Lavvotur i Koldedalen (26-27.08.2006)

[Langbein Rise]

Lørdag: Uranosbreen rundt

Fjellsportgruppa i Storebrand kom opp til Koldedalen fredag kveld med regnbyger, men værmeldingene for lørdag virket lovende med oppklarning. Regnbygene vekket oss flere ganger i løpet av natten og om morgenen var det tåke på toppene. Gjengen gikk via Uradalsvatnet mot Uranosbreen. Ved myra på ca 1390 moh gikk en utbrytergruppe på 4 mot eggen over Uranostind. Det ble Blondi som kjentmann og AG, Kokken og meg som optimistiske medløpere. Tåka kom og gikk mens vi trakk oss oppover ryggen mot Søre Uranostind. Innimellom hadde vi hadde vi øyekontakt med bregjengen. Øverste del av ryggen var artig med lit småklatring. Det hadde allerede tørket opp så det var ikke så glatt som vi hadde fryktet. Vi tok oss bare tid til litt kjeks- og sjokoladepauser. Været ble bedre og bedre utover dagen og det var flott å gå over eggen. Siste kneika opp til Uranostind kom de store utfordringene med litt mer krevende klyving og tidvis svært luftige partier. Vi tok oss god tid og tok mange spennende bilder. Det ble kravling og aking over den skarpe eggen. Ingen av oss følte behov for tau, så det fikk ligge i sekken. Det var godt å stå på toppen av Uranostind med adrenalingkick og kjenne at dagens utfordinger var over. Vi skyntet oss ned til bandet mellom Uranostind og Slingsbytind for å vente på bregjengen. Sulten gnog så vi tok en velfortjent lunsj her, mens de andre passerte for å gå på toppene. Vi løp også opp på Slingsbytind før vi samlet oss på bandet sammen med de ivrigste fra bregjengen som ville være med på Langskavltind. Nå var været blitt virkelig fint og Hurrungane begynte også å lette på tåkehatten sin. Uranosbreen var helt blå, så vi gikk ikke i taulag – bare med stegjern og isøkser. Det gikk greit å krysse over siden det var lite sprekker, men en stor bregleppe ved foten av Langskalvltind kunne lagd problemer hvis den ikke hadde hatt en bru akkurat ved innsteget til nordryggen. Ryggen var artig å kravle seg opp. Det er første gang jeg har hatt fint utsiktsvær på Langskavltind og kan bare konstatere at det er mye man ser selv fra en såpass lav topp. Vi koste oss i ettermiddagssola på toppen og ventet på at de siste skulle komme ned på breen fra Uranostind. Så gikk vi ned ryggen igjen og travet mellom bresprekkene ned Uranosbreen. Hele gruppa ble samlet igjen ved breelva. Vel nede ved lavvoen ble primusene fyrt opp for matlagning og bål tent. Middagen ble kombigryterett med rein- og elgkjøtt. Til dessert stilte Rødtopp med ripskake.

Søndag: Slettmarkfjellet

Værmeldingene før helgen var noe dårligere for søndag. Vi dro ned til Fondsbu for å sjekke værmelding og proviantere mer sjokolade. Gruppa startet optimistisk langsetter Bygdin selv om det var tåkete på toppene og noen mørke skyer truet i horisonten. Det gikk raskt innover den T-merkede stien mot Gjendebu forbi Høystakka. Deretter tok vi av og gikk ett stykke innover Oksdalen. Det kommer en bekk ned fra Slettmarkfjellet og vi tok opp på vestsiden av denne. Der gikk det gressbakker helt opp til over 1700 moh. Midt i bakken kom en hissig og relativt langvarig regnbyge. Videre oppover var det mye blanke sva som heldigvis ikke ble glatte i regnet. Det ble tåkete fra ca 1800 moh og vi tok frem GPS’ene for sikkerhetsskyld. Oppe på toppen av Slettmarkkanmpen var de fleste av oss våte og kalde. Det virket ikke som noe blivende sted, så de fleste snudde nesa nedover igjen. Uansett så det ut til at bygen gikk mot slutten, derfor ble Bamse Brakar, Rødtopp og jeg ble igjen og kledde på oss mye tøy og spiste lunsj. Regnet stoppet og tåka kom og gikk. Vi som var igjen ville prøve oss på Slettmarkpiggen. Det var vått ved hammeren ned fra Slettmarkkampen, men fjellet tørket fort og vi hadde en slynge og 10 m tau med oss. Bamse Brakar og jeg klarte å liste oss ned, mens Rødtopp sto igjen. Vi to gjenværende småløp mot Piggen. Tåka slapp akkurat taket på toppen, så vi fikk med oss utsikten! Vi gikk raskt tilbake samme vei som vi kom og plukket med oss Rødtopp. Nede i Oksdalen fikk vi ett voldsomt regnskyll som satte regntøyet vårt virkelig på prøve. Ved høystakka klarnet det opp igjen, men det meste vi hadde med oss var nå vått. Det gikk raskt videre for å holde varmen. På Fondsbu ble det rømmegrøt til middag før avreise til Oslo.

