Torgeir

Et bilde fra Fuglesteg 13.11.2004:

1) Jeg har bare gått den fra sør mot nord (fra SV-2 til Store, med avtikker over til Semelholstinden), og det gikk helt fint. Har hørt at nordryggen skal være litt bratt, men en rask vurdering av dem som sa det tilsier at den kanskje ikke er så ille likevel Les gjerne artikkelen på www.nfo2000m.no (oversikt -> Jotunheimen -> Urdadalsområdet -> Urdadalstinden, SV-2 -> 28.07.2001). 2) Vet som sagt ikke hvordan nordryggen er, men antar den ikke er så ille. 3) Jeg gikk ned denne veien, og det gikk fort nedover bratte snøfenner. Tror det skal gå greit å ta seg opp også, men ikke begynn på oppstigningen før du er ca. midt på Semmelholstjørna. 4) Jeg hadde ingen store problemer her, men det var på godt sommerføre. Husker at skardet mellom S-1 og M var en aldri så liten utfordring, og jeg vet at Morten snudde her under vanskelige forhold på vei nordover ryggen. Det finnes en tråd om dette her på forumet et sted... 5) Det er i alle fall problemfritt å komme seg ned på bandet innerst i Semmelholet. Hvordan det er derfra og utover Semelholet vet jeg ikke, men tror ikek det er noen problemer der. 6) Jeg brukte litt over 10 timer med start og slutt på Leirvassbu. Du sparer nok en del ved å legge returen til Spiterstulen i stedet, og kanskje droppe SV-toppene og Semmelholstinden. Håper dette kan være til litt hjelp i planleggingen. Alle angivelser er selvsagt basert på mine erfaringer og forutsetninger, så du må sette på Torgeirfilter når du leser det

Enig med "Gjest" her...

Nå var jo årbok 2001 viet eventyr og annet barnestoff da...

Har nå scannet negativen, men det var vanskelig å finne noen gode kontraster i bildet. Ser en veldig svak overgang mot horisonten på bilde 1, og denne er markert med rød strek på bilde 2. Dermed har nok Espen rett, det er vesthjørnet. Østhjørnet skjules av snøbreen. Investigation complete

Kanskje du kan få scannet negativen..? Med høy oppløsning blir det lettere å se. Jeg har filmscanner (hvis du tør å sende negativen fra deg) Merkelig er det, men det må være Storebjørn. Har i alle fall ingen andre forklaringer...

Jeg tenkte også først at det måtte være vestre hjørne, men hvor er da det østre..? Er det dekket av tåke eller snø..? Enig i at formen minner mest om det vestre, men tipper det østre kan se ganske likt ut ved forskjellige snøforhold. Interessant med sånne bildetolkninger. Jeg pleier å ta massevis av oversiktsbilder på toppene, for så å prøve å identifisere alle fjell i synsfeltet hjemme i stua senere Kanskje du kunne scanne inn bildet med noe høyere oppløsning, slik at flere detaljer ble synlige? Og kanskje noen andre her har bilder fra samme/tilsvarende posisjon?

Jeg er ganske sikker på at det "uidentifiserte objektet" er en bit av Storebjørn Storebjørn har fjell på to sider og bre i midten (se bilde nedenfor), og på ditt bilde går breen i ett med horisonten. Hvis du forstørrer det og studerer nøye, så oppdager du sikkert en liten overgang mellom bre og skyer der...

