirkel er 1.6 ganger lengre enn direkte vei. I orientering betyr dette ofte valget mellom sti rundt i jevn høyde eller ujevnt/kollete terreng direkte. For en som er mer løpssterk enn orienteringssterk vil sti rundt være ett bedre alternativ. Med dette som bakgrunn, sammen med det virvar av andre momenter man måtte ønske å vurdere finner man som regel alltid en vei man til slutt blir fornøyd med

Sjøl så går jeg ofte utenom små koller/hauger (føles raskere og lettere), for så å bestige ett absolutt energiuøkonomisk mål

[elgen]

Hmmm! Interesant tema å opstille formel for omgåelse av fjell!

Dette kan jo bli mye fysik og sofisteri!

Hva med:

På slik vinterfjelltur går det omtrent like mye opp og ned, hvis en slutter turen på omtrent samme høidemeteren. Den energi som er forbrukt opp gjenvindes på nedfarterne slik at turen ikke krever energi i det hele tatt bortsett da fra friksjonen????

Vel, magefølelsen og matinntaket på tur tilsir at dette utsagnet er falsk!

Bratte stigninger med glippetak tapper rask energien og kondisen.Så puster og peser en voldsomt og føler det tungt, lønner det sig vel å gå rundt eller følge høidekurvene. Det kan vel ikke oppstilles faste regler herfor, da det også avhenger av kondis og skiteknikk, sekkens vekt eller bruk av pulk og feller under skia for den del.

Det mest energiøkonomiske jeg har gjort, har vært å følge reintråkk!! De følger absolutt høidekurver og krysser bekker og elver de optimale plasser!!! De ødsler ikke med energien hverken vinter eller sommer.

Hilsen Elgen

[Busken]

En turguide fortalte at han pleide å regne 3 km per time + 15 min per 100 høydemeter stigning.

På en stigning på 6 km og 400 høydemeter vil han altså bruke 3 timer. På disse tre timene kunne han gått 9 km flatt nede i dalen. Man må selvsagt regne med den tiden det tar å kjøre ned på andre siden.

Tiden han oppgav vil jo variere med tusenvis av eksterne faktorer inkl de som tidligere er nevnt i denne tråden, men det er mulig at forholdstallet er verdt å bruke. Noen formel vil inneholde så mange variabler at denne i praksis blir ubrukelig.

Energiforbruket vil for en stor del følge tiden du befinner deg på en viss intensitet. Om du ligger på 140 i puls i motbakke i relativt rolig tempo vil du forbrenne det samme som om du går flatt og raskt med samme hjertefrekvens. Kjører du telemark ned en krevende bakke kommer du fort opp i samme puls.