GĂ„ til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

ForsÞkte meg i en annen trÄd fra 2016, men labert med svar. Der var det et gjennomgÄende argument at "det skal sÄ mye til for Ä bli rammet av lynnedslag, sÄ det er ikke nÞdvendig Ä gjÞre sÄ mye".

Å lene seg pÄ statistikken fĂžler jeg ikke er nok til Ă„ kjenne seg 100% trygg nĂ„r det lyner rundt deg. Folk har i dĂždd/fĂ„tt alvorlige skader i Norge etter lynnedslag, og for ikke mange Ă„r siden sĂ„ gikk det med hundrevis av rein nettopp pĂ„ Hardangervidda. 
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wpdyg/323-reinsdyr-drept-av-lyn-paa-hardangervidda-ble-kvalm-av-aa-vaere-der . Selv om firbente _trolig_  er mer utsatt, sÄ er det ikke sÄ lett Ä ta det som en trygghett nÄr det stÄr pÄ som verst. 

Var pÄ Hardangervidda forrige helg, og vi fÞlte vi endte opp midt i "episenteret" av tordenvÊret ved et tidspunkt, hvor antall sekunder mellom lynglimt og tordenskrall var forsvinnende liten en periode. Det virket ogsÄ som om uvÊret sirklet over vidda (omrÄde sÞr-Þst) og kom tilbake ved jevne mellomrom over der vi befant oss fra kvelden og videre utover natta. 

Har lite peiling pÄ lyn og selve fysikken, sÄ vi fÞlte vi tok de forholdsregelene vi i hvert fall kunne: Ikke vÊr det hÞyeste punktet i terrenget, sitt pÄ huk, unngÄ myrer/vann, fjernet teltstenger, tok av klokker og unngikk Ä holde i metall, og satt bare under teltduken for Ä unngÄ de aller verste regnskyllene som hÞrte med. Det gikk bra med oss, men det var likefullt en uhyggelig opplevelse. SÄ i ettertid sitter vi igjen med en den spÞrsmÄl til forholdsreglene: 

1. "Ikke vÊr det hÞyeste punktet i terrenget". Dette er jo litt vagt. Hvilke areal er det egentlig snakk om her? Er man f. eks. trygg nede i et "sÞkk" ute pÄ et sletteomrÄde hvis det er flere hÞyere topper (+200-300m) rundt deg som omkranser sletta i en radius pÄ ca. 1 km? Eller er man da tryggere inntil/nede ved foten av en av toppene i en slik situasjon? Vi befant oss ikke midt i radiusen, og var nÊrmere foten av et fjell enn sentrum av sletta. 

2. "Teltstenger kan virke forlokkende pÄ lynet". Hjelper det Ä droppe teltstengene? (Reinsfjell Superlight, hvis typen stenger har noe Ä si). De gÄr jo ikke ned i bakken, men inn i hver sin plastsokkel. Bardunene gÄr jo til plugger i bakken, har det noe Ä si? At duken blir klissvÄt og berÞrer kroppene vÄre, er det bare dumt? Er stenger da bedre? https://www.side3.no/friluftsliv/dette-ma-du-unnga-a-gjore-dersom-det-lyner-og-tordner-6658856 Er man likevel "fucked" hvis det slÄr ned i bakken noen meter unna teltet? Hvor langt sprer egentlig et lynnedslag seg i radius i bakken rundt nedslagspunktet? 

3. "SÞk ly". Bil/hus sies Ä vÊre bra ly i tordenvÊr. Men er man mer utsatt inne i en primitv koie ute pÄ en slette, enn utenfor koia pÄ et ennÄ lavere punkt i terrenget? Det endte fatalt for tre golfere som sÞkte ly inne i et "skur" pÄ en golfbane for noen Är siden. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/5960K/tre-golfspillere-drept-av-lyn-i-tyskland . MÄ koia vÊre utstyrt med noe for Ä vÊre "lynsikker". Mtp. jording / fysikken. 

Kanskje dette er spÞrsmÄl som fagpersoner mÄ svare pÄ, men jeg fÞler en del av forholdsreglene er litt vage. Spesielt punkt nr. 1. 