Jeg var i Sogn i jobbsammenheng. Satt på hytta i Luster og forberedte mandagens oppgaver på laptop'en. Været var sånn passe; litt kaldt, snø og tåke på toppene. Litt utpå dagen ble det litt lettere, og fristelsen ble for stor. Molden lå der i synsfeltet og lokket... Jeg rasket sammen litt klær, lommelykt, en kjekspakke (Safari cookies) og en flaske saft, satte meg i bilen med kurs mot Mollandsmarki. Jeg hadde vært på Molden før, men da var jeg ikke gamle karen. Derfor var jeg litt usikker på veien. Men all tvil forsvant da jeg kom opp til parkeringsplassen; her er det merket så godt at enhver turist kan finne frem... Jeg tok på fjellskoene og labbet i vei gjennom barskogen. Ble ganske straks minnet på hvorfor jeg trives bedre på fjellet enn i skogen; her fikk jeg trynet fullt av spindelvev etter få meter. Rensket bort det meste, og etter tre meter gikk jeg rett inn i et nytt. Ett eller annet kravlet rundt i håret... Æsj! Litt febrilsk børsting med nevene før turen fortsatte. Jaja, disse småkrypene gjør jo ingen skade, og de hører hjemme her i skogen. Litt senere ble det en lysning i skogen; et aldri så lite hogstfelt. Er det ikke nok skog i Oslomarka til å forsyne landet med tømmer? Trenger vel ikke å hugge ned disse småskogene i Sogn..? Greit nok egentlig. Dette er jo plantet skog, i nærheten av bilvei, så denne må bøndene få lov til å utnytte. Jeg labbet rett gjennom hogstfeltet, i sporene etter den store hogstmaskina som stod parkert nede på parkeringsplassen. Et lite stykke på vei før stien gikk inn i skogen igjen. Tydelig skiltet, så her skal ingen få gå seg vill. Ut av skogen og inn på en ny vei. Her så det ut som om hogstmaskina hadde gått amok; trær lå veltet og jorda var harvet opp. Fortsatt nær vei, så her må de få lov til å jobbe. Litt sti, ny vei, og deretter sti. Også her var bakken harvet opp; jord, røtter og stein om hverandre. Hva i all verden skulle hogstmaskina opp hit å gjøre..? Det fantes jo ikke drivverdig skog i denne høyden, bare løvtrær og enkelte vindskjeve furuer... Hadde de kjørt oppover fjellsiden for moro skyld? Merkelige greier. Sporene fortsatte oppover lia, over myr og fjell. Riktig nok et stykke utenfor stien etterhvert, men skjemmende likevel. Så oppdaget jeg noe annet; en tom kabeltrommel et stykke borti marka. Var det energiverket som var synderen? Dette måtte undersøkes på returen, disse tromlene har som regel en merkelapp med eierens navn. Jeg fortsatte til topps, etterhvert på snøføre i tåke og snøbyger. Ikke noen kjempeutsikt akkurat, alt var bare hvitt. Kaldt var det også, så det ble en kort visitt. Retur samme vei, med stø kurs mot kabeltrommelen. Denne lå like ved ei "omrørt" myr. Ingen synlig merkelapp. Jeg bestemte meg for å snu den rundt og kikke på undersiden. Der var den; en tydelig merkelapp der det stod "Luster Energiverk, Gaupnegrandane, 6868 Gaupne". Så det var en kabel som var årsaken til vandalismen. De har altså benyttet en middels stor gravemaskin i sårbart fjellterreng for å grave ned en liten kabel..? Vanvittig! Hvorfor ikke heller sende opp noen ungdommer med hakke og spade en sommer? Trenger jo bare en 10cm bred grøft for å dekke en kabel, og inngrepet ville vært nærmest usynlig etter en uke. Slikt arbeid har jeg selv vært med på, og når man legger torva tilbake på plass er terrenget like fint som før. Her har de heller brukt gravemaskin, med en tre meter bred "potetåker" som resultat. Jord, røtter og stein om hverandre, og noen veltede trær i tillegg. Hærverk i et svært trafikkert turområde! Skulle tro jeg var på tur i et av forsvarets øvingsområder i Nord-Troms... Dette vil være synlig i minst 20 år fremover. Jeg ruslet videre nedover, og det begynte å mørkne. Hadde lommelykt i sekken, men brukte den ikke. En fin mulighet til å teste mørkesynet. Jeg kom meg helskinnet tilbake til bilen, og da var det stokk mørkt. Retur til hytta, og på jobbtur til Leikanger dagen etter. Har senere fått vite at kabelen går opp til Radio Luster sin sender på toppen av Molden. Greit nok det, men måten kabelen er lagt på er hærverk av verste sort. Noen bilder fra turen (klikk på bilder for å se kjempestor utgave): Molden fra Lustrafjorden. Første del av stien. Hogst i skogen. Oppharvet jord ved hogstfelt. Kabelgrøft i stien. Kabelgrøft nær stien. "Utsikten" på toppen. Merkelapp på trommel.

Nå har jeg endelig somlet meg til å beregne sekundærfaktor for de 300 "offisielle" 2000m-toppene. Tok utgangspunkt i den gamle lista med høyder og koordinater, og satte opp et lite VB-script i Excel. Ganske fort gjort egentlig Resultatet ble som forventet; de høyeste toppene i hvert område har naturligvis størst sekundærfaktor. Oppdatert liste med sekundærfaktor er lagt ut på nfo2000m.no. Beregning er kun gjort innenlands, dvs. at Galdhøpiggen ikke er oppført med sekundærfaktor. Den neste på lista er Snøhetta, med sekundærfaktor på over 82 km. Alle med sek.f. over 15 km er markert med rød tekst i lista. Lista angir også hvilken annen topp sekundærfaktoren måles mot. Hva skal men bruke dette til da..? Tja... Lek med tall, statistikk Sekundærfaktor er også et mål på hvor "god" en topp er, og en vurdering av primær- og sekundærfaktor kan brukes å plukke ut "kremtoppene". Flere forslag..?

