Svipptur på Rosskreppfjorden

Hege P. · 15. august 2012

Søndag 12. august fikk jeg det for meg at jeg ville pakke med meg hund, telt, primus og den oppblåsbare kajakken min en rask tur opp til Njardarheim og Rosskreppfjorden igjen. Vi (hunden og jeg) var der for ca. tre uker siden også, men ble da liggende stille i ei lun bukt og vente på padlevær slik at vi kunne padle heimatt. Da var det fortsatt mye snøsmelting, iskalt vann og ikke fisk å få. Surt vær var det også.

Denne gang så alt mye koseligere ut i følge Yr.no, så med nytt mot dro vi i vei.

Været var rett og slett nydelig da vi ankom parkeringsplassen oppe ved Rosskreppdammen. En kraftig bris fra sør ga oss fint driv innover fjorden. Målet denne gang var å opprette leir på vestbredden på høyde med Botnsvannet. Derfra var det bare en kort rusletur fra Rosskrepp. Ville vi få litt steikefisk denne gang?

Vel, leiren var i alle fall koselig nok. Det ble litt mer stusslig dette med fisken. Forsøkte litt i Roskrepp samme ettermiddag, men ga opp. Resten av ettermiddagen brukte vi oppe ved Botnsvann, der jeg hadde fått vite at fisken var mye mer villig. Det var nemlig ørret der oppe, mens det i Roskrepp stort sett var kanadisk bekkerøye med divanykker. Det viste seg at at ørreten i Botnsvannet heller ikke likte sluken min. Det ble Snurring m. ris til kvelds. Og dagen etter. Tirsdag ble det havregryn, vann og sukkerstrø..

Tirsdagen viste også en surere værtype først på dagen. Kraftig vind med regnbyger. Bagateller for oss teltboere, selvsagt. Men fisken uteble. Så hunden min og jeg ble sittende oppe på en topp en stund og vurdere vinden. Kajakken vår er såpass ny at vi ikke visste hvordan den var når vannet hadde halvmeters bølger med hvit topp på. Sånn rett fra siden. Med stor ryggsekk liggende og balansere oppå, ikke nedi, farkosten. Det er nemlig smått med plass i sånne oppblåsbare. De bare ser store ut.Taran hadde heller ikke vært noe særlig i båt før. Ville hun bli redd og forsøke å hoppe ut? Vel, det var bare en måte å finne det ut på..

Turen over ga meg virkelig en overraskelse! Den derre gummibåt-greia oppførte seg som reneste danskeferja! Tung i motvind selvsagt, men stødig og trygg. Og bikkja? Nei, hun satt og talte skumtopper og virket veldig fornøyd. Så da, så.

Har vi gitt helt opp fisken i Njardarheim? Åneida! I media like før vi dro kunne vi lese at det er alt for mye fisk i Norge. Så da må det jo finnes et par pannefisk til meg og bikkja også?

Og neste gang skal vi ha med oss et garn eller to..

Været var i alle fall ålreit!

Morratryne?

Like før morgenduggen blir borte -som dugg for sola..

Kaffepause

Kveld i leiren. Manaslu 96 står for maten denne gang.