Søk i nettsamfunnet

(link til film av snørekjøring på turen) Etter mange innkjøp av ordentlig utstyr den siste tiden, var jeg endelig klar for en skikkelig fjelltur. Turen var planlagt et par uker i forveien, og scootertransport inn til Somasjavrit på finskegrensa var fikset. Det skulle vise seg at det skar seg, men jeg klarte kvelden før, å ordne transport til Geatkujavrit, et vann som ligger midt mellom Kåfjorddalen og Reisadalen. Hadde en mistanke om at det kunne bli lite tid til isfiske, noe som egentlig opprinnelig var målet med turen.. Mandag morgen var alt pakket og klart, men forsov meg litt (var oppe til langt på natt for å pakke pulken, noen som kjenner seg igjen? Startet oppover på fjellet i 13 tiden, turen opp til Geatku tok litt tid pga fullpakket scooterslede og dårlig plass. Ble kjørt opp den verste stigningen, før jeg gikk noen km innover uten pulk, for deretter å bli hentet av scooteren som hadde lesset av bagasjen. (Fullastet Paris pulk etter snøscooter er ikke å anbefale, har en lei tendens til å velte…) Etter å ha inntatt en hamburger i et oppvarmet Reisatelt, gjorde jeg meg delvis motvillig klar til å begynne å gå. Klokken var 16.20, så de 25 kilomterne burde bli raskt unnagjort for å komme i hus før det ble mørkt. Hadde med meg en liten alaska husky tispe, som god drahjelp. Hadde i forveien fått et par kommentarer om at jeg var ”gal”, og etter å ha gått et par km og fått litt ”melkesyre”, så tenkte jeg det samme selv Har veldig lite skitrening bak meg, sist jeg gikk halvparten så langt, var på idrettslinja for 10 år siden. Heldigvis var sporet ganske bredt oppkjørt, så på slettene kunne jeg skøyte når jeg hadde energi til det. Tiden gikk, og jeg så på GPSen at det ikke kunne være så langt igjen. Første natta skulle jeg sove i Somashytta. Kartkunnskapene mine fikk nok en gang vist at de ikke er på topp, da jeg gikk forbi den ene fjelltoppen/landemerket etter den andre og tenkte ”det kan umulig være forbi den toppen”. Hunden er heller ikke vant til turer lengre enn 5-6 km, så etter rundt 2mil, begynte den å stoppe opp å se på eieren, om ikke nok var nok Jeg ”så” flere hytter, som etter lengre tids gåing viste seg å være steiner og berg. Ikke før sent i skumringen kunne jeg ta peiling på hytta. Klokken 21.20 var jeg fremme, og må si jeg var stolt, da jeg hadde hatt to lunsjpauser underveis, og allikevel klarte det på 5 timer. Vel stasjonert inne i hytta var det på tide å fyre opp kåken, men det var lettere sagt enn gjort. Rå ved, vindstille ute, og en meter vertikalt røykrør fra ovn til pipa gjorde det umulig å få futt i ovnen, så temperaturen kom opp i 10 grader i 1,5m høyde etter 3 timer. Ellers en flott hytte med hems og egen soveavdeling, og nødvendig kjøkkenutstyr. Hytta ligger rundt 800moh. Et par hundre meter nedfor hytta ligger Somasjavrit, hvorav halve er norsk og den andre halve er finsk. (Tur hit til sommeren er under planlegging) Natta forløp uten problemer, takket være Helsport Tempelfjorden. La meg med full ullpåkledning , men våknet om natta pga varme, så måtte hive av meg det meste. Neste morgen sagde og kløyvde jeg ved, ryddet meg ut av hytta og trasket nedover til vannet. Ca 100 m fra land, fant jeg et ferdiggravd hull i snøen, måket meg ned til isen, og jammen var det ikke et hull der, selvfølgelig med litt is i. Gravde hullet enda større, og laget sofa av liggeunderlag og reinskinn. Så tok jeg frem isboret, og skulle ta sjarmøretappen gjennom den løse isen. 20cm lenger ned var det stopp, regnet med hullet hadde nådd å fryse litt, så jeg dro til med boret.! Dessverre viste det seg at det kom sand opp rundt spiralen, så vi var to stykker som ødela skjæret på samme hullet- surt!! Tok meg en rett i koppen og en røyk, før jeg pakket sammen og gikk videre, mot dagens mål,- et vann mellom Carajavrit (Saravann) og Somas. Fremme i 4 tiden etter et par omveier, og satte opp nyervervelsen, Black Diamond Firstlight, på