Lifjellet 27. mars

[REJOHN]

 Vår i lufta og blå himmel

Det var klart at det ville bli en treningstur rundt Lifjellet denne lørdagen. Trening er bra, og siden nesten alle turene kan være en treningsrunde, er det ingen ting i veien for at også denne runden ble en det. Li-runden er passe lang og passe tung for trening. Det tar meg minst to og en halv time og det går opp og ned, med en solid bakke opp til toppen. Den krever pust og høy puls.

Med en fart på 4-5 kilometer i timen, noe som ikke er usannsynlig bare sti og terreng samarbeider, så ville det ha vært omtrent 10-12 kilometer rundt- Det er bare 9 kilometer, og det sier noe om forholdene. Nå er det selvsagt hardhauser som løper rundt på omtrent en time – uten sekk og med lette sko. Jeg er ikke en av disse...

Dette året varte vinteren til langt ute i februar. Det har vært forholdsvis kaldt til nå, men med en god del skikkelige soldager. Lange lyse dager gir vårfølelse. Selv om vi ikke er kommet lengre enn i slutten av mars, tok jeg meg i å lytte etter gjøken. Det er nå minst en måned til. Likevel er vårtegnene lette å få øye på. Vipa er kommet. Det lukter hevd på Jæren og skyggene er ikke lenger like lange.

Vårturer rundt Lifjellet betyr kontroll av en bestemt bjørk som vokser på et svaberg ute langs fjorden. Bjørka står i le for det meste, og står likevel så åpent at det får sol nesten hele dagen – om sola skinner altså. Denne spesielle bjørka får skudd og blader nesten før alle andre. Jeg følger selvsagt med på utviklingen. Denne gangen kunne jeg se grønne skudd, men ikke «museører» en uke med godt vær så vil denne spesielle bjørka nesten være grønn.

En flott lørdag, med sol og forholdsvis varm vær, ville jeg ikke være alene på Dale. Det kom likevel som en overraskelse at parkeringsplassen omtrent var full. Det sto biler på de vanligste plassene, og fotballbanen holdt på å fylles opp. Det var selvsagt masse folk rundt husene på Dale, men ikke lenge etter at jeg kom meg inn i skogen, ble jeg alene. Ikke et menneske å se før jeg kom til Sprettraubakken. Oppe i bakken var det flere partier på vei mot toppen. De bakerste så litt skeptiske ut. De stoppet opp flere ganger og kikket oppover. Det er bratt og det er bart. Ingen grei bakke om det er vått – syne jeg.

Det kom selvsagt en kar sprettende forbi i henget mot nord. Det er nesten så jeg misunner ungdommen. Hadde jeg trent i min ungdom så er jeg sikker på at....

På toppen var det folk og enda flere på vei mot toppen. En god del snakket «utenlandsk». Kjekt at også innvandrere også kommer seg ut i naturen. Inne i skogen nedover mot Dale var det rørt og fine forhold. Det ble til at jeg jogget nedover bakkene. Det er faktisk lettere å småspringe i bakker enn å gå, og så tar det mye mindre på knærne.

Nok så nøyaktig 2 1/2 time denne dagen. Det er jeg godt fornøyd med. Det er i alle tilfeller veldig enkelt å finne forklaringer på hvorfor det ikke gikk kjappere. Det har jeg holdt på med i noen år.