Jan Erik Hansen

Leste artikkelen på NRK, og ble ikke imponert over journalistene. Ikke mange kritiske spørsmål om det faktisk er slik i virkeligheten som bloggeren beskriver. Prøvde å se på samme #tagger på Instagram som de har hentet bilder fra. Kikket på "nye innlegg", og måtte bla langt og lengre enn langt før første bilde som lignet på det som beskrives som virkeligheten dukket opp. 

Men som tidligere nevnt. posering og nakenhet i "friluftsliv" er ikke noe nytt. Nansen og Amundsen var jo svært gode til å skape et image og posere på bilder: https://www.nrk.no/ostlandssendingen/kjendishysteri-og-sexsymboler-1.7868836 

8 minutter siden, Gittiamo skrev:

Ja men hvor står det at hun kun kritiserer andre og ikke seg selv? 🤔 Det er akkurat det jeg reagerer på her. Flere her antar hun gir ris til andres bak og ikke egen. Slik jeg leser det, så gir hun rimelig tydelig ris til egen bak også. Hun setter spørsmålstegn ved både egen, og andres, uttrykksform på some. 

Lett for en tråd å spore av når den er kommet til side 4 ja. Men vil ikke si ta det er helt på viddene å stille spørsmålstegn ved Tonjes motiv for innlegget. 

Jeg lurer mest på hvorfor hun ikke starter med seg selv og går foran som er godt eksempel. Vise hvordan hun mener det bør være. 

15 minutter siden, ketilring skrev:

Veldig bra jobba @Jan Erik Hansen  Og verneforskriftene for nasjonalparkene er vel også litt uklare, trengs litt research der også?

Det finnes allerede, i form av RO1/2/3 sertifiseringer.

Tenkte en "dronelapp" ala våttkort for de som flyr drone som hobby, og ikke for kommersielt. De som driver kommersielt har papirer i orden.

Bor selv i en flyforbudssone (Flyplass + forsvaret), og hadde en gjest på leirskolen som ville filme noen aktiviteter med drone. Kommersiell pilot. Han hadde kontroll på ting, og sendte søknad til rette instans. Gikk helt greit, så vil ikke tro det er problem i verneområder heller så lenge det er med formål og tidspunkt. Vil muligens være problemer med disp i forbindelse med hekketiden til fugler og under jakten (generelt forbud, men mulig med disp for jaktfilm).

For nasjonalparker og andre verneområder gjelder ulike regler for ulike områder avhengig av verneforskriften. Øvre Dividal, Rohkunborri og Børgefjell har for eksempel forbud mot modellfly (drone). Reisa og Hardangervidda har ikke et slikt forbud. Fuglefjell er også et eksempel på områder det vil være flyforbud.

Har nøytralt forhold til droner selv. Har en gang opplevd å ha det som virket som en illsint gressklipper svirrende rundt en fjelltopp mens jeg var på tur, men samtidig kan et kort klipp med drone heve en turfilm betraktelig (men rene dronefilmer blir like slitsomt som rent hjelmkamera i en skifilm). Så ja takk til både droner og strengere regler for bruk.

Har ikke drone selv, så måtte prøve å sette meg inn i lover og regler som gjelder. Det var jammen ikke enkelt. Ble sendt hit og dit av forskjellige linker til de som har ansvaret for slikt. Skal innrømme at det ikke var helt enkelt å få oversikt, og mye å holde styr på for de som har slikt utstyr. Så full forståelse for at noen kan prøve så godt de kan, og likevel komme til å være i grenseland for hva som gjelder enkelte steder!

Foto regnes vel som rekreasjon (hobby) om det ikke er kommersiell bruk hos luftfartstilsynet. De sendte meg i vertfall til siden for hobby bruk av drone, og henviste til datatilsynet for regler for fotografering/film og bruk av innholdet, og henviste til modellfly i lovverket. 

Tror jeg ble enig med meg selv i at, som @henriks linker til, droner går under modellfly uavhengig av om det er for å bare fly eller om det filmes/fotograferes. Ikke like enkelt å bli klok på hvor grensen på hva som er kommersiell bruk av drone. Gjelder det for eksempel videoer på youtube, om en har inntekt av videoene? En skal jo oppgi slike inntekter som næringsinntekt.

Uansett enig i @ketilring at mye av lovverket ikke alltid holder følge med utviklingen. Men samtidig er det ikke mulig å lage egne lover og regler for hver enkelt dronetype, og umulig å skulle skille mellom støynivå (som er det som er mest relevant for verneområder). Men reglene burde helt klart vært tydeligere, så kanskje en liten "dronelapp" ala. jegerprøve/våttkort hadde vært på sin plass.