Er det noe man kan gjÞre / ha med seg for Ä vÊre 100% trygg? 

Annonse
Skrevet

Det stemmer at man skal unngÄ Ä vÊre det hÞyeste punktet i terrenget. Hvor stort omrÄde det gjelder er avhengig av utbredelsen pÄ tordenvÊret. Siden et typisk lyn er flere kilometer langt vil man vÊre trygg dersom noe er betydelig hÞyere innenfor ca. 100 m. 

At man skal ungÄ Ä bruke teltstenger i telt som er oppslÄtt er bare tull, det man skal unngÄ er Ä vifte med lange teltstenger pÄ ett sted hvor man er relativt hÞyt i terrenget. Er man lavt i terrenget kan man sette opp teltet pÄ vanlig mÄte, men altsÄ unngÄ Ä vifte med teltstengene slik at man pÄ den mÄten blir en lynavleder.
Nei, man er ikke nÞdvendigvis "fucked" om lynet slÄr ned like ved, jeg har opplevd flere ganger at lynet har slÄtt ned like ved meg, blant annet pÄ Falketind, Knutholstind og pÄ Skjeldrane, det er ikke moro nÄr det skjer, og det er selvsagt skremmende, men Ä sÞke seg lavere ned i terrenget i forkant av lynnedslaget har fungert. Et typisk teng pÄ at det er noe i gjÊre er tunge mÞrke skyer, og at hÄret stÄr rett ut, spesielt pÄ de med langt hÄr, da er det bare Ä komme seg ned i terrenget.

Generelt sett er man tryggere inne i bygninger. jeg kjenner flere som har vÞrt inne i samme bygning som lyned har slÄtt ned i, uten at disse pÄ noen mÄte har blitt skadet, men som alltid ellers vil det finnes unntak, det kommer ann pÄ stÞrrelsen av bygningen og hvor kraftig lynet er, noe annet er at man kan bli skadet av sekundÊre forhold forÄrsaket av lynnedslaget, f.eks. at bygningen tar fyr, eller deler av bygningen faller sammen.

Det eneste man kan gjÞre for Ä vÊre 100% trygg er Ä grave seg langt ned i en bunker med tykke stÄlplater. Eventuelt bruke statistikken, komme seg lavere ned i terrenget, og stol pÄ at det er fÄ som blir truffet av lyn i Norge. Man kan likevel bli truffet av lyn, men sjansene er altsÄ smÄ.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Kom i liknende situasjon midt opp pÄ flate ifjor-fjellet i fjord. Alarmklokkene begynte ringe nÄr hÄret til sÞstera mi sto rett opp. Da pakket vi bare lekene kjapt og satte kursen mot lavere terreng i godt tempo. 

Endret av TÄkefyrsten
  • Liker 2
Skrevet

Takk for gode svar!

@Arcticpeak hvis du tenker Hardangervidda f.eks, hvor man ofte har hÞyere hÞyder/topper rundt seg (100-400m hÞyere) innenfor overkommelig avstand selv om man er ute pÄ et sletteomrÄde - ville du da forsÞkt Ä komme deg nÊrmere "foten" av en slik hÞy topp, i stedet for Ä bli vÊrende ute pÄ sletta? Mtp. 100m opplysningen din.

Kan det vÊre en fordel Ä sitte pÄ huk pÄ et skumunderlag, i stedet for rett pÄ bakken? 
Da tenker jeg pÄ hvis det slÄr ned i nÊrheten av deg, og da for Ä unngÄ at du blir rammet av nedslagsfeltet.

 

Skrevet
2 minutter siden, Vallers skrev:

Takk for gode svar!

@Arcticpeak hvis du tenker Hardangervidda f.eks, hvor man ofte har hÞyere hÞyder/topper rundt seg (100-400m hÞyere) innenfor overkommelig avstand selv om man er ute pÄ et sletteomrÄde - ville du da forsÞkt Ä komme deg nÊrmere "foten" av en slik hÞy topp, i stedet for Ä bli vÊrende ute pÄ sletta? Mtp. 100m opplysningen din.