Stikk innom Fritid Sport og spør om de har et eksemplar til overs. Tror ikke du finner Petzl-katalogen i noen bokhandel Ellers finnes det meste av katalogen på Petzl sine hjemmesider; petzl.com. Denne linken leder direkte til klatresidene deres: http://www.petzl.com/petzl/SportAccueil?Langue=en&Connexion=ADSL&QuickSearch=Quick+search

Når du trener i innendørs klatrevegg; forsøk å klatre ned igjen også... Dette er minst like slitsomt som å klatre opp, og du får et annet perspektiv på sakene. Slik trening er rent sikkerhetsarbeid, og evne til å klatre "baklengs" kan redde deg ut av mange nødsituasjoner. Ikke sikkert du finner rapellfeste der du går deg fast... Men hovedregelen er uansett: Gå/klatre aldri frem et sted der du ikke kommer deg tilbake. En taustump kan selvsagt være nyttig, jaja, litt mer enn bare en stump da Og skal du opp i høyfjellet kan isøksa komme til nytte, for det ligger alltids igjen ei snøfonn her og der. Videre ville jeg ha tatt med en del slyngebånd til rapellfester, og kanskje noen få kiler til nødsbruk. Har du lite erfaring med bratte fjell bør du finne noen topper med lav til moderat vanskelighetsgrad å begynne med.

Det var alt for lenge siden sist jeg var på tur, så i ettermiddag bestemte jeg meg for å ta en snartur på Ulriken. Det ble bråbestemt sånn rundt klokka 19, så mørket hadde begynt å sige på før jeg fikk startet. Dette skulle være en treningstur, så jeg tok tiden for å sjekke formen. Den var ikke så veldig bra... På vei oppover møtte jeg flere som lurte på om jeg hadde lommelykt med meg, for det var jo bare tull å gå uten i mørket. Jeg svarte at jeg ikke trengte lykt; lyset fra byen var nok. Jeg kom meg opp, og tiden var litt dårligere enn jeg håpet på. Men ikke så ille likevel Satte meg ned under masta på toppen og pustet ut. Etterhvert forsvant også blodsmaken i kjeften. Fint å sitte her oppe og se utover "Bergen by night". Tok noen bilder, og ett av dem ser du nedenfor. Digitalkamera i mørke har sine begrensninger... Returen ble litt verre. Nå var det ganske mørkt, men landskapet ble svakt belyst av alt utelyset nede i byen. Vanskelig å se kontraster, så rekkverket var godt å ha. Brukt lengre tid ned enn opp... En fin kveldstur i lokale fjell

Du finner en noenlunde oppdatert liste på nfo2000m.no. Klikk på "Lister" og "2000m_felles.xls". Der er de fleste kjente 10m-topper påført, samt mange "kandidattopper" (topper/punkter som KAN ha pr.f. 10 meter). Lista er garantert ikke komplett. Venter i spenning på Mortens bok, for der dukker det sikkert opp noen ukjente småtopper

Det ligger noen bilder på http://www.nfo2000m.no Bla deg frem til 10m-toppene: Prosjekter --> Kartlegging av toppene --> Jotunheimen - Urdadalsområdet Der finner du bilder av et par av småtoppene oppe på ryggen, samt et oversiktsbilde tatt fra Kyrkja. Du ser i alle fall deler av ryggen

Nordryggen på Visbretind er noe bratt ja... Men jeg kom meg opp dit i tåke og snøvær uten andre problemer enn et lite baklengs fall i urda nederst Et par punkter oppleves nok som luftige/utsatte av mange, særlig i området ved den laveste av fire småtopper (rundt kote 2000). Men med litt fjellerfaring skal de fleste kunne gå her under gode forhold. Sva og urd, dekket med diverse lavarter. Denne ryggen er mindre luftig/utsatt enn Dyrhaugsryggen. En sammenligning mot Kyrkja er kanskje mer relevant ja... Nordryggen på Visbretind virker litt mer krevende, mest fordi den er vedvarende "vanskelig", men også fordi den er mindre besøkt. Artig sak for alle som liker klyving. Men som sagt; de fleste kommer seg opp der ved gode forhold Her finner du et bilde fra området nederst, der skillet mellom morene og fast fjell går: http://www.nfo2000m.no/Bilder/175-03_600.jpg Ser kanskje vanskelig ut, men det går greit å ta seg opp på venstre side. Du kan også gå opp urda lengre ute mot høyre (vises ikke på bilde).