6 minutter siden, ketilring skrev:

Forskriftene, som jeg sikter til, og forvaltningsplanen du linker til, er begge like utdaterte. De stammer fra en tid ta "modellfly" var ensbetydende med støyende totaktsmotorer, og derfor er referanse til "modellfly" i forskriftene også kun nevnt i forbindelse med avsnittet 7.3 Støy i vernebestemmelsene. Først senere har kameradroner kommet på banen, og havnet under kategorien "modellfly", men da stort sett kun i forbindelse med flysikkerhet. En moderne kameradrone har lydløse elektromotorer, og med riktige propeller skal det godt gjøres å høre den fra 10-15 meters avstand. Men det er forståelig at det er beleilig for nasjonalparkstyrene og fortsette å bruke begrepet "modellfly" med fremadvirkende kraft, spesielt i områder der det drives reindrift eller tilsvarende. Men slik det er nå er ikke bruk at kameradrone i direkte strid med vernebestemmelsene.

Men det betyr ikke at fri bruk av droner er greit! Jevnt over syns jeg forskriftene for bruk at kameradroner for menigmann burde vært mye strengere enn de er i dag.

litt usikker på hva du mener. Mener du at droner ikke går som modellfly i lovverket, og da følger at det ikke omfattes av forbud mot modellfly i de verneområder dette er forbud, eller mener du at lovverket er utdatert, og burde blitt oppdatert?

3 minutter siden, ketilring skrev:

Hva legger du i "droneflyving for enhver pris"?

Med en kameradrone så fotograferer eller filmer man; man flyr ikke drone med den hensikt "å drive med droneflyving". Skal man ha ha bilder eller filmklipp fra en viss høyde så er kameradrone eneste alternativ - helikopter blir både kostbart og tungvint.

 Og når det gjelder Børgefjell spesifikt så er det ingenting i forskriftene som forbyr kameradroner. 

Tror det er mange som ikke tenker over dette. De fleste har hørt om flyplasser, militære anlegg og store folkemengder, men kjenner ikke andre flyforbudssoner.

Drone, uansett om det er med kamera eller ikke, regnes som modellfly. Det er mange nasjonalparker og verneområder der dette ikke er lov, deriblant Børgefjell: https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/verneomrader/forvaltningsplan-for-borgefjell-nasjonalpark.pdf

På side 44 står det: "Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt i nasjonalparken. Det generelle forbudet gjelder også lavtflyving og bruk av modellfly, modellbåt o.l."

26 minutter siden, Terka skrev:

Delvis avsporing men relatert til @Humbug sin kommentar over.

Jeg har to barneskolebarn. På fjellturer sover dem enten på Thermarest Xtherm eller Exped Downmat, samme som pappa'n. Men på overnattinger med skoleklassen sender jeg med dem et billig liggeunderlag fra Jysk, kun fordi jeg forventet litt hurrameg rundt før legging, løping og hopping på liggeunderlagene. Konsekvensen av et ødelagt liggeunderlag er da liten i etterkant.

 

Tilbake til tema.

Om skolene konsekvent brukte gassbrenner, og KUN brukte brennerene utendørs (ikke inne i gapahuker, eller andre helt/delvis lukkede rom), ville ikke det reduserte risikoen?

Videoene forandrer ikke så mye. Den ene viser at rødsprit brukt feil er farlig. Den andre viser at gass heller ikke er ufarlig. 

Og som du skriver er unger unger. Ting skjer fort, og de blir fort hurrameg og ting som ikke skjer "etter boka". Som leirskolelærer kan jeg skrive under på det!

Har brukt rødspritbrenner med elever i en del år, men hadde aldri turt å sende med de et stormkjøkken og en kanne med rødsprit ut i skogen for å gjøre ting uten voksne tilstede. Bruker også gassbrenner, men lar de ikke holde på uten voksne tilstede. 

Både gass og rødsprit kan brukes forsvarlig, og begge deler har potensiale for ulykker. Rødsprit er muligens det som krever mest oppfølging, siden det fort blir utålmodige elever når sulten gnager og brenneren slukker før maten er klar. 