 

Ja, det ville jeg.

Sitat

Kan det vÊre en fordel Ä sitte pÄ huk pÄ et skumunderlag, i stedet for rett pÄ bakken? 
Da tenker jeg pÄ hvis det slÄr ned i nÊrheten av deg, og da for Ä unngÄ at du blir rammet av nedslagsfeltet.

Et liggeunderlag fra eller til har ikke noenting Ä si for ett lyn som gÄr flere kilometer gjennom luften.

Skrevet
1 minutt siden, Arcticpeak skrev:

Et liggeunderlag fra eller til har ikke noenting Ä si for ett lyn som gÄr flere kilometer gjennom luften.

Kjenner jeg lÊrer litt her :) Takk! 

NÄr du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? 
I sÄ fall forstÄr jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe Ä si, hvis det slÄr ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer pÄ, er vel om strÞmmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint vÊre i kontakt med bakken i nÊrheten av der lynet slÄr ned, uten at det gÄr strÞm i deg?

 

Skrevet

Vi hadde en opplevelse pÄ dette i fjor sommer som gjÞr at vi  er veldig skeptisk om det er bygevÊr i fjellet. Vi opplevde at hÄret pÄ datra mi sto rett opp, og vi sÞkte ly under en stein mens det sto pÄ, med en tarp over oss. Skrekken sitter nok i hos barna.

Emnet er jo hÞyaktuelt etter den hendelsen nede i Italia der ho norske lÞperen omkom - https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RRE8w2/silje-fismen-43-doede-etter-lynnedslag-i-italia

NÄr man leser om denne saken sÄ prÞvde de Ä fÄ tak i alle lÞperne, sÄ de innsÄ at det var en stor fare Ä ferdes i dette terrenget fÞr det skjedde. https://www.nrk.no/troms/arrangoren-i-sjokk-etter-norsk-kvinne-dode-under-ekstremlop-i-italia_-_-vi-gjorde-alt-vi-kunne-1.14641513

Dette er i grunnen en tankevekker for mange av oss ogsĂ„. Jeg har ikke tenkt SÅ mye pĂ„ denne problemstillingen tidligere.

For Þvrig slÄr ikke lynet ned - det gÄr heller motsatt vei - fra bakken og opp. Men sluttresultatet blir det samme..

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Enig @Kjell Iver! Det er jo bra fokus i fjellvettreglene pÄ skred: 

Ta hensyn til vĂŠr- og skredvarsel.
Ta med nĂždvendig utstyr for Ă„ kunne hjelpe deg selv og andre.
Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

Men lite spesifikk fokus pÄ lyn... Det er ogsÄ lite fokus pÄ lyn i de fleste bÞkene jeg har lest om tur, friluftsliv og ekspedisjoner. Og forholdsreglene man finner i artikler og pÄ nettet er, i mine Þyne, relativt vage.

Selvsagt er det store forskjeller i bÄde klima og geografi, men uten sammenligning for Þvrig, sÄ er det nesten dobbelt sÄ mange som dÞr av lynnedslag enn snÞskred i USA hvert Är. Det var overraskende for meg. 

I Norge er tallene helt annerledes, med tre registrerte dÞdsfall pga. lyn siden 1996 (sÄ vidt jeg kan finne, og jeg finner ingenting om antall skader), mens det er 66 dÞdsfall de siste ti Ärene pga. snÞskred. SpÞrsmÄlet er jo hvordan tallene ville sett ut hvis man tok alle som var i omlÞp i skredfarlig terreng de siste ti Ärene og heller satte dem opp i fjellheimen sommerstid, over et like stort areal, i konstant lyn/tordenvÊr og over en like lang sesong, i ti Är pÄ rad.
Dette blir jo rent hypotetisk, men poenget mitt er vel at gode forholdsregler, utstyr og fokus pÄ snÞskred egentlig er et resultat av at sÄ mange dessverre har blitt tatt av nettopp snÞskred og at mange beveger seg i slikt terreng til tross for advarslene. Og det er veldig bra at det fÄr sÄ mye fokus! Det redder liv!  

