Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Turtips Lakselv


Anbefalte innlegg

Første innlegg her...

Vurderer en fottur i begynnelsen av august, og tenkte å ta utgangspunktet i Lakselv (reiser dit med fly). Planen er en tur på 3-4 dager og jeg vil ha med telt. Noen som har vært i området og kan anbefale plasser å gå?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har boddi Porsanger, samt hadde militærtjeneste der. Faktisk flyttet jeg dit etter militærtjenesten rett og slett på grunn av naturen der.....så gled deg. Nå vet jeg ikke hvor mye forflyttning og distanser u ser for deg så jeg bare kaster ut. Stabbursdalen er flott med verdens nordligste furuskog om jeg ikke husker feil. Det er en flott tur å gå fra Skoganvarre og enten over i mot nettopp Stabbursdalen eller innover i mot Mollisjokk. Jeg kan også varmt anbefalle å gå hele strekket Skoganvarre til Alta. Ett annen område jeg har kjørt mye hund, men også gått om sommeren er Billefjord opp til Skaidivann og så surre rundt mellom flere gode fiskevann i området, gjerne bruke hele området over i mot Sennalandet. 

Dette ble veldig generellt, men bare å spørre om du lurer på noe. Det blir helt sikkert en fin tur uansett hvilken himmelrettning du drar ut i fra Lakselv

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Peppy.

Jeg har også noen spørsmål ang dette området som jeg håper du kan svare meg på.

Jeg planlegger en 14 dagers tur i området i september. Tenker å fly til Lakselv eller Alta for så å gå til Alta eller Lakselv. Evt tur/retur avhengig av avstandene.
Jeg er veldig usikker på avstandene i området og ønsker at turen skal ligge på det nivået at jeg ikke absolutt MÅ gå langt hver dag for å nå frem til målet i tide. En halv dag ved et godt fiskevann ønsker jeg å ha muligheten til en gang i blant.
Så derfor er spørsmålet om Lakselv (fra nasjonalparksenteret) gjennom Stabbursdalen til Alta er en fin tur på 14 dager eller er den strekningen unnagjort på 3-4 dager?

Har du andre forslag til turer fra "flyplass" til "flyplass" på finnmarksvidda som du kan anbefale? Gjerne med mulighet å sove over på en hytte eller to iløpet av turen.

Håper å høre fra deg.

Mvh
Hans-Rasmus Breistein

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av Annajoh
      Hei! Jeg er ikke en veldig erfaren fjellvandrer, og synes det er vanskelig å finne frem til turer som kunne vært morsomme å gå. Jeg har vel egentlig kun gått gaustatoppen og besseggen av de «kjente» fjellturene, men går mye dagstur og har teltet en del i oslomarka. Jeg ønsker tips til fjellturer man kan gjøre uten guide, fra middels+ til krevende, men uten klatring. Helst med en flott utsikt! Turene bør gjerne innenfor en halv dags kjøretur (fra 3-6 t) fra Oslo, da jeg og min søster håper på å få tatt noen helgeturer i løpet av sommeren. Gjerne noen litt kjente topper! Noen som har noen gode tips? Setter stor pris på det!
    • Av Annajoh
      Hei!
      jeg har gått en del blåstier rundt omkring i oslos nærmark, men ønsker tips til flere. Gjerne turer som ikke er så kjente! I disse coronadager ønsker jeg å komme meg litt unna steder man kan nå med t-bane eller buss. Jeg, mannfolket og et vennepar tenkte oss på en dagstur på søndag. Vi ønsker gjerne en tur på 10-12 km i lett kupert terreng. Da den ene i følget har en skadet akilles er det litt viktig at det ikke er alt for mye stigning, men ønsker ikke å gå på grusvei - helst stier, gjerne blåmerkede! Noen som har turforslag til steder som kan nås på maks 30 min kjøring fra oslo? Setter veldig pris på tips!
    • Av tomkalsjo
      Hei,
      har tenkt å gå tur i sommer (Hvis Corona-krisen er over...) i Raggsteinsdalen og opp mot Ynglesnuten / Ynglesvatnet.
      Noen som har gått fra Kyrkjedørsvatni opp retning Ynglesnuten til man møter DNT -stien retning Geiteryggshytta ? Hvis ja , noen tips på veivalg?
      Tips på hvor det er lettest å komme seg opp til toppen av Ynglesnuten?
      mvh
      Tomas
    • Av virrma
      Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker.  Villcamping er ikke tillatt.   Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. 
      Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue.
       
      (Logg inn for å se skjult innhold)
      Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket  det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur.  Vi var i grunnen heldige der. 
      De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. 
      Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. 
      Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen. 

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
    • Av tomkalsjo
      Har tenkt å gå noen turer på nordsiden av Hallingskarvet i slutten av Juli. Har tenkt å bruke Raggsteinsdalen som "base".
      Er det noen som har noen forslag på "fotogene" turer i dette området?
      Har noen f.eks gått fra Raggsteinsdalen til Storekvelvi langs skarvet?
      mvh
      Tomas
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.