11 timer siden, Gittiamo skrev:

Nå er vel faktisk Tonje en av de som faktisk startet denne trenden. Hun var bare 17 år når hun startet sin friluftskarriere og det hele ble filmet. Samtidig begynte hun å legge ut turer på sosiale nettverk. Det var før det hele tok av. Men fra hun var 17 år har hun levd av og for friluftsliv. Det var ganske så unikt da at en så ung, og pen, jente mer eller mindre flytta ut i bushen alene. 

Vet hvem Tonje er. Mente enda en slik artikkel om det forferdelige nye friluftslivet", personen Tonje er for meg helt uvesentlig. Hun får drive med sitt uten at jeg er spesielt interessert. Men så i en artikkel på vg (om jaktsaken som er nevnt tidligere) at hun har vært på en eller annen tur, og da kommer det vel en bok. Så prøver vel å gjøre seg aktuell og fremstå som "ekte".

Enda en. Er kanskje en trend på sosiale media om en velger å følge den typen kontoer. Men de som ikke liker den trenden får gå i seg selv, for de skaper den selv. Om de ikke følger den type kontoer, og liker den type innhold, så stopper det fort av seg selv. 

Men har enda til gode å treffe på oversminkede jegere og halvnakne damer på fjellturene mine, så enten går jeg på feil plass eller så er det ikke så ille i virkeligheten som de vil ha det til. Men klikk får de med slike oppkonstruerte problemer.

En jakke fungerer foresten akkurat like bra om den er gul, blå, rød, grøn, rosa eller svart...

13 minutter siden, whistler skrev:

Du forstår ikke at den ene grupperingen er friluftsfolk og den andre grupperingen vil fremstå som friluftsfolk? Selvfølgelig og gledelig er det at en del av sistnevnte blir glad i friluftslivet av å være ute, men en stor gruppering særlig på Instagram bryr seg ikke særlig om friluftslivet og naturen. Det er det spektakulære bildet som er eneste mål og mening med de gjør. 

Jeg sier ikke at den ene eller andre grupperingen har mer rett til å bruke naturen, men det er ikke friluftsliv etter mine begreper å reise rundt utelukkende for å få et bilde å legge ut på Intagram. 

Skjønner hva du mener, og har av og til tendenser til å være enig. Da er løsningen enkel: Jeg slutter å følge slike kontoer, eller lar være å følge de. Uten følgere, ingen likes, og så er de også bare på tur. 

Men det har vært slik så lenge begrepet friluftsliv har eksistert. For selv da Ibsen var ute på tur og fant opp ordet friluftsliv, så måtte han skrive om det og utgi det. Siden har vi hatt debatten gående om hva friluftsliv er, uten at det lar seg definere. 

For den som ikke er helt klar for å lese om vinteren er bloggen også oppdatert med en liten søndagstur med kano da sommeren hadde reprise noen dager i september. (Og er også publisert noen ferske utstyrstester).

Uka som gikk ga en forsmak på vinteren i Troms. Endelig er den herlige fine tida her

Advarsel: Inneholder jakt.

Var ikke helt min greie, så har bare sett første episode enda. Foretrekker program som ikke har for mye "plot" i forkant, bare turglede, som det med Kvernmo i vinter. 

Men til saken, så ut som om det ikke ble filmet med drone så mye som det kan gi inntrykk av. Samme klipp ble jo brukt flere ganger, som det der kanoen nærmet seg et par øyer. 

Ellers helt på linje med Hammer. Karen i første episode var jo alene på tur, selv om han kanskje så et par personer mens han var på tur. Er jo slik for oss andre også som går alene på tur. Vi springer ikke og gjemmer oss som det skulle komme noen forbi. Da slår vi av en prat før vi fortsetter i hver vår retning. Men da er vi kanskje ikke alene på tur?

Men tittel og ingress er selvsagt bare oppkonstruert bullshit for å få det til å høres mer spenstig ut. Vanlige folk på tur er jo kjedelig, så må jo lage en dramaturgi og stemning som får det til å høres mer dramatisk ut..

47 minutter siden, Truant76 skrev:

Jeg er på en måte enig i at termos på sommeren ikke nødvendigvis er det mest nødvendige utstyret, men det er en av mine typiske "luksus" ting å ha med, i den forstand at siden jeg baserer meg på kvistbrenner som eneste varmekilde utenom vanlig bål så kan jeg få morgenkaffe i det jeg våkner opp uten å måtte fyre opp brenneren, og i de tilfeller der jeg våkner til regn/dårlig vær så kan jeg ta kaffen ev. en rett i koppen i teltet uten å gå ut av soveposen. En del ganger blir det varme vannet også brukt til å få tatt en vask av hender før matlaging osv. siden vi stort sett er en gruppe på 4-5 som reiser sammen der vi lager en del felles mat, og da er det greit med litt hygiene.

  

Tror egentlig ikke du er en stabukk, du har bare litt andre rutiner som du trives med

Hehe. Rutiner er det mange av, og en ting kan sies om de er at de forandrer seg hele tiden. Prøver nye ting, og fungerer det så fungerer det.

Liker kvistbrenneren, men velger gassbrenner på teltturer. Er tross alt litt enklere å justere varmen når det skal kokkeleres og steikes fisk. Men de gangene begge er med har jeg ikke angret, så lenge det ikke regner. kvistbrenneren har jo den bonuseffekten at den holder noen av insektene unna.

Termos hadde foresten blitt litt knapt for mine "morgenrutiner". Først 1-2 kopper kaffe, så havregrøt, så en kopp eller to til med kaffe

22 timer siden, Truant76 skrev:

Vedbrenneren er sjarmerende på kvelden når man koker vann til termosen som man igjen bruker til morgenkaffen

 

#morgenlat

Huff huff, der fikk du meg til å føle meg som en gammel stabukk 

Hadde faktisk ikke tenkt tanken på at jeg kunne bruke termos. Mest fordi jeg ikke har med termos på sommeren. Men holder en knapp på gassbrenneren om sommeren når teltet er med. Eller, hadde det ikke vært for vekten hadde begge blitt med. 

På vinteren er termosen med, men da er det bål som gjelder. 

NRK hadde foresten en Ut i Naturen episode fra survivalkurset til oppklaring på Setermoen i 1996.

https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DTRF75008096/19-12-1996

Advarsel: Inneholder kapping av trær, sanking av mose, bål, slakting, komatøse østlendinger og Flesvik.

44 minutter siden, tubbs skrev:

Nja, veldig mye av det som kalles bushcraft nå har vært standard opplæring i endel avdelinger i Forsvaret i mange år.
Rota litt i bokhylla her og fant boka Overleve på naturens vilkår av Stefan Källman og Harry Sepp fra 2001.  Så bushcraft er vel ikke noe nytt fenomen her i skandinavia. Vi har bare ikke brukt det amerikanske navnet på det
  

Romeriksåsen en gang på 90-tallet. Eneste verktøy var samekniv og en bit av en trekantduk, ingen tau, ingen sovepose.

Krypinnet som er avbildet litt lenger oppe har forøvrig litt tynt lag med granbar for å holde regnet ute, tror jeg.

Buschcraft" er greit det så lenge det foregår på en god måte. Også fint om de lærer folk å kappe trær nede ved bakken og legge igjen minst mulig spor. Men er jo selvsagt fare for at noen blir "inspirert" og begynner å drive skammhogst på skog ved populære områder. Og gjerne etterlater seg vaklevorne reisverk som henger sammen med plasttau. 

18 minutter siden, Bjarne H.S. skrev:

 Dette var uklart? Hvilke brennersystemer skal undervises i? I hvilket fag, i grunnskolen? Opplys oss!!!....

Les en gang til. Lofoten-Møring sier at skal man bruke brennere, så må en også undervise i brennere. 

Å skulle plukke ut ting er ikke et spørsmål. Hvilke type brennere er et spørsmål, og siden dette ikke er spesifisert i læreplanene for noen årstrinn vil det være opp til den enkelte skole. Det vil i praksis si den type brenneren som ansvarlig lærer har kompetanse til å kunne gjennomføre en trygg undervisning med. Hvilke resurser skolen har vil også spille inn.

Bruk av brennere står ikke spesifisert i læreplanen etter det jeg har lest. Der er det kompetansemål om å kunne lage mat i naturen (Mat og helse på mellomtrinnet, og som kompetansemål etter 7 trinn). I kroppsøvingsfaget er et av kompetansemålene under friluftsliv å skulle planlegge og gjennomføre overnattingsturer både i løpet av mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det gir seg da at skal elevene gjennomføre overnattingsturer må de ha mat, og der kommer bruk av brenner eller bål inn om man ikke går for matpakke.

Uansett hvordan skole og ansvarlig lærer velger å nå kompetansemålene, så er det grunnleggende å gjøre det på en så sikker måte som mulig. Da bør det også stilles krav til lærer.