Men isolert sett, og fortsatt helt hypotetisk, hva er farligst? Bevege seg i snÞskredutsatt terreng i to mÄneder i strekk vs. bevege seg i konstant lyn/tordenvÊr i fjellheimen i to mÄneder? Den verste skredsesongen er jo ca. fra mars og ut april (to mÄneder).

Savner vel egentlig bare gode kilder pÄ hvilke forholdsregler man bÞr ta hvis man blir overrasket av lyn i fjellheimen, og man har typ 30-45 minutter pÄ seg. Og siden lyn er elektrisitet, sÄ ser jeg bare for meg (som den enkle sjelen jeg er) at det mÄ vÊre noen tiltak/skydd/ly som er bedre i fjellheimen enn annet. 


 

Endret av Vallers
Skrevet

Her er jeg en enkel sjel som bare passer pÄ at jeg har noen hÞyere omrÄder rundt rundt meg om mulig, er jeg langt ute pÄ et slette omrÄde sÄ setter jeg meg stort sett inne i teltet og venter til det er over. Fiskestanga legger jeg ifra meg og venter til tordenvÊret har gitt seg. Jeg unngÄr Ä vÊre pÄ en topp om tordenvÊret kommer inn.

Bortsett fra dette tar jeg lite med forhÄndsregler

Skrevet
2 timer siden, Vallers skrev:

Savner vel egentlig bare gode kilder pÄ hvilke forholdsregler man bÞr ta hvis man blir overrasket av lyn i fjellheimen, og man har typ 30-45 minutter pÄ seg. Og siden lyn er elektrisitet, sÄ ser jeg bare for meg (som den enkle sjelen jeg er) at det mÄ vÊre noen tiltak/skydd/ly som er bedre i fjellheimen enn annet. 

Hvis det begynner Ä knitre i lufta rundt deg er det et dÄrlig tegn. Da er det nok best Ä komme seg ned i lavere terreng - eller sÞke livd under en stein.

Statistikken pÄ lynnedslag i fjellet(om du hadde funnet den), har vel ikke med seg de som er slÄtt ut av lyn inni hus og hytter. Det er jo faktisk en del som opplever det ogsÄ. 

Skrevet
11 minutter siden, Kjell Iver skrev:

Hvis det begynner Ä knitre i lufta rundt deg er det et dÄrlig tegn. Da er det nok best Ä komme seg ned i lavere terreng - eller sÞke livd under en stein.

Statistikken pÄ lynnedslag i fjellet(om du hadde funnet den), har vel ikke med seg de som er slÄtt ut av lyn inni hus og hytter. Det er jo faktisk en del som opplever det ogsÄ. 

Det er vell hÄr som reiser seg, knitring i luften eller en metallisk lukt/smak som er de stÞrste rÞde flaggene pÄ at det er lurt med tiltak om jeg ikke tar helt feil. 

 

Ett klipp fra NRK https://www.nrk.no/ho/horer-du-denne-lyden_-er-du-i-livsfare-1.14127761

  • Liker 1
Skrevet

Synes lyn er skummelt.

Instinktvis hadde jeg lĂžpt inn i en hytte eller inn i skogen....

Er meldt mye lyn/torden til uka, selvsagt NÄr jeg skal ha min ferieuke alene i fjellet (mÄ bli den uka, pga jobb/unger). 

 

Finnes der noe grafisk oversikt,  vÊrmelding, over vÊret kommende uke? For hele landet samlet...

Jeg har sÞkt pÄ tilfeldige steder pÄ Hardangervidda, Gausdal vestfjell, Femunden etc men det er lyn/torden meldt over alt,nesten alle dager.... 

