Torgeir

Vi hadde jobbet 2 uker i strekk med ombygging av hytta, og fikk endelig tid til en fjelltur. Utgangspunkt var Osen ved Eldrevatnet på Hemsedalsfjellet. Været var bra, men noe utrygt. Det hadde vært tordenvær kvelden før, og det lå noen gråsvarte skyer over Jukleeggi. Vi syklet på de gamle anleggsveiene innover forbi Ulvehaugen, og opp mot Vesle Juklevatnet. I Ulvehaugen vurderte vi å legge turen innover mot Sul i stedet, pga. usikkert vær. Bestemte oss for å fortsette, og syklet inn til demningen ved Store Juklevatnet. Derfra startet fotturen. Vi krysset en rekke små elver/bekker før vi kom på østsiden av elva fra Haukebotnen. Her kan man velge oppstigning på gress/lyng ute til høyre, eller man kan klyve på fast fjell langs elvas østside. Vi valgte det siste, og holdt oss så nær elva som mulig oppover. Masse fin og enkel klyving på sva og småknauser Etter et par hundre høydemetre var vi oppe ved det største tjernet i Haukebotnen. Fortsatte oppe på høyden øst for tjernet, da urda langs bredden er litt bratt og løs (egen erfaring). Inn forbi det innerste tjernet, og opp i skardet mot Bjørnabotnen. Deretter var det bare å rusle rett opp mot toppen på Høgeloft. Her skal det normalt være ei svær snøfonn, men denne var mer eller mindre borte nå. Ekstremt lite snø i år! Her går også ruta fra Grønndalen, og vi så flere små varder den siste delen mot toppen. Vi gikk opp til toppvarden og skrev oss inn i besøksboka. Det blåste en del, og de gråsorte skyene begynte å slippe ned noen regndråper. Derfor ble det bare et kort opphold på toppen. Utsikten var også så som så; tinderekka var borte i dis og tåke. Jeg har vært her et par ganger tidligere, og vet at utsikten kan være fantastisk... Vi returnerte omtrent samme vei, men gikk litt mer rett ned mot Haukebotnen. Litt småklyving der Videre gikk vi gressbakkene nedover til Store Juklevatnet, før vi syklet tilbake til hytta. Været holdt seg bra; det ble ikke mer regn enn de få dråpene på toppen. Noen data på tur/rute: Avstand Osen til Store Juklevatnet: 8,6 km (grusvei) Høyde Eldrevatnet: 1116 m.o.h Høyde Store Juklevatnet: 1286 m.o.h Høyde Høgeloft: 1920 m.o.h

Skaff deg "Klatrefører for Jotunheimen", utgitt av NTK (ISBN 82-991002-1-6). Ruter 85 til 95 i denne omhandler Søre Dyrhaugstind, og den klassiske ruta fra Bandet har et parti med vanskelighetsgrad 4+

Munken kan ha primærfaktor under 10 meter, men den er vanskelig å måle pga. stor avstand bort til Kalvehøgdi/Mugna. Du får ta med deg nivelléringsutstyr, Kim

Kan hende det finnes noe sånt, men jeg vil ikke anbefale det.. Hvis alt sammen er integrert i ei klokke, så blir du veldig sårbar om den går tom for batteri eller blir ødelagt. Det finnes gode klokker med høydemåler/barometer. Videre har moderne GPS'er stort display med mulighet for å vise kart, og dette blir umulig på et lite klokkedisplay. Dessuten bruker de vanlige batterier som er enkle å skifte ut. Når det gjelder kompasset, så vil jeg neppe bruke noe annet enn de ordinære "batteriløse" utgavene. Kart og kompass er sikkerhetsutstyr, og må alltid være med i sekken. Det var min mening, men ikke akkurat svar på spørsmålet ditt..

Husker ikke alle detaljer etter 6 år, men vi sikret hele veien fra S-2 til S-1. Vi gikk ut til høyre etter pinakkelen, som du ser på bildet over. Svaene var rimelig tørre da, og vi møtte ingen store problemer. Sikring anses likevel som nødvendig, siden et fall/uhell her trolig ville fått fatale konsekvenser. Nå er jeg i manges øyne litt halvsprø når det gjelder sikring og sånt, så jeg er nok troendes til å gå traversen alene en gang Tauet må uansett være med, men da til bruk ved rappellering forbi pinnakkelen mm. Men dette må på ingen måte oppfattes som om jeg oppfordrer noen til å gjøre det. En slik tur ville være helt imot alt som heter normalt klatrevett...