1 minutt siden, Lofoten-Møring skrev:

Dersom man ikke underviser i forsvarlig bruk av brennere, skal man heller ikke la elevene bruke dem i skoletiden. Det gjelder BÅDE gass og rødsprit. Så enkelt er det faktisk. Det å skulle ramse opp en del ting man kanskje ikke får tid til dersom man kjører opplæring i brennere, blir faktisk for dumt. Dersom man ikke allerede gjør dette, får man foreta en prioritering etter profesjonelt skjønn. Det er jo ikke akkurat slik at alle skoler i Norge bruker nøyaktig like mange timer på basketball i løpet av ungdomsskolen.

Så enkelt er det. 

For å gå tilbake til starten på tråden: ulykker med rødsprit. Det er ikke hverken stormkjøkken eller rødsprit som er problemet. Det går på manglende rutiner og kompetanse blant de som er ansvarlige for aktiviteten. Rødsprit, gass, bensin og parafin i brennere kan benyttes på forsvarlig måte. Ingen av typene er idiotsikre, og det har skjedd ulykker og nestenulykker med alle typer. Å skulle forby det ene grenser til hysteri.

Det kan gjøres så enkelt som å å ha enkle klare regler for bruk av ulike typer brennere: Risikovurdering, hvordan fjerne eller redusere risiko i forbindelse med bruk, og ikke minst kompetansekrav til de som er ansvarlige for bruken. 

6 timer siden, Robinson skrev:

Det er umulig å ignorere statistikken . Rødsprit skiller seg ut som skadeårsak. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den er så mye farligere enn bensin , som jo har blitt ganske vanlig å bruke etter hvert. Bensin er like brannfarlig som rødsprit . Og så er det disse stormkjøkkenene. Jeg har to stykker av dem. Mitt første kokeapparat  var ett stormkjøkken . Når ungene mine begynte å dra på turer på egehånd , var det stormkjøkkenet de lånte med seg. I mine øyne er det det enkleste og tryggeste kokeapparatet man kan ta med seg. Og så viser realitetene at det er det farligste. Jeg sliter med å akseptere det.

Skal prøve å holde tunga rett i munnen, så jeg ikke blir beskyldt for å være kald analytisk og bagatellisere de ulykkene som har vært. For en unødvendig ulykke med store personlige skader er en for mye.

Det har vært noen ulykker med rødsprit, men vet ikke om det eksisterer noen statistikk. I saken fra NRK er det bare vist til ulykker med rødsprit (stormkjøkken), men ikke andre typer varmekilder. Det hadde vært nyttig med litt statistikk på antall kokeapparat med ulik type drivstoff, og skadefrekvens med de ulike typene for å kunne si noe vettugt om hva som er farligst.

I Norge er det i overkant av 600.000 elever i grunnskolen. Antar vi at det eksisterer 1 stormkjøkken per 100 elev blir det 6.000 stormkjøkken som brukes i grunnskolen. Muligens et lavt tall. Ikke alle skoler er like flinke, så vi kan si at hvert stormkjøkken brukes i snitt 4 ganger i året. Det blir 24.000 bruksdager i grunnskolen. Så benyttes det en hel del stormkjøkken i barnehager og andre organiserte sammenhenger. Det blir ganske så mange årlige bruksdager i barnehage, grunnskole og andre organiserte sammenhenger. 

Hvor stor andel rødspritbrennere i forhold til andre brennere vil påvirke hvor mange ulykker det er med rødsprit. 

Hverken gass eller multifuel er ufarlig. Om tusenvis av elever med manglende erfaring skal skru i gassbokser vil det kunne skje at de skrus skeivt på gjengene, eller ødelegger kobling slik at det blir lekasje mellom gassbeholder og ventil. Bevegelige deler i ventiler blir slitt, pakninger blir slitt, og hard bruk kan ødelegge ventiler, som igjen fører til lekkasje. Har selv opplevd at ventil på brenner av samme type som Biltema og Eagle selger har fått lekkasje etter en tids bruk. Det er ikke ofte en hører om ulykker med gass, men da er de gjerne mer alvorlige. Som en ulykke for noen år siden i Salangen der to personer døde etter en gasslekasje i lavvo/telt

Fra tiden i forsvaret husker jeg ganske så mange dårlige forvarmede 111 brennere som svidde både øyebryn og pannelugg. 

Poenget mitt er ikke å bagatellisere ulykker med rødsprit, men med tanke på antallet rødspritbrennere og bruksdøgn er det et sikkert kokeapparat, så lenge det blir brukt riktig. 

2 timer siden, Bjarne H.S. skrev:

Helt enig! Det er såre enkelt og LANGT BILLIGERE enn et opphold på Haukelands brannskadeavdeling....

