Hvordan vurdere isen - et superkort kurs

[+Memento mori]

Er isen trygg?

Dette er det vanligste spørsmålet mange får. Da pleier jeg å svare - Er det trygt å gå over veien? 
Svaret blir da ofte: kommer helt an på, og du må sjekke først om det er klart!

Tilnærmet alle vann har områder hvor isen er svekket eller har åpent vann.
 

God stålis bærer ca 125 kg ved 5 cm tykkelse. Formelen er istykkelse x istykkelse x 5. 

Så da er egentlig ikke istykkelsen utfordringen: Men hvor er den svekket, slik at du går gjennom. 

Dette er typiske steder. 

Varsom har to isskoler:

• Kortversjon- link som PDF-fil 
• Hele isskolen

I tillegg er det veldig mye informasjon på Iskart.no her kan alle legge inn sin informasjon om is, og du får fra 0 til 5 stjerner i kompetanse. (Jeg har 5 - Nivå NVE eller tilsvarende) 

NVE isvarslinga kommer også med et isvarsel en gang pr uke. Dette kommer opp i iskart.no , alltid mye å lære om man leser de.

Legg merke til at de bruker konsekvent ordet farbar is: dvs at ved et fornuftig veivalg kan du ferdes relativt trygt, men du bør ha litt kompetanse, og noe å sjekke isen med. Her er en isstav det enkleste. 

Grønn betyr ikke sikker is, men er de nyeste Isobservasjonene. Rød områder i kartet har normalt svekka is, stipla rødt usikker is. Dette gjelder pt. bare for vann som er regulerte. 
 

PS:(Ånund i Isvarslinga har godkjent bruk av bildene) 
 

Lurer du på noe så legg inn et spørsmål og jeg skal svare etter beste evne 😇

Endret 11. februar av Memento mori
La inn at bruk av informasjon fra Ånund er godkjent av ham

[+Gabs88]

Fantastisk!

At den kunne være svekket under broer og brygger gir mening når jeg tenker på det, men det var helt nytt for meg. 

[+Memento mori]

Gabs88 skrev (14 minutter siden):

At den kunne være svekket under broer og brygger gir mening

Dette gjelder også trær som henger over isen.  Alle har vel opplevd at de må skrape frontruta selv om det er +4 grader. Grunn til det et utstråling- så når vi er ekstremt tidlig utpå isen og går på marginal is, er dette ting vi må ta hensyn til. 
Broer blir som regel lagt der det er kortest over, og har et sund i tillegg, så der er det 2 faktorer som påvirker.

[+Gabs88]

9 minutes ago, Memento mori said:

Broer blir som regel lagt der det er kortest over, og har et sund i tillegg, så der er det 2 faktorer som påvirker.

Ja den delen har jeg lagt merke til, men jeg har alltid tenkt at det kun hadde å gjøre med at det var smalt og vannstrømmer. Tanken om at det kunne danne seg et varmere område under broen pga stråling eller forandringer i luftstrømmer har vert fraværende for min del. 

Grener er jo også et godt poeng, men av det jeg har blitt lært opp til skal man alltid være forsiktig med isen nærest land, så det har igjen blitt en del av den tankegangen i stedet for en egne tanker ang. grenene i seg selv. 

[josteink]

Tommel opp, supert innlegg @Memento mori. Vestpå er vi ikkje røynde i ferdsel på is i lavlandet siden det går år mellom kvar gong det er farbart her, så her er tanken at er det tjukk is så er det tjukk is overalt. Eg er ein av dei som er fyrst ute og måler men med stor respekt og forsiktighet. Eg blir sjølv overaska over kor mykje strøm det  er ved nes og odder i ferskvatn, og kor tynn isen kan vera i enkelt slike områder.

[+Memento mori]

josteink skrev (2 minutter siden):

så her er tanken at er det tjukk is så er det tjukk is overalt. Eg er ein av dei som er fyrst ute og måler men med stor respekt og forsiktighet.

Det har vært en kultur flere steder i landet, blant annet på Vestlandet hvor kommunene har sjekket og lagt ut om vannet er trygt eller utrygt. I tillegg har de ikke hatt kapasitet til å følge dette opp. Så da har de indirekte bidratt til å lage den feilaktige påstanden, i stedet for å formidle kunnskapen…. 
Is er i prinsippet ikke trygg, de er de som ferdes opp den som må være trygge, ha kunnskap og utstyr. 
 