Overlevde, ja.. Vi hadde et mål om å kjøre under 24 timer, noe som virket noenlunde realistisk med vårt treningsgrunnlag. Startet alt for hardt, og lå an til under 18 timer på Oppdal. Da vi kom over fjellet til Dombås hadde lå vi an til ca. 20 timer, og endte til slutt på 23:35. Fint vær ned til like før Dombås; ei kraftig regnbyge der. Så var det fint igjen ned til Ringebu, men derfra høljeregnet det helt til Lillehammer. Deretter bra vær til mål. Jeg kom fra det uten varige mén, men var temmelig stiv i overarmene et par dager (statisk belastning). Skal kjøre følgebil neste år, men regner med å stille igjen i 2005

Jeg bruker et speilreflekskamera; Canon EOS500. Dette har vært med på alle turer siden 1995, og er meget solid og pålitelig. Mistet det (i polstret veske) utfor en 2-300 m høy fjellvegg en gang, og det overlevde uten en skramme.. Jeg bruker kun lysbildefilm i fjellet, som Morten. Tidligere gikk det i Velvia 50, men nå for tiden går det mest i Sensia 200. Velvia'en gir en fantastisk fargemetning, men den krever mye lys (eller laaaang lukketid). Dermed blir man avhengig av stativ etter solnedgang. Sensia 200 gir litt "dårligere" bilder, men den er likevel mer anvendelig når man ikke gidder dra på stativet. Og så er den en del billigere. Jeg handler film hos Selbu Film og Foto ([email protected]), og tror fortsatt de er billigere enn de fleste Jeg scanner bildene med en flatbed-scanner med lysbildemodul (Epson Perfection 1250 Photo). Denne funker greit, men jeg er ikke helt fornøyd med skarpheten i bildene. Det må uten unntak gjøres justeringer etter scanning, som Morten sier "tiltak for å få bildet litt mer lik lysbildeoriginalen". Lykke til med fotograferingen!

Legger heller frem "bevis" på det motsatte.. Nedenfor viser S-2 med sine to toppunkter, sett fra Nordre. S-3 har liten primærfaktor, trolig ikke mer enn 4-5 meter.

Jeg oppdaget at bildet var tatt den veien, så jeg fjernet spørsmålet.. Fikk dere behov for tau på turen..?

Oi.. Der kom fjellsuget.. Fikk vanvittig lyst til å dra til fjells da jeg så på bildene dine, Kim Ser ut til at det er akkurat passe mye snø igjen, slik at returen blir effektiv.. Heldigvis ikke lenge til ferien.

Lite respons på denne.. Noen som kjenner området? Eller husker hva den gamle diskusjonen gikk i..? Har en plan om å gå opp dit i sommerferien en gang.

Jeg har sett navnet Steindalen på et eller annet kart tidligere, tror det var det gamle Jotunheimen-kartet i 1:100.000. På "Opplev Jotunheimen"-cd'en er dette navnet flyttet over på motsatt side av Rasletinden av en eller anna grunn... Jeg mener den nevnte dalen fortjener navnet, da den stort sett består av naken stein Har vurdert å gå tilbake dit bare for å klyve på steinblokker, men foreløpig er det toppene som stjeler all tid... Jeg husker at jeg gikk litt nedover nordøst-eggen, men brøt av og gikk ned ei renne mot breen da det ble for bratt. Kom ned litt utenfor breporten, og gikk i steinrøysa ut dalen. Eggen er sikkert fin å klyve nedenfra, men det er litt vanskelig å vite hvor man havner når man kommer ovenfra..