Er enig i at gassbrenner vil være å foretrekke, men krever fortsatt en del opplæring for å unngå farlige situasjoner med gasslekasje(gassbokser som skrus/tvinges skeivt inn på gjengene, reguleringsventiler som får lekasje pg. røff behandling over tid som eksempel).

Men du kjenner sikkert til at det ikke alltid er like lett å argumentere for den dyreste løsningen i skolen dessverre. Jobbet en gang i tiden som "innelærer", og hadde utekjøkken med elevene en gang i måneden. Forsøkte å overtale rektor om at det var en god idee å bruke 400 ekstra for å kjøpe gassbrennere til stormkjøkkenene. Det var 10 år siden, og vet ikke om det er skiftet til gassbrennere enda. 

Har forøvrig brukt rødspritbrenner med noen tusen leirskoleelever de siste årene, men da alltid med oppfølging og ikke bare "opplæring". Elevene får ikke fylle selv. Vi bruker nå gassbrennere for aktivitet med stormkjøkken, noe som gjør det betraktelig lettere å justere flammen på varme dager. 

Kan også legge til at Tromsø kommune har gitt beskjed til skoler om at det ikke er lov å benytte rødsprit i aktiviteter med elevene. (opplysning fra lærere fra Tromsø vi har på besøk denne uken).

15 timer siden, Terka skrev:

1 ekstra kg i sekken utgjør 1 time ekstra på 1000 høydemeter mener han. Dette kommer fra en som bærer Helsport Svalbard 5 telt på tur, dvs ikke en lettpakker.

Spørsmål:

Hvilke type turer går du?  Hva har du i sekken og hvorfor? Og hva velger du ikke å ta med i sekken på spesifikke turer, og hvorfor?

 

 

1 kg ekstra i sekk utgjør en time ekstra på 1000 høydemeter høres ut som et tall tatt ut fra, tja, løse lufta. Da burde jeg vært fremm før jeg startet i helga. Hadde med hagle og ammo i tillegg til det som er med på andre teltturer. 4 timer på 1000 hm opp og 300 ned før teltet ble satt opp. Halge og ammo blir vel 4-5 kilo. 

Men til saken. Har med minst mulig, men går for varmt, tørr, mett og komfortabel under alle forhold som kan forventes for årstiden. Så er det høyt i fjellet er det med vind/skalljakke, siden det er kjedelig når vinden blåser tvers gjennom alt. Ellers stort sett samme "grunnutstyr" i sekken uavhengig av tur, og så utstyr som er nødvendig for type tur (topptur, bratt, ski, jakt, fiske, padling, osv.)

Juhuu, så er jeg moderne, igjen. Det skjer omtrent hvert tiende år, uten at jeg trenger å gjøre en ting

Men med friluftsklær de siste årene, og nå fjellsko begynner det å bli litt vel mye. Heldigvis er det snart topptursesong på ski...

28 minutter siden, Espen Ørud skrev:

Jeg har bare ett håp. Det er at det ikke påvirker kvaliteten i den grad at det blir mindre brukbart i fjellet. En del turtøy har faktisk blitt dårligere med årene. Jeg tror grunnen er at hovedgruppen som handler produktene skal bruke de mens de venter på bussen på Majorstuen, mens de som setter pris på at de de varer i årevis med hard bruk i skog og mark er i et klart mindretall. Dermed er det rett og slett alt for dårlig holdbarhet på ting som blir markedsført som friluftstøy. Når produsentene ikke trenger tenker på at majoritenen av brukerne faktisk hadde blitt dritforbanna om de satt med på vidda i pissregnet med en jakke som lekker som en sil, men som burde vært tett 5 år til.

Om plutselig fjellsko skal måles i varighet på hvor mange ganger de klarer opp og ned på Aker Brygge ser jeg for meg at de ikke blir spesielt brukbare for støkkjegeren som leker hund i busker, lyng, steinrøys og kratt noen måneder på høsten...

Elisa har nok fortsatt ben nok i nesa til å stå på egenhånd, både i friluft og på Insta  

 

Om passform, funksjon og pris på turklær de siste årene gir en pekepinn spøker det for kvaliteten. Er jo nesten ikke mulig å få kjøpt en turbukse for "motbakke-med-sekk-lår" lenger. Glidelåser som ryker, og (mote)produsenter som lager poly/cotton bukser til 2300 som knapt holder et halvt år med aktivt bruk.

Litt kjedelig også at alle butikker har de samme to modellene som tilfeldigvis er siste mote.