ods Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Da jeg på ettersommeren stiftet bekjentskap med pionerruta på Falketind, begynte jeg å filosofere over hvorfor en stort sett bare hører om Keilhau og Boeck som førstegangsbestigere av Falketind. Valdrisen Ola Urden som var med på bestigningen og som antagelig var den som sto for rutefinning når først bestigningen var foreslått, hører en nesten aldri om. Og dette gjelder nokså generelt ved pionerbestigningene. De lokalkjente fra bygda som ofte sto for ledingen av de vanskelige passasjene, knyttes sjelden til prestasjonen. Slingsby som for øvrig selv var dyktig nok, lot gjerne sogningen Vigdal klatre de vanskelige punktene. For ikke å snakke om parhestene Carl Hall og Mathias Soggemoen. Det er gjerne Hall en hører om som førstegangsbestigeren, men det var romsdalingen Soggemoen som var den dyktigste klatreren og som regel den som ledet. ”Der findes kun en Mathias” sa dansken da han valgte Soggemoen til å returnere alene over Skagastølsryggen etter nedfiringen på Halls hammer under førstegangstraversen. Når det gjelder førstebestigningen av Kjerringa fra Maradalsskaret er det gjerne Ferdinand Schelderup som nevnes. Men det var Fortun junior (Arne) som ledet den vanskeligste taulengden. Mest berømt er nok Mummery’s crack på Grepon som betegnes som historiens første virkelige skarpklatring. Der var det heller ikke Mummery selv, men sveitseren Venetz som sto for den på denne tid så oppsiktsvekkende prestasjonen det var å lede dette berømte cruxet. Man skjønner godt at den som tar initiativet til og organiserer en førstegangsbestigning, får sitt navn knyttet til den, men den som utfører den største prestasjonen burde likevel komme mer fram i lyset.
Gjest Anonymous Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Når det gjelder Slingsby, så hadde han alltid mer kompetanse enn sine "førere". Han lot Vigdal gå først av og til for å gi han trening. Grunnen til at førerne ikke blir så mye nevnt, må jo tross alt være at disse aldri er initiativtagere. I tillegg går de turene mot betaling, de gjør jo bare jobben sin. På den tiden var førerne i Norge stort sett læregutter/bønder/menigmenn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå