Erling

Nå er det rolig her på jobben og jeg tar meg fri resten av dagen UT PÅ SKI

Jeg har lagt ut bildet på linken https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=31641#31641 Jeg syntes bildet hørte hjemme der. Jeg tror bildekvaliteten er elendig.

Oppkuven har etter hva jeg har beregnet sør-Norges lengste utsikt med Jeg har vært på Oppkuven som er 704 moh, og gått opp i tårnet der som er ca 10 meter over bakken og sett og fotografert Surtningssue som er 192595 meter borte. Bildet er anslått til å være tatt i en høyde av cirka 715 m. Bildet er ikke så veldig bra - avstanden er lang og det er atmosfæriske forstyrrelser. Det er den lengste siktlinjen jeg kjenner til i Norge, men jeg mistenker at det er lengre siktlinjer fra en av de høyeste toppene i Svartisen mot Lofoten eller kanskje også Vesterålen.

På føretelefonen fortelles det om 1 meter snø i Drammensmarka. På tirsdag målte jeg selv til over 60 cm på Skimten (554 moh), og det har snødd en del siden det. Av alpintanleggene i Norge er det nå Drammen som troner øverst med 65 cm snødybde ihht skiinfo.no, etterfulgt av Norefjell som riktignok har like mye snø. Og Geilo har bare 25 cm. Det var i grunnen fin temperatur under snøfallet denne uken. Mesteparten av nedbøren kom ferdig måkt her jeg bor på ca 100 moh. Fra 200 moh er det adskillig mer snø og passerer man 400 moh er snøen nesten garantert til påske. Litt dumt at vannene ikke har god nok is til å gå over ennå. Fine forhold i lysløypa på Spiralen i kveld. Der har det vært dårlige forhold de siste årene. Det her blir en kjempevinter

Her finner du min korte turrapport: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=173&highlight=finnmark Hvis du samler på fylkestopper er den i Sogn og Fjordane vanskeligst. Resten er mye enklere. Men både for den høyeste i Finnmark og Troms er det svært bratte bakker og breer som må forseres. Det er nok disse tre fylkene hvor det kreves litt mer enn bare en spasertur samtidig som det er lange turer. Fint med litt facts TrondE. Min antagelse om avsmelting av Svartfjell var altså feil. Men ellers har jeg visst i 15 år at Øksfjordjøkulen var høyest i Finnmark. På toppen av Kikut i Oslo fikk jeg den gang idéen til at jeg ville bestige alle fylkestoppene og trodde Kikut var Oslo sin høyeste. Og ellers er jeg ennå ikke ferdig med prosjektet

Det er feil Øksfjordjøkulen har lenge vært ansett for å være Finnmarks høyeste fjell. Jeg tror kanskje Svartfjell var høyest før når breene var større for mange år siden. Den knausen som er avbildet på NRK sin hjemmeside er Finnmarks høyeste faste fjell antagelig. Det høyeste punktet i Finnmark er noen kilometer lenger vest inne på Øksfjordjøkulen. Selv om NRK rapporterer om slikt trenger det ikke være riktig Øksfjordtoppen (1175) er nok et bedre navn på knausen kanskje ? For sikkerhets skyld gikk jeg oppom både Øksfjordjøkulen og Øksfjordtoppen når jeg var der

Det å ha et åndedrett som automatisk tilpasser seg lite luft har jeg også hørt er viktig i høyden. Jeg tror jeg er dårlig der, slik at jeg lettere blir høydesyk, men så ille at jeg våkner om natten og hiver etter pusten har jeg aldri hatt det. Gruppepress unngår man hvis man ordner ekspedisjonen selv eller lar noen andre ordne ekspedisjonen for en liten gruppe på 2-4 personer. Det å kunne legge inn ekstra hviledager er alfa & omega tror jeg. Når jeg dro avgårde hadde vi en hovedguide, en klatreguide, en kokk, to kokkegutter og syv bærere. Vi var bare 3 turister som engasjerte en så stor gjeng for å hjelpe oss Absolutt behagelig å ha noen til å bære bagasjen. Og fint å kunne bidra litt til den Nepalesiske økonomien

Jeg hadde 16 dager på rad over 4000 hvor de tre siste var over 5000 m. Over 5000 var slitsomt synes jeg, men 4000 gikk greit etterhvert. Everest-serien skal jo være reality-serie, og da skal man kanskje fokusere på alle problemene. Det må forøvrig være gudsjammerlig kjeldig å ligge i Base-camp på nordsiden av Everest i ukesvis. Jeg skjønner at folk blir grinete av det når de også er mye syke.

