Anders Eriksen

Tusen takk for det. Bedre fokus neste gang:)

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Se hele artikkelen

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt. Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe. En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager. Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen. Feil fisk, men kjekt uansett. Jarle er fornøyd. Severin og kameramann på veg til Røneset. Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst. Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning. Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre. Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet. Halvkilos. Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen. Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber. Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter. Jarle er klar. Dagens første. Ca 400 gram. Så kunne vi skimte en laks. Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg. Det ble en del ørreter denne kvelden. Idyll på Andestadvatnet. Kveldsmaten til Jarle. Ut av kanoen for å strekke på beina. Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute. Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene. Jeg gleder meg til sommer. Se hele artikkelen

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt. Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe. En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager. Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen. Feil fisk, men kjekt uansett. Jarle er fornøyd. Severin og kameramann på veg til Røneset. Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst. Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning. Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre. Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet. Halvkilos. Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen. Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber. Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter. Jarle er klar. Dagens første. Ca 400 gram. Så kunne vi skimte en laks. Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg. Det ble en del ørreter denne kvelden. Idyll på Andestadvatnet. Kveldsmaten til Jarle. Ut av kanoen for å strekke på beina. Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute. Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene. Jeg gleder meg til sommer. Vis artikkelen på bloggen

Veldig kjekt å lese dette. Husker godt nå jeg og madammen tok samme turen. Det ble ikke det helt store fiskemessig for oss heller, men litt ble det. Takk for nok en flott turrapport.

Mosquito headnet från Outnorth,15 g och 59:- (må finnas billigare?) Billigere myggnett på Biltema, 39,90. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Klar-og-beskyttende-utstyr/Myggnett-for-hode-2000019610/ Vekt er ukjent. Har dette selv, virker bra, men har ikke fått testet det skikkelig.

Det kan vi like:)

Konge! God tur, gleder meg til rapport.

De kan jo kanskje kjøre dere fra Vaggetem til Sortbrysttjern om de ikke kan ta turen helt til Kirkenes.

Ta kontakt med campingen i Vaggatem. Kanskje de kan hjelp? Det går også buss fra Kirkenes til Vaggstem.

Meningene er som ventet mange og noe ulike:) Sliter fortsatt med å ta et valg, men så langt leder Akto. Et telt som jeg kan være helt trygg på, kan faktisk brukes på vinteren også (i følge google). Vil tro jeg også sparer noen kroner på det, får også muligheten til å kjøpe brukt om det er ønskelig. Det "store" minuset er 500 gram ekstra å bære på, men tror jeg skal tåle det. Jeg fikk igjen på skatten så noe av det blir investert i nytt enmanns-telt. Så har fortsatt en del tid å gruble på.

For meg står det mellom et Enan eller Akto. Må si jeg er litt skeptisk til den tynne duken på Enan (Kerlon 600) i forholdt til Akto som har Kerlon 1200. Tåler Enan storm? Nå er jeg ikke så ofte på tur når det er storm. Men på lengre turer som varer to til tre uker (eller mer) kan man jo riskirere utfordrende vær i fom av storm. Hadde du tatt sjansen på Enan på langturen (over tregrensen)? Ser for meg at Akto er et godt kompromiss mellom vekt og styrke. Men jeg er ingen ekspert, håper derfor på innspill:) Akto eller Enan? Et spørsmål jeg kommer til å gruble mye på fremover. Ikke meningen å kapre tråden:) Moderator må gjerne flytte den om ønskelig. Anders

Herlig! Bare å komme med mer:)

Ahhhhhh. Nå gleder jeg meg til sommer og fisketurer. Fiske i Femundsmarka kan være treigt. Vi hadde tre dager i Krattland, fasit ble ei røye. Det var alt. Til sommeren blir det en toukers tur i de nordlige delene av parken. Etter å ha lest turrapporten din gleder jeg meg om mulig enda mer:)

Da blir den med:)

Vurderte den jakka også, men var usikker på slitestyrken til ei så tynn jakke. Men ser jo ut som du er veldig fornøyd, og vekta er jo til å leve med:) Har du noen tanker om slitestyrken?

Høres bra ut Jan Eilert. Har ei primaloftjakke jeg også og er strålende fornøyd. Ullgenseren er ikke med på sommerturen lenger. Primaloft er et lettere og mer behagelig alternativ spør du meg.

Etter å ha tilbringt noen turdøgn med Jan Erik i Femundsmarka og Øvre Dividal nasjonalpark kan jeg skrive under på at den mannen ikke bryr seg om mygg. Eller kanskje det er myggen som ikke bryr seg om han? Blodfattig?

Da får jeg bare begynne å spare til ei lett skalljakke. Litt av noen dilemma dette friluftslivet byr på Tror det nesten er opplest og vedtatt at vindjakka blir med til Femundsmarka i sommer. Får håpe på mye regn så jeg slipper vekta av skalljakka i sekken:)

Jeg er kanskje ikke like myggresistent som deg:) Kan jo ikke røyke bort myggen lenger heller. Ser ut som det blir vindjakke på meg i sommer..