Har gått den turen (sånn ca.), men motsatt vei Gikk fra Flya, gjennom skaret ved Raudhamran og telta på elvesletta innenfor/nedenfor. Neste dag ble det rundtur over Rasletinden, Kalvehøgdi og Munken, med retur ned i dalen under breen mellom Rasletinden og Munken (navnløs bre og dal). Massevis av artige blokker å klyve på nede i dalen der; breen har lagt dem som perler på ei snor nedover

Du hadde mange spørsmål, ja.. Tar dem ett og ett: Det er gode muligheter for gratis telting nær Rondvassbu. Jeg har selv ligget i telt flere ganger i bakkene litt før man kommer inn til hytta, like over veien 50-100 meter sør for Skridubekken. Ellers er det mange gode teltplasser både øst og vest for Rondvassbu, hvis man går litt innover stiene mor Rondslottet eller Veslesmeden. Du kan kjøre bil til nasjonalparkgrensa på Spranget. Der er det stor parkeringsplass, og veien videre er stengt med bom. Derfra er det rundt 6 km inn til Rondvassbu, og veien egner seg godt for sykling (enkel grusvei med noe stigning). Veien fra Mysuseter til Spranget finansieres med bompenger, så husk småpenger til bommen. For å komme til Rondvassbu kjører du av E6 ved Hydro Texaco stasjonen på Otta, i retning Mysuseter. Er vel 10-15 km opp til Mysuseter tror jeg. Det er hotell på Mysuseter, og der kan du sikkert få deg en bedre middag.. Men det er jo nesten ei mil fra Rondvassbu, så det blir tungvint å dra ut igjen for bare å spise middag. De har vel mat på hytta også..? Tror det er fiskemuligheter nær Mysuseter. Inne i de høyere delene virker vannene noe livløse, men det kan hende det finnes fisk der for alt jeg vet... Synes bare Rondvatnet virker noe "goldt" og nakent, så det ville overraske meg om det var noe særlig liv nedi der... Hvis du ikke er kjent i Rondane, så kan det lønne seg å kjøpe et kart og studere det nøye. Det mest relevante kartet heter 1718 I Rondane, men det finnes også rene turkart for området. Mer info om Rondane finner du via linken nedenfor.

Jeg har et par sånne oppblåsbare puter et sted.. Mener de ble kjøpt gjennom enten Clas Ohlson eller Aaserud, husker ikke helt. Har imidlertid aldri brukt dem, da de luktet sterkt (gummi/plaststoff) og liggecomforten var så som så.. Jeg pleier i stedet å stappe ei jakke ellerno inn i soveposetrekket, og bruke dette som pute. Dette funker greit. Skal kjøpe ny sovepose i sommer; Fjällräven Silhuett M5. Denne skal ha påsydd lomme til formålet, slik at man kan lage pute ved å putte noe klær inn i denne lomma. Smart løsning

Jeg mener prusiken bør være under åtteren, festet i den ene benløkka. Ideelt for såkalt fransk prusik, da denne kan surres slik at den blir temmelig kort. På denne måten tas det meste av lasten av åtteren, og faren for at prusiken låser seg er minimal. Fester du prusiken over åtteren vil denne bli belastet med full last dersom den får anledning til å låse seg. Da KAN du bli hengende fast, men dette er litt avhengig av hvilken type prusik du bruker. Ta med kniv... Prusik over åtter er imidlertid mest "idiotsikker", da den låser/bremser mye hvis du slipper den. Hvis du er litt uerfaren bør du kanskje montere prusiken over åtteren. Det kan hende du stivner til hvis noe uforutsett skjer.. Hvis du da holder hånda på en "underliggende" prusik, så vil ikke denne bremse vesentlig. Råder deg til å prøve begge typer under kontrollerte forhold.

Turene mot de to nevnte topper er forsåvidt ikke særlig spennende. Men det er noe spesielt med dem likevel, enig med Barcelona der... Vi snakker om landets to høyeste topper, og begge er absolutt verdt et besøk. "Alle" har hørt om Galdhøpiggen og Glittertinden, men nevner du topp nr. 3 på lista faller veldig mange fra. Det var jo disse to toppene som tidligere kjempet om hvem som skulle være høyest, og veldig mange tror fortsatt at skavlen på Glittertinden rager høyere enn Galdhøpiggen (min erfaring). Uansett, disse to toppene bør man ha vært på... Gå gjerne litt utenom høysesongen, så kan det hende du få toppene for deg selv Galdhøpiggen er også en stor majestet i Jotunheimen, når du ser den fra toppene i vest og sør. Flott fotomotiv, der Piggen og Veslepiggen reiser seg mot hverandre. Glittertinden har jeg ikke studert så nøye enda, siden jeg ikke har gått så mye i området rundt. Antar at også denne har sine majestetiske sider Hvis du liker å trene, så kan det være en idé å trekke tidsaspektet inn i turen... Da blir selv den kjedeligste tur interessant Dette er noe jeg har gjort i flere år; tid fra bil til topps, samt total tid noteres alltid ned. NB! På klatre-/klyveruter må man alltid bruke den tiden som er nødvendig for sikker passering.