Skrevet (endret)
PĂ„ 2.8.2019 den 16.21, Kjell Iver skrev:

For Þvrig slÄr ikke lynet ned - det gÄr heller motsatt vei - fra bakken og opp

Dette er en ganske vanlig oppfatning, men ikke helt riktig...
Sitat fra https://www.uib.no/gfi/57487/lyn-og-torden

Sitat

Lyn kan gÄ mellom ulike deler av en sky, mellom to skyer, mellom en sky og den skyfrie lufta omkring og mellom en sky og jordoverflaten under. I det siste tilfellet har vi bÄde sky-til-bakke og bakke-til-sky lyn. Den relative hyppigheten av disse forskjellige typene avhenger av hvor pÄ kloden vi befinner oss. (Kilde: C. Donald Ahrens. Meteorology Today - West Publishing Company)

Lyn mellom bakken og skyer vil alltid forsÞke Ä finne minste motstands vei. En metallstang vil feks lede strÞm mye bedre enn luft. Og dersom korteste vei fra ladet sky til bakken, blir enda kortere med et objekt som er elektrisk ledende, sÄ vil det bli brukt pÄ veg mot bakken.

 

Endret av sofasliter
  • Liker 1
Skrevet
PĂ„ 3.8.2019 den 6.26, SiriTyb skrev:

Synes lyn er skummelt.

Instinktvis hadde jeg lĂžpt inn i en hytte eller inn i skogen....

Er meldt mye lyn/torden til uka, selvsagt NÄr jeg skal ha min ferieuke alene i fjellet (mÄ bli den uka, pga jobb/unger). 

 

Finnes der noe grafisk oversikt,  vÊrmelding, over vÊret kommende uke? For hele landet samlet...

Jeg har sÞkt pÄ tilfeldige steder pÄ Hardangervidda, Gausdal vestfjell, Femunden etc men det er lyn/torden meldt over alt,nesten alle dager.... 

Yr har vÊrradar med lyn. Dette er historiske data (minutter/timer), men det gir en indikasjon pÄ hvor bygene beveger seg. 

Lyn oppstÄr (som regel) fra en type sky kalt cumulonimbus. Disse er ikke vanskelig Ä fÄ Þye pÄ. De har som regel intens nedbÞr, kraftig vind og ofte hagl. 

Bygeskyer er veldig vanskelig Ä varsle. De bygges opp og flytter seg litt uforutsigbart og derfor kan det godt vÊre at bygene bommer selv om de er varslet. Et varsel er ikke 100% sikkert. 

Det finnes masse artikler pÄ nett om hvordan tordenvÊr bygges opp og lever. 

PĂ„ 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev:

Kjenner jeg lÊrer litt her :) Takk! 

NÄr du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? 
I sÄ fall forstÄr jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe Ä si, hvis det slÄr ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer pÄ, er vel om strÞmmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint vÊre i kontakt med bakken i nÊrheten av der lynet slÄr ned, uten at det gÄr strÞm i deg?

 

Det er ikke bare selve strÞmmen som er problemet med et lynnedslag. Luften blir varmet opp, det oppstÄr en sjokkbÞlge i luften, etc.

Skrevet
PĂ„ 2.8.2019 den 16.21, Kjell Iver skrev:

For Þvrig slÄr ikke lynet ned - det gÄr heller motsatt vei - fra bakken og opp. Men sluttresultatet blir det samme..

Du tar vel litt feil her! :) Lyn har en positiv landning, som + pÄ et batteri. For skape et lyn (eller gnist, fra batteri) mÄ en vÊre tilstrekkelig nÊre jord (minus pol), i forhold til landnings stÞrrelse, sÄ oppstÄr lyn og gnist. Skyer kan vÊre bÄde negative og positive og kommer de tilstrekkelig nÊre hverandre, sÄ gÄr det lyn/gnist fra den posetive, til den negative. Bakken vi stÄr og gÄr pÄ, en negativ. Samme er vi mennesker.

Skrevet
41 minutter siden, Tiur3 skrev:

Du tar vel litt feil her! :)Lyn har en positiv landning, som + pÄ et batteri. For skape et lyn (eller gnist, fra batteri) mÄ en vÊre tilstrekkelig nÊre jord (minus pol), i forhold til landnings stÞrrelse, sÄ oppstÄr lyn og gnist. Skyer kan vÊre bÄde negative og positive og kommer de tilstrekkelig nÊre hverandre, sÄ gÄr det lyn/gnist fra den posetive, til den negative. Bakken vi stÄr og gÄr pÄ, en negativ. Samme er vi mennesker.

