lph

Tja, nå vet jeg ikke hvor du bor men her i Oslo er det flere butikker som fører nesten kun fjell- og klatreutstyr, i tillegg fører mange store sportsbutikker og -kjeder litt klatreutstyr. I tillegg kan du kjøpe over nettet f.eks. fra sportsnett.no, og sikekrt mange andre nettsteder. Men hvis det er innevegg der du bor er det sikkert et etablert klatremiljø der også. Jeg ville blitt litt kjent i dette miljøet, og helst gått klatrekurs, før jeg begynte å kjøpe noe særlig utstyr. Man lærer masse av å omgås mer erfarne klatrere, også om hva slags utstyr man trenger.

Tau er den første større investeringen etter personlig utstyr (sko, sele + taubrems), så jeg kan jo si litt om det. Tau slites og må byttes etter få år hvis man klatrer jevnlig. Fall og topptauing sliter mest på tauet. Mange innevegger er ikke mer enn 11-12 m høye, så du kan faktisk kjøpe et billig 50m-tau og kappe det i to og få to innetau. Hendig med en liten kveil i sekken, og da sparer du på utetauet. Klatrer du mye innendørs kan det være verdt å vurdere. Men sjekk høyden på inneveggen din først! Og husk at det går mere tau enn halve vegghøyden hvis ruta er overhengende. De fleste kjøper et tau til utebruk, og bruker det inne også. Hvis du skal drive med "vanlig sportsklatring" på etablerte klatrefelt ville jeg kjøpt et 60 m tau med diameter minst 10,2 mm. Det fins tynnere og lettere enn dette, men de slites fortere og er vanskeligere å håndtere. Det fins også lengre tau, men de fleste ruter idag er etablert med 50 eller 60 m tau, så du klarer deg fint med 60 m. Jeg ville kjøpt impregnert tau selv om det er litt dyrere. Min erfaring er at de holder litt lenger og tåler litt mer, og suger ikke til seg så mye bøss. Vil du etterhvert klatre lengre ruter på kiler, flere taulengder, kanskje i fjellet er det kjekt med dobbelttau. Dette er fint for å minske taudrag og øke sikkerheten på lange ruter (i tilfelle det ene tauet blir skadet) men er litt styrete til bruk på vanlige lave klatrefelt.

Det går utmerket å klatre som gravid, men hun trenger nok en kroppssele etterhvert som magen blir større. Kroppssele er lettere å justere rundt en stor mage og fordeler trykket bedre. Hun kan klatre så lenge hun gidder. Poden vår "gikk" en lang rute i Nissedal minus 2 mnd gammel (på topptau), en annen kjenning klatret nylig fram til 3-4 uker før fødsel. Om man velger å fortsette å lede eller bare klatrer på topptau er opp til den enkelte. Fosteret tåler nok at moren faller og slår kroppen bedre enn det man trodde før, men det er jo ikke noe man ønsker å sjanse på. Vær oppmerksom på at svangerskapshormoner kan gjøre alle ledd løsere etterhvert. Vær forsiktig med ekstrem tøying og bøying, ikke minst av fingerledd og hofteledd.

Lite snø?? Jeg bor i Oslo, og de siste ukene har jeg trengt snorkel for å komme ut utkjørselen. Men nå var det vel ikke Oslo du var interessert it. Snøkart her: http://snokart.nve.no/

Vi får anta at det er en stund før dette skjer med lavvoen

Når jeg har gått aleine har jeg sagt hvor jeg var, men ikke når jeg skulle være framme, annet enn ca. Det er mange forhold som kan gjøre det bedre å vente litt eller ta en omvei - vær, føre, flomdigre elver! feilorientering, vannblemmer... - og da ville jeg ikke ha stresset på meg at jeg måtte nå fram til en viss tid. Mobiltelefon kan være gull verdt, men man kan aldri regne med å få kontakt. Å ha med full overnattingsutstyr tror jeg er vel optimistisk hvis man ikke likevel er på telttur. Er man i utgangspunktet på en hytte-til-hyttetur er du som oftest ikke veldig langt unna folk uansett. Enkel bivuakkutstyr er kjekt å ha da. Vinterstid har jeg ikke gått aleine. Der er marginene endel mindre ift vær og orientering, men er du selvforsynt med telt og mat behøver det ikke være spesielt risikabelt. Jeg tror egentlig det aller viktigste å ta det med ro og ha i tankene at du bør bevege deg varsomt - unngå de friskeste løpeturene ned steinura...