Sjekk diskusjonen om fjellsko under kategorien "utstyr".

Jeg mener det er greit at de holder seg på stiene.. Da får vi andre ha de fine og mindre tilgjengelige områdene for oss selv Litt egoistisk kanskje, men jeg har ikke noe ønske om å møte det "trendy" stifolket oppe på toppene, der de kommer med vandrestavene sine i steinrøysa... 'klikk-klakk, klikk-klakk..' Nei, la dem vandre på stiene, sånn at vi vet hvor vi har dem. Det er rikelig med plass til alle i fjellet, men jeg håper de jeg møter oppe i høyden har en viss innsikt og erfaring med fjell og friluftsliv.

Jeg kjenner ikke så mye til personalet på Spiterstulen, men forstår at mange har dårliger erfaringer der... Jeg var på Glittertinden høsten 1996, og da teltet vi omtrent en kilometer nord for Spiterstulen (like utenfor skiltet som varsler om "hyttas område"). Vi fant plass til bilen på nedsiden av veien, og teltet ble slått opp 30-50m over veien, mellom veien og stien mot Glittertinden. Helt grei teltplass der. Husk å betale bompenger før du parkerer. Bomvakta er ikke alltid betjent, og da må du kjøre inn til Spiterstulen og betale i resepsjonen der. Det er også mulig å telte sør for Spiterstulen, men dette er upraktisk hvis du skal på Galdhøpiggen og/eller Glittertinden. Må jo tross alt gå omtrent en kilometer i "feil" retning for å komme ut av nevnte område. Jeg har til dags dato aldri betalt for å telte i utmark, og kommer neppe til å gjøre dette heller.

Min erfaring er at skoene skal være meget stive for at step-in skal fungere sikkert. Jeg kjøpte noen lette step-in jern til skinnstøvlene mine for noen år siden. Disse satt rimelig godt, og jeg stolte på dem (visste ikke bedre). Utpå høsten 1997 skulle vi i klatregruppa på tur til Nigardsbreen, og jeg ville prøve meg med eget utstyr. Breføreren vår, Morten Vigdal, frarådet bruk av step-in på skinnstøvler, men jeg er litt sta og ville teste selv.. Tok med et par jern med reimer i tillegg da, sånn for sikkerhets skyld. Mine stegjern holdt et stykke oppover, men midt oppe på en isegg løsnet det ene. Årsaken var at sideveis belastning dro jernet løst fra skotuppen (stegjern med bare bøyle foran, ingen reimer unntatt rundt ankelen). Jeg mistet naturligvis fotfestet på den foten, og falt. Takket være rask reaksjon med isøksa gikk dette bra... Jeg kom meg til sikrere sted, og byttet til stegjern med reimer. Nå henger step-in jerna på veggen, og jeg har kjøpt nye med reimer Konklusjonen blir: Skal du kjøpe stegjern type step-in, så bør du ha meget stive støvler. I tillegg bør jerna ha ei reim fra frontbøylen, slik at denne sikres noe bedre. Har du ikke så stive sko, så bør du etter min mening kjøpe tradisjonelle stegjern med reimer. Disse kan vel også surres fast på skiskoene..? Sikkert mange som er uenige med meg, så flere svar ventes...