en haug med mye snø- var for lite snø på isen til å få ned pluggene. Førsteinntrykket av teltet, er at det står godt, men duken virker tynn. Litt trangt om plassen ved matlaging, når hund og alt utstyr skal inn i teltet. Stort pluss for god takhøyde. Opplevde som mange har nevnt i tester, at kondens fryser på veggene, var nok for sløv med luftingen ved matlagingen. Men, med en liten åpning i le siden, klarte jeg å oppnå rundt 30grader i toppen av teltet, det er jo bra, med tanke på at det var 12 kalde ute! Etter middag og en liten lur, trasket jeg ned til vannet, for å bore hull i isen. Etter tre kvarter med sliping av skjæret med kniven, og intens boring med hele kroppstyngden på boret, klarte jeg å komme gjennom isen, med 5cm igjen av boret (er ca 1meter langt). Det var blitt temmelig mørkt så etter et par drag lot jeg bruket stå over natta. Når jeg kom opp i teltet igjen, hadde vinden ristet mye av rimet på veggene, så jeg tømte teltet og fjernet det som var av rim og is på veggene og pikkpakket. Er ikke overrasket over at dette skjer, da membranen selvfølgelig ikke fungerer så godt i minusgrader. Teltet ble kjøpt for soloturer sommer og vinter, og da spiller vekta på 1,4kg og vindstabiliteten en stor rolle. Neste morgen var øvre del av den ytterste soveposen temmelig våt, men merket ikke noe til det. Neste gang skal jeg sløyfe den ytterste posen, og bruke Jervenduken som jeg uansett har med meg. Kald vind og snøføyk gjorde det til hustrig affære å pakke. Tok bare en liten avstikker ned til vannet for å sjekke fiskebruket, hadde fått en ørret på 100g, som ennå var i live og fikk leve videre. Etter det var det bare å hive seg til, da jeg hadde en lang etappe med gåing foran meg. Det var spesielt å gå alene oppi ”ødemarka”, med motvinden piskende imot oss Måtte stoppe ganske tidlig for å pakke om på pulken, den er følsom når den er høyt lastet, og har lett for å velte hvis det er litt løs snø. Det er viktig å stroppe den like hardt på begge sider, da plasten er myk, og blir trukket oppover ved for hard stramming. Lite snø og usynlige steiner under snøen gjorde at jeg fikk noen kraftige riper i de nye Åsnes Sondre skiene mine… Etter et par timer kom jeg til Carajavrit, her hadde jeg tenkt å fiske, men det var iskald vind, og hadde sløvt isbor og dårlig tid. Heldigvis fant jeg et delvis synlig scooterspor, som gjorde det merkbart lettere å gå. Nedkjøringa fra fjellet gikk som en drøm, tok 10km i luftlinje og 600 høydemeter på 1t20min. Oppkjørte spor hele veien, litt trangt om plassen enkelte plasser i skogen, men dette var moro!! Hadde laget automatisk brems på pulken, som fungerte bra. Eneste skår i gleden var at pulken ofte skar ut av løypa og veltet i dypsnøen, Plutselig var jeg nede ved veien, og det viste seg at jeg hadde gått 4km lenger enn planlagt, endte opp med Bilto, skulle til Saraelv. Det spilte liten rolle da bilen var parkert med Gapheros, en mil lenger ned i dalen. Satte meg i veikanten for å haike, og etter en halvtime kom det en hyggelig herremann som hadde vært å trakket løype for skiløpere opp til Seimahytta. Fikk både pulk og hund med. Når jeg kom ned til sivilisasjonen bar det rett til Pizza Milano for å hente pizza, og til Ica for å kjøpe hundepølse til Bruno som hadde jobbet eksemplarisk hele turen.!! Dagsetappe, muligens underkant av 20 km Totalt ca 50km på 2 døgn. Konklusjon: • Neste ”fisketur” blir ikke med så lange dagsetapper (det var jo egentlig heller ikke planen denne gangen). • Litt stusselig å gå alene. • Glemte å ta med radio- kan være kjekt å kunne høre på værmeldinga underveis. • Spot 2 fungerte ved begge OK meldingene jeg sendte til kona, hadde den bare på i 3 minutter • Frøs en del på den siste etappen, pga at jeg bare hadde ulltrøye under packlite jakka. Må nok ha en trøye til når det er vind og såpass kaldt, og heller bare åpne godt med lufting. Underveis skal det mye til for at jeg gidder å åpne pulken..