Eller her: http://www3.rockclimbing.com/forums/viewtopic.php?t=57948&postdays=0&postorder=asc&topic_view=&start=0

Før var "regelen" at hadde du mistet karabineren ned på stein skulle den kasseres. Det skulle visstnok danne seg mikrosprekker som svekket karabineren. Noen hevder nå at mikrosprekker er en myte, karabineren er like sterk medmindre den har åpenbare sprekker, hakk eller er deformert. Jeg veit ikke hva jeg skal tro, men det står litt her: http://www.steepstone.com/diskusjon/diskusjonvis.asp?opprinnelse=80323 http://www.steepstone.com/diskusjon/diskusjonvis.asp?opprinnelse=87642

Oi! for en opplevelse. Godt det gikk så bra Å ringe etter helikopter var det eneste riktige å gjøre. De vil mye heller hente deg ut levende enn død! Er man kommet i en farlig situasjon men kan få hjelp til å redde seg ut uskadd, er det direkte tåpelig å skulle la "æren" vinne over fornuften...

Det er også to helt forskjellige ting å kalkulere risiko for en gruppe (f.eks. klatrere, dykkere) enn for seg selv, en konkret utøver. For grupper kan man se på statistikk, for en enkelt utøver må man vurdere ferdigheter, vaner, utstyr osv. nøye. To stk som klatrer samme rute kan løpe helt forskjellig risiko. Definisjonen sannsynlighet x konsekvens: konsekvens er ofte lett å beregne, mens sannsynlighet består av både objektive (få en stein i hodet) og subjektive (klatre over evne, plassere seg selv i steinsprang-områder...) farer. Sannsynlighet er vanskelig! Jeg leste en gang noe sånt som at: "det at det gikk bra betyr ikke at du vurderte situasjonen riktig. Man vet aldri hvor stor risiko man løper." Noen strøtanker i farta.

Skal gjøre det. Jeg prøvde meg med noen darwinistiske betraktninger omkring rovdyr og slikt men det gikk litt over hodet på ham. Det er gode filmskapere når man feller tårer over å se et egg sprekke av frost.

Pingvinenes marsj er fascinerende, ja. Helt utrolig hvilken nisje disse dyrene har funnet seg å overleve i. "Tøffe og modige" polfarere blekner i forhold... Jeg så den med sønnen min på 8, og han lurte fælt på hvorfor "de ikke bare drar et sted det er litt varmere"? Det syns jeg i grunnen var et godt spørsmål...

Pussig, jeg har motsatte erfaring. Av havregrøt blir jeg fort sulten igjen, men dytter jeg i meg ukokt frokostblanding, gjerne m/tørrmelk og varmt vann, holder det lenger. Jeg innbiller meg at det er fordi havregrøten er ferdig svellet, og da klarer jeg ikke å få ned så mye av den. Men uansett har jeg høy forbrenning og må spise "hele tiden" - en skive rett før dagens tur må stort sett til uansett...

Jeg må være rask - vedtaket ligger her: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=9654 og er verdt å kikke gjennom hvis man er interessert i hvordan en slik sak behandles og ikke minst, hvem som blir hørt.

Joda, jeg er nok fullstendig klar over at du neppe er part i saken, og også at du syns det ble en god løsning. Nettopp derfor synes jeg det er unødvendig at antyde at noe uredelig har foregått i saksbehandlingen. Kommunen derimot er part i saken, og har i høyeste grad anledning og mulighet til å klage hvis de mener seg reelt overkjørt. Og nei - Sætrefossen er i seg selv ingen nasjonal turistattraksjon, men en samlet vassdragsforvaltning ER av nasjonal interesse.

Så dette først nå. Hvilke "grunnleggende prinsipper"? Kommunene er ikke og har aldri vært autonome enheter, ihvertfall ikke siden Hårfagre klippet sveisen. I saker som anses å være av nasjonal interesse kommer nasjonale myndigheter inn. I stedet for å antyde ting kan du heller sende en klage til OED hvor du forteller hvorfor du mener at saksbehandlingen ikke er gjort på en ordentlig måte. Men sett deg inn i saken og les forvaltningsloven først.

Overkjører og overkjører. NVE skal ta hensyn til alle høringsuttalelsene, og kommunen sine veier svært tungt. NVE er derimot ikke forpliktet til å være enig med kommunen i alle saker, det er det som følger av å være et nasjonalt forvaltningsorgan. Det kalles demokrati fortsatt fordi om storsamfunnet vil ha et ord med i spillet, og ikke bare lokalsamfunnene.