Har laget en film om hvorfor det er så viktig å gå på ei og ei skøyte ved marginale forhold på skøyter. 
Dette er forskjellen mellom å ha kontroll og marginer. Er gjort på ei superlangrunn strand, hvor jeg holder kurs i «Pedagogisk is» som jeg liker å kalle det. 

[+ost]

Memento mori skrev (20 minutter siden):

Har laget en film om hvorfor det er så viktig å gå på ei og ei skøyte ved marginale forhold på skøyter. 

Har litt problemer med denne, og å se det klart nok i filme. Jeg skulle tro at om man har litt avstand mellom beina så vil to skøyter gi langt bedre vektfordeling og en tryggere situasjon. Ut fra din beskrivelse virker det som om all vekt på en skøyte er bedre under marginale forhold?

Ellers - takk for innlegget. Håper @sneakyowl kan legge det som i klistret post øverst i etter eller annet underforum. 

[+Memento mori]

ost skrev (1 minutt siden):

Ut fra din beskrivelse virker det som om all vekt på en skøyte er bedre under marginale forhold?

Som du ser i film spekker det helt tydelig veldig opp på ei skøyte. Dvs at du får et veldig klart varsel om at nå holder du på å gå igjennom.

ost skrev (2 minutter siden):

Jeg skulle tro at om man har litt avstand mellom beina så vil to skøyter gi langt bedre vektfordeling og en tryggere situasjon.

Når isen da sprekker opp, kan du fordele vekta på to skøyter og svinge rolig tilbake til isen som var bærende for deg. 
 

Står du på to skøyter- da har du ingen marginer overhodet når sprekkmønster oppstår. Da må du ha helt lik vekt på begge skøytene for å ikke gå gjennom, mens du kommer deg tilbake til bærende is! Noe som i praksis ikke er mulig….

Når isen sprekker så mye som her må du ofte velge et spor litt ved siden også.

På to skøyter og stake veldig sakte (da rekker isen å bøye seg, ved fart knekker den) er min rekord 2.5 cm tykk stålis og veide da 118kg ferdig rigga. Da var vi gjennom mange ganger. 

 

Her tester Jarle det, mens jeg filmer. Vi måtte slipe skøytene etter ent økt, selv om det for det meste var mudder.

Jarle er liten og lett! Og han var nede i 1.5 cm! 
 

Om du/dere skal teste dette ut, gjør det på et egnet sted og gjerne med tørrdrakt! 

[+Gabs88]

Blir litt off topic, men den opplevelsen der ser utrolig skummel ut men gud så kule lyder.. Skulle gjerne ha prøvd det en gang. 

[+Memento mori]

Gabs88 skrev (1 minutt siden):

skummel ut men gud så kule lyder..

Det er Mårten Ajne, som har uttalt at når lyden blir borte forsvinner gleden😂

Jeg arrangerer fellesturer på slik is, men setter grensa på 5 cm, her gikk vi noen km på Steinsfjorden nyttårsaften. Men dette krever mye kunnskap, utstyr (og kunne bruke det🤗) og at det er flere på tur! 

[+rokkitan]

Takk for fin info. Jeg syns turskøyting er supert og etter noen år begynner jeg å få en god oversikt over hvordan is varierer og hva jeg er komfortabel med å gå på. Vi har hatt en fantastisk sesong etter nyttår i Midt-Norge, med etter hvert veldig tykk men likevel fin is på mange større vann. Jeg har fått noen flotte turer på Gjevillvatnet, Jonsvatnet og Benna. Ispigger er selvsagt alltid på og annet utstyr etter tur og forhold.

Isstav(er) er det viktigste sikkerhetsutstyret ellers, og må brukes for å sjekke isen når man kommer til en overgang og ikke kan se tykkelse på slør i isen. Det går fint å sjekke med isskrue eller diverse bor også, og det er fint for å sjekke et par plasser når isen er 10-20 cm eller mer, men man orker ikke sjekke slik mange plasser på tur. Jeg har også selv sett at det er åpent vann under trær som henger utover vannet og under broer mens det er solid is rett ved og ellers på vatnet, så det var en liten vekker.