Høres bra ut. Tror jeg prøver det samme. Å bare pass på, i sommer kommer jeg å tar alle de store ørretene i Femundsmarka før deg:) Med vindjakke....

Har nettop kjøpt meg en Norrøna bitihorn aero60 vindjakke til en grei pris på outlet-butikken til Norrøna. Gleder meg til å bruke den fremover. Mitt spørsmål er. Blir det "råflott" og unødvendig å ta den med på sommerens langtur i Femundsmarka?(og andre lengre turer). Har ei skalljakke som fortsatt blir med til bruk på våte dager. Ser for meg at vindjakka kan bli brukt så lenge det ikke er nedbør. Tenker at den ikke vil bli like varm som skalljakka og dermed et mer behagelig alternativ på solskinnsdager. I tillegg vill den beskytte mot myggen, og vind da.. Blir dette unødvendig? Holder det å kun ta med skalljakka? Vekten på vindjakka er 175 gram, så vil ikke ha så mye å si for vekten på sekken om den får bli med på tur. Er kanskje et litt "smalt"spørsmål, så må vel kanskje bare prøve meg frem. Men hadde vært kjekt om andre har meninger/erfaringer med dette.

Det var meldt kjempevær til helgen og det måtte bare bli en ny tur. Etter den flotte, men fiskemessig bedrøvelig turen til Smøla, var det liten tvil om at sjøørreten fortsatt fristet. Etter å ha delt mine sorger til Jarle om elendig fiske så langt i vinter, lanserte han et forslag. Han fortalte om et flott område i Hundeidvik som absolutt skulle være verdt et besøk. Ikke nok med det. Han hadde selv observert sjøørret der. Til og med stor sjøørret. Med andre ord, førstehånds informasjon av beste sort. Det hørtes nesten for godt ut til å være sant. Det måtte bli en tur dit. Her skulle det være muligheter for fin fisk. Værmeldingen viste seg å treffe "spot on", skulle nesten tro det var sommer. Det var ikke lange biten å gå før teltet kunne slås opp. Eller telt er kanskje å overdrive. For anlednigen hadde jeg godt til innkjøp av en slags gapahuk med navn Backpacker 1, en lett og tilsynelatende praktisk sak som passet perfekt til en slik type tur. Prisen på 299 kr var ikke avskrekkende, til og med for en sunnmøring. Ny kåk. Etter leiren var etablert ble det som seg hør og bør opp til flere kaffikopper. Slagplanen om hvordan fisken skulle lures ble gjennomgått til det kjedsommelige, og etterhvert kunne første kast bli tatt. Undertegnede startet bra. En liten lyr ble landet, uten at jubelen stod i taket av den grunn. Lyr kunne være lyr, det var sjøørret som gjaldt. Ut på ettermiddagen bevegde vi oss et stykke bortover langs sjøkanten. Kast etter kast ble gjort, men ingen fisk. En nysgjerrig oter kom svømmende og fikk raskt skylden for å skremme vekk fisken. Den var bare to meter unna da den fikk øye på oss. Jeg rakk akkurat å knipse et par bilder før den stakk av. Kort tid etter kunne Jarle melde om at han hadde fisk på kroken, og jaggu var det en sjøørret han dro opp av vannet. Ikke værst. Ikke den største, men sjøørret var det. Ca 300 gram. Dette gjorde trua skyhøy og nye kast ble gjort. Men som så mange ganger før, ingenting. Jarle var i det solidariske hjørne og var flink til og presisere at det ikke var så nøye hvem som fikk fisken. Det var ikke han som fikk ørreten, men vi. Tja, må ærlig innrømme at jeg gjerne skulle fått en selv, men sånn ble det ikke. Når kvelden kom ble bålet fyrt opp og resten av kvelden gikk med på god mat og drikke. Det ble en krystallklar stjernehimmel og vi fikk til og med oss litt nordlys. Man trenger ikke å reise langt for å oppleve flott natur. Viktig med kaffi før fiskeriet kan starte. Feil fisk. Det speides. Dette var ikke vakringer etter fisk. Desverre. Så dukket det opp en oter. På det nærmeste var han to meter fra oss. Så satt den. Den var godt under minstemålet og fikk svømme videre. Lite sjøørret på meg. Kvelden nærmer seg og vi trekker oss tilbake til leiren. Gapahuken gjorde jobben. Det ble en flott kveld. Enda en lyr. Bålkos. Det ble en kjølig natt og når jeg våknet lå det et tydelig rimlag på bakken. Men med en solid sovepose og beskyttelsen fra gapahuken ble det ei behagelig natt. Det ble en rolig start på dagen som etterhvert ble avbrutt at det kom en del andre mennesker. Tydelig et populært område å besøke dette. Vi pakket sammen sakene og fisket noen timer til før vi ga oss. Det var kaldt før solen kom. Noen som var på utkikk etter en matbit. Sommerstemning. Ny lettvektskjele har kommet i hus. Et siste desperat forsøk før vi tok turen hjemover. Det ble virkelig en flott tur dette, og nok en gang ble det bekreftet at man ikke trenger å reise langt for å oppleve fin natur. Når det hele toppet seg med at Jarle, eller vi da, fikk sjøørret var det ingen grunn til å klage. Det frister med nye turer til sjøen. Vi får håpe at fisket blir bedre utover sesongen. Uansett er det herlig og kjenne at sommeren er på veg, og at fjellfisket snart kan begynne. En tur til Femundsmarka er under planlegging. Men først må jeg klare å lure en forbanna sjøørret. Det er vel ikke for kravstort? Se hele artikkelen