Hvis du vil gjøre turen litt mer spennende legger du heller ruta gjennom Kyrkjeglupen og opp nordryggen på Visbretind. Litt klyving og et par småtopper oppi der. Returen kan gå over Kyrkjeoksli, evt. via Langvasshøi. Jeg regner ca. 1 times rask gange gjennom Kyrkjeglupen, til bandet der terrenget begynner å falle i retning Visdalen. Tipper på 1 til 1,5 timer til topps derfra, altså rundt 2,5 timer totalt. Den andre veien har jeg ikke gått direkte, men tipper det tar litt lengre tid. 3 timer fra Leirvassbu kanskje..? Skal du gå i litt roligere tempo, med diverse pauser, så kan du legge til en times tid.

Potetmos alene er i alle fall lite verdt... Skulle brukte potetmos som lunsj på en flerdagers fjelltur. Tilberedte og spiste en hel pose, men gikk fullstendig tom bare 20-30 minutter senere. Da var det bare å ta en ny pause og finne frem REAL turmat i stedet. Fint at brodern hadde med seg noen REAL-poser ekstra...

Hedning er jo en hedersbenevnelse Ikke så mange kristne der jeg kommer fra heller, og godt er det... Noen tips om rutene på Moakammen, aordøl? Finnes det laaaaange, men noenlunde greie ruter der..? Hilsen høyangring som har kjørt vogntog mellom Øvre og Tangen

Noen mulige fremtidige 2000m-topper, sakset direkte fra Røynelista: 1999 Pyttegga 1997 Surtningstind 1997 Steinbukampen 1996 Steet 1996 Torfinnseggi 1996 Trollhøin, SØ 1995 Kalven, V 1994 Skredahøi, M (1993 Skauthøi) (1993 Stølsmaradalstind, Vesle) Dette kan bli interessant

Jeg kjenner også til at enkeltpersoner har klart å få gjennom "sine" navn hos Kartverket. Mener å huske noe om en topp som kalles Sveinkollen (Breheimen?). Har en onkel som har lyst å kalle 2018 v/Fortundalsbreen for "Steinkollen", men tror ikke han har gjort så mye for å få dette til enda

Nå vi først er inne i navnedebatten... Hva med de "feilplasserte" navnene..? Tenker særlig på Geiti i den sammenhengen. Hva med topper som kun har "Røynenavn"? Burde noen gå gjennom og revidere disse litt..? De sørvestlige Smørstabbtindan f.eks, disse burde heller ha navn knyttet opp til Gravdalstind. De aller fleste forbinder Smørstabbtindan med tinderekka rundt Leirbreen. Samme sak med Bukkehøi, N. Denne har en sterkere tilknytning til Svarttinden enn Bukkehøi. Hva med "navnløse" topper, dvs. topper som bare har et nummer i rekka fra en eller annen topp? Hvis vi finner på "nye" navn på dem og disse blir innarbeidet i dagligtale, da vil toppene sannsynligvis bli hetende dette etterhvert.. Jeg vet at enkelte har meget sterke meninger om dette. Fyr løs! (jeg har allerede begynt å bruke egne kallenavn på enkelte topper)

Kjenner en del årdøler, og de er ikke særlig kristne... Har vel med markedssituasjonen å gjøre. Ikke så mye gjennomgangstrafikk i Årdal, og lokalbefolkningen er enten på jobb eller de sitter hjemme og ser fotball... Begrenset hvor ofte du gidder å spise burger også.

Tror ikke så mange er enige med deg der, Tom

Signaleffekt er viktig ja, men til syvende og sist har leseren selv ansvaret for egne aktiviteter i fjellet. Fare oppfattes ulikt av folk, og dette gjenspeiler seg i de enkeltes innlegg. Det må ikke bli slik at enkelte må holde kjeft om sine aktiviteter av hensyn til uerfarne menneskers sikkerhet... Disse bør heller prøve å danne seg et bilde av personen som skriver, basert på tidligere innlegg, for så å bruke dette som "filter". Sjekk dine kilder!