Prøver meg på ein turrapport etter å ha hatt stor glede av å lesa andre sine rapportar. Har og snekkra saman ein liten video/bilde rapport fra vår miniekspedisjon I ei travel helg. Link: Me hadde i nokre dagar snakka om å få teke oss ein tur hvis været skulle bli nokon lunde bra. Etter skulen fredag var Sindre meir enn klar så me pakka pulken og skia i bilen med kurs for fjellet. (ikkje alle rundt middagsbordet var like begeistra for planen vår) Nordvest frisk bris og -5 grader var det som møtte oss! Her var det berre å komme i gang før me vart kalde. Planen var å gå 2-3 km med feller under telemarkskia til Vassdalen. Turen er lett med stigning på 150høgdemeter. Teltplass blei opparbeid i ei skråning med godt feste for snøpluggane og i le for vinden. Før teltet var oppe måtte hodelyktene fram i mørket som seig fort på etter Kl:1600. Så snart telt og pikkpakk var på plass vart 111’en frest i gang for no var kakao og kaffisuget prikært!! Snøgrop med sitteplass og bålplass fiksa Sindre og den medbrakte veden vart lagt på plass. Da lyset på Siplo Skisenter vart synlig bak åskammen vart nyskjerrigheten for stor og plutselig var me på tur nedover med ski og hodelykter. Gjengen i bakken dreiv med klargjering for sesongåpning og Sindre fekk seg ein tur i den nypreppa flombelyste bakken. Tilbake i leiren vart 111’en fyrt opp igjen for snøsmelting/vannkoking medan bålet vart tent. Real turmaten naut me framfor bålet i den koselege gropa vår og måltidet vart avslutta med ein sjokoladebit og kakao. I 8 tiden når bålet nærma seg utbrent var det på tide å trekka inn i teltet. 111’en gav super varme resten av kvelden medan dagen og morgondagen som skulle innehalde handballkamp vart diskutert. Kl:2215 sløkte me lyset og ikkje lenge etter sovna begge til lyden av snøen som dreiv mot teltduken. Neste morgon starta Kl:0800 med primusen på bånn gass. Frukosten inneheldt havregrynsgrøt, polarbrød, kaffi og kakao. Etter ca 2 timar var leiren riven og rydda. Pulken vart spent fast og turen ned til bilen gikk fort unna. I bilen heim var det enighet om at turen hadde vore "gigabra" . Det vart også avtalt at det ikkje skulle bli lenge til neste ekspedisjon. Vel heime vart utstyr rydda og hengt til tørk før avreise til handballkamp. Søndags kvelden etter ein fin dag på Siplo Skisenter vart alt turutstyr klargjort og lagt på plass for neste tur

Heisann fjellfolk. Rett før jul var jeg en tur i Nepal for å se om det var noen kule plasser å hoppe på trialsykkelen min. Det endte opp med at jeg kom meg opp til base campen under Annapurna, som ligger på 4130 meter over havet, og fikk sykla litt rundt der. Jeg lagde en film også, som jeg av og til gjør når jeg er på tur. Håper dere kan like den:) https://vimeo.com/83754278

Her er en video fra en tur Coni og jeg hadde til Gaustatoppen. Været var strålende. Føret var vanskelig, men gøy - hard skare med noe gjennomslag. Turen ble gjennomført på klassisk kort og smalt rando-utstyr. Coni hadde glemt jakken sin, og kjørte derfor i en flytevest - kanskje det var det som ga han den ekstra flyten nedover? http://youtu.be/HexOdP-HIzA