Loftet 21.05.2006 - Kjernetreff på et blått værvindu

[eaa]

Værvindu

Etter lørdagens tur til Ringstinder i Hurrungane (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=5459), våknet vi i annekset på Turtagrø til tåke også på søndag morgen . Vår opprinnelige plan tilsa Vesle- og Storebjørn denne dagen, men siden snøen i lavereliggende lende var i ferd med enten å råtne helt eller simpelthen forsvinne, ville vår tiltenkte retur ut igjen Leirdalen bli litt lang, særlig for de som gikk med plastsko og randonnéutstyr. Videre var det meldt enda dårligere vær og regn allerede fra kl.14, og å ake nedatt Bjørnebrean i lysteppe på så dårlige snødekke , ble vi enige om å droppe. Men plan B var klar for lenge siden den - Loftet/2170! Ingen ingen av oss hadde heller vært på den før. Vi har liksom spart på den, til nettopp en vårskitur som dette.

Vi dro i tåke og usiktbart vær opp motene østover fra Turtagrø. Vel oppe den verste stigningen, ser vi brått nordveggen på Steindalsnosi/2025 gjennom opprevne tåke- og skyflak, og like etter ligger St. Smørstabbtind/2208 og andre kjenninger og nesten lyser i sola over Smørstabbreen! Storebjørn frister sjølsagt baki der, men nå fikk den vente til senere... Sola strøk også over de hvite issene på Veslfjelltind/2157 og Loftet/2170, så dette så lovende ut! Både i nord, sør og vest lå skodda tjukk nedpå fjella. Østover så det litt lettere ut, så vi ga gass i samme retning!

Anders hadde mistet ei stavtrinse ved nedkjøringa oppi St. Ringstind et sted, og ville innom Sognefjellshytta for å høre om de tilfeldigvis skulle ha ei trinse å selge. Og flaks da - de hadde en nesten maken stav av samme merke liggende! Hundre kroner ut, og stav i (tak)boks!

Lang lang bakke

Vi parkerte langs Sognefjellsvegen like bortenfor Jotunheimen Fjellstue, mellom Halsåtjønnan som lå gråsvarte midt i isløsningen. I vijukjerrene langs bekken bak oss jublet både løvsanger og blåstrupe, og et par rødstilker plystret og pep på myra v/ nedre tjennet. Herlig med vår i lufta, hvor angen av fjorgammelt gras og solvarm røsslyng kan nytes i djupe åndedrag! Skia ble kastet på sekkene, og vi fulgte stien til vi møtte snøen på ca. 1300 moh oppunder Vesleloftet/1630. Bak oss kom et annet følge gående fra fjellstua, tydeligvis med samme turmål, men vi strenet av gårde på kramsnøen før disse nådde opp til snøgrensa.

Vi sikksakket opp bratta vestunder Vesleloftet, og tok en liten rast på drøye 1700 moh, der også den etterfølgende flokken stoppet på, omtrent idet vi sjøl skulle videre. Sola strålte og skant gjennom vårt lille blå værvindu , mens vi svettende tygde høgdemeter i lange traverser opp den kritthvite snøflanken på Loftets nordside . Lang bakke dette, men det borger jo for en ubrutt og herlig nedkjøring! Med unntak av noen nødtørftige minipauser, var vi snart oppe på himmelranda langs ryggen NØ for toppen, og her dukket kjempene på andre siden av Leirdalen opp - Dumbhøplatået lyste kritthvitt der ute, foran svartere gubber som Skarstind, Storgrovhøe, Ymelstind og kjempen sjøl, Galdhøpiggen. Nå flatet landskapet ut, og kun noen hundre slake meter gjensto før Lars og Roger kappløp opp på varden! Fortsatt litt guttunge att i de kopplamma der ! Og heldigvis for det...

Lekker nedfart

Ved varden kommer også det andre følget etter, og alt i alt er vi 17 mennesker deroppe.

Vi tusler østover ut til stupkanten mot Høgskriubreen, men kommer ingen steder såpass utpå at vi kan kikke ned i bregryta. Til det er de overhengende skavlene for digre. Her tar vi pause, mens vi nyter og fotograferer terrenget øst i heimen, der Nordre og Søre Illåbreer dominerer synsfeltet, omkranset av de ovennevnte kjemper, samt Tverråtinder, Tverrbotntinder, Bukkehø og Bukkeholstinder. Enda lenger øst tar Hellstugutindene seg flott ut herfra, Visbretind og Kyrkja likeså. Men i sør gjømte både Storebjørn og Smørstabbene seg i lave tåkeskyer. Vestafor ligger uværet gråsvart og lavt, og det ser ut til å komme stadig nærmere, noe også værmeldinga tilsa. Og i nord - ja hva tror dere, der ser man jo rett over i Hestbrepiggene, og den berømte værguden der oppi var nok arg etter at jeg fintet ham ut med sjekketrikset mitt på forrige turen (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=5340), så når han nå oppdaget meg på Loftet, var’n ikke sen om å rote ihop et seriøst skysystem over reviret sitt! Jfr. bilde lenger ned...

Vel, uværet kom som meldt, men vi hadde fortsatt sol da vi tok iveg utover mot brekket og nedkjøringa. Kjøregutta Lars, Anders, Arve og Roger dro iveg først, men Parbat og jeg pakket ned feller og skled etter mot snøflanken. Snøen var mjuk og fin, og vi syntes sjøl vi svingte oss pent nedatt brattene. Man må jo yppe seg litt, så et par tryn med klasse ble det jo ! Dette var moro, men høgdemetrene gikk fort, og snart var vi atter forbi Vesleloftet, og fulgte det siste snøleiet så langt vi kunne, før vi ”strandet” i røsslyngen. En siste slurk med drikke, og så raklet vi nedatt til bilen, 10 min. etter de andre råkjørerne.

Idet vi pakker i bilen, soper møkkaværet inn også inn over Loftet og oss. Men for en gangs skyld var vi på rett plass til rett tid. Et lite lokalt værvindu som akkurat varte turtiden ut, var en flott avslutning på helga. Vi fór så til Lom for en matbit, og deretter hemmat til Hamar, der Parbat tok toget videre til Oslo. Vi hadde plaskregn hele vegen, og slik hadde det visst vært hele helga. Men ikke der vi hadde vært da sju, for vi hadde solt oss på Loftet!

Jeg vil til slutt atter en gang få takke kopplamma for turen. Som sjuende (eller var det åttende?) far i huset, setter jeg uendelig stor pris på at dere fortsatt vil ha meg med. For på slike turer har jeg kun to valg, enten å gå alene, eller med dere. For det er jo ingen andre (jevn)aldrende som vil være med liksom...

[Tom]

Under bildet "Kopplamma" ser man min rute til Skarstind veldig godt, for den som er interessert i en grei vei opp der.

For øvrig gir jeg meg ende over av dere sprekinger.

[eaa]

For øvrig gir jeg meg ende over av dere sprekinger.

Nåja, man føler seg ikke akkurat sprek hele tiden oppover der!

Og du'a?

Du kan da ikke bare nøye deg med å la kjevemusklaturen drøvtygge på en slapp burger heller,

mens du uengasjert og tanketom dingler i skyggen oppi ei hengekøye, på ei lav og tørr grekerøy et sted..?