Jesus, Tom, det er da ingen som har prøvd å hevde at det ikke finnes muslimske terrorister, fundamentalister og generelle bråkmakere. Det jeg ihvertfall har prøvd å påpeke er at du neppe finner dem på Leirvassbu. Noen og enhver føler behov for å flykte for tiden. Jeg og. Og jeg skal vedde en Kvikklunsj på at det er mange muslimer i Norge som godt kunne tenke seg å flykte til fjells også. Og nå tror jeg virkelig ikke at jeg orker å diskutere dette lenger. Ha en god dag, og ta deg en skitur.

Du er omtrent 570 poster og 2 ambassadebranner for seint ute til å kunne "fyre oppunder" noe som helst, ellers hadde det sikkert gått.

Du tror det kanskje ikke, yardbird, men HLD DERE UNAN er faktisk gjengs hilsen hos oss som bor i innvandrerland, eller bare "HLD UNAN!" til daglig. Når jeg møter min muslimske naboer på t-banen hilser jeg blidt "HLD UNAN!". "Inshallah!" svarer de da, så smiler vi til hverandre mens de slakter en geit eller to. Ja, og så tar jeg et hallingkast for å markere min kultur, da.

Dette må jeg vise innvandrerforeldrene i klassen til poden min. De kommer til å le seg skakke. Det eneste som mangler i historien din er jo en gammel same i full kofte som gnager på et reinsdyrlår og vifter med en samekniv og krever landet sitt tilbake.

Når det er kaldt er det lurt å ha med drikkeflasker med stor åpning (lettere å fylle uten å søle) og som tåler en del varme. Hvis du da heller på varmt vann før du legger deg, skrur godt igjen, og legger de i soveposen, har du både varmeflasker og rikelig med lunkent vann til morgenkaffen. Pleier å ta med en liten termos også, men det blir for tungt å bare ha termoser med, syns jeg. Lys: bruker bare en liten diodehodelykt. Tar kanskje med et kubbelys hvis jeg skal ligge i leir i flere dager, for å spare batterier.

Jeg har egentlig ikke tid til å være med i denne debatten, men jeg må bare komme med en kort kommentar til dette her: Jeg ønsker heller ikke å føle utrygghet og konflikter når jeg er på fjellet. Jeg drar også på fjellet for å finne ro, og for å oppleve noe annet enn hverdagens stress og mas. Men til forskjell fra deg føler jeg ikke at "globalisering" i form av fjellturister fra andre deler av verden utgjør noen som helst trussel mot dette. For det første er det allerede hærskarer av utenlandske turister allerede i de lettere tilgjengelige delene av fjellheimen, uten at dette er et problem. For det andre er det så få mennesker som gidder å bevege seg helt inn dit der jeg helst går på tur, at jeg tar i grunnen for gitt at de få jeg møter er fjellfolk med et like stort ønske om fred og ro og naturopplevelse som meg selv.

Må innrømme at jeg er nysgjerrig på hvorfor du skal ha ny hvis du har begge fra før? En sele skal bli bra gammel før den ikke bør brukes lenger. Men-men, ikke min sak. Jeg vil tippe at du vil bli veldig fornøyd med en sittesele med gode justeringsmuligheter, f.eks. Petzl Corax. De aller fleste bruker kun sittesele til både klatring og brevandring, men det er viktig å kunne justere selen hvis du både skal bruke den til innendørs eller sommerklatring med lite tøy på, og brevandring med flere lag klær på. Og for den saks skyld, å kunne slakke litt på beinløkkene hvis du skal gå langt. Men: hvis du skal gå med tung sekk, enten det er på bre eller på fjell, bør du ha enten brystsele i tillegg, eller helkroppssele. Dette er for at du ikke skal kunne tippe rundt i fallet, slå hodet lettere og bli hengende oppned. For de fleste er det nok å ha en brystsele liggende i skapet til de få turene av denne typen. Sant å si kommer jeg ikke på noen gode argumenter til å kjøpe kroppssele. Den er lettere og smidigere en sitte+brystsele, men er til gjengjeld forferdelig å henge i.

Og du vet mer om hvordan det er å bo der jeg bor enn det jeg gjør? Jeg vet godt at det finnes kriminelle innvandrermiljøer. Og fanatiske muslimer. Og knivbærende ungdommer og alt det andre du er så redd for. Men jeg har gått Natteravn i nabolaget mitt. Jeg er engasjert i det lokale fotballaget og har vært vakt i den lokale alpinbakken. Og realiteten er at jeg daglig opplever hyggelige, vennlige, fullstendig normale foreldre, barn og ungdom, som for øvrig er muslimer. Jeg har forståelse for at mange er skeptiske til innvandrere, særlig til de mest "fremmedartede" av dem. Fremmedfrykt er dypt podet i alle mennesker. Men den graden av paranoia som oppvises her er bare helt umulig å ta seriøst. Og en god aften til alle.