Det var meldt kjempevær til helgen og det måtte bare bli en ny tur. Etter den flotte, men fiskemessig bedrøvelig turen til Smøla, var det liten tvil om at sjøørreten fortsatt fristet. Etter å ha delt mine sorger til Jarle om elendig fiske så langt i vinter, lanserte han et forslag. Han fortalte om et flott område i Hundeidvik som absolutt skulle være verdt et besøk. Ikke nok med det. Han hadde selv observert sjøørret der. Til og med stor sjøørret. Med andre ord, førstehånds informasjon av beste sort. Det hørtes nesten for godt ut til å være sant. Det måtte bli en tur dit. Her skulle det være muligheter for fin fisk. Værmeldingen viste seg å treffe "spot on", skulle nesten tro det var sommer. Det var ikke lange biten å gå før teltet kunne slås opp. Eller telt er kanskje å overdrive. For anlednigen hadde jeg godt til innkjøp av en slags gapahuk med navn Backpacker 1, en lett og tilsynelatende praktisk sak som passet perfekt til en slik type tur. Prisen på 299 kr var ikke avskrekkende, til og med for en sunnmøring. Ny kåk. Etter leiren var etablert ble det som seg hør og bør opp til flere kaffikopper. Slagplanen om hvordan fisken skulle lures ble gjennomgått til det kjedsommelige, og etterhvert kunne første kast bli tatt. Undertegnede startet bra. En liten lyr ble landet, uten at jubelen stod i taket av den grunn. Lyr kunne være lyr, det var sjøørret som gjaldt. Ut på ettermiddagen bevegde vi oss et stykke bortover langs sjøkanten. Kast etter kast ble gjort, men ingen fisk. En nysgjerrig oter kom svømmende og fikk raskt skylden for å skremme vekk fisken. Den var bare to meter unna da den fikk øye på oss. Jeg rakk akkurat å knipse et par bilder før den stakk av. Kort tid etter kunne Jarle melde om at han hadde fisk på kroken, og jaggu var det en sjøørret han dro opp av vannet. Ikke værst. Ikke den største, men sjøørret var det. Ca 300 gram. Dette gjorde trua skyhøy og nye kast ble gjort. Men som så mange ganger før, ingenting. Jarle var i det solidariske hjørne og var flink til og presisere at det ikke var så nøye hvem som fikk fisken. Det var ikke han som fikk ørreten, men vi. Tja, må ærlig innrømme at jeg gjerne skulle fått en selv, men sånn ble det ikke. Når kvelden kom ble bålet fyrt opp og resten av kvelden gikk med på god mat og drikke. Det ble en krystallklar stjernehimmel og vi fikk til og med oss litt nordlys. Man trenger ikke å reise langt for å oppleve flott natur. Viktig med kaffi før fiskeriet kan starte. Feil fisk. Det speides. Dette var ikke vakringer etter fisk. Desverre. Så dukket det opp en oter. På det nærmeste var han to meter fra oss. Så satt den. Den var godt under minstemålet og fikk svømme videre. Lite sjøørret på meg. Kvelden nærmer seg og vi trekker oss tilbake til leiren. Gapahuken gjorde jobben. Det ble en flott kveld. Enda en lyr. Bålkos. Det ble en kjølig natt og når jeg våknet lå det et tydelig rimlag på bakken. Men med en solid sovepose og beskyttelsen fra gapahuken ble det ei behagelig natt. Det ble en rolig start på dagen som etterhvert ble avbrutt at det kom en del andre mennesker. Tydelig et populært område å besøke dette. Vi pakket sammen sakene og fisket noen timer til før vi ga oss. Det var kaldt før solen kom. Noen som var på utkikk etter en matbit. Sommerstemning. Ny lettvektskjele har kommet i hus. Et siste desperat forsøk før vi tok turen hjemover. Det ble virkelig en flott tur dette, og nok en gang ble det bekreftet at man ikke trenger å reise langt for å oppleve fin natur. Når det hele toppet seg med at Jarle, eller vi da, fikk sjøørret var det ingen grunn til å klage. Det frister med nye turer til sjøen. Vi får håpe at fisket blir bedre utover sesongen. Uansett er det herlig og kjenne at sommeren er på veg, og at fjellfisket snart kan begynne. En tur til Femundsmarka er under planlegging. Men først må jeg klare å lure en forbanna sjøørret. Det er vel ikke for kravstort? Vis artikkelen på bloggen