Vi har noen ildsjeler her i Trøndelag som har opprettet Stålisgruppa (for Midt-Norge) på Facebook. Den har mange medlemmer og det kommer mange tips om utstyr, hvor det er skøyteis, sikkerhet, ulykker m.m. De har også lagt ut en video (på nærmere to timer) med info om is og sikkerhet:
https://www.youtube.com/watch?v=KHLT4hY2ccQ

Det brøytes også opp bane m.m. på Theisendammen, samt også på andre vann avhengig av forhold, da under "Blyberget Frileik". Det finnes også flere andre grupper som for eksempel "Turskøyting på Østlandet", samt www.turskøyting.no og tur.skridsko.net

Nå har snøen kommet til Trondheim og dekket over all informasjon om hvordan isen er under. Det går å skøyte likevel hvis man vet at isen er tykk, men man ser ikke sprekker som skøytene kan hekte i og opplevelsen blir ikke den samme. Jeg har sett noen turrapporter fra flotte vann på Vestlandet den siste tiden og har et lite håp om at de ikke er nedsnødd når vi skal nedover til helgen.

Jonsvatnet 1. februar:

Endret torsdag kl 11:32 av rokkitan

[+Memento mori]

Jeg har også ei YouTube-Spilleliste med isfilmer, opplæring og folk som har plumpet som vi kaller det.

Det er info om hvordan slipe turskøyter etc. noe kan ses på som underholdning men det meste er nyttig læring. 

[+Marius Engelsen]

Jeg er på isen med ungene nesten hvert år på Askøy. Men det gjelder å være der når det skjer, for det trenger ikke å være mer enn et par dager med brukbar is.

Vi står stort sett på små tjern og vann hvor jeg har sjekket istykkelsen i «alle år», så jeg vet at det er nesten jevntykk is der.

——

Men:

På fredags kveld hadde jeg meg en runde i ukjent område. Det var 2 cm snø på isen, og nydelig skiføre.

Utsyrt med en batteridrill i beltet med en 25cm tykk spiralbor gikk jeg over Båtevikvannet, som er et ganske stort vann. Rød strek viser der jeg gikk, og isen ble stadig kontrollert til over 25 cm. Jeg kom altså ikke gjennom isen med borret.

Så gikk jeg over Askevannet. Det er mye større, og over 100 meter dypt. Grønn strek viser strekningen jeg gikk, og målte ca. 20 cm is der jeg gikk.

På nordsiden av vannet var det også 20cm, før jeg kom til Hanevik. Da ble det brått 5cm is! (Markert med lilla i kartet).

Jeg gikk på ski, og veier 65 kilo, så det er fortsatt rikelig med bæreevne - men på snødekt is på et vann hvor jeg ikke er kjent fulgte jeg sporene mine tilbake.

To dager etter, med temperaturer på -4C - 0C, ser jeg det er åpent vann der jeg målte tynn is.

Det er ingen inn-/utos å snakke om i området som kan forklare dette. De små bekkene som renner ut i vannet var jeg langt unna.

Jeg ble veldig overrasket. Med så tykk is overalt på øyen, var det altså i nordenden av dette vannet tynn is…

[+Dompappen]

Marius Engelsen skrev (56 minutter siden):

Jeg ble veldig overrasket. Med så tykk is overalt på øyen, var det altså i nordenden av dette vannet tynn is…

Er ingen ekspert på is og islegging. Men erfaring her jeg bor og islegging av store og dype vann. Store vann og som er dype, type 25 - 100 meter dype, kan ha lite islegging selv om det er stabilt kaldt, disse krever ofte veldig kaldt vær for å bli "trygge" og få skikkelig islegging. Om det er mye vind og vær, kan vinden bryte opp isen. Det har jeg sett mye av her i vinter, hvor det knapt har vært pluss grader siden slutten av desember. Har vært mye vind i vinter med minus 15 til 10. Muligens det er vind utsatt, det området som du sjekka isen ved?

Sjekka opp Askevannet, er ikke så mye info, men det skal brukes til drikkevann? https://askoy.kommune.no/tjenester/teknisk/vann-og-avlop/vann-og-avlopsprosjekter/askevatnet-ny-drikkevannskilde Så tipper at det er vann som er nokså dypt, og kan ha noe undervannsstrømmer. Noe som også kan påvirke is tykkelsen noen steder på vannet? 

 

[+Memento mori]

Marius Engelsen skrev (58 minutter siden):

Det er ingen inn-/utos å snakke om i området som kan forklare dette. De små bekkene som renner ut i vannet var jeg langt unna.

Her har du ei en større bekk (elv) 

Marius Engelsen skrev (58 minutter siden):

Jeg ble veldig overrasket. Med så tykk is overalt på øyen, var det altså i nordenden av dette vannet tynn is…

På satellittbildene syns det åpne feltet.

Litt vanskelig å se på bilde fra den 11 februar.