[Langbein Rise]

+

[Tom]

Oj, mange smoothe damer

[Nils]

Det ble luftige egger i grøten på lørdag for dere også ser jeg, men bygene slapp dere unna? Vi befant oss litt lenger vest, på Austanbotntindane, hvor vi klarte å få en regnbyge på de "morsomme" svaene under søre Austanbotntind. Perfekt timing det!

Ellers må vel Storebrand ha mange spreke ansatte etterhvert sånn som dere feier over toppene?

[Mitandi]

Kan skrive under på at fjellsportgruppa i Storebrand har mange spreke damer! På søndagsturen var jeg lenge i tvil om flere kunne være dopet da jeg så vidt klarte å henge med inn til Oksdalen.

Flere bilder kommer så dere spreke fjellkarer bør følge med...

Bamse Brakar

[Rødtopp]

Bregjengen fortsatte til Uranosbreen etter å ha skilt lag med de som ønsket en luftig tur i tåka. Det var blitt enda mer blåis siden jeg var der for tre uker siden. Vi satte på stegjern og labbet oppover breen. Uten tau var det lett å utforske bresprekker og teste stegjernene.

Vel oppe på Uranostind gikk vi bort for å kikke på ruta som Egg-gjengen hadde kommet opp. Eggen var utrolig fasinerende og skarp. Enda en fin tur jeg gleder meg til å gå i den norske fjellheimen. Deilig å ha noe å se frem til.

Jeg legger ved flere bilder av sprekingene i Storebrand! Det er alltid gøy å være med Fjellsportgruppa på tur!

I helgen gjorde jeg mitt andre topp-støt på Slettmarkpiggen. Nå som sist ble det bråstopp akkurat på samme hylle. Bamse Brakar og Langbein Rise er ett par hakk tøffere enn meg og la ut tau som sikring og fortsatte ned svaet. Må bare innrømme at det ble noe kaldt å vente på dem. Det er første gangen jeg gjennomfører en time med aerobic-øvelser i 2000 meters høyde.

Rødtopp

[Astrid H]

Til Rødtopp:

for mange år siden var jeg på Slettmarkpiggen. Det var i påsken og vi lå i telt ved Høystakkene. Fra øst gikk vi på ski opp i sadelen etter det svaet du beskriver. Jeg husker faktisk ikke om vi gikk på ski helt opp eller om vi trakket oss opp siste biten, men uansett det var problemfritt. Derfra var det greit bort på tinden. Etterpå gikk vi opp den hammeren eller svaet som du kaller den. Vi sikret, men den var ganske lett. Vi gikk litt ut i vestsiden.

[Mitandi]

Svaet er ikke veldig utfordrende men ekkelt når det er regn og glatt. Spesielt når man kommer ovenfra må man føle seg frem til hvor takene er første gang. Er nok enklere å klatre opp først og ned etterpå. Vi hadde med et 10 m tau + en slynge så vi måtte improvisere litt for å sikre. I regn og glatt fjell vil nok mange føle seg mer komfortable med et 30 m tau og sele - anbefales for ikke å måtte snu en 1/2 time fra toppen (som er veldig fin). I tørt vær vil nok noen erfarne tinderranglere klatre over uten sikring, men de fleste vil nok velge å sikre over.

Ellers må jeg si at jeg har veldig stor respekt for Rødtopp som både sier stopp når hun ikke føler for å gå videre + foreslår at Langbein Rise og jeg skal løpe til toppen mens hun venter (og fryser). Slike turkamerater er gode å ha!

Bamse Brakar

[Astrid H]

Hei,

det var ikke i mine tanker å kritisere Rødtopp for hennes avgjørelse. Det er veldig viktig å kunne si nei, men meningen var å foreslå en alternativ rute for et evt. nytt framstøt. Stå på!!