Gratulerer med toppen, og velkommen etter Jeg har også gått samme turen og brukt et lokalt selskap. Med en liten gruppe på 2-4 personer er dette måten å gå tur på i Nepal mener jeg også. Det viktigste er at man står mye friere til å endre planer når man er en liten gruppe og kan styre ekspedisjonen selv. Store grupper har vanskeligere for å ta hensyn til personer med AMS (høydesyke), magebesvær eller halsinfeksjoner. Vi var bare tre peroner og tok ekstra hviledager når vi ikke var i form. Etter å ha fulgt med på Everest-ekspedisjonen på TV-Norge (går på mandager), vet jeg ikke om jeg hadde orket en ny Nepal-tur igjen. Det er en fantastisk opplevelse som jeg absolutt anbefaler, men for meg tror jeg det holdt med en gang i livet. Tenker jeg tilbake på ha som er den mest spennende, flotteste, mest slitsomme og lengste turen jeg har hatt er alle svarene: Khumbudalen og Imja Tse fem uker høsten 1999.

Jeg har hatt Varg Morgedal et par år og er ikke fornøyd. Det er pløsen som er spesielt dårlig utformet. Snøringen er heller ikke god og skaftet på støvelen er heller ikke mye å skryte av. Tidligere hadde jeg Asolo Morgedal som jeg syntes var en mye mer komfortabel skistøvel. Men jeg tror ikke man får tak i det merket lenger. Kona kjøpte det merket for 3-4 år siden til en vanvittig lav pris - sikkert restopplaget. På den støvelen var det trinser i stedet for hemper til å feste lissene på. Det er en fordel.

Jammen har du rett Jeg har vært på Oppkuven og sett og fotografert Surtningssue som er 192595 meter borte. Bildet er ikke så veldig bra - avstanden er lang og det er atmosfæriske forstyrrelser. Det er den lengste siktlinjen jeg kjenner til, men vi kan vel lete videre etter noe bedre Siden Oppkuven ikke er et fjell er Høgevarde - Digerronden fremdeles den beste kandidaten til lengste siktlinje mellom to fjell. Men det er antagelig lengre siktlinjer i Nord-Norge

Tja. Er det ikke ofte lite snø på denne toppen da ? Med fare for å ripe opp skiene eller slå hodet i en stein. det året jeg var her på ski var det godt med snø, men på toppen var det betongsnø, men det ble bedre ned mot Russvatn. Jeg synes det var mange heftige nedfarter her. Glittertind er en nybegynnertur mener jeg, mens Store Ringstind er for litt viderekomne. Loftet er bratt etter hva jeg kan se, og er neppe noe jeg hadde hatt stor glede av. Høgdebrotet og Tjørnholstind er enkle turer som jeg har hatt moro av på brede telemarkski og plaststøvler. På en lang dagstur rekker du dette fra Gjendesheim i mars eller den mer behagelige varianten fra Valdresflya i slutten av april.

Breiliflaket på 701 moh er Drammensmarkas høyeste topp. Ca 35 km å gå med utgangspunkt Kanada i Lierdalen. Fin utsikt til Gaustatoppen, Norefjell og andre østlandsfjell derfra. Veldig fin februar/mars tur når det er godt med snø. Dit kan vi ta en tur. I dag har jeg sesongdebutert i Drammensmarka. Måtte bære skiene ca 3 km, og den første biten med ski på var for kun spesielt interesserte. Men det ble veldig bra etterhvert og fikk ca 10 km i "trikkeskinner" med snøtunge trær og skikkelig vinterstemning Håper det holder en stund

Skal du flytte til "Elvebyen" Nils Det er en bra skiby ihvertfall, når vintrene er normale. I Drammen er fjellet adskillig nærmere enn når man bor i Oslo. En drøy time både til Blefjell og Norefjell

