Austabotntraversen

[Kim]

Har noen gått traversen over Austabotntindane? (sørvestryggen til nordvestryggen eller omvendt).

Ryggen har klatring og tydeligvis en del artige passasjer. Noen gode tips/beskrivelser å dele?

[Torgeir]

Hei Kim

Jeg og broder'n gikk hele traversen i august 1997, fra sør/sørvest. Flott tur med flere artige utfordringer mot/på sørtoppen. Vi begynte sikringen på et utsatt parti før fortoppen i sør (S-2), og sikret ganske mye bortover. I dag ville jeg nok ha gått det meste uten sikring, men tauet er greit å ha med likevel. Enklest med en rask rapell forbi pinakkelen. Bildet nedenfor er tatt fra et sva like forbi pinakkelen:

Videre mot store er det en liten hammer som må forseres helt nede på eggen, og her er det også greit å sikre litt... Se forøvrig artikkel på hjemmesiden min; bare å bla seg frem til Austanbotntinden, S og klikke på datoen bak Turartikler:

Jeg likte denne turen meget godt, og har en plan om å gå opp dit igjen. Særlig etter at Morten påpekte at S-2 kunne ha primærfaktor over 10 meter... Tar du jobben og måler den, Kim..?

[Kim]

Ja kanskje jeg skulle målt den... vi får se på tiden. Egentlig har jeg tenkt å ta runden om alle tvilsomme etter at jeg er ferdig. Men vi får se

[Kim]

Kan svaet opp til Store være vanskelig nå pga. snøen? (fra nordvest). Muligens bedre å gå senere på året, eller kan det være en fordel med snø der hvis den er myk og fin..?

[Gjest Anonymous]

Det ser nesten helt tørt ut på eggen mot Store Austabottind på bildene fra turen min i området på pinseaften.

[morten]

Kan svaet opp til Store være vanskelig nå pga. snøen? (fra nordvest). Muligens bedre å gå senere på året, eller kan det være en fordel med snø der hvis den er myk og fin..?

Fra vest følger normalruta eggen et lite stykke før den skrår litt ut i flanken. Hva som er en fordel skal jeg ikke påstå for mye om, men dette er et sted hvor jeg absolutt ikke foretrekker for mye snø. Ikke at det er så vanskelig, det er mer en psykisk ting. Kunnskapen om at fjellet under snøen er forholdsvis glatt, og ikke minst at neden for snøhellinga er det eventuelt - INGENTING Men hvis du vil sikre / klatre er det sikkert muligheter å holder mer direkte på eggen. Det er sikkert den Espen mente var snøfri, for jeg stiller meg vel litt tvilende til om nordflanken er bar allerede nå.

Hvis du går en rute, litt mer direkte opp eggem, alt. fjellet til høyre for eggen, ville det vært spennende å høre om det...

[ørjan]

Eit bilete teke tysdag:

[Nils]

Enig med Morten i at svaet/nordsiden på store Austabotntind nok er lettere uten snø og at det er relativt lett på tørt fjell. Ved en utglidning der er det kjekt med vinger... Jeg kan heller ikke skjønne at det er bart der allerede; det pleier jo å ligge en fonn der det meste av sommeren. Selv var jeg der 21. september 1996, og til og med da lå det igjen en liten rest (mener jeg??).

Rutebeskrivelser jeg har lest nevner også at det bør sikres der ved snø, men behovet for sikring er jo forskjellig. Vi hadde ikke noe sikringsutstyr.

Nils

[Gjest Anonymous]

Jeg mente SYDEGGEN på Austabottind, nordvesteggen så jeg ikke! beklager uklarheten....

[Kim]

Den som vil gå denne turen fullstendig uten sikring vil jeg påstå bryter med mye av den grunnleggende sikkerheten i fjellet. Men du mente kanskje ikke helt uten tau, Torgeir? Svaene opp til S-1 har lite plass for glepptak, iallfall når de er våte...

[Torgeir]

Den som vil gå denne turen fullstendig uten sikring vil jeg påstå bryter med mye av den grunnleggende sikkerheten i fjellet. Men du mente kanskje ikke helt uten tau, Torgeir? Svaene opp til S-1 har lite plass for glepptak, iallfall når de er våte...

Husker ikke alle detaljer etter 6 år, men vi sikret hele veien fra S-2 til S-1. Vi gikk ut til høyre etter pinakkelen, som du ser på bildet over. Svaene var rimelig tørre da, og vi møtte ingen store problemer. Sikring anses likevel som nødvendig, siden et fall/uhell her trolig ville fått fatale konsekvenser.

Nå er jeg i manges øyne litt halvsprø når det gjelder sikring og sånt, så jeg er nok troendes til å gå traversen alene en gang Tauet må uansett være med, men da til bruk ved rappellering forbi pinnakkelen mm. Men dette må på ingen måte oppfattes som om jeg oppfordrer noen til å gjøre det. En slik tur ville være helt imot alt som heter normalt klatrevett...

[morten]

Nå er jeg i manges øyne litt halvsprø når det gjelder sikring og sånt, så jeg er nok troendes til å gå traversen alene en gang

Du er sikker på at ikke mora di leser her på forumet Torgeir?

[Kim]

Det er klart det går uten tau, men for de fleste dødelige er ikke mest mulig risiko noe man higer etter

[Torgeir]

Burde kanskje ikke tatt denne diskusjonen her, men når vi først er i gang...

Jeg vil ikke si at jeg higer etter mest mulig risiko, nei på ingen måte. Risiko har tidligere blitt diskutert som konsekvens x sannsynlighet. Går man uten sikring kan konsekvensene ved fall/uhell fort bli uendelige. Men samtidig er sannsynligheten for slike fall/uhell liten (min mening). Hvor ofte har du virkelig fått bruk for tauet? Har det reddet livet ditt eller helsa di noen gang..? Jeg har alltid tatt meg inn eller "feiget ut" før jeg kommer så langt. Tauet har gitt en sikkerhet, ja, men den største betydningen er den psykiske. Det høye stupet nedenfor virker liksom mindre avskrekkende når man er sikret. Det få tenker på er at man kan slå seg helseløs likevel; med 5+ meter mellom sikringene faller man temmelig langt før tauet er stramt... Men som nevnt; psykologien er viktig. Det handler om trygghetsfølelse og -behov. Dette er svært forskjellig fra person til person, og også avhengig av livsfase og syn på livet. Jeg vet av erfaring at jeg har mindre trygghetsbehov enn mange andre, og stoler ganske mye på meg selv. Derfor føler jeg også et litt mindre behov for tau og sikring enn mange andre. Sånn er det bare... Men når jeg går sammen med andre er det selvsagt deres trygghetsbehov som bestemmer om sikring skal benyttes. Alle må føle seg trygge, ellers er mye av meningen med turen borte...

Når det gjelder traversen over Søre Austanbotntind, så har jo denne flere punkter som er noe skumle uten sikring. Om jeg gikk alene ville jeg nok ha snudd om svaene var våte. Fine bilder på bergtatt.net, Kim! Ser ut som om de var våte da dere klatret der. Nå er det ei stund siden jeg var der, så det kan godt hende at jeg ville ha følt et behov for sikring flere steder. Tauet må uansett være med for rappelleringens skyld.

Mora mi leser nok ikke på fjellforum.net, eller andre steder på internett for den saks skyld