Lyn kan gÄ begge veier. Vi klarer imidlertid ikke Ä oppfatte retning pÄ lynet fordi det gÄr fort. 

Skrevet
PĂ„ 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev:

Kjenner jeg lÊrer litt her :) Takk! 

NÄr du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? 
I sÄ fall forstÄr jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe Ä si, hvis det slÄr ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer pÄ, er vel om strÞmmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint vÊre i kontakt med bakken i nÊrheten av der lynet slÄr ned, uten at det gÄr strÞm i deg?

 

Dannelse av lyn foregĂ„r i flere trinn. Ved overslag til bakken oppstĂ„r fĂžrst et elektronskred som gĂ„r i en spiss ned fra skyen og stopper etter cirka 50 meter. Dette gir en svak lysning og foregĂ„r i lĂžpet av cirka 1 Όs (10−6 s). Etter en pause pĂ„ omkring 50 ÎŒs oppstĂ„r et nytt lignende skred som fortsettelse av det fĂžrste; dette gjentar seg til utladningen har nĂ„dd bakken. Hele banen kan da vĂŠre et par km, og ofte sterkt forgrenet. NĂ„r bakken er nĂ„dd, oppstĂ„r det en utladning, vesentlig ved positive ioner som beveger seg motsatt vei, og dette skjer under utsendelse av et intenst lys, det egentlige lyn.

For at du skal fÄ strÞm i deg, eller strÞm gjennom deg som vel er en mer korrekt betegnelse, sÄ mÄ det gÄ strÞm fra et punkt til et annet punkt og du mÄ stÄ som en leder mellom disse punktene. Hvis et lyn slÄr ned i bakken like ved der du stÄr sÄ kan et omrÄde rundt nedslagspunktet bli elektrisk. Hvis du stÄr pÄ dette omrÄdet sÄ blir det som nÄr en fugl sitter pÄ en elektrisk ledning. StrÞmmen gÄr alltid raskeste, eller minste motstands vei til jord og det er ingen grunn til at den skal ta omveien gjennom din kropp nÄr den allerede har nÄdd bakken. Hvis du sitter i en bil som blir truffet av lynet sÄ er det ikke hjulenes isolasjonsevne som beskytter deg, men effekten av et sÄkalt Faradays bur.  

Det samme gjelder hvis du sitter i et kar med vann og det f.eks. faller en lampe ned i vannet. Ferskvann leder ikke strÞm, men hvis det er salter eller andre ledende ting lÞst opp i vannet sÄ kan det lede strÞm. En lampe som faller ned i et badekar vil kortslutte og da ryker sikringen, men hvis vi tenker oss at sikringen ikke ryker sÄ vil strÞmmen gÄ minste motstands vei fra lampen til jord. Hvis det er et moderne badekar i plast, men avlÞpsrÞr i plast sÄ har du ingen jording og da fÄr du heller ingen strÞm. Hvis karet er jordet sÄ vil strÞmmen fÞlge vannet eller annet materiale ned til jord og personen i karet vil da sannsynligvis ha mye stÞrre motstand og derved fÄ veldig lite strÞm.

StrÞm er som ordet sier, bevegelse eller en strÞm av elektroner. Uten en slik strÞm sÄ fÄr du heller ingen effekt av strÞmmen.

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, tubbs skrev:

Og her gikk jeg rundt og trodde at jeg brukte fritiden min merkelig đŸ€”:D

Noe skal man da gjĂžre pĂ„ mellom teltoppsettene 😁 

Skrevet

Ang. lyn og telststenger. Jeg var ekstra bekymret en gang jeg brukte en enstangslavvu med stÄlstang. Gikk bra, tross heftig torden og lyn "like over hodet". Men skal man tenke lyn og telt mÄ vel en slik kombinasjon vÊre ekstra skummel..

Skrevet
PĂ„ 2.8.2019 den 15.52, Vallers skrev:

Kjenner jeg lÊrer litt her :) Takk! 