Å skibestige verdens høyeste fjell på ski uten oksygen og tilnærmet alene fra nordsiden er risikofyllt. Fryktelig risikofylt. Det spiller ingen rolle hva guten er god for. Jeg vet ikke hva guten er god for. Det vet vel ingen andre heller. Jarle Trå har heller ikke nok erfaring ennå til at vi vet hva han er god for. Det eneste han har gjort over 8000 m er Cho Oyu, uten oksygen, slik de fleste gjør det tror jeg. Cho Oyu er vel den letteste 8000 meter man kan bestige. Kanskje en en ørliten overdrivelse å si den mest risikofylte ekspedisjonen noensinne, kanskje bare en av de mest risikofylte. Det er ihvertfall den mest risikofylte norske Everest-ekspedisjonen noensinne. Det er et faktum Ingen nordmenn har nådd Everest uten kunstig oksygen hittil.

Jeg har noen 12 år gamle rulleski som jeg gjerne bruker 5-6 ganger om høsten før skisesongen setter inn. Jeg tror de ruller ganske dårlig slik at jeg ikke får opp noe særlig fart på dem. Det er i grunnen greit for det å falle på rulleski må være svært ubehagelig - jeg har det ennå til gode Jeg går mest dobbelttak med frasprak og litt skøyting. Jeg er ikke sterk nok til bare å bruke dobbelttak. Etter 30-45 minutter er jeg så sliten at jeg gir meg Vær forsiktig med å sette stavene for hardt i asfalten. Det er lett å få tennisalbue av det.

DNT sin butikk i Storgata i Oslo har boka deres også. Der opereres det med medlemspris Det var visstnok den boka det gikk mest av for tiden. Det reklamert med en innmari lav kilospris

Når det gjelder ski blir det mest langrenn på meg, selv om jeg med ti par ski i kjelleren har litt å variere med til forskjellige skiturer. For meg er det Drammensmarka som gjelder, rett og slett fordi det er her jeg bor. Men det blir alltid noen turer i Nordmarka om vinteren også. Bare man kommer nord for Ullevålseter er Nordmarka helt super med flotte løyper, men kanskje litt for kupert terreng til min kondis. Tirsdag og onsdag var jeg så desperat etter skigåing at jeg reiste til Sjusjøen for å gå i kunstsnøløypa der. Fullt av folk som enten hadde ski på beina for første gang - mye morsomt å se, eller svært gode unge løpere som suste forbi meg i løypa - flott å se på de som virkelig behersker kunsten også. Har tenkt å prøve meg på Marcialonga i Nord-Italia til vinteren, så jeg håper snøen som kommer her nå snart blir liggende en stund. På lørdag blir det vel skitur fra Ringkollen tipper jeg

I stedet for å lese aviser om været anbefaler jeg heller å lese det meteoroligisk institutt skriver om forestående vinter som du finner her: http://met.no/sesongvarsler/index.html Det spås altså 3 grader over normalen i snitt her jeg bor. Skal jeg få gå mye på ski i vinter blir det altså veldig mye bilkjøring til høyereliggende områder. Det bidrar jo ikke til bedre vintrer akkurat

Du verden Så det var ikke den enkleste løsningen du hadde tenkt på. Karakoram må være fantastisk, eller er du litt skeptisk etter jordskjelvet Dhaulagiri er vel ikke den enkleste av 8000-meterne heller. Sidene ser fryktelig bratte ut. Kan du ikke si fra før du reiser, og gjerne legge ut en link til hvilke web-sider vi må følge med på for å se hvordan det går Jeg synes det er spennende å følge med på slike ekspedisjoner.

