Skjærgårdstelting langs kyststi - Hvaler

+Bjellesau · 6. oktober 2022

Omkring høstferien har det blitt så kjølig høyt til fjells at det ikke frister å ligge frosten i en minimalistisk 3-sesongspose. Da liker jeg bedre å fryse i en minimalistisk 2-sesongspose nede ved kysten. I alle fall har det blitt en tradisjon at jeg tar noen teltnetter langs kyststi i høstferien. Denne gangen ble det Hvaler. Og så klarte jeg å lokke med meg eldste datteren på 19 år som turfølge.

Vi tok buss i fra Oslo og hoppet av ved stoppestedet "tunnelen vest" på Asmaløy. Derifra ble det 15 minutter på asfalt ned til Vikertangen. Der er et flott friområde med myke og blankpolerte svaberg.

Der blir det en liten lunsjpause med suppe og knekkebrød. Vi har pakket relativt lett, med sekker på 11 og 8 kg som inkluderer 3 liter vann. På kyststi er man avhengig av å passere vannkraner underveis, så det er lurt med litt "startkapital".

Etter lunsjpausen går stien over strand og siv, gjennom små skogholt og over en liten bro etter vi runder Skipstadkilen.

Så går stien på ny helt utpå svabergene ved havet før vi kommer opp til Brattestø marina.

De har akkurat lukket ned for sesongen, og dessverre stengt vannkranen. Da må vi klare oss på de 2,5 litrene vi har igjen til neste dag. Innover langs Asmal sundet er det idylliske små badesteder med sandstrand, nyperoser og kystfuru. Ikke fullt så idyllisk er det å krysse broen over til Spjærøy. De har nok ikke tenkt så mye på fotgjengere når de bygget Hvalerbroene. Ut mot Spjærøykilen merker vi at det nærmer seg solnedgang.

Solen står lavere og svabergene får en gyllen glød over seg.

Det er et flott landskap ute på Spjærodden.

Og midt oppi en diger røys av rullesteiner finner vi en liten flat bergflekk, akkurat stor nok til skjærgårdshotellet.

Vi rekker akkurat å slå leir og spise middag før mørket kommer krypende.

Neste dag er været sommerlig, med skyfri himmel og svak vind. Det er deilig å sitte på svaberget med frokost og kaffe. Nå er alt vannet vårt brukt opp, så vi er nødt til å finne vann i løpet av formiddagen.

Ved Brottet på Spjærøy vet jeg at kystledhyttene har vannkran på utsiden. Og de er heldigvis ikke stengt. Der tar vi varm lunsj og drikker oss utørste før vi fyller opp 3 liter. Vi føler oss steinrike.

Så blir det å stålsette seg over en ny bro til Vesterøy. Vi går turstien forbi den optiske telegrafen ved Skjelsbu.

Det blir et lite stykke asfalt ned mot Utgårdskilen og en liten pause ved Sandholmen. Her er det også fine teltplasser. Men vi skal videre.

Odden ved Guttormsvauen er pekt ut som kveldens teltplass. Vi finner den "hemmelige" stranda der ute.

Planen var å slå leir her, men lyden av bølgene er formidabel, og lukten av tang er litt for kraftig. Derfor går vi opp fra stranden igjen.

Vi slår leir på bergene over i stedet.

Her er det rent og tørt med en fantastisk utsikt utover havet. Vi kan sitte å nyte pasta med skinke og ostesaus imens vi ser solen går ned.

Det er koselig å ligge i teltet å løse kryssord sammen og høre brenningene brøle utenfor. Før vi sovner går vi ut for å kikke på stjernene. Det er lenge siden jeg har opplevd en så klar stjernehimmel, med en stor og lysende Jupiter i syd. Jeg føler meg virkelig priviligert som får dele denne opplevelsen med datteren min.

Neste dag har været slått om. Det har vært morgentåke som akkurat har lettet, men yr melder regn og økende vind utover formiddagen. Vi tar en rask frokost, pakker sakene og setter kursen over Dyrefjellet opp mot Kuvauen. 4 peanøtter og 1 dl vann er det som er igjen. Da er det bare en times transportetappe på asfalt som gjenstår til holdeplassen ved Bratte bakke, og buss tilbake til Oslo.