Jeg bodde ca. 2 år i Narvik, fra høsten 1999 til utpå vinteren 2001. Det var en periode med aktivt fjelliv, men også et hektisk studentliv. Jeg hadde brukbar utsikt fra hybelen, og hver morgen da jeg dro fra gardinene så jeg den... Novatind. I Narvik kalles den av og til Churchill, pga. sin form (profilen ligner faktisk litt). Jeg har sett den i allslags vær. Sett sola snike seg forbi den litt før midnatt i slutten av mai... Sett den første nysnøen på toppen i oktober... Ønsket meg dit mange ganger. Jeg begynte å forske litt på saken. Etter tips fra Pål V. Schage fant jeg en artikkel i DNT's årbok fra 1951 (hvis jeg ikke husker helt feil), skrevet av Per Hohle. Artikkelen omhandler egentlig en tur til nabotoppen, Revtind, men nevner også litt om Novatind: "Bjarne og Trygve Romsloe var de første som besteg Novatindens vakre pyramide. Jeg husker ikke årstallet, men det var i tredveårene en gang. Klatringen var relativt lett." Toppen ligger nordvest for Narvik by, og man kommer ganske nær med bil ved å ta av fra veien mellom Narvik og Evenes, inn på rv. 829. Novatind og Revtind ligger på hver sin side av Skoddebergvatnet, og kartet heter 1332 II Astafjorden. Toppen har høyde 1211 meter, mens fortoppen og fjellet bak (Novafjellet) har høyder hhv. 1011 og 1205 meter. Av mange grunner kom jeg meg aldri til topps, ikke en gang på tur i området rundt. Fjellturerene ble mange, men de gikk stort sett i området nærmest byen (Rombakstøtta, Linken, 3.toppen, Beisfjordtøtta, Moskocohkka, Kongsbakktind/Dronninga, osv.). Dessuten ble jeg fortalt at noen hadde prøvd seg på toppen nylig, og at de hadde snudd pga. klatring i løst og utrygt fjell... Så toppen fikk ligge i fred, men jeg kjenner den lokker på meg enda. Kanskje en vakker dag... Hvis noen vet mer om denne toppen, så håper jeg dere hiver dere over tastaturet og skriver noen ord Legger inn et bilde til slutt, slik at dere får se hva jeg snakker om...

Hei Kim Jeg og broder'n gikk hele traversen i august 1997, fra sør/sørvest. Flott tur med flere artige utfordringer mot/på sørtoppen. Vi begynte sikringen på et utsatt parti før fortoppen i sør (S-2), og sikret ganske mye bortover. I dag ville jeg nok ha gått det meste uten sikring, men tauet er greit å ha med likevel. Enklest med en rask rapell forbi pinakkelen. Bildet nedenfor er tatt fra et sva like forbi pinakkelen: Videre mot store er det en liten hammer som må forseres helt nede på eggen, og her er det også greit å sikre litt... Se forøvrig artikkel på hjemmesiden min; bare å bla seg frem til Austanbotntinden, S og klikke på datoen bak Turartikler: Jeg likte denne turen meget godt, og har en plan om å gå opp dit igjen. Særlig etter at Morten påpekte at S-2 kunne ha primærfaktor over 10 meter... Tar du jobben og måler den, Kim..?

Jeg skal skifte ut min gamle (og trange) sovepose. Jeg sover noe urolig, og er avhengig av å kunne bevege beina, ligge i "fosterstilling" osv. for å sove skikkelig. Derfor vurderer jeg nå en sovepose som heter Fjällräven Silhuett M5. Denne holder til mitt bruk med tanke på temperatur, evt. med ekstra lakenpose ved tidlig vår og sen høst. Men problemet er at jeg aldri har prøvd en slik pose; bare lest om og sett på. Kan liksom ikke bare hoppe ned i en sovepose i butikken.. Så da spørs det om noen av dere andre har erfaringer med slike soveposer..? Er det så god plass som Fjällräven skryter av..? Nevnte pose koster 1299,- hos Skandinavisk i Torggata, Oslo. Den finnes også i varmere utgaver (også dun), og som ren sommerpose.

Vil du bo på hytte, så er vel Rondvassbu den mest sentrale. I nord er Dørålseter et godt utgangspunkt. Vet ikke om noen av disse er åpne enda. Imidlertid er det mange fine teltplasser i området. Du kan f.eks. sykle inn til Rondvassbu, og slå opp teltet oppe i bakkene en liten kilometer før du kommer inn til hytta. Hvis du vil dra med deg telt og utstyr til fots et stykke, så er det også flotte teltplasser både øst og vest for Rondvassbu, samt lengst oppe i Skranglehaugan ved Dørålseter. Alle toppene er tilgjengelige på dagsturer fra de nevnte hyttene. Se forøvrig turartikler for 9 av 10 topper på nettstedet nedenfor. Håper dette er til hjelp