Gratulerer med en flott bestigning. Og gratulerer med hva jeg antar er den heftigste turrapporten som er lagt ut på Fjellforum så langt Jeg har sett på Ama Dablam med stor respekt på en tur på Imja Tse litt lenger inn i dalen for noen år siden. 700 meter lavere var det fjellet, og bare en spasertur i vanskelighetsgrad i forhold til Ama Dablam. Jeg er spent på hva som skal være 8000 meter utfordringen din Lyngve. Er det Cho Oyu eller noe litt mer heftig

Jeg håper det forsatt kan være lov å uttale seg litt i overkant krasst her på forumet uten at det skal bli betraktet som et surt oppgulp. Når du angriper meg på sak kan vi begynne å diskutere. Nei, en tur hvor man ikke når toppen trenger ikke være mislykket. Tvertimot er det mulig å lære svært mye av turer hvor man ikke når toppen. Der er vi enig. På turen til Jarle Traa til Everest syntes jeg så mye gikk galt at jeg vil velge å rangere den i kategorien mislykket tur. Jeg vet ikke om Jarle Traa er enig. Han har sikkert lært mye på turen. Muligens har han lært noe om sine egne begrensninger også. Sa han noe om det Det er helt riktig at nordmenn har god tradisjon for "å snu i tide". Det er viktigere å komme hel hjem, enn å nå toppen. Med den bakgrunn synes jeg Jarle Traa sin ekspedisjon til Everest må karakteriseres som antagelig den mest risikofylte norske ekspedisjonen noensinne. Men heldigvis har også han såpass fornuft at han snur i tide. Ingen nordmenn har omkommet på 8000-metere ennå. Den statistikken er vel ganske enestående.

Er det virkelig interessant å høre på et foredrag om den mest mislykkede norske Everest-ekspedisjonen noensinne Jeg syntes opplegget var ganske dustete i utgangspunktet. Og hvis han nå likevel hadde klart det mener jeg at opplegget ikke kunne regnes for en solo-ekspedisjon fordi han hadde kommet til å bruke andres faste tau og stiger. Således er det kun en som har besteget Everest solo: Messner. Gøran Kropp sin sykkeltur for noen år siden teller heller ikke. Han brukte en opparbeidet rute gjennom Khumbu-breen.

Da fikk jeg boka på fødselsdagen min. Jeg har bare bladd gjennom boka og lest litt sporadisk. Førsteinntrykket er bra. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese boka, men bruke den som et oppslagsverk når jeg skal på tur og kanskje finne inspirasjon til nye turer. Boka har mange fine bilder, særlig liker jeg vinterbildene og soloppgangs- og solnedgangsbildene. Rangering av vanskelighetsgraden på toppene er det også fint at er med. Samtidig som en vurdering av egnethet for vinterbestigninger er supert for meg. Det som mangler synes jeg er en visuell beskrivelse av ruter på de vanskeligste toppene. I en del andre bøker (f.eks håndbøkene om Sunnmørsalpene) er det tegnet inn med rød strek hvor ruta går. Dette ville selvfølgelig ødelagt mange flotte bilder, men på de 10-20 vanskeligste fjelltoppene tror jeg mange hadde hatt nytte av det. Boka har et imponerende volum og prisen er egentlig latterlig lav. Å dele boka i 2-3 bind hadde kanskje vært mer lønnsomt for forfatterne, men jeg liker den best sånn den er. Gratulerer med et godt gjennomført prosjekt. Jeg tror ingen gidder å skrive turbøker om 2000-meterne i Norge etter dette. Nivåhevningen fra det vi hadde fra før er formidabel !

Det var kanskje litt unyansert det jeg skrev, men jeg tenkte meg strømproduksjon som innsatsfaktor for metallindustrien i Norge. Fiskeri har visstnok gått forbi metaller og er Norges nest største eksportartikkel. Metaller er på tredje plass. Kraftproduksjon er Norges nest største industrigren etter gass/olje. Omsetningen er ca 40 mrd, og selvfølgelig langt etter Olje/gass. Forøvrig anbefaler jeg å følge med på serien på NRK1 på søndager som heter "Norge slår gnister". Det programmet forteller mye om hvordan vi har kommet dit vi er i dag fra et jordbruks-og fiskeri samfunn til et velferdssamfunn. Det har vært ved å utnytte våre enorme naturressurser som vannkraft, fiskeri, olje og gass. Pussig at det meste som Norge tjener så mye på kommer fra Vestlandet. Bidraget fra Vestlandet til velstanden andre steder i Norge, og kanskje spesielt på Østlandet må vi bare takke og bukke for