Men det som er helt typisk på større vann, er at det legger seg fra le-siden og mot vinden. Så med litt nordatrekk (må være mindre enn 2 m/s) for at isen skal legge seg på hele vannet) 

Så på satellittbilder ser du at vannet har lagt seg fra sør og nordover og ved innløpet fra Åsebøvatnet har trolig vinden og strømmen fra bekken holdt det åpent. Dette er helt typisk.

Marius Engelsen skrev (58 minutter siden):

De små bekkene som renner ut i vannet var jeg langt unna.

Selv en mindre bekk kan fort svekke isen mye lenger enn du tror avhengig av vind og bunnforhold. Selv på «mindre vann» kan et liten bekk svekke isen mange hundre meter. Lokalt her har vi opplevd opptil 500 meter. 
 

Marius Engelsen skrev (58 minutter siden):

Jeg ble veldig overrasket. Med så tykk is overalt på øyen, var det altså i nordenden av dette vannet tynn is…

Du opplevde nok det veldig mange oppfatter, at  det er kulda og at vann legger seg nogenlunde jevnt. Men slik er det ikke. Det er derfor det ikke holder å sjekke istykkelse der du går ut. 
 

Marius Engelsen skrev (59 minutter siden):

På fredags kveld hadde jeg meg en runde i ukjent område. Det var 2 cm snø på isen, og nydelig skiføre.

Med 2 cm snø på isen går du blindt og ser ikke isskillene. Med ski fordeler du også trykket over ei stor flate. Og du kan i noen tilfeller greie å gå på is på 1.5-2 cm. Når isen da brister kan du ha kommet veldig langt på tynn is.  Så det rådet er, ta av deg skia og gå på beina, hold skia i hendene, og går du gjennom, stopper du slik at du blir hengende på skia. 
 

Tusen takk for at du deler din opplevelse🤩, her kan mange lære mye. 
 

Link til satellittbilder  - NB du må zoome inn før du velger hvilke satellitt du ønsker. Sort ny stålis syns veldig dårlig og ser ut som åpent vann.

[+Memento mori]

Dompappen skrev (2 minutter siden):

Store vann og som er dype, type 25 - 100 meter dype, kan ha lite islegging selv om det er stabilt kaldt, disse krever ofte veldig kaldt vær for å bli "trygge" og få skikkelig islegging.

Høres trolig litt rart ut men kaldt vær er bare en liten faktor i islegginga. Klart vær, tørr vind etc påvirker mye mere.

Ved idelle forhold kan isen legge på seg 4-5 cm i døgnet fra åpent vann. Selv i pluss 4 grader og klart vær kan isen legge seg, pga fordampning.

2 cm snø demper isveksten nesten 90%! 
 

Ved overskyet vær og -15/20 grader legger isen ofte på seg 0.5-1 cm i døgnet. 
 

Det hele er en kompleks og noen ganger er det litt tilfeldig hvordan et større vann legger seg. Det er derfor vi driver spaning og for min del også bruker drone for å få oversikten.

Varsom sine regionale isvarsler - hvor jeg var oppe med drone og så over. Sjekket området i 4-5 dager. Og Vipps så kunne vi krysse Tyrifjorden på skøyter. Men egentlig på ei veldig bred stripe (mange km) men åpent vann på 3 sider, dog var stripa landfast i ene enden på to sider.

Rød var planen. Men dette krever mye kunnskap. Den røde streken er 8-9 km lang. Og stripa var 2 km på det smaleste. 

[+Marius Engelsen]

Memento mori skrev (8 timer siden):

Her har du ei en større bekk (elv) 

Helt ukjent er jeg ikke i områder. Den bekken der er svært liten nå. Tror ikke det er svaret på hvorfor isen var tynn, så langt unna den.

De andre hypotesene dine kan nok godt stemme. Det er ofte litt drag i luften over vannet der. Men det har vært helt vindstille og klarvær veldig lenge nå.

I nabokommunen har politiet godkjent bilkjøring på isen på et vann ut mars. Det har ikke skjedd i min levetid.

Memento mori skrev (8 timer siden):

Du opplevde nok det veldig mange oppfatter, at  det er kulda og at vann legger seg nogenlunde jevnt. Men slik er det ikke. Det er derfor det ikke holder å sjekke istykkelse der du går ut. 
 

Må bare påpeke at jeg hadde batteridrillen hengende i hoftebeltet på sekken, og sjekket isen ganske hyppig. Det gjør jeg alltid. Så helt fjern var jeg nok ikke, men ble allikevel overrasket av å ha vært ute på tynn is.

Så ja - en veldig lærerik opplevelse.