NÄr du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? 
I sÄ fall forstÄr jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe Ä si, hvis det slÄr ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer pÄ, er vel om strÞmmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint vÊre i kontakt med bakken i nÊrheten av der lynet slÄr ned, uten at det gÄr strÞm i deg?

 

Dersom lynet slÄr ned 20 m unna deg, sÄ har det ikke truffet deg.
Man kan fint vÊre i kontakt med bakken uten at det gÄr strÞm igjennom deg, det er sÄ enkelt at enten blir man truffet av lynet, og da gÄr strÞmmen igjennom deg, eller sÄ blir man ikke truffet, og da gÄr strÞmmen andre steder. 

Skrevet
Akkurat nÄ, Arcticpeak skrev:

Dersom lynet slÄr ned 20 m unna deg, sÄ har det ikke truffet deg.
Man kan fint vÊre i kontakt med bakken uten at det gÄr strÞm igjennom deg, det er sÄ enkelt at enten blir man truffet av lynet, og da gÄr strÞmmen igjennom deg, eller sÄ blir man ikke truffet, og da gÄr strÞmmen andre steder. 

Aha! SÄ isolasjon mot bakken er altsÄ ikke noe Ä tenke pÄ. Det blir akkurat det samme, om det skulle slÄ ned 20m unna deg, enten du er i direkte kontakt med bakken (liggende, stÄende pÄ huk eller hvilken som helst posisjon) om du sitter pÄ en bunnduk i et telt, har et liggeunderlag under deg, eller om du tilfeldigvis skulle vÊrt oppÄ en platting? 

Etter at jeg startet denne trÄden, sÄ har jeg imidlertid lest at et lynnedslag kan skape store trykkbÞlger i en solid radius rundt nedslaget, som kanskje vil slÄ deg over ende eller enda verre. SÄ selv om ikke man nÞdvendigvis vil fÄ strÞm gjennom seg hvis man er i nÊrheten, sÄ kan man likevel vÊre i fare.
 

Skrevet
19 minutter siden, Vallers skrev:

Aha! SÄ isolasjon mot bakken er altsÄ ikke noe Ä tenke pÄ. Det blir akkurat det samme, om det skulle slÄ ned 20m unna deg, enten du er i direkte kontakt med bakken (liggende, stÄende pÄ huk eller hvilken som helst posisjon) om du sitter pÄ en bunnduk i et telt, har et liggeunderlag under deg, eller om du tilfeldigvis skulle vÊrt oppÄ en platting? 

Etter at jeg startet denne trÄden, sÄ har jeg imidlertid lest at et lynnedslag kan skape store trykkbÞlger i en solid radius rundt nedslaget, som kanskje vil slÄ deg over ende eller enda verre. SÄ selv om ikke man nÞdvendigvis vil fÄ strÞm gjennom seg hvis man er i nÊrheten, sÄ kan man likevel vÊre i fare.
 

Jeg har opplevd at det har sprutet smÄstein og grus i ansiktet mitt, som sannsynligvis kommer fra trykkbÞlgen, men jeg ville ikke vÊrt sÄ bekymret for trykkbÞlgen, andre former for skader er nok farligere, man kan bli truffet av greiner, rester fra bygninger, brann etc. som fÞlge av lynnedslaget. Kraften i en sÄnn trykkbÞlge vil nÞdvendigvis mÄtte avta ganske dramatisk med avstanden. Jeg vet ikke den eksakte formelen, men ofte er det sÄnn i fysikk at kraften blir ca. 4 ganger mindre for hver dobling av avstanden fordi kraften sprer seg i en kule/sirkel. (En halvkule er nok den mest realitiske utbredelsen ved lynnedslag.)

  • Liker 1

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nÄ og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nÄ for Ä poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn pĂ„ siden automatisk.   Vis som en ordinĂŠr lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   TĂžm tekstverktĂžy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved Ä bruke dette nettstedet godtar du vÄre BruksvilkÄr. Du finner vÄre PersonvernvilkÄr regler her.